Retten til Arbeid
Komiteen viser til at Noreg
har forplikta seg til å tryggja og fremja retten til arbeid for
personar med nedsett funksjonsevne gjennom CRPD, der målet er at
personar med utviklingshemming skal ha høvet til å vere i arbeid,
på lik linje med andre.
Komiteen les ut frå meldinga
og dei tilhøyrande studiane at personar med utviklingshemming har
ei svak tilknyting til arbeid, sjølv om dei blir samanlikna med
andre grupper med funksjonsnedsetjingar. Komiteen viser til at dei
fleste som får delta i arbeidslivet, gjer det gjennom tilrettelagt
arbeid eller arbeidsmarknadstiltak.
Komiteen understrekar det
er grunn til å dra lærdom frå fleire av dei som har jobba med å
sikra personar med utviklingshemming ei tilknyting til arbeidslivet. Komiteen viser
til HELT MED-modellen som eit av fleire gode døme på dette, der
160 personar har fått fast jobb gjennom prosjektet i perioden 2017–2022.
Komiteen påpeikar at sjølv
om både VTA og VTA-O har blitt styrkt, så er det framleis eit betydeleg
gap mellom tilbod og behov for å gje alle med utviklingshemming
som ønskjer det, ei moglegheit til å delta i arbeidslivet.
Komiteen viser til at ei
systematisk og individuell vurdering av ressursane og hjelpebehova
til brukaren vil vera eit nyttig verktøy for å avgjera kva tiltak
og tenester den enkelte skal få.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet understreker at samfunnsskapte
hindringer, diskriminering og fordommer ofte står i veien for at
folk med funksjonsnedsettelser blir inkludert i arbeidslivet. Disse medlemmer viser
til at kvalifiserte søkere som oppgir en form for funksjonsnedsettelse,
har 50 pst. lavere sannsynlighet for å bli innkalt til intervju,
og at det er stor grunn til å tro at de samme mekanismene blir et
stengsel for folk med en utviklingshemming. Disse medlemmer mener det er
helt nødvendig å få ryddet opp i både de systemiske hindringene
og fordommene som ligger til grunn, sånn at alle får en reell mulighet
til å delta i arbeidslivet.
Disse medlemmer viser til
at bevilgningen til varig tilrettelagt arbeid er styrket med 38,5
mill. kroner ut over den forrige regjeringens forslag til statsbudsjett
i 2022. Dette tilsvarte en økning på om lag 250 tiltaksplasser.
Arbeids- og velferdsdirektoratet viser til at det er behov for flere
plasser i VTA. Disse
medlemmer påpeker at dette gjelder for både VTA og VTA i ordinær virksomhet. Disse medlemmer understreker
også viktigheten av å få en mer sømløs overgang fra videregående
skole til VTA og VTA i ordinær virksomhet.
Disse medlemmer mener det
bør vurderes flere modeller for oppfølging av ansettelser i VTA
i ordinær virksomhet der oppfølgingen er av varig karakter. Disse medlemmer viser
til at behovet for dette kommer tydelig frem i komiteens høring
31. januar 2023 og tilbakemeldinger fra næringsliv og brukerorganisasjoner.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Rødt viser til Vedtak 409, 3. mars
2022, i forbindelse med Stortingets behandling av Innst. 160 S (2021–2022),
jf. Representantforslag 45 S (2021–2022), som en ikke anser for
tilstrekkelig fulgt opp. En del av vedtaket var følgende:
«Tilrettelagt oppfølging
for personer med utviklingshemming i ordinært arbeidsliv må være
av varig karakter og ha et omfang tilsvarende det som praktiseres
i HELT MED-modellen.»
Disse medlemmer merker seg
videre at regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2023 omtalte
ny VTA-O-ordning på følgende måte:
«[t]ett oppfølging
av deltaker i en innledende periode, f.eks. det første året etter
ansettelse»
og videre:
«Oppfølgingen vil
da i hovedsak overlates til virksomheten selv. Det etableres imidlertid
en beredskap av varig karakter, hvor virksomhetene og bruker skal kunne
få støtte på kort varsel når det blir nødvendig.»
Disse medlemmer viser til
at regjeringen presiserer at oppfølgingen, etter noe tid, i hovedsak
vil overlates til virksomheten selv. Disse medlemmer mener dette
strider mot all den erfaringen som er gjort når det gjelder faktorer
som kan bidra til at slike arbeidsforhold kan fungere. Det dreier
seg om personer som i utgangspunktet står langt fra arbeidslivet,
men kan mestre dette når oppfølgingen fra en ekstern jobbspesialist er
tilstrekkelig god og omfattende og varer gjennom hele yrkeskarrieren. Disse medlemmer noterer
seg at regjeringen viser til en beredskap hvor virksomhetene skal
få støtte på kort varsel når det blir nødvendig. Det er imidlertid
ikke slik god oppfølging fungerer. Det holder ikke å rykke inn med
oppfølging først på det stadiet hvor arbeidsgiver melder om store
problemer. Disse
medlemmer erkjenner at det i de fleste tilfeller da allerede
vil være for sent å redde arbeidsforholdet, særlig fordi den som
«rykker inn» ikke har opparbeidet seg gode nok relasjoner og kunnskap
om arbeidstaker og arbeidsgiver. God oppfølging forutsetter at jobbspesialisten
jevnt er nærværende og kan fange opp utfordringer mens de enda er
små og håndterbare.
Disse medlemmer erkjenner
at en allerede nå kan slå fast at modellen regjeringen legger opp
til, ikke vil virke godt nok for målgruppen. Disse medlemmer er bekymret
for at andelen personer som ikke lykkes, grunnet manglende oppfølging,
vil bli vesentlig høyere enn i en modell med den typen oppfølging
HELT MED tilbyr. Det betyr at arbeidstakerne opplever nederlag,
og arbeidsgivere vil kvie seg for å ansette personer med nedsatt
funksjonsevne igjen. Disse
medlemmer erkjenner at ordningen, slik den er skissert, ikke
vil være egnet for å bidra til flere vellykkede arbeidsforhold for
personer med utviklingshemming i ordinært arbeidsliv.
Disse medlemmer merker seg
at kontroll- og konstitusjonskomiteen også har lagt til grunn at
Vedtak 407, 3. mars 2022 ikke kan anses som ferdig oppfylt, og ser
behov for å gjøre et presiserende vedtak i Stortinget om hva man
forventer.
Komiteens flertall,
alle unntatt Arbeiderpartiet og Senterpartiet, fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sørge for nødvendige regelendringer for å gi personer
med utviklingshemming i VTA-O varig oppfølging, uavhengig av hvilket
fylke man bor, i og med et omfang tilsvarende det som praktiseres
i HELT MED. Oppfølgingen må kunne gis også av andre enn Nav, eksempelvis
HELT MED eller vekst- og attføringsbedriftene, gjerne ved at dagens
tilskudd erstattes med varig oppfølging av både arbeidstaker og
arbeidsgiver. Regjeringen bes komme tilbake med sin oppfølging i
forbindelse med statsbudsjettet for 2024.»
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til tall som Arbeid og
Inkludering og ASVL la frem i høringen om at 8 av 10 utviklingshemmede
står uten jobb. Det er med andre ord et stort behov for flere VTA-plasser.
Sosialistisk Venstreparti har i sine alternative statsbudsjett foreslått
en økning av disse plassene. I høringen kom det også frem at mange
utviklingshemmede har stått årevis på venteliste. Arbeid er for
mange, også utviklingshemmede, avgjørende for en meningsfull hverdag.
For dette medlem er
det viktig at det i fremtiden blir gitt tilbud om VTA-plass for denne
målgruppen. Dette
medlem mener det er viktig at det blir vurdert hvordan VTA
kan lovfestes som en individuell rettighet. I den forbindelse bør
det vurderes om lærekandidatordningen som er benyttet i Østfold, kan
være en mulig vei inn i arbeidslivet for utviklingshemmede. Dette medlem mener
at det i kommende statsbudsjetter må prioriteres å øke antall VTA-plasser.
Komiteens flertall,
alle unntatt Arbeiderpartiet og Senterpartiet, fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake i forbindelse med statsbudsjettet
for 2024 med en langsiktig og forpliktende plan for hvordan en skal
sikre et betydelig løft for flere VTA-plasser.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at i tråd
med hele intensjonen bak Meld. St. 8 (2022–2023), om den enkeltes rett
til å styre sitt eget liv så langt som mulig, er det viktig å understreke
at valg av arbeid må skje på egne vilkår. Tilbudet om arbeid må
skje etter grundig kartlegging, og det må finnes valgmuligheter.
Kompetent personell må forestå kartleggingen, og aktører med godt
nettverk og valgmuligheter må forestå tilbudet og støtten. På denne
bakgrunn er det viktig at kompetansen som er omkring dette, blir
nyttiggjort i møte med personer med utviklingshemning.