2.2 Generelle merknader fra Høyre
Pasientenes helse- og
omsorgstjeneste
Komiteens medlemmer fra
Høyre vil skape pasientens helsetjeneste. Å skape pasientens
helsetjeneste betyr at pasienten skal involveres som partner i utviklingen
av tjenestene. Alle skal ha likeverdig tilgang til helsetjenester
av god kvalitet. Ingen beslutninger om pasienten skal tas uten pasienten,
og hver enkelt pasient skal i møte med helsetjenesten oppleve respekt
og åpenhet, og slippe unødvendig ventetid.
Disse medlemmers mål
er å føre en politikk som bidrar til å redusere unødvendig og ikke-medisinsk begrunnet
venting for pasienten, fremme kommunens evne til omstilling og kvalitetsforbedring
i den kommunale helse- og omsorgstjenesten basert på kvalitetsreformen
Leve hele livet, prioritere psykisk helse- og rusfeltet med satsing
på forebygging, tidlig innsats og bedre behandling, øke tilgjengelighet
og kapasitet samt styrke kvaliteten i helse- og omsorgstjenesten,
og styrke folkehelsetiltak som fremmer gode liv og helse gjennom
livsløpet.
Ventetider og valgfrihet
Disse medlemmer mener
det er en utfordring at pasienter venter for lenge på nødvendig
behandling, og viser til at regjeringen Solberg gjennom konkrete
reformer og styrking av sykehusene reduserte ventetiden og økte
pasientbehandlingen. Ventetidene gikk ned med 14 dager fra 1. tertial
2013 til 1. tertial 2021. Disse medlemmer viser
til at ventetidene i helsetjenesten økte som følge av pandemien
og mange pasienter har fått utsatt sin helsehjelp. Nå viser tall
fra Helsedirektoratet at ventetidene fortsetter å øke. Gjennomsnittlig
ventetid for de som mottok helsehjelp i 2. tertial 2023, var 72,6
dager, en økning på nesten to uker på to år.
Disse medlemmer vil
legge til rette for godt samarbeid mellom offentlige, private, ideelle
og frivillige aktører. Disse medlemmer mener
frivillige organisasjoner er en styrke for den offentlige helse-
og omsorgstjenesten. Disse medlemmer mener
staten må bidra til godt samarbeid gjennom forutsigbarhet og stabile
rammevilkår.
Det er pasientens behov som skal stå i sentrum. Disse medlemmer mener det er viktig å
slippe alle gode krefter til. Det gir valgfrihet til innbyggerne,
kortere helsekøer og et mer mangfoldig tilbud. Gjennom ordninger
som fritt behandlingsvalg sikrer vi at alle har mulighet til å velge
det tilbudet som passer best for den enkelte, uavhengig av størrelsen
på lommeboken.
Disse medlemmer viser
til regjeringens forslag om å avvikle fritt behandlingsvalg og til
endring av innsatsstyrt finansiering fra 50 til 40 pst. Disse medlemmer mener regjeringens politikk
bidrar til en mer todelt helsetjeneste, hvor pasienter blir mer
avhengig av størrelsen på lommeboken for rask tilgang til helsehjelp. Disse medlemmer er særlig bekymret for
dette innen såkalt elektiv behandling og innen rus og psykisk helse.
Disse medlemmer viser
til at ventetidene i helsetjenesten øker, og at stadig flere opplever
fristbrud. Samtidig skal regjeringen redusere den innsatsstyrte
finansieringen i sykehusene, avvikle fritt behandlingsvalg og fase
ut private aktører i velferden. Disse medlemmer mener
det er feil medisin til feil tid.
Sykehusøkonomi
Disse medlemmer vil
at flere pasienter skal få behandling, øke kvaliteten på behandlingen
og få ned ventetidene. Disse medlemmer mener
det er nødvendig å styrke sykehusøkonomien med én milliard kroner
utover budsjettenigheten mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og
Sosialistisk Venstreparti, noe som gjør at sykehus har mulighet
til å øke aktiviteten i pasientbehandling med 2,3 pst mot regjeringens
1,8 pst. Disse medlemmer er bekymret
for den negative utviklingen i sykehusene, der vi ser at ventetidene
har økt med to uker på to år, sykehusene styrer mot underskudd og
aktiviteten i sykehusene fortsatt ikke er tilbake til normal drift
etter pandemien.
Disse medlemmer viser
til at regjeringen Solberg etter ni budsjetter har lagt til rette
for en aktivitetsvekst på 19 pst. Det er om lag 8 1/2 prosentenheter
høyere budsjettert vekst enn etter åtte budsjetter med de rødgrønne. Disse medlemmer viser til at Prop. 1
S (2023–2024) legger opp til en aktivitetsvekst i sykehusene på
om lag 1,8 pst. Disse medlemmer viser
til at regjeringen har skapt stor økonomisk uforutsigbarhet for
norske sykehus. Disse medlemmer viser
til regjeringens forslag til statsbudsjett, hvor driftsbevilgningene
til sykehusene i 2024 er ment å dekke både pris- og lønnsveksten
og gi en aktivitetsvekst i pasientbehandlingen på 1,8 pst. Disse medlemmer stiller seg spørrende
til om regjeringens mål om aktivitetsvekst på 1,8 pst. er realistisk
i den økonomiske situasjonen landets sykehus står i.
Disse medlemmer viser
til at regjeringen Solberg fjernet aktivitetstaket på sykehusene
og økte den innsatsstyrte finansieringen. Disse
medlemmer viser til at ventetiden ble redusert med 14 dager
fra 1. tertial 2013 til 1. tertial 2021.
Psykisk helse
Disse medlemmer viser
til at altfor mange med psykiske helseplager ikke får den hjelpen
de trenger. Disse medlemmer viser til
at psykiske helseutfordringer er utbredt og voksende. Angst og depresjon
er lidelsene som rammer flest. Ifølge tall fra Folkehelseinstituttet
vil én av fire få en angstlidelse i løpet av livet og én av fem
bli rammet av depresjon. Disse medlemmer er
særlig bekymret for barn og unge, hvor stadig flere oppgir at de
opplever psykiske plager.
Disse medlemmer vil
vise til at det er mange med psykiske plager som ikke oppsøker hjelp,
at mange av de som ber om hjelp, ikke får det, og at de som får hjelp,
ofte får det for sent. Disse medlemmer viser til
at kapasiteten innenfor psykisk helsevern er for lav. Andelen avviste
pasienter øker, og pasientene er sykere enn før. Disse
medlemmer vil videre påpeke at blant de som blir avvist, er
det ikke nødvendigvis slik at de blir henvist videre til et tilbud
fra kommunen, ideelle organisasjoner eller andre. Disse
medlemmer viser til at Høyres mål er at pasienter får hjelp
som hjelper. Det innebærer at pasienten får hjelp til å mestre psykiske
helseplager, og at helsehjelpen blir bedre tilpasset den enkelte
pasient, med bedre oppfølging, større valgfrihet, mer informasjon
og raskere behandling. Disse medlemmer mener
at å lykkes med å skape pasientens helsetjeneste, også innenfor
psykiske helsetjenester, er viktig for å skape et samfunn med like
muligheter for alle.
Disse medlemmer mener
det er nødvendig å styrke innsatsen for å forebygge og redusere
psykisk uhelse utover budsjettenigheten mellom Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, og viser til Høyres
forslag til alternativt statsbudsjett, der vi foreslår 100 mill.
kroner mer til psykisk helse i kommunene i tillegg til å styrke
sykehusøkonomien for å øke kapasiteten for døgnbehandling i kommunene.
Disse medlemmer viser
til at psykisk helse var et av regjeringen Solbergs viktigste satsingsområder. God
psykisk helse er viktig for livskvalitet og for å mestre hverdag,
skole og jobb. Norge er blant de første landene som har løftet psykisk
helse inn i det systematiske folkehelsearbeidet. Disse
medlemmer viser til regjeringen Solbergs styrking av det viktige
tilbudet om Rask psykisk helsehjelp fra 2013–2021, og at om lag
60 kommuner og bydeler hadde etablert Rask psykisk helsehjelp da
Høyre gikk ut av regjering i 2021, mot 11 kommuner og interkommunale
samarbeid da Høyre gikk inn i regjering i 2013.
Rask psykisk helsehjelp (RPH) er en kunnskapsbasert
tjeneste som tilbyr lavterskel psykisk helsetilbud til personer
med angst og depresjon uten henvisning og uten lang ventetid. Kun
13 pst. av dem med symptomer på depresjon og 25 pst. av dem med
symptomer på angstlidelse søker hjelp for plagene sine.
Disse medlemmer viser
til Høyres forslag om å opprette Rask Psykisk Helsehjelp i 20 flere
kommuner i 2024, og at dette er i tråd med Høyres mål om å etablere Rask
Psykisk Helsehjelp i alle kommuner, der det er mulig, innen 2030.
Disse medlemmer mener
det er viktig å ha en tydelig nullvisjon for selvmord og mener det
skal ha betydning for alt som gjøres innenfor psykisk helse, fra den
tidligste forebygging til den mest spesialiserte behandling, og
viser til regjeringen Solbergs handlingsplan for forebygging av
selvmord, hvor det ble innført en nullvisjon for selvmord i Norge. Disse medlemmer viser til Høyres forslag
til statsbudsjett, der vi foreslår å innføre selvmordsforebyggingsprogrammet (Youth
Aware of Mental Health) YAM i skolen.
Disse medlemmer viser
til regjeringen Solbergs styrking av opptrappingsplan for barn og
unges psykiske helse, som er en viktig prioritering for å bidra
til at unge mestrer eget liv, og at færre lever med psykiske helseplager.
Regjeringen Solbergs opptrappingsplan for barn og unges psykiske
helse inneholder både helsefremmende, forebyggende og behandlingsrettede
tiltak. Disse medlemmer understreker
at innsatsen må rettes inn mot de arenaene hvor barn og unge er. Disse medlemmer peker på at regjeringen
Solberg har styrket helsestasjons- og skolehelsetjenesten, og at alle
kommuner fra og med 1. januar 2020 ble lovpålagt å ha psykologkompetanse.
I 2013 hadde 95 kommuner og bydeler rekruttert psykolog, ved utgangen
av 2019 hadde 384 kommuner og bydeler denne kompetansen. Antall
psykologer økte fra 130 til 617 i løpet av seks år.
Disse medlemmer mener
du som pasient skal bli sett og hørt. Disse
medlemmer understreker viktigheten av at regjeringen Solberg
i budsjettet for 2022 foreslo å gjennomføre en pasienterfaringsundersøkelse
innen psykisk helsevern for barn og unge ved alle landets poliklinikker
i 2022.
Rus
Disse medlemmer viser
til at det er et sosialt skille mellom de som sliter med rus, og
resten av befolkningen. De er av de svakeste og sykeste av pasientene
våre. Rusmisbrukere lever rundt 20 år kortere enn resten av befolkningen.
I tillegg dør rundt 240 mennesker av overdose i året i Norge. Når
man først vil ha hjelp, er ventetiden for lang for en som sliter
med avhengighet. Disse medlemmer viser
til at når en person lever med rusavhengighet, rammer det også de
nærmeste hardt, hvor alle døgnets timer består av våkenetter, frykt,
manipulasjon og konstant utrygghet.
Disse medlemmer ønsker
å bytte ut årelang ruspolitikk som ikke har virket, og vil endre
myndighetenes reaksjoner mot personer som tas for bruk og besittelse
av narkotika, fra straff til hjelp, behandling og oppfølging.
Disse medlemmer vil
føre en kunnskapsbasert ruspolitikk, med mål om forebygging av rusproblemer, skadereduksjon
og rusfrihet. Å redde liv og sikre verdighet må alltid være grunnlaget
for en human rusomsorg. De tiltakene som har størst effekt, skal
prioriteres. Disse medlemmer viser til
at regjeringen Solberg ville gjennomføre en rusreform der ansvaret
for samfunnets reaksjon på bruk og besittelse av illegale rusmidler
til eget bruk overføres fra justissektoren til helsetjenesten. Disse medlemmer viser til at regjeringen
Solberg høsten 2021 la frem Prop. 92 L (2020–2021) Endringer i helse-
og omsorgstjenesteloven og straffeloven m.m. (rusreform – opphevelse
av straffansvar m.m.). Forslaget til rusreform fikk ikke flertall
i Stortinget, men jf. Lovvedtak 148 (2020–2021) skal kommunene ha
en rådgivende enhet for russaker. Disse medlemmer viser til
at regjeringen Solberg i forslag til statsbudsjett for 2022 etablerte
kommunale rådgivende enheter for russaker.
Disse medlemmer vil
fortsette å styrke innsatsen innenfor rus- og psykisk helsefeltet. Disse medlemmer viser til at Opptrappingsplanen
for rusfeltet ble oppfylt med bevilgningen i budsjettet for 2020,
og at antall årsverk innen rus og psykisk helse har økt under regjeringen
Solberg med 2 600 årsverk siden 2016.
Eldreomsorg og aldersvennlig
samfunn
Disse medlemmer er
opptatt av å skape et mer aldersvennlig samfunn og at eldre skal
leve gode og meningsfulle liv. Disse medlemmer viser
til at Høyres mål er at ingen skal bli gamle for tidlig. Vi lever
lenger, og vi blir flere eldre i Norge. De neste 40 årene vil antallet
mennesker over 70 år dobles. Disse medlemmer mener
det først og fremst forteller at vi har god helse, men også at dette
er en utvikling som vil påvirke hele samfunnet, og at vi må forberede
oss på det. Det krever nye løsninger og endringer på en rekke områder. Disse medlemmer mener at eldre som ønsker
å delta, bidra og være aktive i samfunnet, skal få mulighet til
det. Fremtidens eldre har høyere utdanning, er friskere og sprekere
enn tidligere. Disse medlemmer mener
at samfunnet må tilpasses eldre på en bedre måte, slik at det blir
mer aldersvennlig, og slik at eldre i større grad anerkjennes som
verdifulle bidragsytere. Disse medlemmer mener
at det å skape et mer aldersvennlig samfunn handler om hva vi som
samfunn kan gjøre for at hver enkelt skal kunne bruke ressursene
sine i møte med alderdommens utfordringer og muligheter. Disse medlemmer mener at ingen eldre
skal oppleve å ikke få bidra.
Disse medlemmer viser
til at regjeringen Solberg satte i gang reformen Leve hele livet.
Reformen skal bidra til at eldre kan mestre livet lenger, er trygge
på at de får god hjelp når de har behov for det, at pårørende kan
bidra uten at de blir utslitt, og at ansatte kan bruke sin kompetanse
i tjenestene. Reformen skal styrke kvaliteten i det som er grunnleggende:
mat og måltider, aktivitet og fellesskap, helsetjenester og sammenheng
i tjenestene. Disse medlemmer viser
til at regjeringen Solberg i mai 2021 la fram Nasjonal strategi
for godt kosthold og ernæring hos eldre i sykehjem og som mottar
hjemmetjenester. Strategien skal forsterke gjennomføringen av Leve
hele livet. Disse medlemmer viser til
at alle kommuner har plikt til å tilby dagaktivitetstilbud for hjemmeboende
personer med demens fra 1. januar 2020.
Disse medlemmer mener
det er for store variasjoner i kvaliteten mellom sykehjem, en trygghetsstandard
kan bidra til at kvalitetsarbeidet ved sykehjem settes i system,
til det beste for pasienten, pårørende og ansatte. Disse
medlemmer mener vi trenger en trygghetsstandard for sykehjem,
for å spre og implementere kvalitetsutvikling i sykehjem. Disse medlemmer viser til at regjeringen
Solberg foreslo å videreføre bevilgningen til oppfølging av Leve
hele livet. Innenfor denne bevilgingen ble Utviklingssentrene for
sykehjem og hjemmetjenester (USHT) styrket. USHT var ment å ha en
avgjørende rolle i implementeringen av Trygghetsstandard-verktøyet.
Verktøyet skal bidra til å forbedre kvaliteten på tjenestene og
redusere uønsket variasjon i sykehjem.
Disse medlemmer merker
seg at regjeringens forslag til statsbudsjett for 2024 er det første
regjeringen har lagt frem uten å kutte i sykehjemsplasser eller
omsorgsboliger til eldre. Disse medlemmer er
kritiske til at regjeringen foreslår å fjerne kravet til å øke det
totale antallet sykehjemsplasser og omsorgsboliger i kommunene.
Disse medlemmer vil
at staten skal ta et større ansvar for utbygging av flere heldøgnsplasser
i sykehjem og omsorgsboliger i kommunene. Disse
medlemmer viser til at regjeringen Solberg til sammen har
lagt til rette for om lag 20 000 heldøgns omsorgsplasser med en
samlet tilsagnsramme på om lag 31,8 mrd. kroner i perioden 2014–2022. Disse medlemmer viser til at regjeringen
Støre i sitt forslag til budsjett har fjernet investeringstilskuddet,
og mener at dette vil ha negative konsekvenser for eldre som trenger
sykehjemsplass og mennesker med utviklingshemming som trenger omsorgsbolig.
Disse medlemmer viser
til at regjeringen Solberg i sitt forslag til statsbudsjett for
2022 foreslo at det opprettes en pilotordning med investeringstilskudd
til trygghetsboliger for eldre. Tilskuddet er rettet mot distriktskommuner
i sentralitetsklasse 5 og 6 (SSBs sentralitetsindeks). Disse medlemmer viser til at regjeringen
Støre kuttet pilotprosjektet i sitt forslag til Prop. 1 S Tillegg
(2021–2022), og at regjeringen i forbindelse med stortingsmeldingen
om eldreomsorg Meld. St. 24 (2022–2023) har relansert forslaget
de selv reverserte. Disse medlemmer merker
seg at regjeringen i budsjettet for 2024 ikke foreslår midler til
en slik tilskuddsordning og derfor ikke følger opp sin egen stortingsmelding.
Disse medlemmer mener
alle skal få være sjef i eget liv - også i alderdommen. Disse medlemmer viser til Prop. 63 L
(2021–2022) og mener regjeringens forslag til oppheving av godkjenningsmodellen
for fritt brukervalg (der brukeren selv bestemmer leverandør av hjemmehjelp
eller hjemmesykepleie) vil føre til mindre valgfrihet, mangfold
og brukermedvirkning i helse- og omsorgstjenesten.
Faglig sterk helse-
og omsorgstjeneste
Disse medlemmer ønsker
en faglig sterk helse- og omsorgstjeneste med dyktige ansatte som
kan gi god helsehjelp og omsorg. Disse medlemmer støtter derfor
at regjeringen Solbergs plan for rekruttering, kompetanse og fagutvikling
i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og den fylkeskommunale
tannhelsetjenesten – Kompetanseløft 2025, videreføres av den sittende
regjering. Disse medlemmer viser til
at regjeringen Solberg tidligere har satset på å styrke kompetansen
hos ansatte og ledere gjennom Kompetanseløft 2020. Disse
medlemmer viser også til et felles initiativ tatt av regjeringen
Solberg i samarbeid med Norsk Sykepleierforbund i august 2021 om
mer heltid og mindre sykefravær, og håper dette initiativet følges
opp av den nye regjeringen.
Disse medlemmer understreker
at en velfungerende fastlegeordning er en forutsetning for en bærekraftig
helse- og omsorgstjeneste. Rekruttering og stabilisering er kjerneutfordringer
i fastlegeordningen. Det er store rekrutteringsproblemer til fastlegeyrket,
og det går utover pasientene. For å sikre at alle har en fastlege, mener disse medlemmer at vi må rekruttere flere og
sørge for å beholde flere fastleger, bl.a. ved at de får færre arbeidsoppgaver.
Disse medlemmer viser
til at regjeringen Solberg la fram en handlingsplan for allmennlegetjenesten i
mai 2020. Handlingsplanen omfattet flere tiltak for å realisere
mål om en attraktiv og trygg karrierevei for fastlegene, god kvalitet
til alle og en framtid med teambaserte allmennlegetjenester.
Disse medlemmer mener
at fastlegeordningen skal sikre hele befolkningen en tilgjengelig,
kompetent og moderne primærlegetjeneste, uavhengig av bosted, sosial
tilhørighet og personlig økonomi. Fremtidens fastlegeordning må
tilby tverrfaglig oppfølging av mennesker med sammensatte behov. Disse medlemmer mener vi må bygge videre
på handlingsplanen for allmennlegetjenesten, slik at vi kan sette
fastlegene bedre i stand til å møte behovene til dagens og morgendagens
innbyggere med kroniske lidelser og sammensatte behov.
Disse medlemmer mener
LIS1-stillinger er viktige for å sikre tilstrekkelig legedekning
der det er store rekrutteringsutfordringer, spesielt innen fastlegeordningen.
For å sikre god behandling i helsetjenesten foreslo regjeringen
Solberg 62 nye LIS1-stillinger for leger, med oppstart av 31 stillinger
innen høsten 2022 og de resterende 32 stillingene i 2023. Disse medlemmer viser til at regjeringen
Solberg foreslo å binde stillingene til spesialitetene allmennmedisin
og psykiatri, begrunnet med at det er særlige rekrutteringsutfordringer knyttet
til disse spesialitetene.
Disse medlemmer merker
seg at regjeringen i budsjettet fremstiller det som at regjeringen
øker med 66 nye LIS1-stillinger. Disse medlemmer vil
understreke at 31 av disse var planlagte stillinger som ble kuttet
i fjorårets budsjett. Disse medlemmer støtter gjeninnfasingen
av disse og støtter også økningen med 35 nye LIS1-stillinger slik
regjeringen foreslår.
Disse medlemmer viser
til at helse- og omsorgstjenestene i kommunene må moderniseres og styrkes.
Samarbeidet med spesialisthelsetjenesten må bedres for å sikre sammenhengende,
trygge tjenester som ivaretar den enkeltes behov. Disse
medlemmer mener at for å utvikle en mer teambasert tjeneste er
det samtidig viktig å forsøke nye arbeidsformer og arbeidsdeling
som primærhelseteam, oppfølgingsteam og medisinsk avstandsoppfølging
og økt bruk av e-konsultasjoner.
Disse medlemmer mener
at man er avhengig av å ta i bruk ny kunnskap for å skape gode helse-
og omsorgstjenester. Disse medlemmer mener
det er viktig å bygge videre på regjeringen Solbergs politikk om
å legge til rette for næringsutvikling gjennom forskning og innovasjon. Disse medlemmer viser til at det under
regjeringen Solberg ble etablert en indikator for kliniske behandlingsstudier,
som vil bidra til økt synlighet og kunnskap om aktiviteten.
Den kommunale helse-
og omsorgstjenesten
Disse medlemmers mål
er å sikre at innbyggerne får et tjenestetilbud som er helhetlig,
sammenhengende og tilpasset den enkelte brukers behov. Disse medlemmer mener at tjenestene i
større grad må legge til rette for at brukere kan leve aktive liv. Disse medlemmer understreker at alle
skal få god hjelp og omsorg når de har behov for det.
Disse medlemmer vil
stimulere til utvikling av brukervennlig velferdsteknologi. Dette
kan bedre innbyggernes evne til å klare seg lenger i egen bolig,
og bidra til å øke livskvalitet og verdighet for brukeren.
Disse medlemmer påpeker
at Norge var et av de første landene i verden som utviklet en nasjonal
demensplan. Selv om planen har gitt positiv utvikling på feltet,
er det fortsatt behov for videre satsing. Disse medlemmer støtter
derfor at regjeringen skal følge opp regjeringen Solbergs Demensplan
2025.
Disse medlemmer mener
mangfold i det palliative tilbudet bør styrkes og stiller seg bak
regjeringen Solbergs arbeid, herunder Meld. St. 24 (2019–2020) Lindrende
behandling og omsorg, for å styrke innsatsen for personer som trenger
lindrende behandling og omsorg.
Disse medlemmer mener
at pårørende er en viktig ressurs som har behov for støtte og avlastning. Disse medlemmer viser til at regjeringen
Solberg la frem en egen samlet pårørendestrategi og handlingsplan
i desember 2020. Strategien skal bidra til at pårørende blir anerkjent
som en ressurs, og til at de kan leve gode liv.
Disse medlemmer viser
til Høyres representantforslag om bruker- og pårørendeundersøkelser
i helse- og omsorgstjenesten jf. Innst. 466 S (2022–2023), der Høyre
fremmet forslag om å sikre at alle kommuner systematisk gjennomfører
bruker- og pårørendeundersøkelser i helse- og omsorgstjenesten,
og at det er åpenhet om resultatene av bruker- og pårørendeundersøkelsene.
Disse medlemmer vil
at brukerstyrt personlig assistanse skal være et verktøy for å fremme
likestilling og sikre brukerne mulighet for selvstendighet og aktivitet
i hverdagen, uavhengig av funksjonsnivå. Disse medlemmer viser
til at regjeringen Solberg satte ned et offentlig utvalg som skulle
se på hvordan ordningen kan fungere etter sin hensikt, og at utvalget
leverte sin utredning i 2022. Disse medlemmer viser
til at fra 1. juli 2020 ble retten til brukerstyrt personlig assistanse utvidet
til også å omfatte personer over 67 år som har fått innvilget ordningen
før fylte 67 år.
Disse medlemmer viser
til at regjeringen Solberg har løftet rehabiliteringsfeltet i statsbudsjettene
fra 2017 til 2019 med en treårig opptrappingsplan for habilitering
og rehabilitering.
Disse medlemmer viser
til at det ved behandlingen av folkehelsemeldingen ble flertall
for følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge frem
en stortingsmelding om ordningen med brukerstyrt personlig assistanse
(BPA) basert på NOU 2021:11 Selvstyrt er velstyrt. Stortinget ber
regjeringen komme tilbake på egnet måte.»
Jf. Innst. 398 S (2022–2023) og disse medlemmer ser frem til at regjeringen
skal følge opp det viktige arbeidet i NOU 2021:11 Selvstyrt er velstyrt.
En folkehelsepolitikk
som skaper gode liv i et trygt samfunn
Disse medlemmer mener
det aller viktigste helsearbeidet er arbeidet for å hindre at folk
blir syke. Disse medlemmer vil legge
prinsippet om å forebygge der man kan og reparere der man må, til
grunn i folkehelsearbeidet.
Disse medlemmer mener
at en god og forebyggende folkehelsepolitikk skal legge til rette
for at den enkelte kan ta gode valg for egen helse. God helse og gode
levekår henger sammen, og folkehelsearbeidet må legge til rette
for en bedre helse for alle. Dette vil også bidra til å redusere
sosial ulikhet.
Helse som mestring
Disse medlemmer understreker
at god helse ikke er det samme som fravær av sykdom. Nøkkelen til god
helse ligger blant annet i evnen til å mestre. Disse medlemmer peker
på viktigheten av forebygging, rehabilitering og habilitering. I
fremtiden vil flere brukere ha kronisk sykdom, og tjenestene må
tilpasse seg brukeres og pasienters behov, ønsker og forutsetninger.
Digitalisering
Disse medlemmer mener
at digitalisering skal være et virkemiddel og en integrert arbeidsform
i helsetjenesten, og at dette er en forutsetning for å gjøre helsetjenesten
sammenhengende og bærekraftig for fremtiden. Disse
medlemmer mener det er avgjørende at IT-systemer bidrar til
bedre behandling for pasienter og letter arbeidshverdagen til helsepersonell.
samtidig som det ivaretar pasientsikkerhet og personvern.
Disse medlemmer viser
til at regjeringen Solberg styrket arbeidet med å innføre pasientenes
legemiddelliste. Pasientenes legemiddelliste er et viktig tiltak
for å bedre pasientsikkerheten og redusere antall legemiddelfeil.
Disse medlemmer støtter
at regjeringen viderefører regjeringen Solbergs arbeid med å samle
pasientens legemiddelopplysninger i én felles, nasjonal oversikt.
Disse medlemmer mener
at det for pasientene skal være enkelt og naturlig å ha kontakt
med helsetjenesten på nett. Samtidig er godt personvern og god informasjonssikkerhet
en grunnleggende forutsetning for digitalisering av helsesektoren.
Beredskap
Disse medlemmer viser
til at Høyres mål er at alle landets innbyggere skal være trygge
uavhengig av hvor i landet de bor. En god helseberedskap handler
om å ha forståelse for hva en krise innebærer, ha en klar plan for
hvordan en krise håndteres, god organisering og kommunikasjon og
et godt gjennomtenkt planverk som gir myndighetene rom for å iverksette
tiltak. For disse medlemmer er det viktig
å styrke beredskapen slik at vi til enhver tid kan håndtere situasjonen
dersom en krise skulle oppstå.
Disse medlemmer understreker
viktigheten av at myndighetenes håndtering av koronapandemien ble evaluert,
og viser til at regjeringen Solberg nedsatte en uavhengig kommisjon
som evaluerte myndighetenes håndtering av koronapandemien på en
grundig og helhetlig måte. Kommisjonen la frem sin første rapport 14. april
2021. Hovedkonklusjonen er at regjeringen Solberg har gjort en god
jobb med å håndtere pandemien. Likevel peker kommisjonen på flere
forbedringspunkter. Flere av punktene er fulgt opp. Disse medlemmer peker på viktigheten
av at de gjenværende forbedringspunktene også følges opp. Regjeringen
Solberg ba Koronakommisjonen fortsette arbeidet og komme med en
ny rapport når krisehåndteringen er fullført. Disse
medlemmer viser til at Koronakommisjonen del to ble lagt frem
26. april 2022. Disse medlemmer viser
til at alle deler av helsetjenesten skal på normal måte planlegge,
gjennomføre, evaluere og korrigere egen virksomhet slik at tjenesten
er faglig forsvarlig, og mener at en gjennomgang av egen håndtering
av pandemien er et naturlig og sentralt tema i en slik evaluering.
Disse medlemmer viser
til regjeringen Solbergs mål om å trygge forsyningen av legemidler
i forbindelse med koronapandemien og viser til at det i 2020–2021 ble
iverksatt oppbygging av nasjonale beredskapslagre. Helsedirektoratet
og de regionale helseforetakene ble i 2021 bedt om å vurdere fremtidig
omfang av lagrene og organisering.
Disse medlemmer viser
til at regjeringen Solberg foreslo etablering av et nasjonalt permanent
beredskapslager for smittevernutstyr. Disse
medlemmer understreker at lageret vil kunne supplere helsetjenesten
med smittevernutstyr dersom det oppstår behov for dette, men kommer
ikke til erstatning for kommunenes og sykehusenes ansvar for å sørge
for tilstrekkelig smittevernutstyr i egen tjeneste.
Disse medlemmer viser
til at regjeringen Solberg tok flere initiativ for å styrke helseberedskapen
i Norge i samarbeid med andre land, blant annet med opprettelsen
av vaksineorganisasjonen CEPI i 2017 og oppstarten av Norsk Emergency
Medical Team (NOR EMT) i 2018.
Disse medlemmer mener
at Norge står sterkere til å håndtere fremtidige utbrudd av smittsomme
sykdommer ved mer, og ikke mindre, internasjonalt samarbeid. Derfor
må det internasjonale arbeidet videreføres og styrkes.
Pakkeforløp
Disse medlemmer viser
til regjeringen Solbergs arbeid med å innføre standardisere pasientforløp
etter en nasjonal mal, der målet er rask utredning og behandling. Disse medlemmer viser til at det er innført pakkeforløp
for hjerneslag, og at det innen psykisk helse og rus er gradvis
innført syv pakkeforløp siden 2019. Videre var regjeringen Solberg
i gang med å utvikle pakkeforløp for smertebehandling, utmattelse
og muskel- og skjelettlidelser. Disse medlemmer merker
seg at regjeringspartiene ikke avvikler regjeringen Solbergs Pakkeforløp
for psykisk helse og rus, slik de gikk til valg på, men heller omdøper
pakkeforløpet til Nasjonale pasientforløp psykisk helse og rus. Disse medlemmer synes det er positivt
at regjeringen viderefører regjeringen Solbergs politikk, som bidrar
til mer helhetlige og forutsigbare behandlingsforløp for pasienten,
og viser til at målet med pakkeforløpet er at det skal bidra til
rask utredning og hurtig oppstart av behandling, uten unødvendig
ventetid. Disse medlemmer viser til
at dette er en del av pasientenes helsetjeneste, hvor tjenesten bygges
rundt pasienten og legger til rette for mer forutsigbarhet og trygghet
i en situasjon som ellers er preget av mye usikkerhet og uro.
Kvinnehelse
Disse medlemmer mener
vi trenger mer forskning på kvinnehelse og peker på regjeringen
Solbergs prioritering av kvinnehelse og mener det er behov for mer
kunnskap om eldre kvinners helse, minoritetskvinners helse, unge
kvinners psykiske helse og sykdommer som primært rammer kvinner. Disse medlemmer viser til at regjeringen
Solberg nedsatte et offentlig utvalg som i mars 2023 la frem den
første offentlige utredningen om kvinnehelse på over 20 år. Disse medlemmer merker seg at regjeringen
ikke vil følge opp utredningen med en stortingsmelding, slik Høyre har
foreslått. Disse medlemmer er bekymret
for at arbeidet til kvinnehelseutvalget vil havne i en skuff, og viser
til at forrige gang vi fikk en NOU om kvinners helse, var i 1999. Disse medlemmer peker på at det er urovekkende
at mange av funnene og anbefalingene fra for snart 25 år siden fortsatt
gjelder i dag.
Bedre tilbud til kreftpasienter
Disse medlemmer vil
at kreftpasienter skal få trygg behandling av god kvalitet, og oppleve
rask oppfølging i møte med helsetjenesten. Regjeringen Solbergs viktigste
grep innen kreftområdet har vært tverrfaglige diagnosesentre i alle
regioner, standardiserte pakkeforløp og bedre samarbeid med fastlegene.
Siden 2015 er det innført 28 pakkeforløp for kreft, og disse medlemmer viser til at dette har
gitt kortere ventetider samt raskere vei til diagnose og behandling
ved mistanke om kreft. Disse medlemmer ønsker
å gi kreftpasienter mer systematisk og forutsigbar oppfølging etter endt
kreftbehandling, og viser til at Helsedirektoratet på bestilling
fra regjeringen Solberg utviklet pakkeforløp hjem for kreftpasienter.
Disse medlemmer viser
til at innføringen av pakkeforløp for en rekke kreftdiagnoser utgjorde
et tidsskille for norske kreftpasienter og er bekymret over at pakkeforløpene
er inne i en kritisk fase, hvor rapportering tyder på at færre og
færre pasienter i alle helseregioner opplever et forløp som skjer
innenfor de ønskede frister.
Hjernehelse
Disse medlemmer mener
god hjernehelse handler om å løfte fram det enkelte menneskes mulighet
for å fremme egen helse og mestre livet med nedsatt funksjon pga.
en hjernesykdom. Disse medlemmer peker
på at Norge var det første landet i Europa som la fram en Nasjonal
hjernestrategi, og peker på viktigheten av innføringen av et helhetlig
pakkeforløp for hjerneslag som omfatter både akuttforløp, oppfølging
og rehabilitering etter hjerneslag.
Likeverdsreformen
Disse medlemmer viser
til at regjeringen Solberg la frem Meld. St. 25 (2020–2021) Likeverdsreformen
for å gjøre det enklere for familier som har barn med behov for
sammensatte tjenester. Disse medlemmer vil
sikre like muligheter til personlig utvikling, deltakelse og livsutfoldelse
for alle. I det norske samfunnet skal vi ha bruk for alle, og utgangspunktet
for reformen er at alle skal kunne leve selvstendige liv og kunne
delta på alle samfunnsområder.
Disse medlemmer viser
til at regjeringen Solberg i Prop. 100 L (2020–2021) lovfestet en
rett til barnekoordinator. Lovfesting av barnekoordinator er en
ny oppgave for kommunene, og skal kompenseres i tråd med retningslinjene
for statlig styring av kommunesektoren.
Internasjonalt samarbeid
Disse medlemmer mener
at hovedformålet med Norges internasjonale helsesamarbeid er å fremme
allmenn folkehelse og ivareta norske helsepolitiske interesser i
internasjonal sammenheng. Disse medlemmer viser
til at mange helseutfordringer er grenseoverskridende og må løses
av alle i fellesskap, noe covid-19-pandemien tydelig viste.
Disse medlemmer mener
at Norge står sterkere til å håndtere fremtidige utbrudd av smittsomme
sykdommer ved mer, og ikke mindre, internasjonalt samarbeid. Disse medlemmer mener det internasjonale
arbeidet må videreføres og styrkes.
Beslutningsforum for
nye metoder til behandling
Disse medlemmer viser
til at Stortinget tydelig har definert fire legemiddelpolitiske
målsettinger som innebærer: å sikre god kvalitet ved behandling
med legemidler, legemidler skal ha lavest mulig pris, likeverdig og
rask tilgang til effektive legemidler, og at det skal legges til
rette for forskning og innovasjon.
Disse medlemmer mener
det er avgjørende at vi har et nasjonalt system for Nye metoder
som fungerer effektivt, samtidig som det ivaretar de fire legemiddelpolitiske
målene fastsatt av Stortinget.
Disse medlemmer viser
til at i forbindelse med lovfestingen av systemet for Nye metoder
ble det også vedtatt at systemet skal evalueres, jf. behandlingen
av Innst. 93 L (2019–2020). Denne evalueringen ble gjennomført av
Proba samfunnsanalyse, og Helse- og omsorgsdepartementet fikk evalueringen
overlevert 18. november 2021.
Disse medlemmer viser
til at den gjennomførte evalueringen viser at det er bred støtte
for hovedtrekkene bak systemet for Nye metoder. Disse
medlemmer viser likevel til at evalueringen tydelig viser
at det er et forbedringspotensial for å gjøre systemet likeverdig
og sikre rask introduksjon av Nye metoder i spesialisthelsetjenesten. Disse medlemmer mener det er alvorlig at
evalueringen trekker frem at vi i Norge tar i bruk nye legemidler
senere enn andre nordiske land, og er ikke fornøyde med norske pasienters
tilgang til nye legemidler. Disse medlemmer mener
regjeringen må sørge for at tiden det tar for innføringsprosessen
for legemidler i Norge reduseres betraktelig. Disse
medlemmer mener også det er viktig å merke seg at evalueringen
fastslår at systemet fungerer dårlig for medisinsk utstyr. Nesten
ingen utstyrsbaserte metoder er blitt vurdert i Nye metoder, og
det fremgår at leverandørene mener systemet ikke fungerer for deres
metoder.
Disse medlemmer mener
det er alvorlig at evalueringen slår fast at det er manglende tillit
til systemet for Nye metoder. Disse medlemmer mener
det er viktig at det fremover legges vekt på behovet for økt transparens
og åpenhet i vurderinger og prosesser, og mener dette også er viktig
for å sikre tillit til beslutningene og til systemet for Nye metoder
hos pasienter, pasientorganisasjoner, helsepersonell og i legemiddelindustrien.