2. Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Åsmund Aukrust, Nils-Ole Foshaug, Kristian Torve og Rigmor Aasrud, fra
Høyre, Hårek Elvenes, Ingjerd Schou, Erna Solberg og lederen Ine
Eriksen Søreide, fra Senterpartiet, Marit Arnstad og Bengt Fasteraune,
fra Fremskrittspartiet, Sylvi Listhaug og Christian Tybring-Gjedde,
fra Sosialistisk Venstreparti, Ingrid Fiskaa, fra Rødt, Bjørnar
Moxnes, fra Venstre, Guri Melby, og fra Kristelig Folkeparti, Astrid
Aarhus Byrknes, viser til Prop. 18 S (2022–2023) Endringar
i statsbudsjettet 2022 under Forsvarsdepartementet. Komiteen merker
seg at regjeringen i proposisjonen foreslår endringer i forsvarsbudsjettet
knyttet til den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa, endringer
knyttet til økte energi-, drivstoff- og valutapriser, bedring av
boforholdene for vernepliktige og yngre befal, bedring av kritisk
infrastruktur på Andøya flystasjon, et enkelttilskudd til Det frivillige
Skyttervesen (DFS) samt en rekke andre endringer som er omtalt under
de enkelte budsjettkapitlene. Komiteen viser til proposisjonen
for en mer utfyllende beskrivelse av de ulike foreslåtte endringene.
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser til at regjeringen i proposisjonen fremhever
følgende:
«Endringa i valutaføresetnadene
i budsjetterte utbetalingar i 2022 for store materiellprosjekt inneber forventa
meirutgifter på til saman om lag 1484,0 mill. kroner i 2022. Regjeringa
føreslår difor ei valutajustering i 2022 på om lag 799,2 mill. kroner
i 2022.»
Disse medlemmer merker seg
at regjeringen kompenserer merutgifter på 1484 mill. kroner med
en valutajustering på 799,2 mill. kroner. Disse medlemmer vil understreke
at dette innebærer at regjeringen lar være å kompensere Forsvaret
for økte valutautgifter tilsvarende ca. 685 mill. kroner og i stedet
velger å kutte i materiellinvesteringer til Forsvaret samt eiendom,
bygg og anlegg.
Disse medlemmer understreker
at Senterpartiet i opposisjon understreket at Forsvaret burde kompenseres
ved store valutatap. Disse
medlemmer viser her til at tidligere stortingsrepresentant
for Senterpartiet, Liv Signe Navarsete, i januar 2017 uttalte til
media at Forsvaret burde kompenseres ved økte valutautgifter. Når
Senterpartiet i regjering i stedet velger å la være å kompensere
Forsvaret for 685 mill. kroner i økte valutautgifter, synliggjør
dette en betydelig avstand mellom Senterpartiets retorikk i opposisjon
og partiets politikk i posisjon.
Disse medlemmer viser til at
Solberg-regjeringen i inneværende langtidsplan for forsvarssektoren foreslo
en mekanisme for valutajustering for å opprettholde forsvarssektorens
kjøpekraft. Et bredt flertall i Stortinget, inkludert Senterpartiet,
ga under behandlingen av innværende langtidsplan for forsvarssektoren,
jf. Innst. 87 S (2020–2021) til Prop. 14 S (2020–2021), sin tilslutning
til dette gjennom stortingsvedtak nr. 134 (2020–2021):
«Stortinget ber regjeringen
vurdere måter å redusere forsvarsbudsjettets eksponering mot valutasvingninger
på, i forbindelse med anskaffelser av forsvarsmateriell, og komme
tilbake til Stortinget med en vurdering i revidert nasjonalbudsjett
2021.»
Disse medlemmer viser til at
Solberg-regjeringen fulgte opp dette vedtaket i Prop. 195 S (2020–2021), jf.
Innst. 600 S (2020–2021), og i denne proposisjonen blant annet viste
til følgende:
«For
å redusere forsvarsbudsjettets eksponering mot valutasvingninger
i forbindelse med anskaffelser av forsvarsmateriell, vil regjeringen
derfor foreslå å valutajustere store investeringsprosjekter i forsvarssektoren
i budsjettfremleggene fra og med 2022. Det legges til grunn at modellen
skal være symmetrisk. En årlig valutajustering innebærer dermed
at forsvarsrammen, alt annet likt, vil økes i en periode med svekket
kronekurs og reduseres i en periode med styrket kronekurs. Dermed
kan man havne i en situasjon hvor forsvarsrammen som følge av styrket
kronekurs ligger under de økonomiske målene som er satt i langtidsplanen
for forsvarssektoren, og at prosentandelen av BNP som benyttes til
forsvarsformål, reduseres eller øker mindre enn det som ellers ville
være tilfellet. I en situasjon hvor kronen svekker seg, vil det
motsatte kunne være tilfelle. Hensikten med å foreta årlige valutajusteringer
av store investeringsprosjekter er å bevare kjøpekraften til forsvarssektoren,
bidra til effektiv ressursbruk og øke forutsigbarheten for at målene
om økt forsvarsevne i langtidsplanen for forsvarssektoren blir nådd.
Regjeringen kommer tilbake med et konkret forslag til justeringer
i budsjettfremlegget for 2022.»
Disse medlemmer viser til omtale
av forsvarsbudsjettets eksponering mot valutasvingninger i Prop.
1 S (2021–2022) for Forsvarsdepartementet, der Solberg-regjeringen
fastslo følgende:
«Ugunstig vekslingskurs
mellom norske kroner og de mest aktuelle utenlandske valutaer har
gitt betydelige merutgifter i 2021, og har medført endring i tidsplaner
for en del flerårige investeringsprosjekter som derved vil påvirke
gjennomføring i 2022 og senere år.
For å redusere effekten av forsvarsbudsjettets eksponering
mot valutasvingninger i forbindelse med anskaffelser av forsvarsmateriell,
foreslår regjeringen å valutajustere store materiellinvesteringsprosjekter
i de årlige budsjettprosessene fra og med forsvarsbudsjettet for
2022. En årlig valutajustering innebærer at forsvarsrammen (alt
annet likt) vil reduseres i en periode med styrket kronekurs. I
motsatt tilfelle, vil en svekket krone medføre at forsvarsrammen
øker. Hensikten med å foreta årlige valutajusteringer av store investeringsprosjekter
er å bevare kjøpekraften til forsvarssektoren og øke forutsigbarheten
for at målene om økt forsvarsevne i langtidsplanen (LTP) blir nådd.»
Disse medlemmer vil peke på
at regjeringens manglende valutakompensasjon for budsjettåret 2022, tilsvarende
ca. 685 mill. kroner, vil måtte dekkes inn på måter som vil gå ut
over forsvarsevnen, herunder materiellanskaffelser i Forsvaret samt
eiendom, bygg og anlegg i forsvarssektoren.
Komiteens medlem
fra Rødt viser til at Rødts syn er at pengene som foreslås
bevilget til internasjonale finansieringsmekanismer for militær
støtte til Ukraina over kap. 1700 post 79, i stedet bør bevilges
i støtte til Ukraina som frie midler slik den ukrainske staten finner
det hensiktsmessig og nødvendig å prioritere disse, og viser for
øvrig til Rødts merknader i Innst. 34 S (2021–2022).
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til forslag til
romertallsvedtak II, der regjeringen ber om samtykke til at Forsvarsdepartementet
og Kommunal- og distriktsdepartementet kan iverksette Program felles
IKT-tenester for departementsfellesskapet med en kostnadsramme på
1 392 mill. 2023-kroner for endringstrinn 1 og 2.
Disse medlemmer mener prosessen
med dette IKT-prosjektet har vært rotete, med usikre kostnads overslag
som stadig har endret seg, og at bruken av eks terne konsulenter
har vært høyere enn forespeilet, noe som er dokumentert i artikler
i Aftenposten 28. og 30. november 2022. Disse medlemmer forventer at regjeringen
tar grep for å informere bedre om programmet, sikre hensiktsmessig
bruk av intern kompetanse i stedet for unødvendig ressursbruk på
eksterne konsulenter og involvere arbeidstakerorganisasjonene på
en bedre måte enn hittil.
Disse medlemmer viser til forslag
til romertallsvedtak III, der regjeringen ber om samtykke til at sjefen
for Luftforsvaret, med et mindre tilpasset stabselement, blir lokalisert
på Reitan ved Bodø.
Disse medlemmer forutsetter
at videre omstrukturering av sjefen for Luftforsvarets stab må skje
i tett dialog med arbeidstakerorganisasjonene, og at den fremtidige
organiseringen og lokaliseringen legges frem for Stortinget.