Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Kamzy Gunaratnam, Odd Harald Hovland og Maria Aasen-Svensrud,
fra Høyre, Ingunn Foss og Sveinung Stensland, fra Senterpartiet,
Ivar B. Prestbakmo og Else Marie Rødby, fra Fremskrittspartiet, lederen
Per-Willy Amundsen og Tor André Johnsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Andreas
Sjalg Unneland, og fra Venstre, Ingvild Wetrhus Thorsvik,
viser til at EUs opprinnelige våpendirektiv (91/477/EEC) fra 1991
har vært gjennom to store revisjoner, sist i 2017. Komiteen merker
seg at våpendirektivet er Schengen-relevant, og at Norge tok del
i forhandlingene om revisjonene.
Komiteen merker
seg også at de omfattende revisjonene førte til behov for et nytt,
konsolidert våpendirektiv, og at Det nye direktivet, vedtatt av
Europaparlamentet og Rådet for Den europeiske union 24. mars 2021,
ikke inneholder materielle endringer sammenlignet med det opprinnelige
våpendirektivet etter siste revisjon 17. mai 2017.
Komiteen viser til
at våpendirektivet artikkel 18 nr. 4 pålegger medlemsstatene å utveksle
opplysninger om tillatelser til overføring av skytevåpen til annen medlemsstat
samt opplysninger om avslag på søknad om våpenløyve etter våpendirektivet
artikkel 9 og 10 (erverv og innehav av skytevåpen mv. i kategori
A og B) på grunnlag av sikkerhetsmessige forhold. Komiteen registrerer
at det av artikkel 18 nr. 5 følger at Kommisjonen kan gi utfyllende
regler for gjennomføringen av kravet til informasjonsutveksling
samt etablere et elektronisk system for utveksling av slik informasjon.
Komiteen viser til
at Kommisjonen 21. mai 2021 vedtok delegert forordning (EU) 2021/1423,
som stiller nærmere krav til medlemsstatenes utveksling av informasjon
om avslag på søknad om våpenløyve til skytevåpen, vitale våpendeler
og ammunisjon i kategori A og B. Komiteen merker
seg at departementet vurderer forordningen som Schengen-relevant,
og at den er behandlet deretter.
Komiteen viser til
at Artikkel 1 slår fast at virkeområdet til forordningen er å gjennomføre
kravet til informasjonsutveksling etter våpendirektivet artikkel
18 nr. 4.
Komiteen merker
seg videre at Artikkel 2 bestemmer at medlemsstatene skal bruke
Internal Market Information System (IMI) som plattform for informasjonsutveksling. Komiteen registrerer at IMI er etablert
med hjemmel i forordning (EU) 1024/2012 (IMI-forordningen) og er
et informasjonsutvekslingssystem (software) som er utviklet for
å hjelpe medlemsstatene å oppfylle sine forpliktelser i henhold
til administrativt samarbeid på det indre markedet.
Komiteen merker
seg at Artikkel 3 bestemmer hvilke opplysninger medlemsstatene skal
utveksle i IMI. Plikten etter artikkel 3. nr. 1 gjelder for avslag
på søknad om tillatelse til erverv og innehav av skytevåpen i kategori
A og B, jf. våpendirektivet artikkel 9 og 10. Komiteen registrerer
at dette innebærer at plikten i praksis omfatter avslag på søknad
om alle våpentyper utenom hagler og rifler med enkeltskudd eller
manuell omlading, halvautomatiske hagler eller rifler med fast magasin
som bare kan lades med inntil tre patroner, pistoler med randtenning
og enkeltskuddslading, deaktiverte skytevåpen og skytevåpen som
er gjort om til å skyte ammunisjon uten prosjektil. Komiteen merker seg at «avslag på søknad»
(refusal to grant authorisation) her innebærer enhver administrativ
eller judisiell avgjørelse tatt av offentlige myndigheter som har
til formål å hindre en enkeltperson fra å erverve eller inneha et
skytevåpen som omfattes av våpendirektivet artikkel 9 eller 10,
herunder både avslag på søknad og vedtak om tilbakekall av løyve,
jf. fortalen punkt 3.
Komiteen merker
seg videre at Artikkel 3 nr. 1 også angir hvilke opplysningskategorier
som skal registreres i IMI, og at det i hovedsak er opplysninger
for å identifisere den vedtaket retter seg mot, det organ som har
utferdiget løyvet, og nærmere opplysninger om hvilket løyve som
er gitt. Grunnene for avslag skal derimot ikke registreres.
Komiteen viser til
at Artikkel 5 gir nærmere regler om hvor lenge registreringer skal
være tilgjengelige i IMI, og at registreringer om avslag på søknad
eller lignende skal være tilgjengelige i ti år etter at opplysningene
sist ble oppdatert, med mindre vedtaket gjelder for kortere tid.
Kommisjonene registrerer at delegert kommisjonsforordning (EU) 2021/1423
er vedtatt med hjemmel i direktiv (EU) 2021/555, og må anses som
et supplement til dette direktivet og dermed også som en videreutvikling
av Schengen-regelverket.
Komiteen viser til
at Grunnloven § 26 annet ledd bestemmer at traktater om saker som
er av særlig stor viktighet, og i alle tilfeller traktater hvis
iverksettelse etter Grunnloven nødvendiggjør en ny lov eller stortingsbeslutning,
først blir bindende når Stortinget har gitt sitt samtykke.
Komiteen viser til
at det fremgår av kapittel 5 i proposisjonen at det er nødvendig
med lovendring for å gjennomføre delegert kommisjonsforordning (EU) 2021/1423.
Komiteen merker
seg at departementet vurderer rettsakten til å bidra til bedre informasjonsflyt
mellom Schengen-landene, og at den vil gi bedre grunnlag for kontroll
ved tildeling av våpenløyver.
Komiteenviser til
at god kontroll med våpen og våpenløyver er viktig og nødvendig,
også i et internasjonalt perspektiv. Komiteen mener
det er positivt at rettsakten vil bidra til bedre informasjonsflyt
mellom Schengen-landene, og at det vil gi bedre grunnlag for kontroll
ved tildeling av våpenløyver.
Komiteen er følgelig
enig i at det gjøres nødvendige endringer i våpenloven §§ 38 og
41 for å hjemle fastsettelse av unntak fra taushetsplikten i våpenforskriften.
Komiteen viser videre
til innspill fra Datatilsynet i departementets høringsrunde, hvor
det fremgår at det nye systemet for utveksling av opplysninger etter
våpendirektivet vil kreve retningslinjer fra Politidirektoratet,
og at det må etableres rutiner for sletting i samsvar med fristene
i den delegerte kommisjonsforordningen artikkel 5. Det vises videre
til at departementet også ser behov for slike retningslinjer, og
at dette vil bli fulgt opp etter at lov- og forskriftsendringene
er vedtatt. Komiteen vil understreke
viktigheten av at dette følges opp snarlig, samt at rutiner for
sletting i samsvar med fristene i den delegerte kommisjonsforordningen
artikkel 5 etableres.