Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Anniken Huitfeldt, Sverre Myrli, Runar Sjåstad
og Solveig Vitanza, fra Høyre, Olve Grotle, Linda Hofstad Helleland
og Lene Westgaard-Halle, fra Senterpartiet, Jenny Klinge, lederen
Willfred Nordlund og Per Olav Tyldum, fra Fremskrittspartiet, Sivert
Bjørnstad og Bengt Rune Strifeldt, fra Sosialistisk Venstreparti,
Torgeir Knag Fylkesnes, fra Rødt, Geir Jørgensen, fra Venstre, Alfred
Jens Bjørlo, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson,
viser til Dokument 8:234 S (2022–2023) om en ny næringspolitikk
for å styrke Norges konkurransekraft og Dokument 8:274 S (2022–2023) om
å gjøre Norge til verdens beste nærings-, gründer- og nyskapingsnasjon. Komiteen viser videre til næringsministerens
brev av 14. september og 19. oktober 2023 med statsrådens vurdering
av de to representantforslagene. Brevene er vedlagt innstillingen. Komiteen viser til høringsinnspillene
fra henholdsvis NHO og SMB Norge, som begge peker på betydningen
av næringspolitikken og viktigheten av gode rammebetingelser for
næringslivet.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet påpeker at regjeringen jobber
kontinuerlig med å tilrettelegge for et velfungerende og lønnsomt
næringsliv, noe regjeringen regelmessig redegjør for i sin årlige
proposisjon og gjennom veikart og strategier, både i Stortinget
og gjennom andre kanaler. Disse medlemmer viser
til at regjeringen har dialog med norsk næringsliv for å identifisere
hindringer for etablering av næring i Norge og har tatt aktive grep
for å legge til rette for verdiskaping.
Komiteen er
enig med forslagsstillerne i at et velfungerende næringsliv er avgjørende
for å skape verdier og arbeidsplasser og sikre fremtidig velferd.
Den geopolitiske og ekstraordinære sikkerhetspolitiske situasjonen
man står i, påvirker Norges tilnærming til næringspolitikken. Norge
må være et trygt og attraktivt land å investere i, og landet må
passe seg for å skyve investeringer til land som ser på næringspolitikk
som stormaktspolitikk. Norge som investeringsmarked må ikke tape
konkurransekraft mot andre markeder.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til statsrådens
svarbrev 14. september 2023 hvor det påpekes at rammebetingelser
for næringsdrivende i Norge i all hovedsak ligger fast, og at norsk
næringsliv nyter godt av fortrinn som høy grad av tillit, tilgang
på kapital, høyt kvalifisert arbeidskraft, naturressurser, internasjonale markeder,
velfungerende infrastruktur og gode offentlige tjenester.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre vil bemerke at skatt
og avgift er blant de mest sentrale rammevilkårene for næringslivet,
og at brå avgiftsendringer og raske skatteøkninger skaper usikkerhet
og utfordringer. Samlet eierbeskatning er nesten doblet fra 2021
til 2023.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet deler forslagsstillernes syn
på at det næringsrettede virkemiddelapparatet er viktig for å tiltrekke
seg kapital og utløse private investeringer. Disse
medlemmer understreker at regjeringen har satt i gang en rekke
tiltak blant annet gjennom målrettet risikoavlastning for bedrifter,
som skissert i Grønt industriløft.
Komiteen er
enig i at tilgang på kapital ikke må svekkes slik at det forhindrer
etablering av nye bedrifter og videre vekst for eksisterende bedrifter.
Norsk kapital må sikres gode vilkår for investering i norske selskaper og
teknologimiljøer.
Komiteen påpeker
nødvendigheten av å ta fatt på de viktigste utfordringene Norge
står overfor, og legge til rette for et levedyktig næringsliv som
bidrar med nye lønnsomme jobber og skatteinntekter til fellesskapet. Det
er avgjørende med stabilitet og forutsigbarhet for investeringer
og utvikling av bedrifter, nyskaping, entreprenørskap og et mangfold
i privat eierskap.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at mye tyder
på at tilgangen på kapital i Norge og fra utlandet er god for oppstartsselskaper. Disse medlemmer påpeker at ulike skatter
har ulike effekter for næringslivet, og at det først og fremst er
selskapsskatten som kan ha negativ betydning for selskapenes investeringer
i Norge. Samtidig påpeker disse medlemmer at
regjeringen har styrket formuesskattens omfordelende rolle, og at
denne skatten ikke vil gjøre det mer lønnsomt for en investor som
bor i Norge, å investere i utlandet. Regjeringen har holdt skattesatsen
på selskapsoverskudd på 22 pst., som er samme nivå som et snitt
av OECD-landene og på nivå med våre naboland.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at en av utfordringene
med formuesskatten er at den utgjør en ulempe for norske investorer
sammenlignet med andre utenlandske investorer og motiverer kapital-
og ressurssterke nordmenn til å flytte ut av landet, noe det har vært
flere eksempler på den siste tiden.
Disse medlemmer vil
også påpeke at reduksjonen av selskapsskatten til 22 pst. skjedde
under Solberg-regjeringen, og at den samme regjeringen også reduserte
eierbeskatningen. Til sammen ble det samlede skatte- og avgiftsnivået
redusert med 34 mrd. i 2021-kroner siden 2013. Under nåværende regjering
har skattenivået økt med titalls mrd. kroner på knappe to år.
Komiteen påpeker
at mange bedrifter og virksomheter opplever mangel på riktig kompetanse.
Det må investeres i forskning og utvikling for et næringsliv som
trenger mer kunnskap for å lykkes med utfordringene Norge står overfor.
Det er avgjørende å satse på kunnskap og kompetanse for å håndtere
samfunnsutfordringene, dekke kompetansebehov og bidra til verdiskaping
og trygghet for fremtidig velferd.
Komiteen påpeker
videre behovet for prioritering av forenklings- og effektiviseringsarbeidet
for å unngå en brems i digitaliseringsarbeidet fordi det kan svekke
næringslivets omstillingsevne.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til regjeringens
arbeid med forenkling av regelverk og videre utvikling av det næringsrettede
virkemiddelapparatet. Disse medlemmer påpeker
at regjeringen jobber med å forenkle eksisterende regelverk og digitale
løsninger for næringslivet, blant annet gjennom en felles digital
inngang til virkemiddelapparatet kalt Én vei inn. Dette er særlig
viktig for små selskaper som har begrensede ressurser å bruke på
administrative byrder.
Disse medlemmerviser
til statsrådens svarbrev 19. oktober om den midlertidige arbeidsgiveravgiften på
inntekter over 750 000 kroner. Disse medlemmer er
enige i at det ikke vil være hensiktsmessig å vedta avvikling av
avgiften uten å se dette i sammenheng med behandlingen av statsbudsjettet
for 2024.
Disse medlemmer erkjenner
at SkatteFUNN er en viktig ordning for å gi incentiver til FoU-aktiviteter for
næringslivet, og at bedriftene gjennom ordningen selv får definere
relevant FoU-innhold for sin virksomhet. Ordningen administreres
av Norges forskningsråd og Skatteetaten. Disse
medlemmer viser til statsrådens svarbrev om at skatterettssystemet
er basert på at det kun gis fradrag for kostnader og ikke ulønnet
arbeidsinnsats, og at det derfor vil være utfordrende å innføre
en slik ordning som forslagsstillerne fra Venstre skisserer.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Venstre deler forslagsstillernes syn på behovet
for en skattepolitikk som sikrer nyskaping, innovasjon og et mer
konkurransedyktig næringsliv som fremmer velferd og arbeidsplasser. Disse medlemmer er opptatt av at beslutninger
om rammevilkår og skatter må behandles i forbindelse med det enkelte
statsbudsjett, der en helhetlig tilnærming legges til grunn. Disse medlemmer viser også til at det
regjeringsoppnevnte skatteutvalget la frem sin rapport i desember
2022, men at regjeringen ikke synes å ville følge opp dette med
en egen stortingsmelding. I stedet har regjeringen økt eierbeskatningen
betydelig og innført nye permanente og midlertidige skatter uten
å se dette i sammenheng med skattesystemet totalt sett. En helhetlig
gjennomgang av skattesystemet ville bidratt til økt forutsigbarhet,
samtidig som det kunne sikret en innretning som fremmer vekst og
utvikling av nytt og eksisterende næringsliv, flere i jobb og rettferdig
fordeling.
Disse medlemmer bemerker
at den økte arbeidsgiveravgiften ikke har noen faglig begrunnelse
og er en særskatt på kompetansearbeidsplasser. Dette er arbeidsplasser
Norge trenger når man skal finne nye næringer å leve av i fremtiden
og gjennomføre det grønne skiftet. Regjeringen har sørget for at
dette er en avgiftsøkning som kun gjelder privat sektor, mens offentlig sektor
blir kompensert.
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser til at Høyre har nedsatt et eget skatteutvalg
som skal finne svar på hvordan skattesystemet kan innrettes på en måte
som fremmer vekst og utvikling av nytt og eksisterende næringsliv.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre er bekymret for uforutsigbarheten
og det økte skatte- og avgiftsnivået virksomhetene opplever under
Arbeiderpartiet–Senterparti-regjeringen. Forutsigbarhet, og skatter
som holdes nede, er avgjørende for investeringer og utvikling av
bedrifter. Disse medlemmer understreker videre
viktigheten av et levedyktig næringsliv som bidrar med nye lønnsomme
jobber og skatteinntekter til fellesskapet.
Disse medlemmer viser
til skolefornyelsen med ny lærerplan og fagfornyelse og at det er
gjort rom for faglig fordypning med en mer utforskende og praktisk
innretning, men ønsker at det også legges større vekt på entreprenørskap,
spesielt innenfor teknologi og IT.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringen har
varslet at den vil legge frem en helhetlig stortingsmelding om gründere
og oppstartsbedrifter. Meldingen skal gi et helhetlig overblikk
over og status for gründerskap i Norge og vil inkludere rammevilkår
og tiltak. Disse medlemmer viser til
at meldingen også vil inkludere tiltak som skal legge til rette
for mer kvinnelig entreprenørskap.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne merker
seg at det offentlige bruker omtrent 740 mrd. kroner på offentlige
innkjøp, og kommunene og fylkene har dermed en viktig mulighet til
å bidra til omstillingen av næringslivet. Disse
medlemmer mener de offentlige innkjøperne bør ta i bruk mulighetene
for å gjennomføre innovative anskaffelser og øke innovasjonsgraden
i ordinære anskaffelser. Det er et stort potensial for å koble oppstartsselskaper
og offentlig sektor, etter modell av innkjøpsprogrammet StartOff.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener videre at myndighetene
må være varsomme med å legge til nye krav og kriterier som gjør
anbudsprosessene betydelig mer krevende for mindre virksomheter
samtidig som offentlig sektor går glipp av gode løsninger fra små
og mellomstore bedrifter som ligger langt fremme med nye løsninger.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til regjeringens
arbeid med å gjøre det enklere å delta i og forstå offentlige anskaffelsesprosesser,
herunder forslaget til ny anskaffelseslov som nylig ble lansert,
jf. NOU 2023:26 Ny lov om offentlige anskaffelser. Forslaget innebærer
en ny struktur for regelverket, og forenklingen av regelverket for
både små og store anskaffelser. Dette vil gjøre det enklere for
små og nystartede bedrifter å delta i offentlige anbudsprosesser. Disse medlemmer viser til at regjeringen
har sendt forslaget på offentlig høring.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre
og Miljøpartiet De Grønne viser til at arbeidsledigheten i
Norge er svært lav, og at én av de store utfordringene mange bedrifter
og oppstartsselskaper har, er tilgang på arbeidskraft. Spesielt
gjelder dette for teknologi- og oppstartsbedrifter som gjerne har
en høy andel utenlandsk arbeidskraft.
Disse medlemmer er
bekymret for at man ikke vil lykkes med å dekke noe av denne etterspørselen.
Da risikerer man økt lønnspress og kapasitetsmangel, særlig i IT-
og teknologisektoren som mange av oppstartselskapene befinner seg
i, og det kan på sikt kan true norsk konkurransekraft og dermed
også norske arbeidsplasser.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
legge frem en stortingsmelding om rammevilkårene for norsk næringsliv
og hvordan vilkårene for norsk privat eierskap kan styrkes, blant
annet gjennom forenklede offentlige anbud, bedre kapitaltilgang
og å avdekke hindringer for etablering, skalering og vekst.»
«Stortinget ber regjeringen legge
frem forslag for bedre å integrere og styrke entreprenør- og IT-teknologikompetansen
i hele skole- og utdanningsløpet.»
«Stortinget ber regjeringen
i arbeidet med stortingsmeldingen om rammevilkårene for norsk næringsliv
identifisere endringer i skattesystemet som vil kunne konkurransedyktige
rammevilkår for norske eiere sammenlignet med utenlandske eiere.»
«Stortinget ber regjeringen
legge frem forslag til hvordan det kan legges bedre til rette for
raskere søknadsbehandling for arbeidsinnvandrere med høykompetent
kompetanse.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre påpeker at et sterkt
næringsliv er grunnleggende for norsk verdiskaping, arbeidsplasser
og velferd. Disse medlemmer mener derfor
det er alvorlig at antallet bedriftskonkurser har økt med 13 pst.
sammenliknet med i fjor, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå. Disse medlemmer mener svekkede rammevilkår
for næringslivet, i kombinasjon med økt prisvekst, er med på å sette
norske bedrifter og næringsliv i en sårbar situasjon. Disse medlemmer viser til høringsinnspill
fra Abelia, som peker på både formuesskatten og den midlertidige
økningen i arbeidsgiveravgiften som utfordringer for bedriftene.
Disse medlemmer mener
forutsigbare rammevilkår som legger opp til vekst og verdiskaping,
er avgjørende for et sterkt norsk næringsliv.
Disse medlemmer mener
bedriftenes tilgang på kapital må styrkes gjennom lettelser i eierbeskatningen.
Kapital er grunnlaget for etablering av nye bedrifter og videreutvikling
av eksisterende bedrifter. Disse medlemmer mener
utviklingen i eierbeskatningen de siste årene, gjennom økt utbytteskatt
og formuesskatt samt økt arbeidsgiveravgift på høykompetent arbeidskraft,
svekker bedriftenes kapitaltilgang og må settes i sammenheng med
økningen i bedriftskonkurser det siste året.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet fremmer på denne bakgrunn følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen
utrede og komme tilbake til Stortinget med en fireårig nedtrappingsplan
med mål om å harmonisere den samlede norske eierbeskatningen (selskapsskatt,
utbytteskatt og formuesskatt) med eierbeskatningen i Norges naboland
og viktigste handelspartnere.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne mener
det finnes potensial for å benytte det næringsrettede virkemiddelapparatet
til å utløse kapital fra andre investorer, eksempelvis gjennom at
private investorer går inn som medinvestorer i nyetableringer og
gründervirksomheter. Disse medlemmer mener
dette er viktig for å tiltrekke kapital til norske bedrifter og
for å la bedriftene og eierne ha mer kapital til verdiskaping, vekst
eller nye arbeidsplasser.
Disse medlemmer fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
sikre at det næringsrettede virkemiddelapparatet benyttes til å
tiltrekke mer kapital fra norske og utenlandske investorer til norsk næringsliv.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener det er særlig
bekymringsfullt at regjeringen Støre har gjennomført store økninger
i formuesskatten, da formuesskatten er en særnorsk skatt som rammer
særlig norsk eierskap. Disse medlemmer mener
forskjellsbehandlingen av norske investorer, der utenlandske investorer
stiller med et konkurransefortrinn foran norske investorer i Norge,
er paradoksalt og motvirker norsk eierskap og etableringer av arbeidsplasser. Disse medlemmer viser også til at mange
norske bedriftseiere har flyttet ut av Norge som følge av skattepolitikken, for
å unngå å tappe bedriftene for store verdier til dekning av økt
formuesskatt og økt utbytteskatt, samtidig som utenlandske investeringer
i Norge også går betydelig ned.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet fremmer på denne bakgrunn følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen
foreslå tiltak som kan øke investeringsviljen og sikre skattemessig
likebehandling av norske og utenlandske investorer, og komme tilbake
til Stortinget med dette så raskt som mulig.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Venstre mener det
må være en ambisjon å gjøre Norge til verdens beste land å starte
og drive bedrift i, og at dette krever en ny, samordnet og langsiktig
politikk for gründerskap og bygging av vekstbedrifter i Norge.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet
De Grønne viser til at Norge i dag har en økonomi som er avhengig
av høye inntekter fra produksjon av olje og gass. Disse inntektene
vil de neste 10–20 årene gradvis bli redusert og må erstattes av
andre bransjer og nye bedrifter med stort potensial for verdiskaping
og lønnsomme arbeidsplasser. Det krever en sterkere og raskere omstilling
av næringsliv og samfunn enn i de aller fleste andre europeiske
land, som ikke er så avhengige av oljeinntekter og allerede har
en mer variert næringsstruktur enn Norge.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De
Grønne viser i denne forbindelse blant annet til Abelias omstillingsbarometer
for 2023, som viser at Norge har den minst bærekraftige strukturen
i sitt næringsliv av alle vestlige land, samtidig som tilgangen på
risikokapital er dårlig og motivasjonen til å starte og bygge bedrifter
er lav.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Venstre mener at dagens regjerings næringsfiendtlige og
uforutsigelige skattepolitikk fungerer som en barriere for nyskaping
og omstilling til et nytt næringsliv generelt og for bygging av
sterke teknologidrevne selskaper spesielt. Skattebyrden for norske
private eiere av bedrifter er i praksis doblet fra 2021 til 2023,
samtidig som andre europeiske land går i motsatt retning i skattepolitikken.
Norske bedrifter ble også helt ut av det blå i statsbudsjettet for
2023 pålagt en ekstra arbeidsgiveravgift for inntekter over et visst
beløp – en avgift som ble sagt å være midlertidig og gradvis skulle
trappes ned, men i stedet samlet sett gir en økt belastning for
bedriftene i forslaget til statsbudsjett for 2024 sammenlignet med
2023. Summen av dette gjør at man i dag ser en flukt av norske eiere
fra norske bedrifter og mangel på privat risikokapital til nye investeringer
og nye selskaper. Mange av landets mest lovende gründere og nye
næringsprosjekter er med dagens regjering tvunget til å se til andre
land for vekstmuligheter.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre
og Miljøpartiet De Grønne vil peke på at å legge til rette
for å bygge teknologidrevne selskaper med stort vekstpotensial i
Norge må være en sentral del av en strategi for et framtidig næringsliv
som kan erstatte petroleumssektorens høye inntjening og lønnsomhet.
I en slik tilrettelegging står særlig to typer ressurser sentralt:
kompetanse og kapital. Disse medlemmer mener
man må ha et skattesystem som gjør det mulig og lønnsomt å investere
langsiktig i teknologibedrifter i Norge.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne mener
at man i tillegg må skjerme investeringer i oppstarts- og vekstselskaper.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De
Grønne viser til at man samtidig må øke utdanningskapasiteten
innenfor teknologifag og gjøre Norge mer attraktivt som land å etablere
seg i for internasjonale talenter.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
fremme forslag om å fjerne den midlertidige arbeidsgiveravgiften
på inntekter over 750 000 kroner fra 1. januar 2024.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
legge fram forslag om å gjøre det enklere for bedrifter å tilby
opsjoner til ansatte, redusere skattebyrden og fjerne unødvendige
skattebarrierer for oppstartsbedrifter og små og lokalt eide bedrifter.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet
De Grønne fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
legge fram en samlet strategi for å tiltrekke investorkapital og
kompetanse til Norge, herunder innføre gründervisum og forenkle
tilgangen på investorkapital fra utenlandske investorer for gründere.»
«Stortinget ber regjeringen forenkle
offentlige anbudsprosesser, slik at det blir enklere for små og
nystartede bedrifter å delta i anbudsprosesser hos staten, hos store
statlige selskaper og i kommunene.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
reformere virkemiddelapparatet slik at Innovasjon Norge og lignende
institusjoner i større grad prioriterer tidligfaserådgivning og finansiering
til gründere og nystartede bedrifter.»
«Stortinget ber regjeringen
legge fram forslag som reduserer byråkratiet for nyskapere, som
å korte ned på prosesslengder, konsolidere søknadsordninger i en
database, fremme Skattefunn-ordningen og gi muligheter for skattefradrag
for ’gratis’ arbeid uten lønn i en avgrenset periode.»
Komiteens
flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen
foreslå bedre ordninger for gründere og selvstendig næringsdrivende
ved svangerskap og sykdom for å gi tryggere rammer og større mulighet
til å satse.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet
De Grønne fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
styrke satsingen på forskning og datainnsamling om kvinners entreprenørskap
for bedre å forstå og adressere de spesifikke utfordringene kvinnelige
gründere står overfor.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet
De Grønne fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
utrede redusert arbeidsgiveravgift for nystartede selskaper de første
1–3 årene.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
legge fram en sak om tiltak for å gjøre det mer attraktivt for norske
private investorer å investere i oppstartsselskaper og nye statlige kapitalvirkemidler
for å styrke tilgangen på risikokapital i selskapenes tidlige fase.»
Komiteens medlemmer
fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
senest i statsbudsjettet for 2025 legge fram en sak om hvordan vilkårene
for norsk privat eierskap kan forbedres, slik at det ikke er en skattemessig
ulempe for bedrifter å ha norsk eierskap sammenlignet med utenlandsk
eierskap.»