1. Sammendrag

I dokumentet fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen trekke tilbake tillatelsen som gjelder de endrede utbyggingsplanene (endret PUD/PAD) for Snøhvitfeltet og Hammerfest LNG.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslaget.

2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Mani Hussaini, May Britt Lagesen, Stein Erik Lauvås, Linda Monsen Merkesdal og lederen Marianne Sivertsen Næss, fra Høyre, Nikolai Astrup, Bård Ludvig Thorheim, Ove Trellevik og Mathilde Tybring-Gjedde, fra Senterpartiet, Aleksander Øren Heen, Gro-Anita Mykjåland og Hans Inge Myrvold, fra Fremskrittspartiet, Terje Halleland og Marius Arion Nilsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken, fra Rødt, Sofie Marhaug, fra Venstre, Ola Elvestuen, fra Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til at elektrifisering og oppgradering av LNG-anlegget på Melkøya ble grundig behandlet i Stortinget våren 2023, og viser i den forbindelse til de respektive partienes merknader i Innst. 276 S (2022–2023).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, legger til grunn at partiene ikke har endret standpunkt siden forrige behandling i Stortinget.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen den 8. august 2023 godkjente endrede utbyggingsplaner for Snøhvit Future-prosjektet, elektrifisering av Hammerfest LNG, samt konsesjon for nye kraftledninger. Samtidig lanserte regjeringen et mål om å øke kraftproduksjonen i Finnmark tilsvarende Hammerfest LNGs forbruksøkning på 350 MW innen 2030. Regjeringen forsikrer at kraftprosjekter ikke skal gå på bekostning av reindriftsutøvernes rettigheter.

Disse medlemmer viser til at NVE har advart mot at det er krevende å bygge ut kraft i Finnmark. I et brev med tittelen «Om NVEs pågående arbeid med konsesjonssaker i Finnmark» skriver etaten:

«Samtlige av konsesjonssakene i Finnmark er krevende og har lav framdrift. Dette skyldes både at flere av sakene krever tilleggsutredninger fra tiltakshaver, omfattende vurderinger av miljø- og naturinngrep, og krevende prosesser mot reindriftsinteressene. Dette er det viktig å ta med i betraktningen, når man politisk skal vurdere ambisjonsnivået man vil uttrykke for framdrift i konsesjonssakene i Finnmark.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne merker seg at Sametinget ikke er blitt konsultert, og mener konsultasjonsplikten er brutt. Olje- og energiministeren skriver i sitt svarbrev av 31. oktober at nettutbyggingen fra Skaidi til Hyggevatn er de tiltakene på land i anledning prosjektet som direkte berører de samiske reinbeitedistriktene.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne merker seg at det har kommet flere signaler om at det vil lanseres store kraftprosjekter på land som følge av Melkøya-vedtaket, blant annet at NVE skal prioritere slike saker og at de har gitt kraftprodusentene en frist innen 17. november 2023 for å melde inn modne kraftprosjekter, ifølge en pressemelding sendt 25. oktober 2023.

Disse medlemmer mener at å tillate nye vindkraftprosjekter i samiske reinbeiteområder, som dekker mye av Finnmark, er uansvarlig, og viser til at Fosen-dommen ikke er fulgt opp.

Disse medlemmer viser til at Stortinget tidligere har bedt om vurdering av CO₂-fangst som alternativ til kraft fra land og Melkøya-elektrifisering. Disse medlemmer mener vedtaket ikke er fulgt opp, da Oljedirektoratet kun vurderte rettighetshavernes egne tall fra 2010 uten involvering av andre fagmiljøer som Gassnova.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen trekke tilbake tillatelsen som gjelder de endrede utbyggingsplanene (endret PUD/PAD) for Snøhvitfeltet og Hammerfest LNG.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til Dokument 8:115 S (2022–2023), Representantforslag om at kraft til Hammerfest LNG og Snøhvit må baseres på gasskraftverk med CO₂-fangst og -lagring (CCS) fra representanter fra Venstre, og tilhørende Innst. 276 S (2022–2023).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser videre til vedtak 596 (2022–2023) som lyder:

«Stortinget ber regjeringen, i forbindelse med behandlingen av Snøhvit Future, foreta en egen vurdering av om fangst og lagring av CO2 kan være et alternativ til elektrifisering av Melkøya med kraft fra land som kan realiseres innen 2029 og gjennomføres uten at fremtidig gassproduksjon blir redusert.»

Disse medlemmer mener regjeringen ikke har fulgt opp vedtaket, og påpeker at det må gjøres. Disse medlemmer understreker at regjeringen ikke gjorde noen egen vurdering av om fangst og lagring av CO₂ kan være et alternativ til elektrifisering av Melkøya med kraft fra land, og at de baserte sin såkalte vurdering av dette på Equinors egne tall.

Komiteens medlemmer fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til Equinor som er tydelige på at Melkøya-anlegget ikke har en levetid etter 2030 uten elektrifisering, og at olje- og energiministeren skriver i sitt svar til komiteen i behandlingen av Dokument 8:115 S (2022–2023) at elektrifisering av Melkøya med kraft fra land vil bidra til å forlenge levetiden av anlegget til 2040.

Disse medlemmer vil understreke at elektrifisering av Melkøya ikke er et klimatiltak, men tvert imot bidrar til å forlenge levetiden til fossil energi og klimagassutslipp.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti anerkjenner at Europa har et økt behov for norsk gass for å bli uavhengige av russisk gass, men vil understreke at dette er på kort sikt.

Disse medlemmer viser til at EU har satt seg ekstremt ambisiøse fornybarmål og satt en stopper for langsiktige gasskontrakter etter 2049, og at Norge bør ta signalene fra Norges viktigste marked på alvor.

Disse medlemmer mener derfor at det mest nærliggende klimatiltaket for Melkøya vil være å fjerne utslipp ved hjelp av CCS.

Disse medlemmer vil videre vise til at beslutningen om elektrifisering av Melkøya har møtt stor folkelig motstand, også fra Sametinget, og vil poengtere at uten elektrifisering faller hovedbegrunnelsen for bygging av 420 kV-linja mellom Skaidi og Hammerfest bort.

Disse medlemmer mener det er avgjørende at Norge finner løsninger på klimakrisen som ikke forverrer naturkrisen og uten å gå på bekostning av lokalbefolkningens og urfolks rettigheter. Norsk natur er under sterkt press og det krever nøye prioritering av hva som bygges ut.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti er imot elektrifisering av Melkøya med kraft fra land, men understreker at utslippene må fjernes innen 2030. Disse medlemmer mener at dersom Equinor ønsker å drive Melkøya-anlegget videre, er CCS er løsningen som vil kunne gi utslippskutt samtidig som den verdifulle fornybarkraften forbeholdes andre næringer. CCS er en dyrere løsning enn kraft fra land og disse medlemmer mener det bør forutsettes at Equinor selv betaler for dette. Disse medlemmer er enige med forslagsstillerne om at stortingsvedtak 596 (2022–2023) om å utrede bruk av CCS på Melkøya ikke er tilstrekkelig fulgt opp.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen pålegge Equinor å fjerne klimagassutslippene fra gassanlegget på Melkøya uten bruk av kraft fra land innen 2030.»

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønne sitt representantforslag Dokument 8:195 S (2022–2023), Innst. 314 S (2022–2023) om en bærekraftig tildeling av kraft.