Sammendrag

EØS-komiteen vedtok 11. juni 2021 ved beslutning nr. 171/2021 å endre EØS-avtalens vedlegg IX finansielle tjenester ved å innlemme europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/92/EU av 23. juli 2014 om sammenlignbarheten av gebyrer forbundet med betalingskontoer, bytte av betalingskontoer og tilgang til betalingskontoer med grunnleggende funksjoner i EØS-avtalen. Beslutningen omfatter også delegert kommisjonsforordning (EU) 2018/32 av 28. september 2017 om utfylling av europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/92/EU med hensyn til tekniske reguleringsstandarder for en standardisert EU-terminologi for de mest representative betalingskontotjenestene, Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2018/33 av 28. september 2017 om fastsettelse av tekniske gjennomføringsstandarder for det standardiserte presentasjonsformatet for gebyroppgaven og dens felles symbol i henhold til europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/92/EU og Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2018/34 av 28. september 2017 om fastsettelse av tekniske gjennomføringsstandarder for det standardiserte presentasjonsformatet for dokumentet med gebyropplysninger og dets felles symbol i henhold til europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/92/EU.

Direktivet skal gjøre det lettere for forbrukere å få tilgang til betalingskontotjenester, gi økt tilgang til gebyr- og prisopplysninger i et format som gjør det lettere å sammenligne vilkår mellom ulike betalingstjenesteytere, og gjøre det enklere å bytte fra en betalingstjenesteyter til en annen. Dette kan føre til økt konkurranse og derfor også større valgmuligheter for forbrukerne. Det er for tidlig å si om gjennomføring av reglene i norsk rett vil oppnå disse formålene. Direktivet er ikke til hinder for at medlemsstatene kan beholde eller innføre strengere bestemmelser for å beskytte forbrukerne, forutsatt at disse bestemmelsene er i samsvar med deres forpliktelser i henhold til EØS-retten og direktivet.

Gjennomføring av betalingskontodirektivet (2014/92/EU) med tilhørende rettsakter har krevd lovendring. Stortingets samtykke til godkjennelse av EØS-komiteens beslutning er derfor nødvendig i medhold av Grl. § 26 annet ledd.

Lov 18. desember 2020 nr. 146 om finansavtaler (finansavtaleloven) gjennomfører de privatrettslige delene av direktivet, jf. Prop. 92 LS (2019–2020) og Innst. 104 L (2020–2021). Loven trådte i kraft 1. januar 2023. Utfyllende forskriftsregler er fastsatt i forskrift 19. september 2022 nr. 1612 om finansavtaler (finansavtaleforskriften). Finansavtaleforskriften trådte i kraft 1. januar 2023. Enkelte regler i forskriften trer først i kraft 1. juli 2023.

Justis- og beredskapsdepartementet tilrår godkjennelse av EØS-komiteens beslutning nr. 171/2021 om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv 2014/92/EU om sammenlignbarheten av gebyrer forbundet med betalingskontoer, bytte av betalingskontoer og adgang til å opprette og bruke betalingskontoer med grunnleggende funksjoner og forordningene (EU) 2018/32, (EU) 2018/33 og (EU) 2018/34. Utenriksdepartementet slutter seg til dette.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Odd Harald Hovland, Hadia Tajik og Maria Aasen-Svensrud, fra Høyre, Ingunn Foss og Sveinung Stensland, fra Senterpartiet, Ivar B. Prestbakmo og Else Marie Rødby, fra Fremskrittspartiet, lederen Per-Willy Amundsen og Tor André Johnsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Andreas Sjalg Unneland, og fra Venstre, Ingvild Wetrhus Thorsvik, viser til Prop. 136 S (2022–2023). Komiteen merker seg at forbrukernes lave mobilitet når det gjelder finansielle tjenester til privatkunder, i stor grad skyldes mangelen på åpenhet og muligheten for å sammenligne gebyrene og tjenestene som tilbys, samt vanskene med å bytte betalingskonto. Komiteen merker seg videre at disse faktorene også demper etterspørselen, særlig i grenseoverskridende sammenhenger.

Komiteen registrerer videre at direktivet gir regler som innebærer at medlemsstatene skal utarbeide en liste over de mest representative betalingskontotjenestene som er gebyrbelagt på nasjonalt nivå, og en standardisert terminologi for de samme tjenestene. Komiteen merker seg også at forbrukerne skal sikres adgang til et dokument med gebyropplysninger og en ordliste med standardisert terminologi. Komiteen legger vekt på at direktivet gir regler om en årlig gebyroppgave for betalingskontoer, regler om sammenlignbare prisopplysninger på nettsteder og om markedsføring av betalingskontotjenester til forbrukere, samt at direktivet inneholder særskilte regler som gjelder for betalingskontoer som tilbys i pakker med andre produkter eller tjenester.

Komiteen merker seg at direktivet også gir regler om gebyrer for bruk av kontobyttetjenester for å sikre forbrukerne tilgang til tjenesten, samt at direktivet gir regler om betalingstjenesteyternes erstatningsansvar for eventuelt finansielt tap for forbrukeren. Komiteen registrerer at direktivet inneholder regler om en opplysningsplikt for betalingstjenesteytere som skal sikre at forbrukere får informasjon om kontobyttetjenester.

Komiteen legger særlig vekt på at direktivet ikke er til hinder for at medlemsstatene kan beholde eller innføre strengere bestemmelser for å beskytte forbrukerne, forutsatt at disse bestemmelsene er i samsvar med deres forpliktelser i henhold til EØS-retten og direktivet.

Merknader fra utenriks- og forsvarskomiteen

Justiskomiteen sendte foreløpig avgitt innstilling til utenriks- og forsvarskomiteen 7. november 2023, som i brev av 14. november 2023 opplyste at den ikke hadde ytterligere merknader enn det som fremkommer i justiskomiteens innstilling.