Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Lise Christoffersen, Frode Jacobsen, lederen Eigil Knutsen, Tellef Inge
Mørland, Mona Nilsen og Gaute Børstad Skjervø, fra Høyre, Mahmoud
Farahmand, Irene Heng Lauvsnes, Heidi Nordby Lunde og Helge Orten,
fra Senterpartiet, Kjerstin Wøyen Funderud, Geir Pollestad og Per
Martin Sandtrøen, fra Fremskrittspartiet, Hans Andreas Limi og Roy
Steffensen, fra Sosialistisk Venstreparti, Kari Elisabeth Kaski,
fra Rødt, Marie Sneve Martinussen, fra Venstre, Sveinung Rotevatn,
fra Miljøpartiet De Grønne, Lan Marie Nguyen Berg, og fra Kristelig
Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til forslaget og til
finansministerens uttalelse av 10. mars d.å. Uttalelsen er lagt
ved denne innstillingen.
Komiteen viser til at formålet
med Statens pensjonsfond er å understøtte statlig sparing for finansiering
av folketrygdens pensjonsutgifter og å underbygge langsiktige hensyn
ved bruk av statens petroleumsinntekter. For å koble statens løpende
oljeinntekter fra hvor mye som brukes over statsbudsjettet og spare
til fremtidige generasjoner, sier regelen at alle statens løpende inntekter
fra olje og gass skal overføres til fondet. For å dekke underskudd
på statsbudsjettet kan en bruke realavkastningen av de midlene som
allerede er spart, beregnet til tre pst. Dermed opprettholdes realverdien
av sparepengene til fremtidige generasjoner slik at Norges petroleumsformue
kommer både dagens og fremtidige generasjoner til gode. Målet med
investeringene i Statens pensjonsfond er høyest mulig avkastning
innenfor et moderat risikonivå.
Komiteen viser til at regjeringen
Solberg nedjusterte anslaget på forventet realavkastning fra 4 pst.
til 3 pst. i Meld. St. 29 (2016–2017) Perspektivmeldingen 2017,
og at handlingsregelen er fleksibel. Det legges vekt på å jevne
ut svingninger i økonomien for å sikre god kapasitetsutnyttelse
og lav arbeidsledighet. I tillegg åpner handlingsregelen opp for
en aktiv finanspolitikk gjennom å bruke mer penger i dårlige tider,
mot å holde igjen i gode tider. For at bruken av fondsmidler over
tid skal følge den forventede realavkastningen av SPU, bør det derfor
brukes mindre enn 3 pst. i normale tider for å sikre et handlingsrom
i budsjettpolitikken mot økonomiske tilbakeslag. Som finansminister
Vedum peker på i sitt svarbrev av 10. mars 2023 til komiteen, la
budsjettene under regjeringen Solberg opp til et fondsuttak godt
under rettesnoren i årene etter 2016, blant annet begrunnet med
risikoen for fall i fondskapitalen. Samtidig har fondsuttaket blitt
raskt tilpasset når norsk økonomi har vært utsatt for store forstyrrelser,
slik som oljeprisfallet, pandemien og krigen i Ukraina, som illustrerer
hvordan fleksibiliteten er en styrke ved handlingsregelen.
Komiteen viser videre til Thøgersen-utvalgets vurdering
om at retningslinjen for bruk av fondet bør være enkel, forståelig
og lett å kommunisere, for å sikre legitimitet og politisk eierskap
til regelen. Derfor må endringer veies opp mot eventuelle ulemper
som kan følge av å forlate en rettesnor som virker godt forstått
og forankret.
Komiteen merker seg at departementet
jobber videre med å analysere egenskaper ved ulike utforminger av
rettesnorer for bruk av fondsmidler, slik at man får et bredere
og enda mer solid faglig grunnlag for å vurdere bærekraften i statsfinansene
under handlingsregelen. Komiteen ser
frem til å få analysene presentert for Stortinget.
Komiteen viser samtidig til
at det rådgivende utvalget for finanspolitiske analyser uttaler
at en grundig faglig utredning av hvordan handlingsregelen bør tilpasses,
ikke bør drøye for lenge.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Venstre, ønsker debatt rundt innretning
og utforming av en økonomisk bærekraftig handlingsregel velkommen,
og legger til grunn at regjeringen kommer tilbake til Stortinget
innen rimelig tid med en slik utredning. På denne bakgrunn tilrår flertallet at
forslaget ikke vedtas.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet
De Grønne, er kjent med at de langsiktige framskrivningene for norsk
økonomi som forslagsstillerne peker på, viser et strammere økonomisk
handlingsrom og et betydelig inndekningsbehov frem mot 2060. Da
handlingsregelen ble innført i 2001, understreket Stortinget at
oljeinntektene ikke måtte bli en unnskyldning for ikke å gjennomføre
nødvendige systemreformer, og at økningen i bruken av oljeinntekter
skulle øke vekstevnen i norsk økonomi gjennom investeringer i infrastruktur, kunnskap
og vekstfremmende skattelettelser. Ved behandlingen av Meld. St.
29 (2016–2017) Perspektivmeldingen 2017 gjentok en samlet finanskomité nødvendigheten
av systemreformer og stilte seg igjen bak de økonomiske hovedprioriteringene
fra 2001.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til sine forslag og merknader
i forbindelse med behandlingen av Representantforslag 245 S (2021–2022)
fra representanter fra Fremskrittspartiet, jf. Innst. 139 S (2022–2023),
om ny økonomisk politikk og samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer
i Norge, med forslag om en revisjon av handlingsregelen og forslag
til et nytt ankerfeste for den økonomiske politikken.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det i beregningene
til Perspektivmeldingen 2021 kom frem at inndekningsbehovet i 2030
kunne møtes ved å reversere om lag halvparten av skatte- og avgiftskuttene
siden 2014. Inndekningsbehovet var altså både økt og forsert av
Høyre-regjeringens politikk, og Sosialistisk Venstreparti har sammen
med regjeringen bedret situasjonen betraktelig gjennom rettferdige
skatteøkninger og en ansvarlig budsjettpolitikk.
Dette medlem viser videre til
at det kom frem i tallgrunnlaget for Perspektivmeldingen 2021 at
anslaget for inndekningsbehovet er svært sensitivt for avkastningen
i SPU. Dersom den årlige avkastningen frem til 2060 blir den samme
som i 2000–2020 (4,2 pst.), vil vi ikke ha et inndekningsbehov før
etter 2050. Dersom den årlige avkastningen frem til 2060 blir den
samme som avkastningen 2010–2020 (6,3 pst.), vil vi ikke få noe inndekningsbehov
før 2060 i det hele tatt, men snarere oppleve en voldsom økning
i handlingsrommene i budsjettene. Avkastningen kan også bli atskillig
lavere, noe som da vil kunne medføre et stort inndekningsbehov. Dette medlem ser
frem til beregningene og fornyet diskusjon om dette i forbindelse
med den neste perspektivmeldingen.
Dette medlem viser videre til
sine merknader i Innst. 139 S (2022–2023) som omhandler regler for
budsjettpolitikken.
Komiteens medlem
fra Venstre viser til at handlingsregelen er blitt drøftet
av tidligere offentlig oppnevnte utvalg, blant annet av Thøgersen-utvalget (NOU
2015:9). Dette
medlem legger vekt på at siden forrige utredning i 2015 har
fondet doblet seg i verdi og vokst langt raskere enn framskrivningene
la til grunn i nevnte utredning. Finansdepartementet har videre oppnevnt
Rådgivende utvalg for finanspolitiske analyser, med mandat til å
gi faglige råd knyttet til en bærekraftig finanspolitikk.
Dette medlem viser til at rådet
anbefaler en snarlig grundig faglig utredning av handlingsregelen. Rådet
anbefaler videre at utredningen bør vurdere innfasingen av penger
fra fondet og alternative måter dette kan gjøres på. Utredning og
gjennomføring av en slik justering bør ikke drøye lenge, presiserer
utvalget.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede en justering av handlingsregelen.»
Komiteens medlem
fra Miljøpartiet De Grønne viser til at handlingsregelen er
forutsatt å sikre at det ikke tas ut mer enn forventet realavkastning
fra fondet, for å sikre at fremtidens generasjoner også får nyte
godt av oljeformuen. Innretningen er også ment å sikre at man ikke
får en overoppheting av norsk økonomi. Hvis man hadde tatt alle
oljeinntektene inn i norsk økonomi, ville dette ført til en overoppheting
som ville vært skadelig for mye annen næringsvirksomhet, spesielt konkurranseutsatt
virksomhet.
Dette medlem viser til at Norges
håndtering av oljeformuen har vært eksepsjonelt fremsynt og viktig for
utvikling av det Norge vi i dag kjenner. Dette medlem støtter dagens
innretning der dagens skatteinntekter skal tas inn i fondet, og
uttak fra fondet skal basere seg på en handlingsregel. Dette medlem støtter
behovet for en utredning av en justering av handlingsregelen.
Dette medlem viser imidlertid
til at verden står overfor enorme utfordringer. Innen 2030 må klimagassutslippene
våre være halvert skal vi sikre en bærekraftig fremtid for generasjonene
som kommer etter oss. Dette
medlem viser videre til at regjeringen i årets budsjett har
valgt å ilegge fornybarnæringen en skatteskjerpelse – dette i en
periode hvor det er et enormt behov for ny fornybar energi. Norge
er på vei mot et kraftunderskudd, noe som vanskeliggjør oppgaven
med å elektrifisere samfunnet vårt på rekordtid. Samtidig har den fossile
næringen sluppet unna. Denne næringen har isteden fått skatteletter
– skatteletter som har ført til et enormt oppsving for olje- og
gassnæringen.
Dette medlem viser til at dette
bakteppet bør gjøre det mulig å tenke nytt innenfor denne sektoren. Dette medlem ønsker
ikke å endre dagens regime hvor dagens skatteinntekter fra oljenæringen
settes direkte inn i Oljefondet og uttaket styres av en handlingsregel. Dette medlem vil
imidlertid peke på at dersom nye skatter og/eller avgifter innføres
for denne næringen, så vil dette ha en innstrammende effekt på økonomien.
Dette kan derfor være et argument for at inntekter fra nye avgifter
eller skatter bør kunne tas direkte inn i statsbudsjettet. Dette medlem viser
til at en slik ny inntekt inn på statsbudsjettet ikke vil ha større
inflasjonsdrivende effekt enn statens egen økte skatt på fornybar
energi. Dette er fordi den økte avgiften på fossil energi vil ha
samme inndragende effekt som den økte skatten på fornybar energi.
Dette medlem viser også til
at dagens regjering ofte snakker om å bygge fornybarsamfunnet på
skuldrene til oljenæringen. Dette medlem viser til at en egen
omstillingsavgift på olje og gass vil bidra til dette formålet. Dette medlem viser
til at en slik avgift også innebærer en økt avgiftslegging av olje-
og gassnæringen, og den vil således ha en dempende effekt på økonomien.
Det er derfor et argument for at også disse inntektene bør kunne
tas inn i økonomien og bidra til en bærekraftig omstilling av norsk
økonomi og næringsliv.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede muligheten til å bygge fornybarsamfunnet
på skuldrene til oljenæringen gjennom å innføre en omstillingsavgift
på olje- og gassproduksjon, som brukes til en bærekraftig omstilling
av norsk næringsliv.»