3.1 Kap. 700 Helse- og omsorgsdepartementet

Komiteen viser til at Helse- og omsorgsdepartementet har ansvar for følgende underliggende virksomheter i 2024: Bioteknologirådet, Direktoratet for medisinske produkter, Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet, Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet, inkl. Helfo, Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten (Helseklage), Norsk helsearkiv (Arkivverket), Norsk pasientskadeerstatning, Statens helsetilsyn, Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgssektoren (Ukom), Mattilsynet, Helse Midt-Norge RHF, Helse Nord RHF, Helse Sør-Øst RHF, Helse Vest RHF, Norsk Helsenett SF og AS Vinmonopolet.

Komiteen viser til at Helse- og omsorgsdepartementet i sesjonen 2022–2023 har lagt frem åtte stortingsproposisjoner, i tillegg til de faste budsjettproposisjonene.

3.1.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.2 Kap. 3700 helse- og omsorgsdepartementet

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024).

3.2.1 Post 3 Refusjon av ODA-godkjente utgifter fra Utenriksdepartementet

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.3 Kap. 701 Digitalisering i helse- og omsorgstjenesten

Komiteen viser til at digitalisering gir store muligheter for å utvikle helse- og omsorgstjenestene, og at bevilgningene dekker oppfølging og gjennomføring av tiltak som bidrar til digital samhandling i helse- og omsorgssektoren.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus, viser til Riksrevisjonens rapport om utnyttelse av IT-systemer på sykehus (Dokument 3:6 (2023–2024), som peker på at de regionale helseforetakene ikke har vært godt nok forberedt på innføringen av regionale kliniske IT-systemer, og at ingen av regionene har lykkes i tilstrekkelig grad med risikoreduserende tiltak. Flertallet viser til at rapporten peker på at helsepersonell opplever at IT-systemene gjør det utfordrende å overholde lovpålagte oppgaver knyttet til pasientopplysninger, noe som kan påvirke pasientsikkerheten. Riksrevisjonens undersøkelser viser at det er spesielt belastende utfordringer for helsepersonell som bruker Helseplattformen. Rapporten konkluderer blant annet med at målet om å effektivisere gjennom digitalisering foreløpig ikke er nådd, og at det er et potensial for å hente ut flere gevinster av de kliniske IT-systemene. Flertallet vil understreke viktigheten av at Riksrevisjonens anbefalinger blir fulgt opp i 2024.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til bevilgningen til digitalt helsekort for gravide. Disse medlemmer viser til forslaget til statsbudsjett, hvor regjeringen skriver:

«I første omgang skal det etableres en løsning som kan testes ut i et geografisk avgrenset område. Når utprøvingen er ferdig og evaluert, må det tas stilling til om tiltaket skal innføres nasjonalt.»

Disse medlemmer viser til behovet for et digitalt helsekort for gravide, og mener det er på høy tid at dette innføres i hele landet.

3.3.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.3.2 Post 60 Tilskudd til helseteknologi i kommunal helse- og omsorgstjeneste

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.3.3 Post 70 Norsk Helsenett SF

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.3.4 Post 71 Medisinske kvalitetsregistre

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.3.5 Post 73 Tilskudd til e-helse i kommunal sektor, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.4 Kap. 702 Beredskap

Komiteen viser til at formålet med helseberedskap er å verne om befolkningens liv og helse, og sikre nødvendig helsehjelp og sosiale tjenester ved kriser og katastrofer, i fredstid og krig. Komiteen merker seg erfaringene fra koronapandemien, som i korte trekk avdekket at vi både var og er mer sårbare enn forutsatt, og at disse erfaringene er sentrale å ta med seg i det politiske arbeidet med helseberedskap.

Komiteens medlemmer fra Høyre er opptatt av god helseberedskap. Koronapandemien har vist at helseberedskapen må styrkes og viktigheten av samarbeid både på tvers av sektorer og nasjoner. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg i 2019 opprettet beredskapsutvalget mot biologiske hendelser. Formålet med utvalget er å legge til rette for at beslutningstakerne i ulike sektorer kan komme sammen og koordinere sin innsats for å beskytte liv, helse, miljø og andre viktige samfunnsinteresser ved slike hendelser, fordi biologiske hendelser berører en rekke sektorer.

Disse medlemmer viser videre til at det i forbindelse med regjeringen Solbergs forslag til statsbudsjett for 2022 ble varslet en stortingsmelding om helseberedskap. Disse medlemmer er glade for at regjeringen viderefører dette, og at regjeringen har lagt frem en stortingsmelding om helseberedskap. Disse medlemmer mener at flere av tiltakene som regjeringen kommer med i helseberedskapsmeldingen, er videreføringer av ting regjeringen Solberg satte i gang, og som disse medlemmer støtter, blant annet behovet for styrket tverrsektorielt samarbeid både før og under kriser. Disse medlemmer viser til at det er flere ting regjeringen ikke tar godt nok tak i, som utfordringene med økende legemiddelmangel, behovet for en ny handlingsplan mot antibiotikaresistens som blir kalt «helsetjenestens klimakrise» og bedre oversikt over kompetansen som norsk helsepersonell sitter på og kan bidra med i en helsekrise.

Disse medlemmer mener det er riktig at helseberedskapsmeldingen legger vekt på behovet for mer internasjonalt samarbeid i helsekriser, som også Koronakommisjonen og Totalberedskapskommisjonen har slått fast. Disse medlemmer mener Norge må knyttes tettere til EUs helseberedskapssamarbeid, HERA.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Pasientfokus mener koronapandemien har vist at samfunnet er mer sårbart enn forutsatt for pandemier. Disse medlemmer vil derfor understreke viktigheten av å ha et sterkt beredskapslager bestående både av smittevernutstyr og legemidler. Disse medlemmer mener det er en viktig verdi å støtte opp om norske produsenter av legemidler og smittevernutstyr gjennom langsiktige avtaler, for å sikre selvforsyning, forutsigbarhet og beredskap i møte med en ny pandemi.

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Rødt og Pasientfokus følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen inngå kontrakter med norske legemiddelprodusenter fremfor utenlandske for å sikre norsk beredskapsproduksjon.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus, mener de frivillige er en sentral del av den samlede helseberedskapen og bidrar i stor grad. Koronapandemien viste at Norge har god helseberedskap og en frivillig sektor som stiller opp.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus mener allikevel at man må sikre driftsstøtte til frivillig helseberedskap og ikke ta f.eks. Norsk folkehjelp, Røde kors og Sanitetskvinnene N.K.S. (Norske Kvinners Sanitetsforening) for gitt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, hvor det foreslås 30 mill. kroner til dette formålet.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative budsjett, hvor det foreslås 30 mill. kroner til frivillig helseberedskap.

3.4.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.4.2 Post 22 Beredskapslagring legemidler,kan overføres, kan nyttes under post 71

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen Solberg satte av midler i statsbudsjettene for 2021 og 2022 til oppbygging, drift og vedlikehold av lager for smittevernutstyr.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus er opptatt av at Norge har en tilstrekkelig produksjonskapasitet eller lager av nødvendig medisinsk utstyr og råvarer til viktige legemidler for en eventuell krisesituasjon, i samarbeid med helsenæringen. Disse medlemmer merker seg også flere av de skriftlige høringssvarene når det gjelder beredskapslagring av blant annet legemidler og smittevernutstyr. Disse medlemmer mener at regjeringen må sikre at beredskapslagrene har forbruk i tråd med det som er vedtatt, og et godt samarbeid med grossister og andre aktører som er viktige for tilstrekkelige beredskapslagre i en krisesituasjon.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er viktig å sørge for gode handelsforbindelser og beredskapsavtaler med andre land for å sikre rask og sikker tilgang på nødvendig helsemateriell i eventuelle krisesituasjoner.

3.4.3 Post 70 Tilskudd, kan overføres, kan nyttes under post 21

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Rødt og Pasientfokus mener det er et offentlig ansvar å sikre produksjon, lagring og distribusjon av livsnødvendigheter. Det er et behov erfaringene fra koronapandemien understreker. Importavhengighet må erstattes av mer kortreiste løsninger for produksjon av medisin og smittevernutstyr.

Komiteens medlem fra Rødt viser videre til at Rødt i sitt alternative budsjettforslag bevilget midler til opprettelsen av StatMed.

3.4.4 Post 71 Tilskudd beredskapslagring smittevernutstyr,kan overføres, kan nyttes under post 22

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.4.5 Post 72 Kompensasjon til legemiddelgrossister

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.5 Kap. 703 Internasjonalt samarbeid

Komiteen syner til forslaget i proposisjonen. Komiteen merkar seg at løyvinga er føreslått auka med 126 mill. kroner knytt til programutgifter for helseprogrammet EU4-Health. Komiteen meiner målet med internasjonalt samarbeid på helsefeltet må vere god folkehelse og styrkt helseberedskap.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at regjeringen Solberg tok flere initiativ for å styrke helseberedskapen i Norge i samarbeid med andre land, blant annet med opprettelsen av vaksineorganisasjonen CEPI i 2017 og oppstarten av Norsk Emergency Medical Team (NOR EMT) i 2018. Disse medlemmer mener at Norge står sterkere til å håndtere fremtidige utbrudd av smittsomme sykdommer ved mer, og ikke mindre, internasjonalt samarbeid. Disse medlemmer viser til at Norge deltar i samarbeid på flere nivåer, både nordisk, europeisk og globalt. Både Koronakommisjonen og Totalberedskapskommisjonen anbefaler at internasjonalt samarbeid om helseberedskap må styrkes, og at Norge knytter seg tett til det forsterkede helsesamarbeidet i EU, herunder HERA. Disse medlemmer mener regjeringen må få opp fremdriften i arbeidet med å knytte seg til EUs helseunion.

3.5.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.5.2 Post 71 Internasjonale organisasjoner

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.5.3 Post 72 Tilskudd til Verdens helseorganisasjon (WHO)

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.6 Kap. 704 Norsk helsearkiv

Komiteen viser til at Norsk helsearkiv er organisert som en enhet i Arkivverket, og formålet er å sikre en forsvarlig bevaring og tilgjengeliggjøring av pasientarkiv fra spesialisthelsetjenesten og fremme medisinsk og helsefaglig forskning. Komiteen merker seg at det er foreslått å flytte 4 mill. kroner fra kap. 744 knyttet til investeringer.

3.6.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.6.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.7 Kap. 3704 Norsk helsearkiv

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024).

3.7.1 Post 2 Diverse inntekter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.8 Kap. 708 Eldreombudet

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus, viser til at regjeringen fra 1. juli 2023 avviklet Eldreombudet i Norge. Flertallet mener at regjeringens avvikling av Eldreombudet er å bidra til at det blir en kritisk stemme mindre i norsk eldreomsorg. Flertallet viser til at Norge har passert en million alderspensjonister, og at vi fortsatt ser uakseptable forhold i norsk eldreomsorg. Flertallet mener svaret på det ikke er å avvikle et av de viktigste talerørene for landets eldre som fremmer eldres interesser og bidrar til mer åpenhet om norsk eldreomsorg.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus viser til at Eldreombudet ble opprettet av regjeringen Solberg i 2020, og at Eldreombudet hadde som oppgave å fremme eldres interesser og være en pådriver i arbeidet med å skape et mer aldersvennlig samfunn som i større grad anerkjenner eldre som en verdifull bidragsyter i samfunnet. Dette ble også stadfestet gjennom eldreombudsloven, som ble enstemmig vedtatt av Stortinget i 2020. Disse medlemmer viser til testamentet som Eldreombudet la frem i forbindelse med avviklingen, og som viser arbeidet Eldreombudet gjennomførte i løpet av sin tid.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener regjeringens beslutning om å avvikle Eldreombudet er et stort svik mot de eldre. Etter initiativ fra Fremskrittspartiet ble det i 2020 opprettet et eldreombud for å ivareta rettighetene til landets eldre. Fra 1. juli 2023 vedtok regjeringen å nedlegge ordningen. I tre år har ombudet gjort en fantastisk innsats i å snakke de eldres sak, tatt imot henvendelser fra pårørende og vært en viktig vaktbikkje for eldre og syke som ellers kan ha vanskeligheter med å si tydelig ifra. En rekke forferdelige avsløringer også i nyere tid viser at det fortsatt er behov for Eldreombudet, og fremover kanskje mer enn noen gang, når andelen eldre i samfunnet øker.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, hvor det foreslås 5 817 000 for å reetablere Eldreombudet.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslår å gjenopprette Eldreombudet, slik at det viktige arbeidet for et aldersvennlig samfunn kunne få fortsette.

3.9 Kap. 709 Pasient- og brukerombud

Komiteen viser til at formålet med pasient- og brukerombudsordningen er å ivareta pasientens og brukerens behov, interesser og rettsikkerhet overfor den statlige spesialisthelsetjenesten, den fylkeskommunale tannhelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten samt å bedre kvaliteten i disse tjenestene gjennom samling og formidling av pasienterfaringer. Tjenesten skal være et lavterskeltilbud for pasienter, brukere og pårørende, og alle landets innbyggere skal ha et likeverdig tilbud.

Komiteen mener at de som trenger helsehjelp, må sikres gode behandlingsforløp. Stortinget har vedtatt mange viktige rettigheter, men mange pasienter opplever å ikke få oppfylt disse rettighetene. Pasient- og brukerombudet slår i årsrapporten for 2022 fast at befolkningen i dag ikke har lik tilgang til helse- og omsorgstjenester. Bostedsadresse, kjønn, alder og språkferdigheter påvirker hvilket tjenestetilbud befolkningen mottar, hvorvidt og når sykdom oppdages, om pasienten henvises til rehabilitering, og hvilke muligheter enhver får for å leve et fullverdig liv på tross av sykdom og skader. Ombudet omtaler videre at innbyggere uten fast bostedsadresse eller Bank-ID, og personer som ikke håndterer den digitale verdenen, ikke har samme muligheter som andre. Komiteen mener dette ikke er akseptabelt. Komiteen understreker videre at arbeidet med å sikre at pasienter forstår og veiledes om sine rettigheter, er viktig.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen Solberg styrket pasient- og brukerombudet, og bidro til bedre samarbeid mellom ombudene. Blant annet kom det i 2020 på plass et pasient- og brukerombud som fikk ansvar for å bistå de øvrige ombudene med å utvikle kompetanse, drive veiledning og utvikle felles arbeidsmetodikk. Denne koordinerende enheten fikk kontor i Bergen. Disse medlemmer vil vise til at regjeringen fra 2023 avviklet Eldreombudet og la ombudets oppgaver til pasient- og brukerombudet. Disse medlemmer vil vise til at vi blir stadig flere eldre, og at eldre er mer enn pasienter og brukere. Disse medlemmer viser videre til sine partiers forslag om å videreføre Eldreombudet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus viser til at pasient- og brukerombudet har hatt en økning på 55 pst. i antall henvendelser om psykisk helsevern de siste fem årene. Innenfor den kommunale helse- og omsorgstjenesten var det i 2022 flest henvendelser knyttet til fastlegeordningen, og trenden er økende. Disse medlemmer mener dette er en bekymringsfull utvikling som krever ekstra oppmerksomhet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Rødt og Pasientfokus mener det er svært bra at samiske pasienter skal få bedre hjelp når pasient- og brukerombudet nå styrker sine tjenester overfor den samiske befolkningen ved å ansette en egen rådgiver med særlig ansvar for å følge opp samiske pasienter, brukere og pårørende.

3.9.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.10 Kap. 710 Vaksiner mv.

Komiteen viser til at det nasjonale vaksinasjonsprogrammet består av barnevaksinasjoner, influensavaksinasjoner og vaksinasjon mot covid-19. I proposisjonen er foreslått økning for å tilby gravide vaksine mot kikhoste. Utgifter til salgs- og beredskapsprodukter og covid-19-vaksiner er redusert.

Komiteen merker seg at regjeringen har varslet at den i 2024 skal jobbe videre med voksenvaksinasjonsprogram, og imøteser dette.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2021 foreslo å sette av midler til nasjonal produksjon av vaksiner, og vil minne om at Norge hadde en slik produksjon frem til Senterpartiet var i regjering og bidro til at produksjonen ble avviklet.

Komiteens medlemmer fra Høyre merker seg samtidig at Senterpartiets politikk undergraver samarbeid som blant annet sikret at Norge fikk tilgang på vaksiner mot covid-19. Norge fikk tilgang på vaksiner mot covid-19 via Sverige, gjennom et samarbeid med EU. EU-kommisjonen inkluderte Norge i sin vaksinestrategi i juni 2020 på grunn av EØS-avtalen. Det var også EØS-avtalen som gjorde at Norge ble unntatt fra EUs restriksjoner på eksport av smittevernutstyr i mars 2020. I Senterpartiets alternative budsjett for 2021 ble det foreslått å kutte kraftig i EØS-midlene. Senterpartiet valgte altså å bryte bånd i stedet for å styrke samarbeidet med dem vi samarbeider med, på veien ut av koronakrisen. Disse medlemmer mener en slik politikk vil svekke norsk beredskap, og en slik alenegang vil gjøre oss i dårligere stand til å håndtere fremtidige pandemier. Disse medlemmer er bekymret for at Senterpartiets syn på europeisk samarbeid vil legge hindringer i veien for at Norge skal knyttes tettere til EUs helseunion og EUs arbeid med helseberedskap.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg satte opprettelsen av et voksenvaksinasjonsprogram på agendaen, blant annet med Folkehelseinstituttets utredning av et voksenvaksinasjonsprogram i 2018. Disse medlemmer er opptatt av at flere skal gjennomføre vaksinering for å sikre bedre helse og beskyttelse i befolkningen. Disse medlemmer viser til at et voksenvaksinasjonsprogram vil gjøre det lettere for enkeltmennesker å gjennomføre anbefalingene om vaksinering fra Folkehelseinstituttet.

Disse medlemmer viser til Stortingets behandling av Dokument 8:146 S (2019–2020). Her ble det vedtatt at regjeringen skal utrede hvordan et voksenvaksinasjonsprogram kan gjennomføres. Disse medlemmer mener regjeringen ikke har fulgt dette opp i tilstrekkelig grad, og at regjeringen er for defensiv i arbeidet med å etablere et voksenvaksinasjonsprogram i Norge. Disse medlemmer viser også til at Stortingets vedtak om å vurdere muligheten for å etablere en automatisk informasjonsordning til innbyggere om når det er behov for påfyllingsvaksine mot difteri, stivkrampe og kikhoste, heller ikke i tilstrekkelig grad er fulgt opp av regjeringen. Disse medlemmer forventer at regjeringen følger opp Stortingets vedtak på vaksineområdet, og legger frem forslag til innføring av et voksenvaksinasjonsprogram.

3.10.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at regjeringen skal komme tilbake til Stortinget på egnet måte i forbindelse med arbeidet knyttet til å etablere et voksenvaksinasjonsprogram. Disse medlemmer registrerer også at arbeidet er forsinket som følge av koronapandemien. Disse medlemmer understreker at det er bred faglig og politisk enighet om å etablere et voksenvaksinasjonsprogram, som videre vil være et godt verktøy i forebyggingsarbeidet og for å møte helsetjenestens utfordringer i tiden fremover. Disse medlemmer mener det er viktig at dette viktige programmet kommer i gang, og mener det er behov for en konkret plan.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Pasientfokus vil peke på at Kreftforeningen har gitt innspill om at Norge må ta en mer aktiv rolle for å utrydde livmorhalskreft. Disse medlemmer vil peke på Sverige, som skal gjøre dette i løpet av de neste 5 årene – i Norge er ambisjonen godt utpå 2030-tallet. Det holder ikke etter disse medlemmers syn. Man må komme raskere i gang med arbeidet med å utrydde livmorhalskreft ved å tilby også kvinner som ikke har fått tilbud om HPV-vaksine, om å få ta denne.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår derfor å bevilge 150 mill. kroner til arbeidet med å utrydde livmorhalskreft.

Disse medlemmer viser til at aldersbetinget endring av immunsystemet medfører at eldre mennesker har redusert effekt av vaksiner i forhold til yngre mennesker. Ved utvikling av voksenvaksinasjonsprogrammet mener disse medlemmer det vil være hensiktsmessig å sikre at influensavaksinene i voksenvaksinasjonsprogrammet er tilpasset aldersgruppen de skal dekke. Forsterkede influensavaksiner reduserer både sykehusinnleggelser og akuttinnleggelser for eldre mennesker, som igjen reduserer presset på helsetjenestene. Disse medlemmer understreker viktigheten av å ta i bruk alle tilgjengelige virkemidler for både å beskytte den aldrende befolkningen og for å følge opp anbefalingene som skisseres i helsepersonellkommisjonens utredning, NOU 2023:4 Tid for handling - Personellet i en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste, hvor det skrives følgende:

«En styrket satsing på folkehelse og forebyggingsarbeid vil også kunne bidra til å redusere behovet for helse- og omsorgstjenester, og dermed redusere behovet for innsats fra helsepersonell.»

Disse medlemmer mener forsterkede influensavaksiner vil være et gode både for effektiv forebygging og for god folkehelse. Disse medlemmer viser til regjeringens uttalte arbeid med å etablere et voksenvaksinasjonsprogram, og understreker viktigheten av å ta i bruk forsterkede influensavaksiner som en del av dette programmet.

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2024 komme tilbake til Stortinget med en konkret plan for etablering av et voksenvaksinasjonsprogram i 2025.»

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen inkludere forsterkede influensavaksiner til særlig pleietrengende eldre over 65 år i voksenvaksinasjonsprogrammet.»

Videre mener disse medlemmer til at det i 2024, i påvente av etableringen av et voksenvaksinasjonsprogram, må etableres en ordning for automatisk påminnelse om anbefalte vaksiner til voksne som sørger for at relevant informasjon når ut til både helsepersonell og befolkningen. Disse medlemmer understreker viktigheten av at helsepersonell, herunder spesielt fastleger, har tilstrekkelig kunnskap om tilgjengelige vaksiner.

Disse medlemmer ønsker å fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen få fortgang i prosessen med å forenkle reglene for markedsføring av vaksinering, slik at flest mulig kan få tilgang til informasjon om vaksinering.»

3.10.2 Post 22 Salgs- og beredskapsprodukter m.m., kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.10.3 Post 23 Vaksiner og vaksinasjon mot covid-19, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.11 Kap. 3710 Vaksiner mv.

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024).

3.11.1 Post 3 Vaksinesalg

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.12 Kap. 712 Bioteknologirådet

Komiteen viser til at Bioteknologirådet er et frittstående og rådgivende organ oppnevnt av regjeringen, hjemlet i genteknologiloven og bioteknologiloven. Bioteknologirådet er høringsinstans for norske myndigheter og skal bidra med informasjon til publikum og forvaltningen og fremme debatt om de etiske og samfunnsmessige konsekvenser med bruk av bioteknologi. Bioteknologirådet arrangerer også åpne debattmøter og driver utstrakt informasjons- og undervisningsaktivitet. Rådet er også høringsinstans for søknader om godkjenning av genmodifiserte dyr og planter.

3.12.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.13 Kap. 714 Folkehelse

Komiteen viser til at folkehelsearbeid er samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, som forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen. Komiteen er opptatt av å styrke det generelle folkehelsearbeidet i Norge og støtter tiltak og prioriteringer som fremmer befolkningens helse og trivsel, og som forebygger både psykisk og fysisk sykdom.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er uforståelig at det er forbudt å selge tobakksfri snus i Norge. Det er et produkt som er mindre skadelig enn snus med tobakk, og kan derfor virke skadereduserende for dem som i dag bruker tobakksprodukter.

På bakgrunn av dette fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen tillate snus uten tobakk og andre lignende mindre helseskadelige produkter.»

3.13.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres, kan nyttes under postene 70, 74 og 79

3.13.2 Post 22 Gebyrfinansierte ordninger

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.13.3 Post 60 Kommunale tiltak, kan overføres, kan nyttes under post 21

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.13.4 Post 70 Rusmiddeltiltak mv.,kan overføres, kan nyttes under post 21

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Pasientfokus viser til at flere organisasjoner, deriblant Actis – rusfeltets samarbeidsorganisasjon, påpeker at det er stor oversøking på midlene i tilskuddsordningen for rusmiddeltiltak. Samtidig har ordningen blitt utvidet til å gjelde flere organisasjoner, uten at potten er økt tilsvarende. Disse medlemmer mener det er viktig at det er tilstrekkelig med midler på ordningen.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo å øke tilskuddsordningen med 10 mill. kroner.

3.13.5 Post 74 Skolefrukt mv., kan overføres, kan nyttes under post 21

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.13.6 Post 79 Andre tilskudd, kan overføres, kan nyttes under post 21

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i budsjettforliket er foreslått å øke bevilgningen til Ammehjelpen med 2 mill. kroner. Disse medlemmer foreslår derfor at kap. 714 post 79 økes med 2 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Pasientfokus viser til at det foreslås å videreføre 7,3 mill. kroner til UiT – Norges Arktiske Universitet til drift av Tromsøundersøkelsen. Tromsøundersøkelsen er en omfattende, godt besøkt og viktig undersøkelse for å få kunnskap om både fysisk og psykisk helse, og den gir grunnlag for forskning, politikkutvikling og bidrag til praktisk folkehelsearbeid. Mer enn 45 000 personer har deltatt i én eller flere av de syv undersøkelsene som er gjennomført siden 1974, og det er hittil avlagt om lag 150 doktorgrader, 60 mastergrader og over 900 artikler med utgangspunkt i data fra undersøkelsen. Data fra Tromsøundersøkelsen inngår i likhet med Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT) i den nasjonale oversikten over utviklingen i befolkningens helsetilstand og faktorer som påvirker denne. Disse medlemmer viser til at Tromsøundersøkelsen er i gang med å planlegge Tromsø8, og at en samlet helse- og omsorgskomite i forbindelse med folkehelsemeldingen som ble behandlet i juni 2023, presiserte at det er viktig at regjeringen og Stortinget bidrar til at Tromsø8 kan gjennomføres.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet, Rødt og Pasientfokus viser til at barseltiden stadig kortes inn på norske sykehus og er nå så kort at mange reiser hjem fra sykehuset før ammingen er etablert. I tillegg har jordmormangelen i sykehusene ført til at mange av de som jobber på barselavdelingene, ikke er jordmødre, men sykepleiere uten ammekompetanse. Disse medlemmer peker på at mange helsepersonell henviser nye foreldre til Ammehjelpen for å få hjelp når ammingen er vanskelig. Disse medlemmer mener at ammeveiledning burde være en offentlig oppgave, men peker på at ammehjelpen i dag fyller et hull i barselomsorgen, og ber om at tilskuddet til ammehjelpen øker for å sikre fortsatt drift som møter behovet i befolkningen.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at Rødt i sitt alternative budsjett foreslår å styrke Ammehjelpen med 3 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Pasientfokus viser til at det i komiteens høringer har kommet fram at den foreslåtte reduksjonen av posten innebærer en svært uheldig svekkelse av ideelle og frivillige organisasjoners arbeid med psykisk helse i skolen. Det er viktig og hensiktsmessig at disse organisasjonene kan fortsette dette arbeidet. Disse medlemmer viser til at Opptrappingsplanen for psykisk helse, jf. Meld. St. 23 (2022–2023), peker på at skolen spiller en sentral rolle i barns liv og at alle barn har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Disse medlemmer viser videre til at ideelle organisasjoner har bygget opp kompetanse og kunnskap gjennom skoleprogrammer som de i dag tilbyr en rekke skoler.

Komiteens medlem fra Pasientfokus mener dette tilskuddet derfor bør videreføres på samme nivå som i 2023.

3.14 Kap. 3714 Folkehelse

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024).

3.14.1 Post 4 Gebyrinntekter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.15 Kap. 717 Legemiddeltiltak

Komiteen viser til forslaget i proposisjonen og at bevilgningen skal dekke ulike tiltak for å sikre riktig legemiddelbruk og finansiering av Norsk legemiddelhåndbok. Komiteen merker seg at det foreslås å flytte to mill. kroner til kap. 746 Direktoratet for medisinske produkter, post 1 Driftsutgifter til arbeid med medisinsk utstyr, og at kap. 717 post 21 derfor er redusert tilsvarende. Utover pris- og lønnsjusteringer viser komiteen til at det ikke foreslås enderinger i bevilgninger til post 70 sammenlignet med saldert budsjett for 2023.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus forventer at regjeringen så raskt som mulig følger opp Apoteklovutvalgets arbeid. Det er nå over 25 år siden utredningene som ligger til grunn for dagens apoteklov, ble lagt frem. Apotekloven ble derfor ikke gitt med tanke på nye apotekformer og løsninger som er mulig med dagens og fremtidens teknologi. Denne teknologien kan gi oss nye apotekformer og nye muligheter for oppgaveløsning i apotek, distribusjon av apotekvarer, samhandling med helse- og omsorgstjenesten og informasjonsutveksling med pasienter og brukere. Disse medlemmer mener dette er viktig for å sikre at apotekene kan spille en viktig rolle for å sikre en bærekraftig helsetjeneste i årene fremover.

Disse medlemmer viser til en studie utført ved Diakonhjemmet Sykehusapotek og Farmasøytisk institutt, Universitetet i Oslo, som viser at så mye som 19,7 pst. av innleggelser i akuttmottak, uansett alder, kan knyttes til legemidler pasientene hadde brukt før innleggelsen. Omtrent 16,5 pst. av de legemiddelrelaterte tilfellene skyldes feil bruk av legemiddelet, mens bivirkninger utgjorde 72 pst. Ifølge studien kan noen av disse feilene forebygges, for eksempel ved god informasjon ved kjøp av legemiddel. Disse medlemmer mener apotekene har en viktig rolle i helsetjenesten og er nær på folk i hele landet. Disse medlemmer mener helsepersonell i apotek kan spille en større rolle i å forebygge feil legemiddelbruk ved å forklare hvordan de skal bruke legemidlene, oppklare eventuelle misforståelser og forebygge at pasienter velger å ikke ta legemidlene sine. Disse medlemmer mener at jevnlig gjennomgang av medisinlisten til pasienter er viktig for å sikre riktig legemiddelbruk, og at det er på tide å diskutere om farmasøytene i apotek bør få et større ansvar i kontrollen av pasienters legemiddelbruk, i samarbeid med pasientens fastlege. Disse medlemmer mener kliniske farmasøyter har viktig helsekompetanse som det er viktig at man beholder i apotek, og at det bør ivaretas gjennom at farmasøyter får utvidede oppgaver i apotek.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet ønsker på denne bakgrunn å fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede om kliniske farmasøyter i apotek bør få i oppgave å foreta jevnlige legemiddelgjennomganger for pasientene, i nært samarbeid med pasienters fastlege.»

Komiteens medlem fra Rødt viser til at jenter mellom 16 og 21 år får støtte til kjøp av prevensjonsmidler gjennom det som heter «statens bidragsordning for prevensjon». Dette medlem viser til at Rødt foreslår å utvide ordninga opp til 25 år, og gi gratis prevensjon til alle uten inntektsgivende arbeid.

3.15.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.15.2 Post 70 Tilskudd

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.16 Kap. 732 Regionale helseforetak

Komiteen mener det er viktig at befolkningen sikres et likeverdig helsetilbud hvor alle har tilgang til god helsehjelp, uavhengig av alder, kjønn, bosted, økonomi og etnisk bakgrunn.

Komiteen flertall, alle unntatt komiteens medlem fra Rødt, viser til at spesialisthelsetjenesten skal sørge for diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med akutte, alvorlige og kroniske sykdommer og helseplager. Spesialisthelsetjenesten skal løse oppgaver som krever kompetanse og ressurser ut over det som dekkes i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. De fire regionale helseforetakene skal planlegge, styre, organisere og samordne virksomhetene i de foretakene de eier. Samtidig skal sørge-for-ansvaret ivaretas gjennom den offentlige helsetjenesten, driftsavtaler med ideelle institusjoner og kjøp av tjenester fra ideelle og private aktører.

Komiteen vil understreke at spesialisthelsetjenesteloven ikke bare fastsetter ansvaret for å diagnostisere og behandle pasienter, men også har som formål å fremme folkehelsen og motvirke sykdom, skade, lidelse og funksjonshemming, bidra til å sikre tjenestetilbudets kvalitet, bidra til et likeverdig tjenestetilbud, at ressursene utnyttes best mulig, at tjenestetilbudet blir tilpasset pasientenes behov, og at tjenestetilbudet blir tilgjengelig for pasientene (jf. spesialisthelsetjenestelovens formålsparagraf).

Komiteen viser til at de prioriterte satsingsområdene for 2024 er å styrke psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling, styrke forskning, innovasjon og kompetanse og forbedre kvalitet og pasientsikkerhet, rask tilgang på helsetjenester og sammenhengende pasientforløp, teknologi og digitalisering og organisasjon og økonomi.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til regjeringen Støres forslag til statsbudsjett, hvor driftsbevilgningene til sykehusene i 2024 er ment å dekke både pris- og lønnsveksten og gi en aktivitetsvekst i pasientbehandlingen på 1,8 pst. Disse medlemmer viser til at regjeringen har skapt stor økonomisk uforutsigbarhet for norske sykehus, først ved ikke fullt ut å kompensere for lønns- og prisvekst i 2022, som har bidratt til at flere sykehus gikk inn i 2023 med underskudd. Regjeringen bommet på prisanslaget i budsjett for 2023. Sykehusene fikk ikke avklart sitt økonomiske handlingsrom før revidert budsjett ble lagt frem i mai 2023. Dette skapte store utfordringer for sykehusene og er en situasjon de drar med seg videre inn i 2024. Regjeringen er i budsjettet for 2024 selv tydelig på at sykehusene ikke er tilbake i normal drift etter pandemien, noe som gjenspeiler seg i fortsatt stort etterslep i pasientbehandlingen og lange ventelister. På to år har ventetidene økt med to uker og antall fristbrudd i sykehusene har økt med 100 pst. Disse medlemmer er bekymret for at flere sykehus varsler drastiske kutt i pasientbehandlingen.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener nå at mange piler peker feil vei i helsetjenesten, og at regjeringen ikke gjør nok for å løse de store utfordringene. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett for 2024, der Høyre foreslår å styrke sykehusøkonomien med 1 000 mill. kroner i 2024. Det vil legge til rette for en aktivitetsvekst i sykehusene på 2,3 pst., noe som er mer enn dobbelt så høy vekst ut over den demografiske behovsdekningen enn regjeringens forslag. Disse medlemmer viser til at sykehusene med Høyres forslag til alternativt statsbudsjett kan gi flere behandlinger til pasienter som trenger helsehjelp.

Disse medlemmer viser til at Høyre vil styrke den offentlige helsetjenesten, samtidig som vi tar i bruk ledig kapasitet som finnes hos private for å redusere ventetidene. Disse medlemmer viser til at det i Høyres alternative budsjett settes av 300 mill. kroner til kjøp av ledig kapasitet hos private og ideelle. Det viktigste for pasienter som trenger helsehjelp, er ikke om de får det på et offentlig, privat eller ideelt drevet sykehus. Det viktigste er at kvaliteten er god, at det offentlige tar regningen, og at man kommer seg raskt tilbake til hverdagen. Lang ventetid skaper utrygghet for pasienter og pårørende. Høyre vil derfor både styrke sykehusøkonomien og at det offentlige kjøper behandlingskapasitet hos ideelle og private for å ta ned ventetidene for pasientene.

3.16.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.16.2 Post 70 Særskilte driftstilskudd, kan overføres, kan nyttes under postene 72, 73, 74 og 75

Komiteen viser til at det foreslås 2 364,6 mill. kroner over denne posten, og at dette kommer i tillegg til bevilgningene til de fire regionale helseforetakene.

Følgende tiltak fra saldert budsjett 2023 foreslås videreført i budsjettforslaget for 2024:

• 283,8 mill. kroner til LIS1-stillinger

• 215,1 mill. kroner til Nasjonalt program for screening av tarmkreft

• 204,7 mill. kroner til rettsmedisinske fag

• 110,9 mill. kroner til persontilpasset medisin

• 67,4 mill. kroner til ambulansehelikopter i Kirkenes

• 60,4 mill. kroner til heroinassistert behandling

• 45,1 mill. kroner til nasjonalt senter for e-helseforskning

• 42,2 mill. kroner til turnustjeneste for fysioterapeuter

• 38,9 mill. kroner til medisinske undersøkelser i Statens barnehus

• 38,6 mill. kroner knyttet til endringer i bioteknologiloven

• 31,8 mill. kroner til barnepalliative team

• 27,6 mill. kroner til tiltak i Helse Møre og Romsdal

• 16,4 mill. kroner til kvinnehelseforskning

• 15,4 mill. kroner til bedre psykisk helsehjelp i barnevernet

• 13,7 mill. kroner til Nasjonalt kompetansenettverk for behovsdrevet innovasjon i helse- og omsorgssektoren (InnoMed)

• 12,1 mill. kroner til landsdekkende modell for organisering av rettspsykiatri

• 11,7 mill. kroner til sykestuene i Finnmark

• 10,8 mill. kroner til redningshelikopterbase i Tromsø

• 7,3 mill. kroner til drift av Nye metoder

• 5,7 mill. kroner til et pilotprosjekt med en avrusningsenhet i Bjørgvin fengsel

• 3,9 mill. kroner til Bredtvet fengsel

• 2,3 mill. kroner til monitorering og kunnskapsspredning av Raskere tilbake.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i budsjettforliket er foreslått å sette av 200 mill. kroner i et varig tilskudd til Helse Nord. Disse medlemmer foreslår derfor at kap. 732 post 70, økes med 200 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag. Pengene skal brukes som et rekrutteringstilskudd, med mål om å rekruttere og stabilisere personellsituasjonen i eksisterende helse- og sykehustilbud, og å begrense bruken av innleie.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Pasientfokus understreker viktigheten av god beredskap, sikkerhet og helsetjenester i hele Nord-Norge. Målet for det videre arbeidet med spesialisthelsetjenesten i Nord-Norge er å sikre innbyggerne et trygt tilbud, herunder akutt- og fødetilbud, og legge til rette for at tilbudet kan utvikles også fremover.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til tall fra Helsedirektoratet som viser at helsekøene har fortsatt å vokse etter at regjeringen Støre overtok, og i september 2023 sto 255 000 personer i kø for å få behandling eller utredning. Fremskrittspartiet har som mål å fjerne de meningsløse helsekøene, og mener derfor at all ledig kapasitet må tas i bruk. De private sykehusene har ledig kapasitet på en rekke områder der det i dag er for lang ventetid for å få behandling i det offentlige, og de har mulighet å omstille seg til å øke kapasiteten for å redusere helsekøene.

Disse medlemmer mener også det er behov for en ny finansieringsmodell for nye sykehus, for å unngå at budsjettsprekker går på bekostning av kvaliteten når sykehuset står ferdig.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Pasientfokus viser til at Stortinget har vedtatt at det skal være akutt- og traumefunksjoner ved Flekkefjord sykehus gjennom Nasjonal helse- og sykehusplan.

Likevel planlegger styret ved Sørlandet sykehus HF permanent nedleggelse av disse funksjonene ved Flekkefjord sykehus og vil erstatte dette med et senter for planlagt behandling – i strid med Stortingets vedtak. Lokalsykehusene i Norge sliter med mangel på helsepersonell. Dette har Tynset sykehus løst gjennom bruk av nordsjøturnus og rekrutterer nå svært godt. De bruker ikke eksterne vikarer, og sykefraværet faller. Modellen oppfyller krav til faglig forsvarlighet. Den er vurdert av Statens helsetilsyn og bygger på en særavtale med Den norske legeforening. Disse medlemmer mener at man i møte med utfordringer knyttet til rekruttering må se på alternative turnusordninger og utvikle en modell for nettverkssamarbeid mellom store og små sykehus for å bidra til stabil rekruttering til Flekkefjord og andre lokalsykehus i landet, for å sørge for oppfyllelse av Stortingets vedtak i Nasjonal helse- og sykehusplan.

Disse medlemmer mener videre det er svært uheldig at norske pasienter ser seg nødt til å dra til andre land eller være avhengig av lån og innsamlingsaksjoner for å få nødvendige medisiner. Disse medlemmer påpeker at Norge er et velferdssamfunn der et av grunnprinsippene er å garantere hjelp til de som opplever helsesvikt. Disse medlemmer mener derfor det er svært uheldig at stadig flere nordmenn finner det nødvendig å opprette innsamlingsaksjoner for å få medisinene de trenger.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Norge er i en sårbar situasjon hvis det blir en svikt i den globale legemiddelproduksjonen, fordi vi er nesten 100 pst. avhengig av import av viktige legemidler. Erfaringene fra koronapandemien er at de fleste nasjonalstatene først og fremst prioriterer egen befolkning, men mangel på en rekke viktige medisiner var også en stor utfordring før pandemien inntraff. Fremskrittspartiet vil at regjeringen skal inngå kontrakter om legemidler med norske legemiddelprodusenter fremfor utenlandske for å sikre norsk beredskapsproduksjon av viktige legemidler. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, hvor det foreslås en styrking av budsjettet knyttet til innkjøp av medisiner med 300 mill. kroner.

Disse medlemmer mener det er viktig å bygge opp kapasiteten ved landets sykehus slik at Norge i fremtiden skal være bedre rustet til å håndtere en pandemi eller tilsvarende situasjoner. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, hvor det foreslås å styrke bygging av nye intensivplasser og kjøp av ledig kapasitet hos private og økning i antall døgnplasser i psykiatrien med totalt 900 mill. kroner. Videre viser disse medlemmer til Fremskrittspartiets alternative budsjett, hvor det foreslås å styrke sykehusbudsjettene med 1,2 mrd. kroner, 300 mill. kroner til innkjøp av medisiner, 200 mill. kroner til økning av intensivplasser, 500 mill. kroner til kjøp av ledig kapasitet hos private og 200 mill. kroner til å øke antall døgnplasser i psykiatrien. Disse medlemmer viser til at med disse tiltakene ville sykehusene og spesialisthelsetjenesten blitt styrket med to mrd. kroner.

Disse medlemmer peker videre på den kraftige økningen på egenandelstaket som foreslås av regjeringen. Det vises til Fremskrittspartiets alternative budsjett, hvor det foreslås å bevilge 812 mill. kroner til å kutte egenandelstaket med 500 kroner, til 2 665 kroner.

Disse medlemmer viser videre til Fremskrittspartiets alternative budsjett, hvor det bevilges 150 mill. kroner til å etablere 100 nye LIS1-plasser.

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i større grad enn i dag benytte seg av ledig privat behandlingskapasitet for å redusere de lange helsekøene.»

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Pasientfokus følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak om hvordan man skal redusere antallet overliggere på sykehusene.»

«Stortinget ber regjeringen igangsette prosjektering av en fullverdig fødeavdeling i Alta kommune i løpet av 2024.»

«Stortinget ber regjeringen i forslag til revidert nasjonalbudsjett i 2024 komme med en vurdering av behovet for utbedringer av landingsplassene på akuttsykehusene for å sikre at de nye redningshelikoptrene kan benytte dem.»

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietfølgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen igangsette prosjektering av en geriatrisk sengepost i Alta kommune i løpet av 2024.»

«Stortinget ber regjeringen utrede et fond for store sykehusinvesteringer.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener det er viktig å få flere leger gjennom LIS1-løpet, og at det er nødvendig med flere plasser for å sikre at køen ikke vokser. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslår å opprette 100 nye LIS1-plasser, slik at flere leger kommer videre i spesialisering og kan bli blant annet fastleger.

Komiteens medlem fra Pasientfokus viser til at Stortinget i revidert budsjett for 2023 bevilget 15 mill. kroner øremerket opprettholdelse av intensivberedskapen ved Kirkenes sykehus, jf. flertallets merknader i Innst. 490 S (2022–2023), der det ble pekt på at området har spredt bosetting, lange avstander, og at værforholdene i perioder kan hindre transport av pasienter til andre sykehus. Dette medlem viser videre til at regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2024 foreslår å videreføre 15 mill. kroner til intensivberedskapen i Kirkenes. I tillegg foreslås det å styrke Kirkenes sykehus med ytterligere 20 mill. kroner. Det vises i proposisjonen til at den geopolitiske situasjonen gjør at sykehuset i Kirkenes står i en spesiell situasjon, der behovet for vaktberedskap oppleves større enn tidligere. For å gi sykehuset økt handlingsrom knyttet til beredskap og akutt-tjenester foreslås en varig økt bevilgning på 20 mill. kroner. Dette medlem mener dette er svært viktige og nødvendige ekstramidler.

Dette medlem viser videre til at regjeringen i proposisjonen foreslår en varig økt bevilgning på 25 mill. kroner til videreutvikling av spesialisthelsetjenestene i Alta. Dette medlem viser til at det i proposisjonen understrekes at tiltak for å hindre unødig reisevei for eldre og kronisk syke er spesielt prioritert, samt at gode samhandlingsløsninger med kommunene og en satsing på geriatri vil stå sentralt. Dette medlem vil også peke på at regjeringen beskriver at forslaget muliggjør økt volum på dag- og polikliniske tilbud til eldre og kronisk syke, som f.eks. dialyse, kreftbehandling og biologisk behandling.

3.16.3 Post 71 Resultatbasert finansiering, kan overføres

Komiteen viser til at budsjettforslaget legger opp til at 646,2 mill. kroner gis som tilskudd til de regionale helseforetakene avhengig av måloppnåelse på utvalgte kvalitetsindikatorer fra det nasjonale kvalitetsindikatorsystemet.

Komiteen merker seg at det i 2024 inkluderes følgende indikatorer:

• Andel video- og telefonkonsultasjoner

• Andel pasienter med digital skjemabasert oppfølging og monitorering

• Andel pasienter med gjennomført nettbasert behandlingsprogram

• Andel pasienter med samarbeidsmøter mellom spesialist- og primærhelsetjenesten innen psykisk helsevern og rusbehandling

• Andel pasienter med samarbeidsmøter mellom spesialist- og primærhelsetjenesten innen somatikk

• Andel pasienter med teambasert oppfølging innen psykisk helsevern og rusbehandling

• Andel pasienter med teambasert oppfølging innen somatikk

• Andelen schizofrenidiagnostiserte som har fått individuell plan

• Andel epikriser sendt innen en dag

3.16.4 Post 72 Basisbevilgning Helse Sør-Øst RHF,kan overføres

Komiteen merker seg at det er satt av 76,0 mrd. kroner på denne posten, og har for øvrig ingen ytterligere kommentarer.

3.16.5 Post 73 Basisbevilgning Helse Vest RHF,kan overføres

Komiteen merker seg at det er satt av 26,8 mrd. kroner på denne posten, og har for øvrig ingen ytterligere kommentarer.

3.16.6 Post 74 Basisbevilgning Helse Midt-Norge RHF,kan overføres

Komiteen merker seg at det er satt av 19,9 mrd. kroner på denne posten.

Komiteens flertall medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus, viser til at regjeringen foreslår en låneramme på 120 mill. kroner i 2024 til oppgradering og nybygg ved Ålesund sjukehus i Helse Møre og Romsdal HF. Flertallet merker seg at det er akuttmottak, intensiv- og operasjonsavdelingen som vil bli prioritert i prosjektet, og finner lite informasjon i budsjettet om at det foregår en reell nedskalering av det planlagte moderniseringsprosjektet. Flertallet har forstått det slik at bygging av nytt nukleærmedisinsk senter tas ut av prosjektet, grunnet høye generelle byggekostnader og prisvekst. Det innebærer at PET-CT-maskinen ved Ålesund sykehus ikke lenger vil kunne være i drift etter 2025, og innbyggerne i Møre og Romsdal vil kunne få et dårligere tilbud enn resten av landet. Flertallet viser til at PET-CT-maskinen var en gave til sykehuset, som har bidratt til at pasienter i hele Møre og Romsdal har fått dette viktige tilbudet ved Ålesund sykehus, og at det ligger til grunn en inngått en avtale mellom Helse Midt-Norge og Helse Ålesund om å levere PET-CT-tjenester i Ålesund. Flertallet mener det er uheldig dersom prosjektet nedskaleres, og ber regjeringen følge det opp i dialogen med helseforetaket.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus viser til at innføringen av Helseplattformen på St. Olav har ført til stor belastning på de ansatte, nedsatt kapasitet, alvorlige økonomiske overskridelser, svekket pasientsikkerhet og at Helsetilsynet har konkludert med at systemet har ført med seg en økt risiko for svikt i pasientbehandlingen, og at det er en pågående risiko og fare for nye feil som kan sette pasientsikkerheten i fare.

Disse medlemmer er bekymret for situasjonen, og fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at det gjøres vurderinger av alternativer for avvikling av Helseplattformen dersom St. Olav ikke kan nå normalt aktivitets- og bemanningsnivå innen rimelig tid.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Rødt og Pasientfokusfremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen stanse videre innføring av Helseplattformen i Helse Møre og Romsdal og Helse Nord-Trøndelag inntil St. Olavs hospital er på normalt aktivitets- og bemanningsnivå og feilrettinger i henhold til Helsetilsynets rapport er gjennomført.»

3.16.7 Post 75 Basisbevilgning Helse Nord RHF,kan overføres

Komiteen merker seg at det er satt av 17,2 mrd. kroner på denne posten, og har for øvrig ingen ytterligere kommentarer.

3.16.8 Post 76 Innsatsstyrt finansiering,overslagsbevilgning

Komiteen viser til at formålet med ordningen for innsatsstyrt finansiering er å understøtte sørge-for-ansvaret til de regionale helseforetakene og stimulere til kostnadseffektiv pasientbehandling.

Komiteens medlemmer fra Rødt og Pasientfokus er bekymret over konsekvensene av markedstenkningen i sykehusene. Disse medlemmer viser til at stram økonomi og innsparinger fører til en svekkelse av tilbudet og går hardest ut over tilbud som regnes som lite lønnsomme i de bedriftsøkonomiske modellene, som psykisk helse og rus, føde og barsel samt å sikre forsvarlig akuttberedskap også utenfor de store byene. Disse medlemmer er skuffet over at regjeringen i dette budsjettet ikke har gjort endringer ved finansieringsordningen, særlig knyttet til innsatsstyrt finansiering, med tanke på at Sykehuseutvalgets utredning konkluderte med at ordningen burde avvikles. Disse medlemmer forventer at regjeringa tar et oppgjør med markedstenkningen i sykehusene med den varslede Nasjonal helse- og samhandlingsplan.

3.16.9 Post 77 Laboratorie- og radiologiske undersøkelser, overslagsbevilgning

Komiteen viser til at posten omfatter refusjon for poliklinisk virksomhet ved offentlige helseinstitusjoner innenfor områdene radiologi og laboratorievirksomhet. Bevilgningen medfører en forventet aktivitetsvekst på om lag 1,7 pst. sammenlignet med prognoser for aktivitet i 2023.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti forstår godt at kommende foreldre ønsker å vite at alt står bra til med barnet de venter, så tidlig som mulig. Dette medlem mener samtidig at det er viktig å bruke knappe personellressurser i helsevesenet på det som gir mest helse for pengene. Dette medlem mener tidlig ultralyd til alle i den offentlige helsetjenesten er feil prioritering av begrensede ressurser.

3.16.10 Post 78 Forskning og nasjonale kompetansetjenester,kan overføres

Komiteen påpeker at tilskudd til forskning er et økonomisk bidrag og insentiv til forskning i helseforetakene. Alle helseforetak skal ha forskning og kunnskapsutvikling integrert i pasientbehandling og i sin virksomhet.

Komiteen viser til at det er gjort et større arbeid med å sikre at de nasjonale kompetansetjenestene jobber i tråd med gjeldende forskrift, og registrerer at en rekke kompetansetjenester som har nådd målene sine, blir avviklet og omgjort til nettverk eller videreføres på andre egnede måter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Pasientfokus viser til at kliniske studier innen gynekologisk kreft, som i dag er organisert under Nasjonalt kompetansetjeneste for gynekologisk kreft, i løpet av de siste årene har bygd seg opp til å bli en av Nordens største sentre for å drifte og koordinere kliniske studier innen gynekologisk kreft. Området dekker i hovedsak kreftformene eggstokkreft, livmorkreft, livmorhalskreft og kreft i ytre kjønnsorgan hos kvinner.

Disse medlemmer viser til studier som viser at overlevelse for pasienter med gynekologisk kreft som behandles i en klinisk studie, er lengre enn utenfor kliniske studier. Det er derfor et ønske fra fagmiljøet om en solid langsiktig nasjonal infrastruktur for gjennomføring av kliniske studier for gynekologisk kreft som har kompetanse på studier innen kirurgi, medikamentell og strålebehandling. I dag er det Nasjonal kompetansetjeneste for gynekologisk onkologi som koordinerer de nasjonale kliniske studiene på området i tett samarbeid med internasjonale samarbeidspartnere og industri. De siste årene har tjenesten sikret en betydelig økning både i antall studier og rekruttering til kliniske studier. Fagmiljøet står sammen om at det er behov for en sterk nasjonal enhet for kliniske studier på gynekologisk kreft, og at denne bør være organisert under Oslo Universitetssykehus.

Disse medlemmer viser til at Nasjonal kompetansetjeneste for gynekologisk kreft er vedtatt nedlagt fra nyttår, og lever på lånt tid med oppsparte midler fra tidligere år, slik at de i dag har finansiering til å drive pågående studier ut neste år. Den rådende usikkerheten rundt finansiering gjør det vanskelig å tiltrekke seg nye studier, fortsette på eksisterende arbeid og å ivareta personell med spisskompetanse. Kvinnehelseutvalget påpeker at forskning på kvinnesykdommer er underprioritert.

Disse medlemmer mener i lys av dette at Helse- og omsorgsdepartementet må sikre at Nasjonal kompetansetjeneste for gynekologisk kreft videreføres, og at rammene for dette avklares snarest.

3.16.11 Post 80 Kompensasjon for merverdiavgift, overslagsbevilgning

Komiteens medlem fra Rødt viser til at kompensasjon for merverdiavgift gjør det mer lønnsomt for sykehusene å kjøpe eksterne tjenester. Dette medlem vil avvikle ordningen med nøytral merverdiavgift i helseforetakene fordi det bidrar til privatisering og fragmentering. Dette medlem viser til at regjeringspartiene i Hurdalsplattformen vil

«[a]vvikle ordningen med nøytral merverdiavgift i helseforetakene og sette en stopper for outsourcing av renholdstjenester og andre kritiske driftsfunksjoner».

Dette medlem mener at det er et viktig og nødvendig tiltak som ikke bør utsettes mer.

3.16.12 Post 81 Protonsenter, kan overføres

Komiteen viser til at det foreslås bevilget til sammen 212,6 mill. kroner på posten i 2024. Tilskuddet fordeles med 118,2 mill. kroner til prosjektet på Radiumhospitalet og 94,4 mill. kroner til prosjektet på Haukeland. Komiteen merker seg at med den foreslåtte bevilgningen er den øvre tilsagnsrammen nådd.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus merker seg at sykehusene ikke får dekket alle kostnader knyttet til de to nye protonsentrene i budsjettet for 2024.

3.16.13 Post 82 Investeringslån, kan overføres

Komiteen viser til at bevilgningen dekker investeringslån som staten gir de regionale helseforetakene til investeringer på over 500 mill. kroner. Budsjettforslaget for 2024 er på 9,7 mrd. kroner.

Komiteen viser til at det foreslås vedtatt to nye prosjekter i budsjettet, oppgradering og nybygg ved Ålesund sykehus og trinn to av sikkerhetspsykiatrien på Ila ved Oslo universitetssykehus.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus viser til at det pågår storstilt bygging av nye sykehus flere steder i landet. Det er et gode for pasienter og ansatte, fordi bygningsmassen flere steder trenger en oppgradering. Disse medlemmer viser til at prisveksten har ført til overskridelser og forsinkelser ved byggingen av nytt sykehus i Stavanger. Disse medlemmer vil peke på at usikkerheten rundt byggetrinn 2 påvirker både ansatte og pasienter, og mener det er viktig å sikre fremdrift i byggeprosjektet slik at all pasientbehandling ved Stavanger Universitetssykehus samles på Ullandhaug.

3.16.14 Post 83 Byggelånsrenter,overslagsbevilgning

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.16.15 Post 86 Driftskreditter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.17 Kap. 3732 Regionale helseforetak

Komiteens medlem fra Rødt viser til dagens situasjon der byggeprisene øker, og finansieringsmodellen for sykehusene våre, som innebærer at sykehusene selv skal sikre midler til utbygging. Dette har ført til at sykehusene må kutte i nødvendige tilbud til pasientene og arbeidsvilkårene til de ansatte fordi kostnadene på bygg øker, eller at nødvendige byggeprosjektet blir satt på vent eller nedskalert fordi økonomien i sykehusene er for svak. Dette medlem mener at det er behov for en ny finansieringsmodell for sykehus, der store sykehusinvesteringer behandles av Stortinget og finansieres over statsbudsjettet på samme måte som andre statlige utbygginger, slik at vi kan unngå at sykehus må redusere byggeprosjekter og pasienttilbudet av sparehensyn. Dette medlem forventer at det kommer endringer i finansieringen av sykehusene i Nasjonal helse- og samhandlingsplan som sikrer at drift og investeringer ikke står i konkurranse med hverandre og fremmer kortsiktige innsparinger som går på bekostning av både bygg og pasienttilbud.

Komiteens medlemmer fra Rødt og Pasientfokus viser til at planene om utbyggingen av Nye Oslo universitetssykehus (OUS) har møtt dyp bekymring og kritikk fra ansattes fagforeninger, et samlet fagmiljø på OUS og planmyndighetene i Oslo. Disse medlemmer er bekymret for at helsetjenestene til befolkningen blir dårligere fordi Helseforetaket skal spare til ett nytt sykehus, som både er omdiskutert og gjennomføres til tross for gjentatte advarsler for både pasientrisiko og økonomisk risiko. Dette er veldig alvorlig for sykehustilbudet og ikke bare til folk i Oslo, men også til halve Norges befolkning. Økonomien i sykehuset er allerede i dag svært presset, og det er stilt store krav til innsparinger, som igjen fører til et redusert behandlingstilbud og personellflukt. Samtlige fagforeninger ved Oslo-sykehusene er negative til planene, som innebærer nedleggelse av Ullevål sykehus.

3.17.1 Post 80 Renter på investeringslån

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.17.2 Post 85 Avdrag på investeringslån f.o.m. 2008

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.17.3 Post 87 Avdrag på tilskudd til Helseplattformen

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.17.4 Post 90 Avdrag på investeringslån t.o.m. 2007

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.18 Kap. 733 Habilitering og rehabilitering

Komiteen viser til at spesialisthelsetjenesten og kommunene har ansvar for å yte habiliterings- og rehabiliteringstjenester til personer med medfødt eller ervervet nedsatt funksjonsevne. Komiteen merker seg at evalueringen av opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering viser behov for å styrke kompetanse og kapasitet i tjenestene, og at pandemien har hatt negative konsekvenser for folk med behov for rehabilitering og habilitering. Komiteen merker seg at regjeringen vil gjennomgå rehabiliterings- og habiliteringstjenestene i Nasjonal helse- og samhandlingsplan.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til Opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering (2017–2019) som ble lagt frem av regjeringen Solberg. Evalueringen av opptrappingsplanen viser flere forbedringspunkter på området, men også at opptrappingsplanen har hatt god effekt. Blant annet er det flere kommuner som har fått på plass egne planer for habilitering og rehabilitering som følger av opptrappingsplanen. Disse medlemmer viser til at det også ble innført fritt behandlingsvalg for habilitering og rehabilitering, slik at pasientene fikk større mangfold i tilbudet, men at dette mangfoldet ble mindre da regjeringen avviklet fritt behandlingsvalg fra 1. januar 2023. Disse medlemmer mener regjeringen gjør for lite for å følge opp arbeidet med habilitering og rehabilitering, selv om regjeringen skriver i statsbudsjettet at «regjeringen vil vurdere tiltak for å forbedre tilbudet innen rehabilitering og habilitering».

Disse medlemmer viser blant annet til skriftlig høringsinnspill fra Norsk Fysioterapeutforbund som skriver:

«Norsk Fysioterapeutforbund har sammen med flere andre organisasjoner og fagmiljøer, påpekt behovet for en rehabiliteringsreform. Dette statsbudsjettet inneholder ingen satsning på dette området.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt og Pasientfokus slutter seg til formuleringene om at det fortsatt er behov for å styrke kompetanse og kapasitet innen rehabilitering knyttet til arbeid og helse. Både i kommunene og i spesialisthelsetjenestene er det behov for å bygge videre på allerede eksisterende sterke fagmiljøer.

Disse medlemmer forventer at dette blir fulgt opp med klare styringssignaler fra Helse – og omsorgsdepartementet blant annet i oppdragsdokumenter til de regionale helseforetakene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus, fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere behovet for en habiliterings- og rehabiliteringsreform som bidrar til å bedre tilbudet i, og samhandlingen mellom, primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Stortinget ber regjeringen komme tilbake på egnet måte.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Rødt og Pasientfokus viser til at rehabiliteringsfeltet lenge har vært nedprioritert, og at ansvaret mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene er uklart. Disse medlemmer er bekymret over at helseforetakene flere steder i landet sier opp avtaler med eller legger ned viktige og gode rehabiliteringsinstitusjoner som Tronvik, Mork og Helgeland, for å sentralisere og spare penger. Disse medlemmer mener hele rehabiliteringsfeltet må styrkes.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at Rødt i sitt alternative budsjett bevilger 30 mill. kroner til å styrke tjenesten.

3.18.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 79

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.18.2 Post 70 Behandlingsreiser til utlandet

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.18.3 Post 79 Andre tilskudd, kan nyttes under post 21

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.19 Kap. 734 Særskilte tilskudd til psykisk helse og rustiltak

Komiteen viser til at bevilgningene dekker ordinære utgifter til godtgjøring og andre utgifter for kontrollkommisjonene innenfor psykisk helsevern.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til regjeringen Solbergs mål om å redusere bruk av tvang i psykisk helsevern. Selv om alle former for tvangsbruk er strengt regulert, er det fortsatt mange pasienter som mottar helsehjelp under tvang i det psykiske helsevernet. Disse medlemmer viser til at andelen pasienter i døgnbehandling med minst ett tvangsmiddelvedtak ligger stabilt på rundt 9 pst. I 2022 utgjorde dette 2 377 pasienter i hele landet.

Disse medlemmer viser til at det over mange år har vært en målsetting å oppnå økt frivillighet og mindre bruk av tvang for pasienter med psykiske helseproblemer. Selv om alle former for tvangsbruk er strengt regulert, er det fortsatt mange pasienter som mottar helsehjelp under tvang i det psykiske helsevernet. Disse medlemmer viser til Representantforslag fra Høyre om bedre ivaretakelse av personer som er dømt til tvungent psykisk helsevern, Dokument 8:15 S (2022–2023), som peker på at det på flere samfunnsområder er uklart hvor – og hvorvidt – ansvarsområdene for personer som dømmes til tvungent psykisk helsevern overlapper hverandre, eller grenser mot hverandre. Disse medlemmer mener det er behov for en vurdering av hvordan ansvarsområdene for fremtiden bør fordeles mellom sektorene.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti er bekymret for at antallet døgnplasser innenfor psykisk helsevern er redusert, samtidig som flere personer er blitt dømt til tvungent psykisk helsevern. Disse medlemmer viser til at kapasiteten på døgnbehandling innen psykisk helsevern er for dårlig, og viser videre til forslag i Meld. St. 23 (2022–2023) Opptrappingsplan for psykisk helse:

«Stortinget ber regjeringen øke kapasiteten innen offentlig finansiert psykisk helsevern for voksne og barn og unge med minst 7 prosent for døgnbehandling og 15 prosent for poliklinisk behandling frem mot 2040 i tråd med helseforetakenes reviderte framskrivningsmodell for psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling.»

Komiteens medlemmer fra Høyre mener kunnskap om hvordan brukeren eller pasienten opplever behandlingen, er en viktig del av grunnlaget for behandling av pasienter med psykiske plager og lidelser. Når psykisk helsevern ikke jobber systematisk med brukermedvirkning, går de glipp av vesentlig informasjon som kunne hevet kvaliteten på tjenestene til personer med psykiske plager og lidelser. For å sikre hjelp som hjelper, mener disse medlemmer at behandler bør innhente tilbakemeldinger fra den enkelte pasient underveis i behandlingsforløpet om hvordan behandlingen virker. Tilbakemeldinger fra pasienter bør samles systematisk og brukes aktivt i forbedringsarbeid.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Rødt fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det ikke blir kutt i døgnplasser i psykiatrien ved Oslo universitetssykehus.»

3.19.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.19.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Pasientfokus mener fjerningen av fritt behandlingsvalg er feilslått. Disse medlemmer mener det bør foretas en grundig revisjon og reversering av beslutningen for å sikre at pasientenes rettigheter og ønsker blir ivaretatt. Disse medlemmer merker seg at regjeringen er på god vei mot et todelt helsevesen der lommeboken til den enkelte spiller en særlig rolle for om man får nødvendig helsehjelp i tide eller ikke.

Fritt behandlingsvalg har tradisjonelt vært en bærebjelke i pasientrettighetslovgivningen, som sikrer at pasientene kan velge behandlingssted basert på personlige preferanser, behov for kontinuitet i behandlingen eller ønske om tilgang til spesialkompetanse. Det er uklart hvordan reduksjonen av plasser har påvirket tilbudet til pasienter med psykiske lidelser. Disse medlemmer mener det bør gis en detaljert gjennomgang av hvordan plass- og behandlingsreduksjonene har påvirket tilgjengeligheten og kvaliteten på tjenestene.

Disse medlemmer viser videre til Stiftelsen Fekjær, som i 2021 ble organisert i to døgnenheter og utvidet til 30 døgnplasser på grunn av fritt behandlingsvalg. Fra 1. januar 2024 blir antall døgnplasser redusert til 20 døgnplasser. Disse plassene er en del av en avtale med Helse Sør-Øst. Disse medlemmer viser til at det allerede er svært lang ventetid, og kapasiteten til Fekjær er på 34 døgnplasser, slik at de har kapasitet til flere enn de 20 plassene. Som følge av reduksjonen fra 2024 blir ventelistene enda lenger, fagmiljøet mindre og det blir krevende å rekruttere spesialister. Disse medlemmer mener de mange eksemplene på hvordan avviklingen av fritt behandlingsvalg slår negativt ut, er talende for hvorfor regjeringen bør reversere avviklingen. Disse medlemmer er svært bekymret for alle de brukerne som vil bli rammet av denne beslutningen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, hvor det foreslås 300 mill. kroner til tilskudd for rus og psykisk helsevern gjennom fritt behandlingsvalg.

3.19.3 Post 70 Hjemhenting ved alvorlig psykisk lidelse mv.

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.19.4 Post 71 Tvungen omsorg for psykisk utviklingshemmede

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.19.5 Post 72 Utviklingsområder innenfor psykisk helsevern og rus

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.20 Kap. 737 Historiske pensjonskostnader

Komiteen viser til at det i 2019 ble etablert en tilskuddsordning til dekning av ideelle og andre virksomheters historiske pensjonskostnader knyttet til offentlig tjenestepensjonsordning. Ordningen gjelder privat virksomhet med offentlig tjenestepensjonsordning som har levert lovpålagte spesialisthelsetjenester og barnevernstjenester som staten nå har ansvaret for.

3.20.1 Post 70 Tilskudd, overslagsbevilgning

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.21 Kap. 740 Helsedirektoratet

Komiteen merker seg at det vil bli flere endringer under kapittelet som resultat av endringer i den sentrale helseforvaltningen. Det foreslås å bevilge 145,2 mill. kroner som følge av flytting av midler fra diverse poster. Det foreslås å flytte 81 mill. kroner fra kap. 744 som et resultat av at E-helsedirektoratet og Helsedirektoratet er planlagt sammenslått fra 1. januar 2024. Helsedirektoratet skal også overta flere oppgaver fra Folkehelseinstituttet. Komiteen merker seg at det høsten 2023 fremmes eget lovforslag (Prop. 11 L (2023–2024)) om endringene i den sentrale helseforvaltningen.

3.21.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.21.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.21.3 Post 72 Oppgjørsordning fritt behandlingsvalg

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus viser til at det etter avviklingen av godkjenningsordningen for fritt behandlingsvalg ble opprettet en overgangsordning på 12 måneder, slik at pasienter som var midt i et behandlingsløp, skulle få fullført sin behandling og få mer forutsigbarhet. Disse medlemmer har fått innspill fra enkelte aktører som kan fortelle om pasienter som trenger mer tid i døgnbehandling, men som kun får løfte om poliklinisk oppfølging fra sitt helseforetak.

På bakgrunn av dette fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at pasienter som er en del av overgangsordningen etter avviklingen av fritt behandlingsvalg, som har behov for lengre tid i behandling, sikres god oppfølging fra sitt helseforetak.»

3.22 Kap. 3740 Helsedirektoratet

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024).

3.22.1 Post 2 Diverse inntekter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.22.2 Post 4 Gebyrinntekter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.22.3 Post 5 Helsetjenester til utenlandsboende mv.

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.23 Kap. 741 Norsk pasientskadeerstatning

Komiteen viser til at Norsk pasientskadeerstatning (NPE) behandler erstatningskrav fra pasienter som mener de har blitt påført skade etter behandling innenfor helsetjenesten. Vilkårene som må være oppfylt for å få erstatning, er nedfelt i pasientskadeloven. Det er ikke et vilkår for erstatningsansvar at den som har voldt skaden, har opptrådt uaktsomt eller forsettlig. Saksbehandlingen er gratis for pasienten, NPE skal sørge for at saken blir tilstrekkelig utredet, og det legges til grunn at pasienten ikke skal trenge advokat. Helse- og omsorgsdepartementet kan ikke instruere NPE om lovtolkning, skjønnsutøvelse eller avgjørelse i enkeltsaker. I 2022 kom det inn 7 079 erstatningskrav, noe som var 8 pst. flere krav enn i 2021. Privat helsetjeneste sto for omtrent 12 pst. av erstatningskravene i 2021.

Komiteen merker seg at NPE har opplevd en sterk vekst i saker i 2021 og 2022, delvis med henvisning til koronasmitte og koronavaksinasjon.

Komiteen vil understreke betydningen av rask og god saksbehandling. Det er viktig at den som mener å ha blitt utsatt for feil behandling, ikke skal oppleve en ny belastning ved at saksbehandlingen tar unødvendig lang tid. Komiteen konstaterer at saksbehandlingstiden i NPE er omfattende. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid i 2022 var 201 dager, omtrent uendret fra 2021. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid fra medhold til avsluttet erstatningsberegning var 188 dager, som er en reduksjon på 26 dager sammenliknet med 2021. Komiteen forventer en ytterligere reduksjon i saksbehandlingstiden og saksavviklingen, og forventer at den økte avviklingen i 2022 fortsetter.

Komiteen merker seg at det under post 71 Særskilte tilskudd er satt av en bevilgning som omfatter dekning av erstatningsutbetalinger hvor staten har et særlig ansvar, som for vaksineskader. Det vises her til at det er blitt funnet en overhyppighet av narkolepsi hos barn (4–19 år) som ble vaksinert med Pandemrix mot Influensa A (H1N1) høsten 2009.

Komiteens flertall medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus viser til forslaget fremmet i Dokument 8:80 S (2022–2023), hvor Stortinget vedtok følgende:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en evaluering av Norsk Pasientskadeerstatning hvor rutiner for saksbehandling og saksbehandlingstid står sentralt. Stortinget ber også om at evalueringen inneholder anbefalinger. Stortinget ber regjeringen komme tilbake med saken på egnet måte.»

3.23.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.23.2 Post 70 Advokatutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.23.3 Post 71 Særskilte tilskudd

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.24 Kap. 3741 Norsk pasientskadeerstatning

Komiteen merker seg at inntektene i kapitlet relaterer seg til en oppgjørsordning mellom Norsk pasientskadeerstatning og Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten og det lovfestede kravet for privat helsetjeneste til å yte tilskudd til Norsk pasientskadeerstatning.

3.24.1 Post 2 Diverse inntekter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.24.2 Post 50 Premie fra private

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.25 Kap. 742 Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten

Komiteen viser til at Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten (Helseklage) ivaretar rettssikkerheten til brukere av og ansatte i helsetjenestene. Helseklage er klageinstans på vedtak i over 50 ulike sakstyper fra 14 ulike offentlige førsteinstanser. Helseklage er et ordinært forvaltningsorgan, underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. Departementet kan ikke instruere Helseklage om lovtolkning, skjønnsutøvelse eller avgjørelser i enkeltsaker.

Komiteen merker seg at klageorganet mottok 3 709 klagesaker og behandlet 4 480. Det er fortsatt lang saksbehandlingstid på pasientskadesaker og klagesaker fra Helfo. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for de aller fleste områdene til Nasjonalt klageorgan har blitt redusert i løpet av 2022. Når det gjelder Pasientskadenemnda særskilt, synes komiteen det er positivt at man har fått økt saksavviklingen, men vil fortsatt påpeke at det gjenstår utfordringer med saksbehandlingstiden, og at det er langt ned til målsettingen om en behandlingstid på 12 måneder.

3.25.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.25.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.26 Kap. 3742 Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten

Komiteen merker seg at inntektene i kapittelet relaterer seg til det lovfestede kravet for privat helsetjeneste til å yte tilskudd til Norsk pasientskadeerstatning.

3.26.1 Post 50 Premie fra private

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.27 Kap. 745 Folkehelseinstituttet

Komiteen viser til at Folkehelseinstituttets samfunnsoppdrag er å produsere, oppsummere og kommunisere kunnskap for å bidra til godt folkehelsearbeid og gode helse- og omsorgstjenester. Komiteen mener at Folkehelseinstituttets samfunnsoppdrag er avgjørende for oppfølging av den nasjonale helsetilstanden, og bidrar til bedre helse i Norge og globalt. Komiteen viser til at Folkehelseinstituttet er direkte underlagt Helse- og omsorgsdepartementet, men har en uavhengig rolle i alle faglige spørsmål. Komiteen viser til at Folkehelseinstituttet hadde 1 136 årsverk ved utgangen av 2021, mot 1 096 årsverk ved utgangen av 2022. Komiteen viser til at Folkehelseinstituttet har medarbeidere lokalisert i Oslo, Bergen og Levanger, og at det fra 1. januar 2024 også vil være medarbeidere lokalisert i Trondheim og på Tynset.

Komiteen viser til at Folkehelseinstituttet har kompetanse på og driver forskning og helseanalyse på en rekke sentrale områder innenfor folkehelse, som smittsomme og ikke-smittsomme sykdommer, legemiddelepidemiologi, miljøfaktorers og klimaendringenes innvirkning på folkehelse og på helse- og omsorgstjenestene. Komiteen viser til at Folkehelseinstituttet publiserte 947 vitenskapelige artikler i 2022. Komiteen vil også vise til at Folkehelseinstituttet jobber for å utvide kunnskapsgrunnlaget for å løse store helseutfordringer gjennom forskning og analyse, basert på blant annet befolkningsundersøkelser, helseregistre og biologisk materiale. Komiteen viser også til at Folkehelseinstituttet deltar i en rekke samarbeidsprosjekter under EUs helseprogram, blant annet som vitenskapelig leder av det europeiske myndighetssamarbeidet på forebygging av kreft og smittsomme sykdommer som starter i 2024.

Komiteen viser til endringene i sentral helseforvaltning som trer i kraft 1. januar 2024, og at Folkehelseinstituttet som følge av dette vil rendyrkes som en mer spisset kunnskapsetat med ansvar for kunnskapsoppsummering og forskning innen områdene folkehelse og helse- og omsorgstjenestene. Myndighetsfunksjoner, gjennomføringsfunksjoner og ansvar for registeranalyser og statistikk innen det brede folkehelsefeltet og helse- og omsorgsfeltet samles i Helsedirektoratet. Komiteen viser videre til at innenfor smittevern og miljømedisin vil Folkehelseinstituttet som i dag ha operativt fagansvar, herunder overvåknings-, gjennomførings- og rådgivningsfunksjoner, herunder registeranalyser og statistikk. Regelverksfortolkning og formelle myndighetsoppgaver innenfor smittevern og miljømedisin samles i Helsedirektoratet. Komiteen viser også til at Helseregistrene i Helsedirektoratet, Kreftregisteret som i dag ligger under Helse Sør-Øst RHF og Helseregisterområdet inklusiv Helsedataservice i Direktoratet for e-helse, flyttes til Folkehelseinstituttet og samles med instituttets registre. Videre viser komiteen til at anskaffelsesansvaret for vaksinefeltet og ansvar for metodevurderinger for medisinske produkter flyttes fra Folkehelseinstituttet til Direktoratet for medisinske produkter.

3.27.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.27.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.27.3 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.28 Kap. 3745 Folkehelseinstituttet

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024).

3.28.1 Post 2 Diverse inntekter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.29 Kap. 746 Direktoratet for medisinske produkter

Komiteen viser til forslaget i proposisjonen. Komiteen merker seg at Statens legemiddelverk fra 1. januar 2024 skal endre navn til Direktorat for medisinske produkter, og at etaten får tillagt oppgaver innen blod, celler og vev, vaksineanskaffelse og ansvar for metodevurderingsområdet, utover dagens ansvar for legemidler, medisinsk utstyr og forsyningssikkerhet på området. Komiteen mener direktoratet har et viktig samfunnsoppdrag som fag- og tilsynsmyndighet for dette området, og videre at legemiddelpolitikken skal sikre god kvalitet ved behandling, til en lavest mulig pris, og at det skal være likeverdig og rask tilgang til medisinske produkter, samt legges til rette for forskning og innovasjon.

Komiteen merker seg at bevilgningene er foreslått økt med 10 mill. kroner til å utvikle direktoratets IT-verktøy og systemer, samt økt med 33,1 mill. kroner som konsekvens av endringene i sentral helseforvaltning, jf. direktoratets nye oppgaver.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til sine merknader i Innst. 113 L (2023–2024).

Disse medlemmer merker seg at Statens legemiddelverk endrer navn til Direktoratet for medisinske produkter, og får et større ansvar for kjøp av legemiddel og medisinsk utstyr, samt større ansvar for beredskap og forsyningssikkerhet på vaksinefeltet, oppgaver som i dag ligger til Folkehelseinstituttet.

Disse medlemmer merker seg at flere høringsinstanser mener det er behov for tydelige rolleavklaringer, da det nye direktoratet både vil være myndighets- og kontrollorgan. Disse medlemmer viser til Legemiddelindustrien, som i sin høringsuttalelse til komiteen understreker behovet for tydelig rolleavklaring knyttet til metodevurdering og anbudsutforming i forbindelse med opprettelsen av det nye direktoratet for medisinske produkter. Disse medlemmer mener det er viktig at regjeringen sikrer slik tydelig rolleavklaring.

Disse medlemmer er videre opptatt av at det nye Direktoratet for medisinske produkter skal fungere effektivt og optimalt. Det er avgjørende for at norske pasienter skal få raskest mulig tilgang til nye medisiner. Det er positivt at regjeringen de siste årene har styrket metodevurderingskapasiteten i direktoratet, men disse medlemmer mener fortsatt at regjeringen må følge nøye med på at arbeidet utføres med høyest mulig effektivitet. Dette arbeidet er avgjørende som beslutningsgrunnlag når nye og innovative medisiner og utstyr kan tas i bruk etter beslutning i Beslutningsforum.

Disse medlemmer viser til at den årlige WAIT (Waiting to Access Innovative Therapies) bestilt av den europeiske legemiddelindustriforeningen, EFPIA, i mai 2023 viser at Norge har en negativ utvikling når det gjelder andel tilgjengelige legemidler. Rapporten viser at 47 pst. av alle nye medisiner som er godkjent i Europa, mellom 2018 og 2021, er tilgjengelige i den offentlige helsetjenesten i Norge, og Norge plasseres på en 17. plass, av 37 land i Europa. Disse medlemmer viser til at dette er en negativ utvikling fra fjorårets tall, som viste 52 pst. tilgjengelighet i Norge. Disse medlemmer mener det er uheldig at Norge iflg. rapporten fra mai 2023 bruker i snitt 443 dager på å godkjenne et nytt legemiddel, en økning på 29 dager fra året før.

3.29.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.29.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.30 Kap. 3746 Direktoratet for medisinske produkter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024).

3.30.1 Post 2 Diverse inntekter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.30.2 Post 4 Registreringsgebyr

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.31 Kap. 747 Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet

Komiteen viser til at Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) arbeider for økt atomsikkerhet både nasjonalt og internasjonalt, og bidrar til ikke-spredning av radioaktivt materiale. DSA skal sikre en forsvarlig atomberedskap med god krisehåndteringsevne.

3.31.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.31.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.31.3 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.32 Kap. 3747 Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024).

3.32.1 Post 2 Diverse inntekter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.32.2 Post 4 Gebyrinntekter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.33 Kap. 748 Statens helsetilsyn

Komiteen viser til at Statens helsetilsyn har som samfunnsoppdrag å bidra til å styrke sikkerheten og kvaliteten i helse- og omsorgstjenestene, barnevernet og de sosiale tjenestene i arbeids- og velferdsforvaltningen.

Komiteen vil særlig peke på at det overordnede tilsynsansvaret Statens helsetilsyn har, innebærer å følge med på sosiale og helsemessige forhold i befolkningen, med særlig vekt på tjenestenes plikt til å oppfylle utsatte gruppers rettigheter.

Komiteen støtter at tilsynene skal rettes mot praksis der det er høy sannsynlighet for at brukere kan bli utsatt for svikt og mangler i tjenesten.

Komiteen støtter at det utredes et digitalt samtaleverktøy for barn og unge i barnevernsinstitusjonene i 2022. Komiteen vil understreke viktigheten av at Statens helsetilsyn er tilgjengelig for brukerne.

Komiteen vil påpeke viktigheten av at Statens helsetilsyn jobber for at brukere involveres i alle tilsynsaktiviteter for å opplyse tilsynsområdet eller saken på en best mulig måte, og at etableringen av brukerrådet med representasjon fra flere organisasjoner er et godt bidrag.

3.33.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.34 Kap. 3748 Statens helsetilsyn

Komiteen viser til at Statens helsetilsyn har som samfunnsoppdrag å bidra til å styrke sikkerheten og kvaliteten i helse- og omsorgstjenestene, barnevernet og de sosiale tjenestene i arbeids- og velferdsforvaltningen.

Komiteen vil særlig peke på at det overordnede tilsynsansvaret Statens helsetilsyn har, innebærer å følge med på sosiale og helsemessige forhold i befolkningen, med særlig vekt på tjenestenes plikt til å oppfylle utsatte gruppers rettigheter.

Komiteen støtter at tilsynene skal rettes mot praksis der det er høy sannsynlighet for at brukere kan bli utsatt for svikt og mangler i tjenesten.

Komiteen støtter at det utredes et digitalt samtaleverktøy for barn og unge i barnevernsinstitusjonene i 2022. Komiteen vil understreke viktigheten av at Statens helsetilsyn er tilgjengelig for brukerne.

Komiteen vil påpeke viktigheten av at Statens helsetilsyn jobber for at brukere involveres i alle tilsynsaktiviteter for å opplyse tilsynsområdet eller saken på en best mulig måte, og at etableringen av brukerrådet med representasjon fra flere organisasjoner er et godt bidrag.

3.34.1 Post 2 Diverse inntekter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.35 Kap. 749 Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten

Komiteen viser til at Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom) skal undersøke alvorlige hendelser og andre alvorlige forhold som kan påvirke pasient- og brukersikkerheten i helse- og omsorgstjenesten. Hensikten med undersøkelsene er å utrede hendelsesforløp, årsaksfaktorer og årsakssammenhenger for å bidra til læring og forebygging av alvorlige hendelser. Undersøkelseskommisjonen skal utføre sine oppgaver uavhengig og selvstendig og kan ikke instrueres i faglige spørsmål. Ukom skal ikke ta stilling til sivilrettslig eller strafferettslig skyld og ansvar. Kommisjonens rolle og oppgaver følger av lov 16. juli 2017 nr. 56 om Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten.

Komiteen merker seg at undersøkelseskommisjonen siden oppstarten har publisert flere rapporter og anbefalinger. Første halvår i 2023 publiserte Ukom fire rapporter. Dette er rapportene «Helsehjelp til personer med alvorlig psykisk lidelse og voldsrisiko», «Meldekultur og læring av uønskede hendelser i helse- og omsorgstjenesten», «Behandlingstilbud og pasientsikkerhet hos barn og unge med kjønnsinkongruens» og «Kollegastøtteordninger for helsepersonell». Hendelsene som granskes, har til felles at disse i utgangspunktet kunne ha skjedd hvor som helst i helse- og omsorgstjenesten.

Komiteen understreker viktigheten av en granskningskommisjon for helse- og omsorgstjenesten som skal kunne gjennomføre en uavhengig undersøkelse av hele helse- og omsorgstjenesten, både den offentlige og den private, samt instanser som tilsynsmyndighetene, Helsedirektoratet og Helse- og omsorgsdepartementet og hendelser i spesialisthelsetjenesten.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten ble opprettet av regjeringen Solberg for å redusere risiko for uønskede hendelser som fører til unødig skade og dødsfall. Disse medlemmer viser til at undersøkelseskommisjonen er viktig for å lære av uønskede hendelser og for å forhindre at de gjentar seg.

3.35.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.36 Kap. 761 Omsorgstjeneste

Komiteen viser til at vi stadig blir flere eldre i landet, og at det er flere i tiden fremover som vil ha behov for omsorgstjenester i regi av kommunene. Komiteenunderstreker viktigheten av at landets kommuner er i stand til å følge opp dette på en forsvarlig og god måte. Komiteen viser til at regjeringen har lagt frem Meld. St. 24 (2022–2023) Fellesskap og mestring – Bo trygt hjemme.

Komiteen viser til at den kommunale helse- og omsorgstjenesten er i kontinuerlig utvikling. I 2022 var det ifølge SSB om lag 392 000 unike personer som mottok omsorgstjenester i løpet av året. Dette er en økning på 2,8 pst. fra 2021. Komiteen viser til at det også har vært en betydelig økning i antall årsverk i de kommunale omsorgstjenestene. Veksten er størst innen hjemmetjenestene. Det var om lag 152 000 årsverk i omsorgstjenesten i 2022, som er en økning på 2,1 pst. fra 2021. Komiteen viser videre til at det i 2022 var om lag 41 000 institusjonsplasser, hvorav 39 065 sykehjemsplasser.

Komiteens medlemmer fra Rødt og Pasientfokus mener at kommunehelsetjenesten er underfinansiert, og at situasjonen har forverret seg av at kommunene, gjennom samhandlingsreformen, har blitt overstrømmet av nye oppgaver i takt med at det effektiviseres i sykehusene uten at ressursene har fulgt. Disse medlemmer mener kommunenes frie midler må styrkes, slik at de settes i stand til å sikre gode og likeverdige omsorgstjenester over hele landet.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at Rødt i sitt alternative budsjett styrker kommunene med over 9 mrd. kroner, hvorav 3 mrd. kroner er frie inntekter.

3.36.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 79

3.36.2 Post 60 Kommunale kompetansetiltak, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Høyre mener regjeringen ikke følger opp ensomhet som en folkehelseutfordring i tilstrekkelig grad. Disse medlemmer viser til at det var regjeringen Solberg som la frem den første strategien mot ensomhet i forbindelse med Meld. St. 19 (2018–2019) Folkehelsemeldinga – Gode liv i eit trygt samfunn. Disse medlemmer viser videre til Dokument 8:219 S (2021–2022) Representantforslag om å forebygge og redusere ensomhet. I Stortingets behandling av representantforslaget ble følgende vedtak gjort:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en handlingsplan for å redusere ensomhet og etablere verktøy for å måle forekomsten av ensomhet.»

«Stortinget ber regjeringen styrke forskning på ensomhet og øke kunnskapen om tiltak som motvirker ensomhet.»

«Stortinget ber regjeringen styrke samarbeidet mellom det offentlige, næringslivet, arbeidslivet og frivillige lag og organisasjoner for å forebygge ensomhet.»

Disse medlemmer merker seg at regjeringen fortsatt ikke har fulgt opp Stortingets vedtak, og at regjeringen først i 2025 vil vurdere en nasjonal handlingsplan. Disse medlemmer viser til Rådet for psykisk helse sine uttalelser om den manglende oppfølgingen av dette:

«Regjeringen viser ikke handling gjennom kun å vurdere en handlingsplan mot ensomhet. Vi trenger konkretisering og handlekraft, og forventer en handlingsplan som forplikter, har konkrete mål og plan for oppfølging».

Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår at tilskuddsordningen Mobilisering mot ensomhet skal kuttes. Disse medlemmer mener et slikt kutt vil svekke helsefrivillighetens mulighet til å motvirke ensomhet, og er i strid med Stortingets vedtak om å styrke samarbeidet mellom det offentlige, næringslivet, arbeidslivet og frivillige lag og organisasjoner. Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt forslag til alternativt statsbudsjett for 2024 viderefører tilskuddsordningen Mobilisering mot ensomhet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus vil fremheve det viktige arbeidet Ønsketransporten gjør for å gi alvorlig syke mennesker muligheten til en reise eller en opplevelse de setter høyt, som å delta i bryllup, begravelser, jubileer og andre viktige anledninger, eller å oppleve en fotballkamp, en konsert, eller å dra til et sted som har betydning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus viser til at det for Fontenehusene finnes en egen tilskuddordning, og mener det tilsvarende bør opprettes for Ønsketransporten. Tilskuddsordningen skal bidra til å sikre meningsfulle opplevelser, gjennom å sikre forsvarlig transport og kompetent følge der sykdom eller skade ellers vil sette en stopper for deltakelse

På den bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen opprette en egen tilskuddsordning for Ønsketransporten, hos Helsedirektoratet, etter modell av tilskuddsordningen til Fontenehus og Fontenhus Norge.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti foreslo å bevilge 5 mill. kroner til denne ordningen i sitt alternative budsjett.

3.36.3 Post 61 Vertskommuner

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener kuttet i vertskommunetilskuddet slår uheldig ut. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, hvor det bevilges 100 mill. kroner til å reversere kuttet.

3.36.4 Post 63 Investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser,kan overføres, kan nyttes under post 69

Komiteen viser til at regjeringen foreslår 300 mill. kroner i økt bevilgning som første års utbetaling av tilsagnsramme på 3 000 mill. kroner for 2024, tilsvarende investeringstilskudd til om lag 1 500 heldøgns omsorgsplasser. Komiteen merker seg at tilsagnsrammen for 2024 foreslås i sin helhet plassert på kap. 761 post 63 uten krav om at deler av bevilgningen skal gå til netto tilvekst av heldøgns omsorgsplasser.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser i institusjon og omsorgsboliger. Disse medlemmer viser til at det i løpet av åtte år med regjeringen Solberg ble lagt til rette for bygging og renovering av om lag 20 000 heldøgns omsorgsplasser. Dette ble gjort fordi regjeringen Solberg var opptatt av at alle som trengte det, fikk en sykehjemsplass eller en plass i omsorgsbolig. Disse medlemmer merker seg at dette er det første statsbudsjettet regjeringen foreslår som ikke kutter i bygging og renovering av sykehjemsplasser og omsorgsboliger.

Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår at kravet om netto tilvekst av heldøgns omsorgsplasser i investeringstilskuddet skal fjernes. Disse medlemmer er bekymret for at konsekvensen av det vil være at det ikke blir en total økning av heldøgns omsorgsplasser i kommunene i årene fremover. Disse medlemmer viser til at KS i sitt skriftlige høringsinnspill til statsbudsjettet for 2024 skriver følgende:

«I KS undersøkelse om planer for økonomiplanperioden 2023 til og med 2026 svarer kommunene at de har planer om 5 048 mye plasser. Tallene må brukes med forsiktighet da ikke alle planer resulterer i prosjekter. Men det viser at kommunene trenger langsiktige, forutsigbare rammer for ordningen for å få til de investeringene som trengs på feltet».

Disse medlemmer støtter ikke at kravet om netto tilvekst av heldøgns omsorgsplasser i investeringstilskuddet fjernes, og mener det er viktig at det stilles krav om at kommunene øker det totale antallet heldøgns omsorgsplasser for å treffe behovene som vil være i årene fremover.

På bakgrunn av dette foreslår disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen videreføre kravet om at deler av investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser i institusjon og omsorgsboliger skal gå til netto tilvekst av heldøgns omsorgsplasser i kommunene.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen Solberg i statsbudsjettet for 2022 foreslo å opprette en tilskuddsordning for å bygge trygghetsboliger for eldre i distriktene. Disse medlemmer viser videre til at regjeringen Støre foreslo å kutte denne tilskuddsordningen i sin tilleggsproposisjon til statsbudsjettet for 2022. Trygghetsboliger er et eksempel på en boligløsning som kan bidra til at flere kan leve et selvhjulpent liv, og bidra til å utsette behovet for omsorgstjenester.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i regjering styrket tilskuddsordningen til sykehjems- og heldøgns omsorgsplasser ved å øke statens andel av kostnadene fra 35 til 50 pst. I perioden 2014 til 2019 ble det satt av midler til over 15 500 nye plasser, og i budsjettenigheten fra statsbudsjettet for 2021 fikk Fremskrittspartiet også gjennomslag for midler til å igangsette bygging av 1 000 flere sykehjems- og heldøgns omsorgsplasser. I tillegg fikk Fremskrittspartiet på plass en egen post som skulle sikre tilvekst av netto nye plasser. Disse medlemmer mener utfordringen med at det er for få sykehjemsplasser, skyldes at mange kommunepolitikere ikke prioriterer de eldre. Disse medlemmer viser videre til at det kun er Fremskrittspartiet som vil at staten skal ha ansvaret for både investeringer og drift av de kommunale pleie- og omsorgstjenestene.

Disse medlemmer viser til at tall fra SSB sier vi har behov for 13 000 nye heldøgns omsorgsplasser innen 2030, for å møte det økte behovet og økningen i antall pleietrengende eldre. Derfor er det helt tydelig at regjeringens satsing på området er langt ifra nok. Disse medlemmer viser også til at regjeringen i sitt forslag til budsjett har foreslått å fjerne post 63, som tidligere har gått til netto tilskudd av nye plasser. Dette forpliktet kommunene som mottok penger fra denne budsjettposten, til ikke å legge ned heldøgns plasser i kommunen på en periode over ti år, slik at det faktisk skulle bli flere plasser. Når denne posten nå fjernes, kan derfor midlene regjeringen har lagt inn til 1 500 plasser, like gjerne brukes på rehabilitering av eksisterende plasser som bygging av nye.

Disse medlemmer viser derfor til Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag, som vil gi netto 3 000 nye sykehjemsplasser. Det vises videre til at det settes av midler til rehabilitering og fornying av eksisterende, samt en egen post for tilrettelagte boliger utenfor sykehjem.

Disse medlemmer viser videre til Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag, hvor det settes av over en mrd. kroner til eldreomsorg, «eldremilliarden». Eldremilliarden går til å styrke bemanningen i kommunehelsetjenesten med om lag 600 nye sykepleierstillinger, 250 mill. kroner til å styrke matglede og tiltak for å hindre underernæring, samt 250 mill. kroner til aktivitetstilbud, som for eksempel «Inn på tunet-ordninger».

På bakgrunn av dette fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2024 videreføre posten på statsbudsjettet med tilskudd til netto tilvekst av nye heldøgns omsorgsplasser, slik at det vil bli flere plasser, og at kommunene settes i stand til å møte det økte behovet.»

«Stortinget ber regjeringen også gi private og ideelle aktører mulighet til å søke om investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjem fra Husbanken.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Innst. 112 S (2023–2024) og behandlingen av Meld. St. 24 om regjeringens eldrereform. Der foreslo dette medlem at tilskuddsordningen for trygghetsboliger i distriktene må gjenopprettes, fordi boligbehovene endrer seg gjennom livet. I en periode er det behov for et stort hus, i andre perioder er det leilighet som er mer tilpasset livssituasjonen. Det er store geografiske forskjeller på hva slags type boliger som er tilgjengelig, og det påvirker hvor lett det er å flytte på seg. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo 10 mill. kroner til tilskuddsordning for trygghetsboliger i distriktet. Dette medlem har merket seg at regjeringen skal komme tilbake til trygghetsboligene i en egen melding til Stortinget om boligpolitikk.

3.36.5 Post 64 Kompensasjon for renter og avdrag

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.36.6 Post 65 Forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene,overslagsbevilgning

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.36.7 Post 67 Utviklingstiltak

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.36.8 Post 68 Kompetanse og innovasjon

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Modellutviklingsprogrammet for klinisk ernæringsfysiolog som ressurs for omsorgstjenesten. Disse medlemmer viser til at formålet med modellutviklingsprogrammet er å styrke det systematiske ernæringsarbeidet og den ernæringsfaglige kompetansen i helse- og omsorgstjenesten. Tilskuddsordningen inngår som en del av oppfølgingen av kvalitetsreformen Leve hele livet og Kompetanseløft 2025. Disse medlemmer viser til at modellutviklingsprogrammet i utgangspunktet strekker seg fra 2020 til 2023, men viser til følgende vedtak som ble gjort i forbindelse med Stortingets behandling av Folkehelsemeldingen:

«Stortinget ber regjeringen om å videreføre og utvikle modellutviklingsprogrammet for klinisk ernæringsfysiolog som ressurs for omsorgstjenesten».

Disse medlemmer forventer at regjeringen følger opp Stortingets vedtak. Disse medlemmer mener modellutviklingsprogrammet bør vurderes til å gjelde også andre deler av helse- og omsorgstjenester, og viser til skriftlig høringsinnspill til statsbudsjettet for 2024 fra Kliniske ernæringsfysiologers forening tilsluttet Forskerforbundet.

På bakgrunn av dette fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å utvide Modellutviklingsprogrammet for klinisk ernæringsfysiolog som ressurs for omsorgstjenesten til også å gjelde øvrige deler av den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Stortinget ber regjeringen komme tilbake på egnet måte.»

3.36.9 Post 69 Investeringstilskudd – netto tilvekst, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.36.10 Post 71 Frivillig arbeid mv.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus, viser til tilskuddsordningen for frivillig informasjons- og kontaktskapende arbeid. I komiteens høring var en rekke organisasjoner, blant annet Hørselshemmedes landsforbund, opptatt av at ordningsreglementet ikke tillater at en organisasjon kan søke om flere prosjekter. Flertallet er enige med organisasjonene om at det ikke er en hensiktsmessig begrensning og ber Regjeringen endre ordningsreglementet slik at det ikke er en begrensning i antall prosjekter en organisasjon kan få tildelt støtte til.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at ensomhet er et sterkt økende folkehelseproblem, og at mange eldre tilhører gruppen som er ensomme. Dette medlem mener det er behov for en egen støtteordning til frivilligheten som tilrettelegger for aktivitet og fellesskap. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett for 2023 foreslo å bevilge 20 mill. kroner til en slik støtteordning.

3.36.11 Post 72 Landsbystiftelsen

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.36.12 Post 73 Særlige omsorgsbehov

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.36.13 Post 75 Andre kompetansetiltak

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i budsjettforliket er foreslått å øke bevilgningen til NAKU – Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming, med 3 mill. kroner. Disse medlemmer foreslår derfor at kap. 761 post 75 økes med 3 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

3.36.14 Post 79 Andre tilskudd,kan nyttes under post 21

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.37 Kap. 762 Primærhelsetjeneste

Komiteen syner til forslaga i proposisjonen. Komiteen legg særleg vekt på dei grunnleggjande helsetenestene, og utvikling av desse. Dei kommunale helsetenestene skal vere nær, oppdatert og førebudd på dei helse- og omsorgsbehova som finst og truleg vil kome i befolkninga.

3.37.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan nyttes under post 70

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus viser til omtale av forsøket med primærhelseteam i statsbudsjettet og er skeptiske til at regjeringen vil avslutte ordningen fra 1. juli 2024. Primærhelseteam (PHT) er tverrfaglige team som inkluderer fastlege, sykepleier og helsesekretær, og ved enkelte legesentre også psykolog og klinisk ernæringsfysiolog. Sentrale målgrupper for PHT er brukere med kronisk sykdom, brukere med psykiske lidelser og rusavhengighet, brukere som omtales som «skrøpelige eldre» og brukere med utviklingshemming og funksjonsnedsettelser, samt «svake etterspørrere». Disse medlemmer viser til sluttrapport for 2018–2021 (Statusrapport IV) fra Institutt for helse og samfunn, UiO Oslo Economics, Nasjonalt senter for distriktsmedisin, UiT Norges arktiske universitet, som konkluderer med at PHT trolig kan bidra til å realisere helsegevinster som, sammen med øvrige gevinster, veier opp for kostnadene av tiltaket, og at det derfor kan være samfunnsøkonomisk lønnsomt å innføre PHT på legekontoret. Disse medlemmer er bekymret for konsekvensene av at regjeringen avslutter prosjektet med primærhelseteam, for deretter senere å skulle gjeninnføre dette ved innføring av profesjonsnøytrale takster med mulighet for nøyaktig den samme organisering av flerfaglighet og tverrfaglighet ved fastlegekontorene som primærhelseteam. Disse medlemmer frykter regjeringens prosess er tapt tid for gode fagmiljøer som er bygget opp over tid, og for pasientene som i dag får god oppfølging på lavest mulig nivå.

På den bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at kompetanse og erfaring fra primærhelseteamene bidrar til videre utvikling av en tverrfaglig fastlegetjeneste til det beste for pasientene.»

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Pasientfokus viser til at barnekoordinator-ordningen ble opprettet i Likeverdsreformen (Meld. St. 25 (2020–2021)), og har som formål å sikre at foreldre til barn som mottar sammensatte tjenester, kan være foreldre og ikke koordinatorer i familiens og barnets liv. Disse medlemmer er klar over at midlene til ordningen bevilges gjennom kommunenes frie inntekter, og er bekymret for at det ytterliggere bidrar til å skape forskjeller mellom kommunene i oppfølgingen av barn og familier som følges opp av flere ulike aktører. Disse medlemmer mener kommunene må bli bedre på å møte ulike familier og legge til rette for en fleksibel hverdag for alle typer familier, og oppfordrer ansvarlige statsråder til å jobbe for en løsningsorientert kultur i offentlig sektor.

3.37.2 Post 60 Forebyggende helsetjenester

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Pasientfokus mener helsestasjonene er en viktig trygghet og kilde til faktabasert informasjon for foreldre og familier. Disse medlemmer vil særlig trekke frem helsestasjonenes viktige rolle for nybakte foreldre som kjenner på usikkerhet i møte med overflod av informasjon og tilsynelatende gode intensjoner på sosiale medier, og leter etter trygge svar. Da må helsestasjonene være tilgjengelige og ha ressurser til å følge opp de spørsmålene foreldre har.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo å styrke helsestasjonstjenesten med 40 mill. kroner. Et annet viktig tiltak for å styrke helsestasjonene er flere helsesykepleiere. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslår å opprette 50 nye studieplasser.

3.37.3 Post 61 Vertskommunetilskudd – Tjenester til innsatte og internerte

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.37.4 Post 63 Allmennlegetjenester

Komiteen merkar seg at aukinga av basistilskotet for fastlegar som vert løyva i statsbudsjettet for 2023, med verknad frå 1. mai 2023, no får heilårseffekt. Komiteen merkar seg at løyvingane til Nasjonal ALIS (allmennlegar i spesialisering) er foreslått auka med 60 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre understreker at en velfungerende fastlegeordning er en forutsetning for en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste. Rekruttering og stabilisering er kjerneutfordringer i fastlegeordningen. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg la frem Handlingsplan for allmennlegetjenesten sammen med partene, Legeforeningen og KS. Handlingsplanen er økonomisk forpliktende for staten med en ramme på 1,6 mrd. kroner i perioden 2020–2024.

I årene 2020–2022, under regjeringen Solberg, bevilget Stortinget 1 175 mill. kroner til bl.a. økt basistilskudd og ALIS-ordningen i tråd med den omforente handlingsplanen. I tillegg til å øke basistilskuddet for å rekruttere flere og senke listelengden for fastlegene inneholder handlingsplanen også tiltak for å senke den økonomiske risikoen for leger som skal bygge opp en fastlegepraksis, øke antallet som utdanner seg til fastlege, utvikle bedre måter å organisere legevaktarbeidet på, avlaste fastlegene for oppgaver som ikke har med pasientbehandling å gjøre, og forbedre arbeidsdelingen og samarbeidet med sykehusene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener Norge står i en alvorlig fastlegekrise, og at det trengs raske tiltak for å unngå at ordningen faller sammen. Disse medlemmer viser til tall fra Helsedirektoratet som viser at 218 000 nordmenn sto uten fastlege per september 2023. Disse medlemmer påpeker at dette er en svært uheldig utvikling med tanke på at norske innbyggere har en lovfestet rett til å stå på en fastlegeliste, og viktigheten av fastlegeordningen som førstelinjeberedskap i den offentlige helsetjenesten.

Disse medlemmer mener det er nødvendig å sikre fastlegene flere kollegaer i tiden fremover. Da må vi sørge for å utdanne flere, og sikre at de som utdannes, får en praksisplass.

Disse medlemmer påpeker at det utdannes altfor få leger i Norge og viser samtidig til at Fremskrittspartiet ved flere anledninger har foreslått å etablere medisinutdanning ved Universitetet i Stavanger, i tillegg til å foreslå å la danske leger som har gjennomført «klinisk basisutdannelse for læger» (KBU), få jobbe i Norge. Disse medlemmer påpeker at LIS1-stillinger har blitt en flaskehals for å utdanne tilstrekkelig antall leger.

På bakgrunn av dette fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen oppheve taket på antall bytter av fastlege.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus viser til at legevakten er viktig for å gi befolkningen trygg og rask helsehjelp hele døgnet. For mange fastleger er legevakt-turnusen en krevende del av jobben, og færre fastleger gjør også legevaktbelastningen større for den enkelte. Flere fastleger i ordningen er viktig for å sikre bærekraften, men det er også viktig med god rekruttering i hele landet.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo å styrke legevaktordningen med 50 mill. kroner for å gi trygge og gode legetjenester på kveldstid og i helgene.

3.37.5 Post 70 Tilskudd, kan nyttes under post 21

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i budsjettforliket er foreslått å øke bevilgningen til Senter for samisk helseforskning. Disse medlemmer foreslår derfor at kap. 762 post 70 økes med 17 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag. Disse medlemmer foreslår å øremerke bevilgningen til gjennomføring av Saminor 3.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil øremerke midler på posten til

• Menneskeverd 1,5 mill. kroner.

• Kirkens Bymisjon Aksept 4,1 mill. kroner.

3.37.6 Post 73 Seksuell helse, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.37.7 Post 74 Stiftelsen Amathea

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus viser til at Amathea i dag har etablerte samarbeid med sykehus, kommunehelsetjenesten og fastlegene for å ivareta en utsatt pasientgruppe. Amatheas tilbud er gratis, landsdekkende og et viktig supplement til det offentlige med sin tilgjengelighet og unike fagkompetanse. Disse medlemmer viser til at Amathea på grunn av kutt i driftsmidlene over statsbudsjettet for 2023, og forslag til kutt for 2024, har måttet kutte fire årsverk og avvikle seks kontorer. Disse medlemmer vil påpeke at tilbudet Amathea gir, ikke finnes i det offentlige, og at kvinner som trenger tilbudet, blir stående alene når Amathea svekkes. Disse medlemmer mener Amathea må sikres bedre rammevilkår og forutsigbarhet i tiden fremover, slik at tjenestetilbudet til sårbare kvinner ikke svekkes ytterliggere.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo å styrke Amathea med 10 mill. kroner.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen styrke Amatheas rammevilkår, og legge til rette for flere kontorer.»

3.38 Kap. 765 Psykisk helse, rus og vold

Komiteen viser til at mennesker med psykiske lidelser, rus- og voldsproblematikk har rett til et verdig liv med god tilgang på behandling og oppfølging, deltakelse i arbeidslivet og ha et aktivt liv. Tjenestene skal være helhetlige, tilgjengelige og individuelt tilpasset. Dette innebærer blant annet økt valgfrihet for den enkelte, reduserte ventetider, bedre oppfølging og et styrket lavterskeltilbud i kommunene. Dette inkluderer også utvikling av internettbaserte informasjons- og veiledningstilbud og digitale helsetjenester.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet er svært kritiske til regjeringens avvikling av fritt behandlingsvalg fra 1. januar 2023. Da fritt behandlingsvalg (FBV) ble innført i 2015, var det behandlinger til rusavhengige og mennesker med alvorlige psykiske lidelser som ordningen først åpnet for. Med reformen fritt behandlingsvalg vokste det frem et større mangfold av behandlingssteder og -former, som var svært etterlengtet for akkurat disse pasientgruppene. Reformen bidro til at valgfrihet ikke lenger handlet om hvem som hadde råd til å kjøpe seg behandling selv hos institusjoner pasienten var motivert for å behandles ved. Evaluering av fritt behandlingsvalg v/HELED og SERAF, UiO og NORCE Samfunn fra 2021 slår dette fast blant sine hovedkonklusjoner:

«FBV har bidratt til økt valgfrihet for noen pasienter, både når det gjelder valg av behandlingssted, men også gjennom at private aktører tilbyr alternative tilnærminger og behandlingsmetoder. Dette økte mangfoldet er spesielt relevant innen psykisk helsevern (PH), tverrfaglig spesialisert rusmiddelbehandling (TSB) og rehabilitering. Valgfriheten som følger med FBV, oppleves som svært viktig for noen pasienter.»

Komiteens medlemmer fra Høyre vil understreke at det fremdeles er behov for en rusreform som opphever straffansvaret for mindre mengder illegale rusmidler til eget bruk. Disse medlemmer mener straffeforfølgning av bruk og besittelse av illegale rusmidler til eget bruk har bidratt til stigmatisering, marginalisering og sosial utstøting, og kan ha stått i veien for å møte den enkelte bruker med hensiktsmessige og tilpassede tilbud og oppfølging. Straff for bruk av illegale rusmidler har også en tendens til å ramme sosialt skjevt og med det opprettholde og forsterke utenforskap for marginaliserte grupper. Disse medlemmer vil understreke at det ikke er noen motsetning mellom å jobbe med forebygging og behandling av rusavhengige og å oppheve straffansvar for bruk og besittelse av mindre mengder illegale rusmidler til eget bruk. Disse medlemmer vil påpeke at en avkriminalisering kan gjøre at brukere av illegale rusmidler ber om hjelp tidligere enn de ellers ville gjort, fordi terskelen for å få hjelp blir lavere. Disse medlemmer vil også understreke at en reform som kun tar for seg forebygging og behandling, ikke treffer rusavhengige som verken er i posisjon for behandling eller forebygging.

Disse medlemmer vil understreke at forebygging og behandling av rusavhengighet er viktig uavhengig av en rusreform. Disse medlemmer viser blant annet til at det i regjeringen Solbergs opptrappingsplan for rusfeltet (2016–2020) ble bevilget 2,4 mrd. kroner til dette formålet, og at det blant annet ble opprettet 2600 nye årsverk i kommunene. Disse medlemmer vil også vise til at det ble innført et mål om at veksten i rusbehandling og psykisk helse skulle være større enn for somatikk i helseforetakene, «den gylne regel», og at dette målet ble nådd innenfor rusomsorgen. Disse medlemmer beklager at regjeringen Støre ikke lenger opprettholder den gylne regel, og er bekymret for at veksten i rusbehandling og psykisk helse på nytt vil reduseres i forhold til vekst i somatikken. Disse medlemmer mener regjeringens bevilgning på 150 mill. kroner til tiltak relatert til opptrappingsplan for psykisk helse og forebyggings- og behandlingsreformen for rusfeltet i 2023 er svært beskjeden i forhold til den sterke satsing regjeringen Solberg gjennom de siste åtte årene har hatt innenfor rus og psykisk helse.

3.38.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres, kan nyttes under post 72

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Pasientfokus viser til at institusjonstilbudet til alvorlig psykisk syke har blitt bygget kraftig ned de siste 20 årene. Dette er det de sykeste som betaler prisen for. Fremskrittspartiet mener antall døgnplasser i psykiatrien må styrkes, og at det må være en tydeligere ansvarsfordeling mellom politi og helsevesen for å ivareta alvorlig psykisk syke pasienter.

Disse medlemmer viser til at «Inn på tunet-gårder» er et viktig tilbud som kan gi mennesker et godt innhold, kvalitet og meningsfylte hverdager sammen med andre mennesker og ikke minst møtene mellom mennesker og dyr. Disse medlemmer vil peke på at erfaringer fra denne typen tilbud er svært godt egnet for mange mennesker som blant annet har demens. Samtidig vet vi at denne typen tilbud gir svært gode resultater og gode opplevelser også for personer som sliter med rus og eller psykiske utfordringer i livene sine. Disse medlemmer vil derfor peke på at det må settes av midler for å kunne tilby flere slike tilbud.

Disse medlemmer registrerer at det finnes en rekke «Inn på tunet-gårder» i vårt langstrakte land. Felles for dem er at de leverer viktige og gode tilbud til innbyggere, det være seg barn eller voksne. Tjenestetilbud som blir gitt fra de forskjellige Inn på tunet-gårdene, er allsidige, blant annet psykisk helse -og demensomsorg.

Disse medlemmer merker seg at det i dag kun er de gårdene som er medlemsbedrifter i Inn på tunet Norge SA, som får tilskudd, siden det er derfra tilskuddene som forvaltes av Helsedirektoratet, utbetales.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det etableres flere ’inn på tunet’-tilbud for å sikre forskjellige typer tilbud til personer som har demens, sliter psykisk og/eller med rus.»

Disse medlemmer mener det viktigste for å motta tilskudd fra Helsedirektoratet, bør være at man er godkjent som «Inn på tunet-gård», ikke om man er medlemsgård eller ikke. Disse medlemmer mener godkjente «Inn på tunet-gårder» bør få anledning til å kunne søke på tilsvarende tilskudd uavhengig om de er medlemsbedrift eller ikke. Dette vil medføre at flere av gårdene som i dag ikke er medlemsgårder, kan få et tilskudd for å kunne opprettholde driften.

For å kunne hjelpe enda flere mennesker inn i et slikt lavterskeltilbud, mener disse medlemmer at dette kan gjøres ved å legge til rette for at flere godkjente gårder kan søke om og motta tilskudd.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, hvor det foreslås opprettet ny post, hvor Kirkens SOS, Mental helses hjelpetelefon, ROS – Rådgivning om spiseforstyrrelser bevilges henholdsvis 15 mill., 15 mill. og 5 mill. kroner. På samme post bevilger Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett 30 mill. kroner til en søkbar pott til lavterskeltilbud for psykisk helse nær bruker. I tillegg øremerkes 100 mill. kroner til frivillige organisasjoner og styrking av pårørendemedvirkning.

På bakgrunn av dette fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for å tydeliggjøre ansvarsforholdet mellom politiet og helsevesenet for psykisk syke.»

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at også godkjente ’Inn på tunet’- gårder som ikke er medlemmer i Inn på tunet Norge SA, kan motta tilskudd etter søknad.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener Rask psykisk helsehjelp (RPH) er et viktig tilbud som bør være tilgjengelig i alle landets kommuner på sikt. Det trengs ikke henvisning for å benytte seg av tilbudet, og det er et lavterskeltilbud som har gode resultater.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener det er viktig å starte opptrappingen for å etablere flere slike team, og viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo å opprette 6 nye team som vil dekke 7 kommuner.

3.38.2 Post 60 Kommunale tjenester, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.38.3 Post 62 Rusarbeid, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.38.4 Post 71 Brukere og pårørende mv., kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til tilskuddsordningen til nasjonale bruker- og pårørendeorganisasjoner og ber regjeringen prioritere tilskudd til allerede etablerte tilbud og prosjekter i 2024, slik at forutsigbarheten til organisasjonene ivaretas. Videre vil disse medlemmene påpeke viktigheten av at Erfaringssentrum, Preventio, Fagrådet for rusfeltet og de regionale brukerstyrte sentrene sikres finansiering gjennom denne ordningen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg at regjeringen ønsker å videreutvikle tilskuddsordningen i forbindelse med den meldte stortingsmeldingen om en forebyggings- og behandlingsreform, og mener at dette må skje i tett kontakt med relevante organisasjoner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo å øke posten med 10 mill. kroner, og vil øremerke midler på posten til følgende aktører:

• Harry Benjamin Ressurssenter 3,8 mill. kroner.

• Rådgivning om spiseforstyrrelser (ROS) 7 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti merker seg at regjeringen, til tross for sin gjennomgang av tilskudd til navngitte mottakere og relativt stramme linje uten øremerkinger, likevel fant rom for å øremerke til Pårørendesenteret i Stavanger. Disse medlemmer er glad for at det viktige arbeidet senteret driver, kan fortsette, men mener regjeringen må bestemme seg for hvilken linje de vil ha i utdelingen av øremerkede tilskudd.

3.38.5 Post 72 Frivillig arbeid mv., kan overføres, kan nyttes under post 21

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus viser til at antallet selvmord har holdt seg stabilt høyt over mange år. I 2022 var det i Norge 610 personer som tok sitt eget liv, mot 658 i 2021. Menn er overrepresentert i statistikken. Mange er ikke i kontakt med hjelpeapparatet. Det er nødvendig å fange opp flere av de som sliter med selvmordstanker, og å utvikle ny metodikk for å nå bredere ut. Disse medlemmer understreker viktigheten av å styrke ulike lavterskeltilbud i innsatsen mot de høye selvmordstallene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til lavterskeltilbudet Livslosen på Lovisenberg, som tar imot personer i livskrise og har selvmordstanker, som fra før ikke er tungt inne i behandling innen psykisk helsevern.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å øremerke 10 mill. kroner til Livslosen og arbeidet med å styrke den forebyggende innsatsen mot selvmord.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo å øke posten med 50 mill. kroner, og vil øremerke midler på posten til følgende aktører:

• Blå Kors recovery 1,6 mill. kroner.

• Fotballstiftelsen 18 mill. kroner.

• Frelsesarmeen Gatehospital i Bergen 30,6 mill. kroner.

• Frelsesarmeen Gatehospital i Oslo 50 mill. kroner.

• Frelsesarmeens rusomsorg 2 mill. kroner.

• Idretten skaper sjanser 12 mill. kroner.

• Sammensenteret, 6,6 mill. kroner.

• No Limitation AS 6,5 mill. kroner.

• PitStop Norge 3 mill. kroner.

• Stiftelsen Evangeliesenteret 35,7 mill. kroner.

• Stiftelsen Karmsund ABR 1,5 mill. kroner.

• Livsloven 10 mill. kroner.

• Kirkens SOS 27,8 mill. kroner.

• Mental Helses hjelpetelefon 27,5 mill. kroner.

• Blå Kors’ Snakkommobbing.no 3,5 mill. kroner.

• Vern for eldre 1,2 mill. kroner.

• Det hjelper/Stiftelsen Kraft 3,3 mill. kroner.

3.38.6 Post 73 Utviklingstiltak

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil øremerke midler på posten til Modum Bad, institutt for sjelesorg. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti foreslo 5 mill. kroner ekstra til Modum Bad i vårt alternative budsjett.

Dette medlem viser til at institutt for sjelesorg fikk navngitt tilskudd første gang da Arbeiderpartiet og Senterpartiet var i regjering forrige gang. Dette medlem er skuffet over at Senterpartiet ikke lenger mener det offentlige bør anerkjenne tilbud som drives på ideell basis med verdigrunnlag hentet fra kristne verdier, som var blant begrunnelsene til Senterpartiet da øremerkingen første gang ble gjort i statsbudsjettet for 2009.

3.38.7 Post 74 Kompetansesentre, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.38.8 Post 75 Vold og traumatisk stress, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.39 Kap. 770 Tannhelsetjenester

Komiteen viser til at tannhelsetjenesten i Norge består av en fylkeskommunal sektor som yter tannhelsetjenester til deler av befolkningen etter lov om tannhelsetjenesten, og en privat sektor som i hovedsak tilbyr tjenester til den øvrige befolkningen. Fylkeskommunen har et lovpålagt ansvar for å sørge for at tannhelsetjenester, inkludert odontologiske spesialisthelsetjenester, i rimelig grad er tilgjengelig for hele befolkningen i fylket. Komiteen merker seg at tannlegedekningen er stabil, men at det fortsatt er betydelige geografiske forskjeller i tannlegedekningen mellom Sør- og Nord-Norge. Forskjellen er større for spesialister enn for allmenntannleger. Oslo har nesten tre ganger så mange spesialister per innbygger enn Innlandet, som har minst. Antall tannleger i offentlig sektor er vestlig høyere i Nord- Norge enn i Sør-Norge, seks ganger flere er offentlig ansatt tannlege per 10 000 innbyggere i Troms og Finnmark enn i Oslo ved utgangen av 2022. Dette henger sammen med lav privat tannlegedekning i nord. Videre merker komiteen seg at flere fylkeskommuner har vansker med å rekruttere til ubesatte stillinger, i 2022 var det Trøndelag og Møre og Romsdal som hadde flest ledige stillinger.

Komiteen viser til at 1,5 millioner personer var under tilsyn av den fylkeskommunale tannhelsetjenesten i 2022. Av disse var 260 000 betalende voksne pasienter, og 1,3 millioner personer hadde lovfestet rett til nødvendig tannhelsehjelp fra fylkeskommunen. I tillegg behandlet fylkeskommunenes tannhelsetjenester pasienter som det gis tilskudd til over statsbudsjettet. Dette er prioriterte personer som innsatte i fengsler, rusmiddelavhengige, personer som pleies i hjemmet av pårørende, personer som har vært utsatt for overgrep og tortur, og personer med alvorlig angst for tannbehandling. Fylkeskommunene har registrert en betydelig økning for denne gruppen.

Komiteen viser til at Stortinget vedtok i budsjettet for 2022 å iverksette et nytt tannhelsetilbud til 21- og 22-åringer med 50 pst. egenbetaling. I revidert statsbudsjett for 2023 ble tilbudet utvidet til å gjelde 23- og 24-åringer med 25 pst. egenbetaling for de fire årskullene. Tilbudet er etablert i offentlig tannhelsetjenesten, eller gjennom avtaler fylkeskommunen har inngått med private tannleger, og gjelder alle som bor eller oppholder seg midlertidig i fylket. Forslaget, som innebærer at flere får lovfestet rett til tannhelsehjelp fra fylkeskommunal tannhelsetjeneste, er sendt på høring, fristen er satt til september 2023. Dette gjelder unge voksne, personer med rusmiddelavhengighet og personer innsatt i fengsel. Komiteen viser til at regjeringen har nedsatt et offentlig utvalg som skal gjennomgå tannhelsefeltet. Utvalget er i mandatet bedt om å utarbeide og vurdere forslag som sikrer at tannhelsetjenesten blir likestilt med andre helsetjenester i tråd med Hurdalsplattformen. Utredningen skal leveres i utgangen av juni 2024.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener tannhelsetjenesten i Norge fungerer godt. I dag er tannbehandling gratis for en av fire innbyggere, inkludert barn og unge, personer med ruslidelser og eldre på sykehjem eller som får hjemmesykepleie. I tillegg har mennesker som har ulike tannlidelser, gode ordninger med blant annet reduserte priser. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg endret støtteordningene slik at de treffer dem som trenger det mest. Disse medlemmer mener den offentlige tannhelsetjenesten må være i stand til å ivareta de lovpålagte oppgavene den har, og at et godt samarbeid mellom privat og offentlig tannhelsetjeneste er viktig for å sikre hele befolkningens behov for tannhelsetjenester. Disse medlemmer mener prioriteringene i tannhelsetjenesten i nærmeste fremtid bør være å utvide skjermingsordningene og styrke TOO-ordningen (tilrettelagt tannhelsetilbud), og å forebygge dårlig tannhelse hos eldre. Disse medlemmer merker seg at regjeringen foreslår en midlertidig reduksjon i bevilgningen til TOO-ordningen i 2024, og er bekymret for konsekvensene av dette.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus, viser til at rettighetene til tannbehandling for personer med ruslidelser fremgår av både tannhelsetjenesteloven og helse- og omsorgstjenesteloven. Flertallet mener at tannhelsetilbudet til personer som tidligere har vært rusavhengig, og som opplever store tannhelseproblemer på grunn av tidligere rusavhengighet, må styrkes og bedres. God tannhelse er en viktig del av ettervernet, og et bedre tannhelsetilbud kan bidra til at personer holder seg rusfri og øker livskvaliteten.

På bakgrunn av dette fremmer flertallet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede utvidelse av rett til tannbehandling for personer som tidligere har vært rusavhengig, slik at tannhelseproblemer som skyldes tidligere rusavhengighet, blir utbedret og en akseptabel tannhelsetilstand gjenopprettes. Stortinget ber regjeringen komme tilbake på egnet måte, og senest i budsjettet for 2025.»

Komiteens medlemmer fra Rødt og Pasientfokus mener at det er behov for en tannhelsereform som likestiller tannhelsetjenester med andre helsetjenester, slik at tennene behandles som en del av kroppen. Det er ikke noen logisk eller medisinsk grunn til at tennene ikke skal behandles som en del av kroppen. Disse medlemmer viser til at i Statistisk sentralbyrås rapport «Sosial ulikhet i bruk av helsetjenester – 2» fra 2021 kommer det fram at det er betydelige variasjoner i bruk av tannhelsetjenester basert på økonomiske forskjeller. I Statistisk sentralbyrås inntekts- og levekårsundersøkelse (EU-SILC) stilles det også spørsmål om udekket behov for tannlege. Det vanligste svaret er at man ikke har oppsøkt tannlege, til tross for behov, av økonomiske årsaker. Når tennene ikke behandles som en del av kroppen, legges det i praksis opp til at forskjellene i samfunnet kommer til uttrykk i befolkningens tannhelse.

Disse medlemmer viser til at World Health Assembly (WHA) i mai 2021 godkjente en historisk WHO-resolusjon som slår fast at de fleste forhold i munnhelsen i stor grad kan forebygges og behandles i sine tidlige stadier, og peker videre på problemet med at munnhelsen holdes utenfor universelle helsetjenester. WHO oppfordrer til å inkludere oral helse i arbeidet med universell helsedekning.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at Rødt i sitt alternative budsjett foreslo 2,9 mrd. kroner til første skritt på veien mot å behandle tennene som en del av kroppen, og foreslår å utvide reformen år for år. Dette medlem viser til at det er et historisk flertall i Stortinget for å sidestille tennene med resten av kroppen. Dette medlem mener at all utvidelse av den offentlige tannhelsetjenesten er en god utvikling, og er derfor positiv til utvidelsen i budsjettforliket, selv om dette medlem mener framdriften er for langsom dersom en faktisk tannhelsereform skal være realistisk å gjennomføre.

Komiteens medlemmer fra Rødt og Pasientfokus viser til at stønadspotten for tannbehandling i kap. 2711 post 72 over mange år ikke har blitt prisjustert, og at ordningen er underfinansiert. Disse medlemmer viser til at regjeringa i revidert budsjett åpnet for tannhelserettigheter til flere grupper, men ikke har tilført potten mer midler. Disse medlemmer viser til at dersom Hurdalsplattformens mål om at alle som har rett på gratis tannbehandling, skal kunne bli gjennomført, er det nødvendig å bevilge midlene som skal dekke det.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at Rødt i sitt alternative budsjett styrker posten med 100 mill. kroner.

3.39.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres, kan nyttes under post 70

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.39.2 Post 70 Tilskudd, kan overføres, kan nyttes under post 21

Komiteens medlemmer fra Rødt og Pasientfokus viser til at regjeringa foreslår å midlertidig redusere tilskuddet til TOO-ordning (tilrettelagt tannhelsetilbud) fordi ordningen ikke har hatt kapasitet til å bruke midlene de fikk i fjor. Disse medlemmer viser til at dette er et viktig tilbud, og at etterspørselen er stor, men at tilgangen på psykologer i ordningen er en flaskehals. Disse medlemmer viser til at Den norske Tannlegeforeningen i høringen til statsbudsjettet beskrev at ordningen kan organiseres annerledes for å øke kapasiteten, og mener derfor kuttet bør reverseres, og det heller ses på hvordan ordningen kan organiseres slik at ordningen kan fungere med mindre psykologressurser.

3.40 Kap. 780 Forskning

Komiteen viser til at forskning, oppbygging og drift av forskningsmiljøer i hovedsak finansieres gjennom tilskudd til Norges forskningsråd, underliggende etater, regionale helseforetak og nasjonale og regionale forsknings- og kompetansesentre utenfor spesialisthelsetjenesten. Komiteen viser til at Forskningsrådet har fem felles mål: Økt vitenskapelig kvalitet, økt verdiskaping i næringslivet, møte store samfunnsutfordringer, et velfungerende forskningssystem og god rådgivning. Komiteen viser videre til at hovedaktiviteten til Forskningsrådet i 2023 i all hovedsak er lagt innenfor budsjettområdet «helse», som også er et prioritert område i Langtidsplan for forskning og høyere utdanning.

3.40.1 Post 50 Norges forskningsråd mv.

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.41 Kap. 781 Forsøk og utvikling mv.

Komiteen viser til at det er mange med ulike helseproblemer som står utenfor arbeidslivet som har behov for samtidig bistand fra arbeids- og velferdsforvaltningen og helse- og omsorgstjenestene for å nå målet om økt arbeidsdeltakelse og bedre helse.

Komiteen viser til at det er behov for bedre samhandling mellom arbeids- og velferdsetaten og de kommunale helse- og omsorgstjenestene, særlig knyttet til mennesker med psykiske helseutfordringer og/eller ruslidelser.

Komiteen merker seg at det varsles en ny kreftstrategi for 2024–2028, og at den er under utarbeiding. Komiteen støtter at denne skal bygge på de samme overordnede målene som forrige strategi, bl.a. at Norge skal bli et foregangsland for gode pasientforløp, og at flere skal overleve og leve lenger med kreft.

3.41.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres, kan nyttes under post 79

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det under regjeringen Solberg ble innført pakkeforløp for kreft i januar 2015. Formålet er at utredning og oppstart av behandling skal skje raskt, uten unødvendig ventetid. Disse medlemmer ser med bekymring at forløpstidene i pakkeforløpene øker under regjeringen Støre. Disse medlemmer viser videre til ordningen med Pakkeforløp hjem, der pasientene skal få tilbud av kommunene om oppfølging utover den medisinske kreftbehandlingen. Disse medlemmer viser videre til at generalsekretæren i Kreftforeningen har uttrykt bekymring for at målsettingene for Pakkeforløp hjem har blitt svakere enn det som var forslaget fra regjeringen Solberg, og at det kan bli store forskjeller på hvilket tilbud pasienten får, avhengig av hvilken kommune vedkommende bor i.

3.41.2 Post 79 Tilskudd,kan nyttes under post 21

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil øremerke midler på posten til

• Landsforeningen for uventet barnedød 2 mill. kroner

• Kreftlinjen 2,8 mill. kroner

3.42 Kap. 783 Personell

Komiteen viser til at personell i helse- og omsorgstjenestene utgjør to tredeler av den samlede ressursinnsatsen, og med det er svært personell- og kunnskapsintensiv. Komiteen vil påpeke at det er viktig at det er tilstrekkelig og riktig kompetanse tilgjengelig.

Komiteen viser til at det er behov for at utdanningene til helse- og omsorgstjenestene er innrettet slik at de møter pasientenes og tjenestenes behov. Videre vil komiteen vise til at det er behov for å sette inn tiltak som bidrar til å sikre nok personell til helse- og omsorgstjenesten.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet er opptatt av at helse- og omsorgstjenestene i Norge planlegger godt for det bemanningsbehovet man har nå og i årene fremover. Disse medlemmer understreker at med en aldrende befolkning og en økende sykdomsbyrde må kommuner og stat planlegge godt for riktig kompetanseutvikling og kompetanseheving. Disse medlemmer viser til at NOU 2023:4 Tid for handling - Helsepersonellkommisjonen legger vekt på dette også. Det er helt grunnleggende å bruke ansattes kompetanse riktig, noe som krever systematisk, langsiktig arbeid og god oppgavedeling mellom helsepersonell.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at regjeringen Solberg la til rette for omfattende tiltak for å sikre faglig sterke helsetjenester både i den kommunale, den fylkeskommunale tannhelsetjenesten og i sykehusene gjennom Kompetanseløft 2025 og Nasjonal helse- og sykehusplan 2020–2023. Begge disse meldinger oppsummerte status og redegjorde for igangsatte og nye tiltak som skal bidra til å rekruttere, utvikle og beholde sykepleiere, vernepleiere, spesialsykepleiere, jordmødre og helsefagarbeidere i årene som kommer. Disse medlemmer viser til statsrådens svar i Dokument 15:2009 (2022–2023) og forventer at regjeringen senest i Nasjonal helse- og samhandlingsplan avklarer spesialistgodkjenning av bl.a. ABIOK-sykepleiere (anestesisykepleiere, barnesykepleiere, intensivsykepleiere, operasjonssykepleiere og kreftsykepleiere), jordmødre, helsesykepleiere og sykepleiere i psykisk helse-, rus- og avhengighetsarbeid. Disse medlemmer mener offentlig spesialistgodkjenning vil være et godt virkemiddel for kompetanseutvikling og for å rekruttere, utvikle og beholde viktige sykepleiergrupper i helse- og omsorgstjenesten.

Disse medlemmer viser til at det var vekst i antall årsverk for både sykepleiere og vernepleiere de siste fire årene under regjeringen Solberg. Behovet for sykepleieres og vernepleieres kompetanse må i hovedsak møtes med faglig utviklede arbeidsplasser, bedre personellplanlegging og planlegging for kompetanseutvikling, samt bærekraft i bruk av personell- og kompetanseressurser og kvalitet og arbeidsrelevant utdanning. Disse medlemmer viser til at koronapandemien viste behovet for å bedre tilgangen til intensivkompetanse, og er fornøyd med at de regionale helseforetakene skal bidra til å utdanne flere intensivsykepleiere. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg etablerte en egen masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie som er rettet mot behovene i kommunale helse- og omsorgstjenester, og som gir offentlig spesialistgodkjenning. Disse medlemmer understreker at jordmødre og helsesykepleiere er sentrale i helsestasjons- og skolehelsetjenesten i kommunen. Samtidig er jordmødre sentrale i fødselsomsorgen i spesialisthelsetjenesten. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg styrket helsestasjons- og skolehelsetjenesten i kommunene betraktelig fra 2014. Disse medlemmer mener det er viktig at målrettete tiltak som øremerkede tilskudd har ført til en økning i antall årsverk for jordmødre og helsesykepleiere i tjenesten, og at det øremerkede tilskuddet i 2021 ble omgjort til et rent lønnstilskudd som inngår i regjeringen Solbergs Kompetanseløft 2025. Disse medlemmer viser til at andelen helsefagarbeidere de siste ti årene har gått ned i spesialisthelsetjenesten, mens det er en økning i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Disse medlemmer mener det er viktig å sørge for tiltak for å rekruttere, utvikle og beholde helsefagarbeidere i spesialisthelsetjenesten og i kommunene.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at sykepleiere utgjør den desidert største helsepersonellgruppen og har en helt sentral rolle i å yte helsehjelp i hele helsetjenesten. De fleste land har fast nasjonal sjefsykepleier og sjefjordmor, mens i Norge er det ulike medarbeidere i Helsedirektoratet som til nå har ivaretatt deler av disse funksjonene i Norge. Disse medlemmer etterlyser fortsatt at regjeringen sikrer etableringen av en nasjonal sjefsykepleierstilling og en nasjonal sjefjordmorstilling, i tråd med den bestilling Helsedirektoratet mottok fra tidligere helseminister Bent Høie.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen etablere stillinger som nasjonal sjefssykepleier og nasjonal sjefjordmor.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det har fått uheldige konsekvenser for både behandlere og brukere at momsfritaket for akupunktur er fjernet. Disse medlemmer viser til at akupunktur blir nevnt som behandling i flere veiledere og Norsk Legemiddelhåndbok. Disse medlemmer påpeker at 37 pst. av landets sykehus tilbyr akupunktur som behandlingsform.

3.42.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan nyttes under post 79

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.42.2 Post 61 Tilskudd til kommuner

Komiteen viser til en økt bevilgning på 9,8 mill. kroner for å kunne innfase flere LIS1-stillinger. Dette vil bidra til at det kan opprettes 66 nye LIS1-stillinger, som hovedsakelig skal innrettes mot videre spesialisering i allmennmedisin. Komiteen vil understreke viktigheten av at dette er kommet på plass.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti viser til at mangelen på LIS -stillinger gjør situasjonen krevende både for medisinstudenter og for helsetjenesten. Disse medlemmer merker seg at regjeringen i budsjettet fremstiller det som at regjeringen øker med 66 nye LIS1-stillinger. Disse medlemmer vil understreke at 31 av disse var planlagte stillinger som ble kuttet i fjorårets budsjett. Disse medlemmer støtter gjeninnfasingen av disse og støtter også økningen med 35 nye LIS1-stillinger slik regjeringen foreslår. Dette anses naturlig all den tid utdanningskapasiteten på medisin har økt. Disse medlemmer stiller seg likevel spørrende til om antall LIS1-stillinger øker tilstrekkelig i forhold til økt utdanningskapasitet.

3.42.3 Post 79 Andre tilskudd, kan nyttes under post 21

Komiteen viser til at det er foreslått en økning på 20 mill. kroner for å redusere kostnader for søkere med utdanning fra utlandet, noe som vil bidra til at gebyrene for disse holdes lave.

Komiteen viser til at det i tildelingsbrevet for 2023 ble gitt oppdrag om å vurdere forbedringer av prosesser som ligger til grunn for godkjenning av utenlandsk utdannet helsepersonell. Komiteen merker seg at arbeidet er i gang, og understreker viktigheten av arbeidet.

Komiteen viser til at det skal etableres offentlig spesialistgodkjenning for utvalgte grupper kliniske psykologer. Komiteen vil understreke at det er viktig at det etableres et helhetlig opplegg for å utdanne og godkjenne de aktuelle psykologspesialistene. Videre vil komiteen understreke at det er viktig at tjenestene og Psykologforeningen er involvert i arbeidet.

3.43 Kap. 2711 Spesialisthelsetjeneste mv.

Komiteen viser til at folketrygden dekker utgifter til private laboratorier og røntgeninstitutt, spesialist- og psykologhjelp og tannbehandling etter folketrygdloven kapittel 5. Komiteen viser til at folketrygden dekker utgifter til legehjelp hos privatpraktiserende legespesialister som har avtale om driftstilskudd med regionalt helseforetak (avtalespesialister).

3.43.1 Post 70 Spesialisthjelp

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.43.2 Post 71 Psykologhjelp

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.43.3 Post 72 Tannbehandling

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.43.4 Post 76 Private laboratorier og røntgeninstitutt

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i budsjettforliket er foreslått å redusere bevilgningen til private laboratorie- og røntgentjenester. Disse medlemmer foreslår derfor at kap. 2711 post 76 reduseres med 55 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

3.44 Kap. 2751 Legemidler mv.

Komiteen viser til forslaget i proposisjonen. Komiteen merker seg at det foreslås å øke bevilgningene med 20 mill. kroner til forhåndsgodkjent refusjon av Jardiance og Forxiga til behandling av hjertesvikt. Samtidig foreslås det reduksjon med 14,5 mill. kroner knyttet til tiltak på trinnprisordningen.

3.44.1 Post 70 Legemidler

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus viser til at regjeringen i budsjettet foreslår å innføre anbud på permanent basis for legemidler på blå resept. Regjeringen anslår at dette vil omfatte ca. 5 pst. av alle virkestoff i blåreseptordningen. Disse medlemmer er bekymret for konsekvensene dette vil kunne ha for pasienters tilgang til et mangfold av legemidler, og mener det er svært uvisst om erfaringene fra anbudspiloten som er gjennomført på terapeutisk likeverdige PCSK9-hemmere til behandling av høyt kolesterol i 2022, og som det vises til i budsjettet, er overførbar til nye grupper.

Disse medlemmer er bekymret for at innføring av anbud i blåreseptordningen kan rokke ved en ordning som i dag fungerer godt, og kan ramme pasientene ved at bredden i behandlingstilbudet svekkes. Disse medlemmer mener regjeringen gjennom statsbudsjettet gir Stortinget et svakt beslutningsgrunnlag for å etablere anbud på blåreseptområdet som en permanent ordning fra 2024. Disse medlemmer mener det er viktig å sikre at alle de fire legemiddelpolitiske målene som Stortinget har fastsatt ved behandlingen av Legemiddelmeldingen, Riktig bruk – bedre helse, Innst. 151 S (2015–2016), hensyntas. Lavest mulig pris er selvfølgelig et viktig mål, men det samme er de øvrige målene om å sikre god kvalitet ved behandling, likeverdig og rask tilgang til effektive legemidler og det skal legges til rette for forskning og innovasjon. Disse medlemmer er opptatt av god kostnadskontroll i blåreseptordningen, med ordninger som holder prisene nede. Disse medlemmer stiller seg undrende til at regjeringen ikke velger å videreutvikle disse fremfor å innføre anbud.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at antibiotikaresistens er helsetjenestens klimatrussel og så viktig at Verdens helseorganisasjon har definert antibiotikaresistens som en av topp 10 globale helsetrusler. Norge har tidligere tatt viktige nasjonale grep og globalt lederskap for å bekjempe antibiotikaresistens. Regjeringen Solbergs femårige nasjonale strategi mot antibiotikaresistens som utløp i 2020, hadde tydelige tiltak som bidro til at Norge er blant landene i verden som har lavest forbruk av antibiotika, og målet om å redusere antibiotikabruken med 30 pst. i perioden 2012 til 2020 ble nådd. Disse medlemmer er svært kritiske til at det ser ut til at arbeidet med en revidert strategi har stoppet fullstendig opp etter regjeringsskiftet, og at man nå nærmer seg fire år etter at den forrige strategien utløp. Disse medlemmer viser til Dokument 15:3263 (2022–2023), hvor statsråden ikke kan angi en konkret dato for lanseringen av ny strategi. Allerede i 2020 ferdigstilte Folkehelseinstituttet et oppdatert kunnskapsgrunnlag som både peker på behovet for å videreføre eksisterende tiltak med uforminsket styrke og behovet for å tenke nytt. Disse medlemmer mener det derfor er alvorlig at regjeringen først forventer at ny strategi er på plass før FNs andre høynivåmøte om antibiotikaresistens som er planlagt i september 2024.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at regjeringen foreslår å etablere anbud på blåresept som en permanent ordning fra 2024. Disse medlemmer mener det er svært uklokt og viser til skriftlig innspill fra Legemiddelindustrien, som er bekymret for at et slikt anbud vil gå utover pasientenes mulighet til å teste flere medisiner for å se hva som passer best for den enkelte. Det kan også svekke beredskapen dersom anbudsvinner skulle få produksjonsproblemer. Disse medlemmer har fått innspill fra flere som er bekymret for denne nye ordningen, og som er redd for at nye pasienter med for eksempel kols vil bli tunget over på samme legemiddel fremfor å få testet ulike alternativer i samråd med lege.

Disse medlemmer viser videre til at regjeringen skulle komme tilbake til Stortinget på egnet måte vedrørende anbud på blåreseptlegemidler. I stedet blir det mangelfullt utredet, og lagt inn som en detalj i statsbudsjettet. Disse medlemmer viser til at det overhodet ikke er utredet hvorvidt anbud kan føre til økende sosial ulikhet i tilgang til nødvendige medisiner, og at det har vært manglende åpenhet i prosessen. Verken pasientforeninger eller Den norske Legeforening har blitt reelt involvert før forslaget ble presentert i statsbudsjettet. Disse medlemmer viser til at da forslag til statsbudsjett ble presentert, var også viktige deler av anbudspiloten sladdet. Disse medlemmer mener anbudspiloten har blitt laget i rekordfart – og uten faktisk å vurdere om pilotprosjektet oppnådde det som var hovedformålet, å gi bedre tilgang til pasientene med arvelig høyt kolesterol. Disse medlemmer viser til at Pasientforeningen FH Norge (pasientorganisasjon for personer med Familiær Hyperkolesterolemi, som representerer pasientgruppen berørt i anbudspiloten), reagerer på både prosessen og resultatet. Pasientorganisasjonen uttaler til Dagens Medisin at «Helse- og omsorgsdepartementet har brukt FH-pasienter i et kynisk spill for å skape en suksesshistorie om anbud på blåresept».

Disse medlemmer mener at dersom bruk av anbud for blåreseptlegemidler blir innført, er det ikke presisert fra regjeringen hvordan dette skal tas i bruk, ut over beskrivelsene i dokumentene «Rapport om områdegjennomgang av legemidler under folketrygden» samt «Evaluering av anbudspilot med PCSK9-hemmere på blåresept». Disse dokumentene gir vide rammer for hvordan anbud kan brukes i praksis. Disse medlemmer mener at ved bruk av anbud for blåreseptlegemidler skal det gjennomføres etter følgende minimumskrav:

Legenes vurderinger av hva som er beste behandling for den enkelte pasient bør veie tungt, og det skal ikke opprettes høye terskler for å søke om unntak fra anbudsvinner for den enkelte pasient. Pasienter som allerede er på tilfredsstillende behandling med et legemiddel på refusjon, skal ikke tvinges til å bytte behandling som konsekvens av anbud.

Før gjennomføring av anbud skal det utredes hvorvidt anbudet kan få negative konsekvenser for særskilt sårbare pasientgrupper eller føre til økende sosial ulikhet i tilgang til nødvendige legemidler, og vurderes eventuelle tilpasninger av anbudet for å redusere slike uønskede konsekvenser.

Før gjennomføring av anbudet skal det vurderes hvorvidt anbudet kan øke risiko for legemiddelmangel på området, for eksempel ved at leverandører trekker seg fra markedet, eller dersom anbudsvinner får leveranseproblemer.

Relevant pasientorganisasjon skal reelt involveres i utformingen av anbudet og gis anledning til å gi innspill til utformingen av anbudet.

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen la pasienter få beholde sine opprinnelige medisiner, dersom anbud på blåreseptområdet mot formodning blir innført.»

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Pasientfokus følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen skrote forslaget om å innføre anbud på blåreseptområdet som en permanent ordning fra 2024.»

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietfølgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en ordning som åpner for salg av flere reseptfrie legemidler i butikk.»

På denne bakgrunn fremmer komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus, følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om at det gjennomføres en forsvarlig utredning og åpen høring før innføring av anbud på blå resept innføres som en permanent ordning.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Rødt og Pasientfokus viser til at flere pasientgrupper og fagmiljøer uttrykker at det er mye usikkerhet knyttet til effekt og risiko knyttet til å anbudsutsette medisiner på blåresept. Flere høringsinstanser, blant annet Den Norske Legeforening, har påpekt at det er usikkert i hvor stor grad piloten har overføringsverdi til andre områder og uttrykker en bekymring for at det for noen legemiddelgrupper kan innebære en innskrenkning av pasientenes tilbud.

Disse medlemmer mener dermed at det er risikofaktorer som ikke blir svart ut, og kan ikke støtte permanent anbudsutsetting av medisiner på blåresept uten at det blir bedre sikra at det ikke rammer sosialt skeivt eller kan ha negative virkinger for pasienter.

3.44.2 Post 71 Legeerklæringer

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.44.3 Post 72 Medisinsk forbruksmateriell

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Pasientfokus viser til at regjeringen skal komme tilbake til Stortinget med en vurdering av tilgang til sensorteknologi for monitorering av blodsukker gjennom folketrygden. Disse medlemmer understreker at det foreligger en bred politisk enighet om å tilby en kontinuerlig blodsukkermåler (CGM) til mennesker med diabetes type 2. Disse medlemmer registrerer at saken fortsatt ligger i Helse- og omsorgsdepartementet. Disse medlemmer mener det er svært viktig at saken finner en rask løsning slik at personer med diabetes type 2 som har behov, får tilgang til teknologi for kontinuerlig blodsukkermåling.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2024 overføre finansieringsansvaret for kontinuerlig blodsukkermåling (CGM) for personer med diabetes type 2 som bruker insulin, fra spesialisthelsetjenesten til blåreseptordningen med virkning fra 1. januar 2024.»

3.45 Kap. 2752 Refusjon av egenbetaling

Komiteen viser til at egenandelstak 1 og egenandelstak 2 ble slått sammen til et felles egenandelstak i 2021. Egenandelstaket omfatter egenandeler til legehjelp, psykologhjelp, poliklinikk, legemidler og medisinsk forbruksmateriell på blå resept samt pasientreiser, fysioterapi, enkelte former for refusjonsberettiget tannbehandling, opphold ved opptreningsinstitusjoner og private rehabiliteringsinstitusjoner som har driftsavtale med regionale helseforetak, og behandlingsreiser til utlandet.

Komiteen merker seg at det foreslås et egenandelstak på 3 165 kroner, en økning på 125 kroner fra 2023.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at helseministeren i 2021 omtalte egenandelstak på over 2 460 kroner som «fryktelig usosialt». Disse medlemmer registrerer at statsråden har lagt frem et forslag til statsbudsjett i 2024 der egenandelen er foreslått økt med 125 kroner, til 3 165 kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at egenandelstaket for helsetjenester har økt fra 2 460 kroner til 3 040 kroner under regjeringen Støres ledelse. Nå foreslås det å øke egenandelene ytterligere, til 3 165 kroner. Disse medlemmer mener egenandelstaket i Norge bør ligge på et lavt nivå, og at økonomi ikke skal være en avgjørende faktor for om man kan benytte seg av helsetilbud eller ikke.

På bakgrunn av dette fremmer komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Rødt følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i 2024 komme tilbake til Stortinget med et forslag til reduksjon i egenandelstaket.»

Komiteens medlem fra Rødt peker på at egenandeler skaper sosiale helseforskjeller, og er bekymret for at den økonomiske krisa mange nå opplever, fører til at de har dårligere tilgang på helsehjelp på grunn av at egenandelene er for høye.

Dette medlem viser til høringsinnspill fra Legeforeningen, som ber om en gjennomgang av systemet.

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Rødt og Pasientfokus følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen evaluere hele egenandelssystemet med den hensikt å undersøke hvordan systemet slår ut for ulike pasientgrupper, og komme tilbake til Stortinget med forslag til endringer som sikrer at ordningen ikke forsterker de sosiale helseforskjellene.»

3.45.1 Post 72 Egenandelstak

Komiteens medlem fra Rødt viser til folk som har dårlig råd, har også ofte dårligere helse. Dette forsterkes av at forskjellene øker og flere og flere har problemer med å betale regningene sine. Dette medlem mener derfor at helsehjelp må bli billigere, ikke dyrere, og viser til at Rødt foreslo å senke egenandelstaket til 2 000 kroner i sitt budsjett og prioriterte midler til å gi barn helt opp til 18 år fritak fra egenandeler i helse.

3.46 Kap. 2755 Helsetjenester i kommunene mv.

Komiteen viser til at bevilgningen dekker folketrygdens utgifter til fastlønnsordning for fysioterapeuter, allmennlegehjelp, fysioterapi, jordmorhjelp, kiropraktorbehandling, og logopedisk og ortopedisk behandling etter folketrygdloven kapittel 5.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus, viser til ordningen med Brukerstyrt personlig assistanse (BPA), som er et viktig bidrag til likeverd, likestilling og samfunnsdeltakelse for personer med nedsatt funksjonsevne og stort behov for bistand. For personer i denne situasjonen betyr BPA mye for muligheten til yrkesdeltakelse, utdanning og et aktivt og selvstendig liv.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti mener det derfor var viktig å rettighetsfeste BPA da Høyre og Fremskrittspartiet satt i regjering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser videre til at Fremskrittspartiet i regjering fjernet den øvre aldersgrensen på 67 år for retten til BPA. Disse medlemmer er likevel bekymret for kommunenes ulike praksis.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti mener det er svært viktig å sikre mennesker med stort behov for praktisk bistand en større mulighet til å ta ansvar for eget liv og egen velferd. Derfor mener disse medlemmer at BPA er en veldig god ordning.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen starte arbeidet med å endre BPA-ordningen over fra et kommunalt ansvar til en statlig ordning i regi av Nav. Dette må skje uten at noen mister eller står i fare for å miste plass i ordningen.»

3.46.1 Post 62 Fastlønnsordning fysioterapeuter, kan nyttes under post 71

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.46.2 Post 70 Allmennlegehjelp

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.46.3 Post 71 Fysioterapi,kan nyttes under post 62

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.46.4 Post 72 Jordmorhjelp

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.46.5 Post 73 Kiropraktorbehandling

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ber regjeringen om å gå i dialog med Kiropraktorforeningen for å se på muligheter for videre avsetninger til fondet for Etter- og videreutdanning for kiropraktorer, og komme tilbake til Stortinget med dette i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2024.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt og Pasientfokus viser til at regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2024 foreslår en halvering av folketrygdens refusjon til kiropraktorbehandling. Dette utgjør 100 mill. kroner. Disse medlemmer er bekymret for konsekvensene av dette kuttet. Ifølge Norsk Kiropraktorforening ivaretar kiropraktorene hvert år rundt 1/4 (392 000 individer) av alle pasienter som oppsøker autorisert helsepersonell for muskelskjelettlidelser. Disse medlemmer frykter at kuttet vil bidra til større press på andre deler av helse- og omsorgstjenesten. Disse medlemmer viser til at muskelskjelettlidelser er plager som i stor grad rammer kvinner, og er spesielt bekymret for denne pasientgruppens tilbud i helse- og omsorgstjenesten som følger av dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til budsjettinnstillingen for statsbudsjett 2017, kap. 2755 post 73:

«Det ytes i dag stønad for inntil 14 behandlinger per pasient per kalenderår. De fleste pasienter får langt færre behandlinger hos kiropraktor per kalenderår. Noen kan imidlertid ha behov for mer enn 14 behandlinger for å opprettholde funksjon, unngå sykmelding og fortsatt være helt eller delvis yrkesaktiv. For dem vil opphør av antallsbegrensningen være til hjelp. Å fjerne antallsbegrensningen vil også bety enklere saksbehandling og bedre kontroll for Helfo. Regjeringen tar derfor sikte på å fjerne antallsbegrensningen fra 1. januar 2017.»

Disse medlemmer mener kuttet på 100 mill. kroner til behandlingsrefusjonen for kiropraktorbehandling vil slå uheldig ut og bidra til høyere samfunnsøkonomiske kostnader. 1,4 millioner nordmenn sliter med muskel- og skjelettplager, og kiropraktorer behandler en tredjedel av disse. Gjennom sin profesjonsutøvelse undersøker, diagnostiserer og behandler kiropraktorer sine pasienter. I tillegg viser disse medlemmer til at kiropraktorer har rett til å sykmelde og rekvirere billeddiagnostikk. Med bakgrunn i dette mener disse medlemmer at det er uutnyttet potensial i yrkesgruppen for å avlaste øvrig førstelinjepersonell. I lys av en presset fastlegeordning hvor omtrent en tredel av fastlegens pasientkonsultasjoner er muskelskjelettorientert kan kiropraktorer representere en ikke ubetydelig ressurs.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, hvor det bevilges 100 mill. kroner til å reversere refusjonskuttet til kiropraktorene.

3.46.6 Post 75 Logopedisk og ortopedisk behandling

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Pasientfokus mener logopeder utøver helsehjelp og bør omfattes av ordningene for autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning av helsepersonell. Disse medlemmer viser til at autorisasjon betyr at «logoped» blir en beskyttet tittel. Det innebærer at de som kaller seg logoped, må ha riktig kompetanse, og kontroll med kompetanse øker kvaliteten i pasientbehandlingen og styrker pasientsikkerheten. Disse medlemmer viser til at autorisasjon vil gi helsemyndighetene bedre forutsetninger for planlegging, styring, finansiering, samt kontroll og evaluering av logopediske tjenester.

3.47 Kap. 2756 Andre helsetjenester

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024).

3.47.1 Post 70 Helsetjenester i annet EØS-land

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.47.2 Post 71 Helsetjenester i utlandet mv.

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.47.3 Post 72 Helsetjenester til utenlandsboende mv.

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024) og de respektive partiers generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

3.48 Kap. 2790 Andre helsetiltak

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2023–2024).

3.48.1 Post 70 Bidrag

Komiteen viser til at det for utgifter som overstiger 2 151 kroner i 2024, som hovedregel vil ytes bidrag.