1.4.3.4 Skatteetatens kontrollnivå har vært for lavt
Risikoen for at inntekter og formuer i utlandet
bevisst eller ubevisst unndras beskatning i Norge er en av Skatteetatens
høyest prioriterte risikofaktorer på personområdet. På denne bakgrunnen
kunne man vente at antallet kontroller som blir gjennomført på dette
området, skulle gjenspeile denne prioriteringen.
Skatteetaten har gått ut fra at lav etterlevelse
i stor grad skyldes manglende kunnskap om globalskatteplikten, og
etaten har derfor fokusert på myke virkemidler som frivillig retting
og dulting. Riksrevisjonens undersøkelse tyder imidlertid på at
kunnskapsnivået om globalskatteplikten er relativt høyt blant dem
det gjelder – altså dem som har inntekter og formuer i utlandet. Blant
disse opplyser åtte av ti at de kjenner til prinsippet om globalskatteplikt.
Lav etterlevelse kan derfor bunne i manglende vilje i flere tilfeller
enn det Skatteetaten antar.
Skatteetatens vektlegging av myke virkemidler
som frivillig retting og dulting har resultert i et beskjedent skatteproveny.
For frivillig retting har det vært en nedgang i antall skattepliktige
som har sendt søknad om frivillig retting etter 2017, for inntektsårene
2019–2021 førte om lag halvparten av sakene til en økning i skatteproveny
på under 10 000 kroner i året, og det var kun noen få enkeltsaker
som ga store endringer i skatteinntekt til staten.
I 2021 resulterte sakene med frivillig retting
i ca. 28 mill. kroner i økte skatteinntekter for staten, mens dulting
våren 2021 ga vel 10 mill. kroner. Sammenlignet med Skatteetatens
estimat på 7,1 mrd. kroner per år i tapte skatteinntekter på grunn
av skjulte inntekter og formuer i utlandet, har provenyeffekten
av dulting og frivillig retting vært beskjedent.
Undersøkelsen viser at nivået for maskinelt
satte kontroller på utenlandsområdet har vært lavt i perioden 2017–2021.
Etaten har brukt svært lite ressurser til slike kontroller, og det
er primært lagt norske grunnlagsdata til grunn. På finansområdet
har det, for dem som har levert ny skattemelding, vært gjennomført få
kontroller, og disse har gjennomgående gitt få treff, det vil si
at sakene som er valgt ut til nærmere kontroll, sjelden har ført
til endring av inntekt eller formue i skattemeldingen. Undersøkelsen
viser at ingen av de skattepliktige som leverte ny skattemelding,
og som Skatteetaten hadde opplysninger om gjennom CRS-ordningen, var
med i utvalget av skattepliktige som ble kontrollert i inntektsårene
2020 og 2021. I tillegg har mange skattepliktige med utenlandsforhold,
som verdipapirer, fondsandeler eller andre mer kompliserte finansprodukter via
banker eller lignende i utlandet, blitt overført til gammel skattemelding
(SL) der det har blitt utført få kontroller på finansområdet.
De kontrollene som Skattekrim har gjennomført
etter skatteoppgjøret, og som retter seg mot dem som bevisst prøver
å unndra seg beskatning, er ofte krevende å gjennomføre. Undersøkelsen
viser at antallet saker med vedtak ble halvert i undersøkelsesperioden
2017–2021. I 2022 var trenden lenge den samme, før antallet økte vesentlig
igjen ved årsslutt. Bare noen få slike kontrollsaker i året har
blitt politianmeldt. Meningen er at disse sakene skal ha en avskrekkende,
preventiv effekt. Skatteetaten viser selv til betydningen av å styrke
tilliten i befolkningen ved å ta utbytte og verdier fra dem som ikke
ønsker å etterleve regelverket. Riksrevisjonens vurdering er at
det kan ha negativ effekt på både opplevd oppdagelsesrisiko og etterlevelse
at antallet vedtak er vesentlig redusert, og at antallet saker som
blir politianmeldt har vært så lavt.
En sammenlikning med ressursbruken til kontrollaktiviteter
på utenlandsområdet i Sverige og Danmark tyder også på at kontrollnivået
har blitt for lavt i Norge. Ulik organisering gjør det vanskelig
å sammenligne landene direkte, men Danmark har satt av vesentlig
mer ressurser til kontroller (før og etter skatteoppgjør) på utenlandsområdet
enn Skatteetaten i Norge har: Danmark bruker anslagsvis 500–600
årsverk på etterkontrollsaker, som tilsvarer kontrollene som gjøres
av Skattekrim i Norge. I Sverige er det ca. 1 000 ansatte som arbeider
med utenlandsopplysninger om personer og små og mellomstore bedrifter,
og der i landet inngår CRS- og FATCA-opplysninger som en sentral
del av risikobaserte utvalg. Da det ble gjort etterkontroll på området
«skjulte inntekter og formuer» i Sverige i 2021, fikk man nesten
tre ganger så mange vedtak og nesten seks ganger så stor endring
(seks millioner kroner) i gjennomsnittlig økt skatteproveny per
vedtak som i Norge samme år.
Ifølge tildelingsbrevene for 2019 og senere
år skal Skatteetaten bruke tilgjengelige virkemidler aktivt for
å avdekke skjulte inntekter og formuer i utlandet, jf. også Prop.
1 S (2019–2020) og (2020–2021). Allerede i 2006 pekte Riksrevisjonen
på svakheter i Skatteetatens håndtering av utenlandsopplysninger
(AKU-oppgaver), og slike svakheter ble også påpekt senere i Dokument
1 (2013–2014). I Innst. 123 S (2013–2014), jf. Dokument 1 (2013–2014),
merket kontroll- og konstitusjonskomiteen seg at Finansdepartementet
var enig i at det var svakheter ved Skatteetatens behandling av
AKU-oppgaver, og opplyste at Skattedirektoratet hadde satt i verk
flere tiltak for å bruke avtalene om utveksling av informasjon aktivt
og ville sette av tilstrekkelige ressurser til dette. Skatteetaten
peker selv på at for å sikre legitimitet, likebehandling og skatteprovenyet
ved internasjonale transaksjoner mot det røde segmentet må det betydelige
ressurser til. Undersøkelsens funn om ressursbruk og kontrollnivå
i perioden som Riksrevisjonen har undersøkt, tyder på at disse avtalene
har blitt for dårlig utnyttet over flere år.