Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Rune Støstad, Siri Gåsemyr Staalesen, Terje Sørvik og lederen Lene Vågslid,
fra Høyre, Mudassar Kapur, Anne Kristine Linnestad og Mari Holm
Lønseth, fra Senterpartiet, Heidi Greni, Kathrine Kleveland og Haakon
Skramstad, fra Fremskrittspartiet, Helge André Njåstad og Erlend
Wiborg, fra Sosialistisk Venstreparti, Grete Wold, og fra Rødt,
Tobias Drevland Lund, viser til at i denne innstillingen behandles
Representantforslag 85 S (2022–2023) om en ny engangsløsning for
lengeværende asylsøkere og statsløse. Forslaget er fremmet av representanter
for partiene Rødt, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre,
Miljøpartiet De Grønne og Pasientfokus. Komiteen viser til at det i
representantforslaget fremmes syv konkrete forslag. Komiteen viser
til at komiteen anmodet om skriftlige høringsinnspill med frist
22. februar 2023.
Komiteen viser videre til statsrådens
vurderinger av representantforslaget i svarbrev fra statsråd Emilie Mehl
til komiteen av 8. februar 2023. Brevet følger vedlagt denne innstillingen.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet,
merker seg at statsråden ikke ser noen grunn til å nedsette et evalueringsutvalg
eller foreta nye vurderinger av endelig avgjorte saker etter ordningen,
jf. representantforslagets punkt 1 og punkt 2. Flertallet merker seg videre
at statsråden mener premissene som legges til grunn for representantforslagets
punkt 3, ikke er korrekte.
Flertallet peker på at statsråden
i svarbrevet uttrykker at det ikke er holdepunkter for å tro at
saksbehandlingen i dag ikke er god nok, eller at det er nødvendig
å innføre noen egen prosedyre i utlendingsregelverket for å fastslå
om noen er statsløse, jf. representantforslagets punkt 4.
Flertallet merker seg at statsråden
i svarbrevet fremholder at det er et samfunnsproblem at det oppholder
seg mennesker i Norge på mulig falsk identitet, og at regelverket
bør søke å forhindre dette ved å gi incentiver til samarbeid om
identitetsavklaring. Videre at statsråden ikke kan se at det i begrunnelsen
for forslaget fremkommer argumenter som tilsier en annen vurdering,
jf. representantforslagets punkt 5 og punkt 6.
Komiteen merker
seg avslutningsvis at statsråden i svarbrevet viser til at Helse-
og omsorgsdepartementet har startet arbeidet med en gjennomgang
for å sikre at rettighetene i forskrift om tjenester til personer uten
fast opphold praktiseres etter intensjonen, jf. representantforslagets
punkt 7.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, viser til
statsrådens svarbrev. Flertallet er
enig i statsrådens vurdering og merker seg at de aller fleste asylsøkere
som får endelig avslag, kan returnere til hjemlandet dersom de oppgir
riktig identitet og samarbeider med norske myndigheter om hjemreisen.
Statsråden skriver videre at det er svært få land (om noen) som
nekter å ta imot egne borgere som selv ønsker å returnere. For de
få tilfellene der retur ikke kan skje til tross for at den det gjelder,
har samarbeidet, åpner utlendingsforskriften § 8-7 for at det kan
gis oppholdstillatelse som gir rett til å ta arbeid. Det er en forutsetning
at det ikke er tvil om utlendingens identitet.
Flertallet viser til at Helse-
og omsorgsdepartementet har startet arbeidet med en gjennomgang
for å sikre at rettighetene i forskrift om rett til helse- og omsorgstjenester
til personer uten fast opphold i riket praktiseres etter intensjonen.
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, slutter
seg til vurderingene i svarbrev fra statsråd Emilie Mehl. Dette flertallet viser
til at personer uten lovlig opphold i Norge har plikt til å forlate
landet. Dette flertallet mener
ordninger med amnesti undergraver asylsystemet, og at dette kan
bidra til et mindre effektivt retursystem.
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser til at det ble gjennomført en engangsløsning
for utlendinger med mer enn 16 års oppholdstid og hvor utlendingen
hadde en samlet alder og oppholdstid på minst 65 år. Disse medlemmer viser
til at i overkant av 30 personer fikk opphold på dette grunnlaget.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det er innkommet
mange høringsinnspill i denne saken, som viser at det er et stort engasjement
og ønske om å endre dagens politikk på dette området. Det er i dag
en liten, men meget sårbar gruppe som lever i Norge i årevis uten
å ha mulighet for å forsørge seg selv, uten mulighet for å ta utdanning
eller arbeid, og uten rett til helsehjelp. Denne gruppen kan av ulike
årsaker ikke reise ut av landet, men har heller ikke mulighet for
leve fullverdige liv i Norge. En gjennomgang som NOAS har gjort,
viser at de landene lengeværende asylsøkere med endelig avslag kommer
fra, enten er land i krigslignende/borgerkrigslignende situasjon eller
land der menneskerettighetene i svært liten grad respekteres. Dette
gjør det tilnærmet håpløst å komme ut av den situasjonen mange befinner
seg i, og medfører umenneskelige livssituasjoner.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt understreker at engangsløsningen
som Solberg-regjeringen kom frem til i 2019, kun omfattet en liten
gruppe av de papirløse. Den gang mente UDI at:
«…måten lengeværende
asylsøkere ble behandlet på utfordret Norges forpliktelser i henhold
til den Europeiske menneskerettighetskonvensjonen og respekten for
menneskeverdet».
Det er ingen grunn
til å tro at dette er endret til det bedre.
Disse medlemmer bemerker videre
at det er registrert om lag 2 000 statsløse mennesker i Norge. Selv om
de fleste har fått oppholdstillatelse, lever en liten gruppe statsløse
uten lovlig opphold i landet. Dette er en gruppe som NOAS utrykker
en særlig bekymring for, da de opplever alvorlige menneskerettighetsbrudd
i Norge, og Norges lovgivning og praksis overfor disse menneskene
har gjentatte ganger blitt kritisert for å være i strid med menneskerettighetene
og FNs konvensjon om statsløses stilling av 1954. Disse medlemmer viser til at
FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR), FNs barnekomité og FNs
menneskerettighetskomité har anbefalt at Norge tar inn en definisjon
av statsløse i nasjonalt regelverk, slik at forvaltningen bedre kan
vurdere om en person er statsløs eller ikke. Disse medlemmer viser til justis-
og beredskapsministerens brev til komiteen og merker seg at departementet
vil vurdere anbefalingen om å ta inn en definisjon av statsløshet
i statsborgerlovgivningen i forbindelse med gjennomgangen av statsborgerregelverket.
Disse medlemmer viser til at
det er innkommet hele 77 høringsinnspill i denne saken, det er store
organisasjoner som Norges Røde Kors, Kirkens Bymisjon, NOAS og Mennesker
i Limbo, i tillegg til mange mindre organisasjoner, nettverk, støttegrupper
og enkeltpersoner. Det er en unison støtte til forslagene fra samtlige,
og flere understreker tydelig alvoret i situasjonen for de menneskene
som går til grunne i vårt land. Støttekonserter og markeringer,
som under Yemane-dagen, samler også mennesker i ulike deler av landet,
med ulike politiske og religiøse ståsted.
Disse medlemmer vil understreke
at de forslag som ligger i denne saken, ikke er uttømmende for det som
burde endres i norsk flyktning- og asylpolitikk, men tar for seg
en liten sårbar gruppe som befinner seg i en limbosituasjon og brukes
for å skape et avskrekkende bilde som bygger opp under argumentet
om behovet for «innvandringsregulerende hensyn». Disse medlemmer påpeker at
det ikke foreligger noen erfaring, forskning eller kunnskap som
tilsier at det å gi grunnleggende menneskerettigheter til papirløse
som bor her, vil medføre noen økning i antall asylsøkere til landet. Men
ved å gi de som har bodd i landet over fem år, en mulighet for å
søke amnesti, evaluere forrige engangsløsning og gi grunnleggende
rettigheter til de som er her, og ta inn en definisjon av statsløse
i nasjonale regelverk vil man følge internasjonale forpliktelser,
følge FN sine anbefalinger og få en mer human politikk.
Disse medlemmer vil understreke
at statsløse mennesker uten lovlig opphold opplever alvorlige menneskerettighetsbrudd
i Norge, og Norges lovgivning og praksis overfor disse menneskene
har gjentatte ganger blitt kritisert for å være i strid med menneskerettighetene
og FNs konvensjon om statsløses stilling av 1954. Norge har vært
tilsluttet denne konvensjonen siden 1956. FNs høykommissær for flyktninger
(UNHCR), FNs barnekomité og FNs menneskerettighetskomité har anbefalt
at Norge tar inn en definisjon av statsløse i nasjonalt regelverk,
slik at forvaltningen bedre kan vurdere om en person er statsløs
eller ikke. UNHCR er av FN gitt ansvar for å føre tilsyn med at
statene som har signert konvensjonen, følger den opp. I UNHCRs undersøkelse av
Norges etterlevelse av konvensjonen anbefalte de i tillegg en tilgjengelig
og effektiv prosedyre for å fastslå om en person er statsløs, videre
at det må gis tillatelse til at statsløse får tilgang til rettighetene
og beskyttelsen i statsløskonvensjonen.
Komiteens medlem
fra Rødt vil understreke at det haster med å finne løsninger
for de mange lengeværende asylsøkerne i Norge som lever sitt liv
i limbo, og for de mange som lever i Norge i dag uten tilgang på
helt elementære rettigheter som arbeid, utdanning og helsetjenester. Dette medlem viser
til at dette er mennesker som har flyktet fra sitt hjemland og som
av ulike grunner ikke kan returnere, selv om norske utlendingsmyndigheter
mener noe annet. Videre vil dette medlem understreke at
mennesker som flykter, gjør det av en grunn, og når de ikke velger
å returnere, understreker dette hvor farlig det kan være i enkelte
tilfeller. Enkelte har også selv forsøkt å returnere frivillig,
blant annet gjennom IOM, men uten å lyktes. De menneskene som lever
som lengeværende asylsøkere med avslag på asylsøknaden, lever liv
som grenser til det inhumane, men velger likevel dette fremfor retur,
nettopp fordi en retur til hjemlandet vil sette deres liv og sikkerhet
i alvorlig fare. En gjennomgang organisasjonen Norsk organisasjon for
asylsøkere (NOAS) har gjort, viser at landene de lengeværende asylsøkerne
med endelig avslag kommer fra, enten er land i krigslignende/borgerkrigslignende
situasjon eller land der menneskerettighetene i svært liten grad
respekteres. Dette er land som Eritrea, Etiopia, Iran, Irak, Afghanistan
og Somalia. Det er etter dette medlems oppfatning åpenbare
årsaker til at en retur til nevnte land kan innebære stor risiko
og i verste tilfelle tap av liv.
Dette medlem viser til at det
ble sendt inn 77 skriftlige innspill til komiteen, der det overveldende
flertallet støtter hele eller deler av representantforslaget. Det er
etter dette medlems oppfatning
at engasjementet for denne saken er stort. Innspillene er sendt
inn av organisasjoner som jobber med den problematikken forslagene
tar opp, av enkeltpersoner som enten selv har erfaring eller er
nærstående til andre som har erfart hvordan det er å være lengeværende
asylsøkere i Norge.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt vil understreke at det
er viktig å lytte til erfaringene og kunnskapene til dem som kjenner
dette best.
På denne bakgrunn
vil disse medlemmer fremme
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen nedsette et utvalg for å evaluere håndteringen av
engangsløsningen for lengeværende eldre asylsøkere av 2019.»
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at alle som søkte på engangsløsningen
for lengeværende eldre asylsøkere av 2019 og fikk avslag, gis en
ny vurdering av sine søknader.»
«Stortinget
ber regjeringen, på bakgrunn av en evaluering av den første engangsløsningen
for eldre asylsøkere med lang botid i Norge, om å komme tilbake
til Stortinget innen rimelig tid med et forslag til en ny engangsløsning
for lengeværende asylsøkere uavhengig av alder, der de som har vært
i Norge i mer enn fem år, gis mulighet til å søke.»
«Stortinget
ber regjeringen følge opp de konkrete anbefalingene fra FNs høykommissær
for flyktninger fra 2015, herunder ta inn en definisjon av statsløse
i det nasjonale regelverket, slik at forvaltningen bedre kan vurdere
om en person er statsløs eller ikke.»
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at de som har fått oppholdstillatelse
etter engangsløsningen for lengeværende asylsøkere av 2019, og de
som nå gis det etter ny engangsløsning foreslått i Dokument 8:85
(2022-2023), gis mulighet til, og at det tilrettelegges for, å søke familiegjenforening.»
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at de som får oppholdstillatelse, gis
samme rettigheter som norske borgere.»
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at de som ikke har fått opphold i Norge,
men fortsatt oppholder seg her, sikres tilgang på helsetjenester,
tannhelsetjenester og psykisk helsehjelp. Videre at det gis mulighet
for å få arbeidstillatelse og studierett samt tilgang til kollektivtransport.»