Post 1 Driftsutgifter og post 21 Spesielle driftsutgifter.

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023).

Komiteen understreker Utdanningsdirektoratets viktige funksjon med å sikre implementering av den nasjonale utdanningspolitikken.

Komiteen merker seg at direktoratet er tydelig på at barnehage og skole er viktige arenaer for barn og unge. Videre vektlegges det at alle barn og unge har rett på et inkluderende barnehage- og skolemiljø.

Komiteen deler direktoratets vurdering av at et kompetent personale er avgjørende for et godt tilbud i barnehage og skole, og viser til en satsing på etter- og videreutdanning, samt kompetansehevingsprogram for både barnehage og skolesektoren.

Komiteen har videre merket seg at arbeidet med evalueringen av seksårsreformen ble startet opp i 2020 og at den første delrapporten vil komme i 2022. Oppdraget er utvidet med to rapporter. En nasjonal rammeplan for skolefritidsordningen ble innført 1. august 2021 med mål om et mer likeverdig SFO-tilbud nasjonalt med rom for lokale tilpasninger.

Komiteen vil avslutningsvis peke på at læreplanene på videregående skole nå er ferdig utviklet og igangsettes på de ulike skolenivåene.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil understreke betydningen av en kostnadseffektiv offentlig sektor. Dette medlem mener det er rom for kutt i store deler av det offentlige byråkratiet.

Dette medlem viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2023, der det foreslås en reduksjon på kap. 220 post 1 på 77 264 800 kroner, sammenlignet med regjeringens forslag.

Post 70 Tilskudd til læremidler mv.

Komiteen er bekymret over mangelen på universelt utformede digitale læremidler. Komiteen mener at det er behov for en tiltak for å sikre tilgang til universelt utformede digitale læremidler.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, merker seg at Barneombudet blant annet anbefaler økt nasjonal kontroll av universell utforming av læremidler, for eksempel gjennom en statlig kontroll- eller godkjenningsordning, eller økt tilsyn.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre er kjent med at nynorskelevene ikke får gode nok muligheter til å se sitt eget språk i bruk i digitale læremiddel og læringsverktøy som blir brukt i skolen. Siden 2018 har det blitt bevilget midler til utvikling og innkjøp av nye digitale læremiddel blant annet på nynorsk. Det bør vurderes å åpne for tilskudd til oversetting av eksisterende digitale læringsverktøy som ikke foreligger på både bokmål og nynorsk.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen følge opp minstemål for læremidler til elever med funksjonsnedsettelser for å sikre universell utforming og et tydeligere regelverk med større ansvarsdeling enn det det er i dag.»

Post 1 Inntekter ved oppdrag

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023).

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023).

Komiteen mener foreldreutvalgene for grunnopplæringen og barnehagene (FUG og FUB) utfører et verdifullt arbeid for å fremme et godt samarbeid mellom barnehage/skole og hjem.

Komiteen mener et velfungerende barnehage/skole–hjem-samarbeid er viktig for å sikre barn og unge et godt læringsmiljø med gode forutsetninger for utvikling.

Komiteen vil peke på at Foreldreutvalget for grunnopplæring har en viktig funksjon og rolle overfor myndighetene for å ivareta foreldreperspektivet i utformingen av nasjonal skolepolitikk. Foreldreutvalget for grunnopplæringen og Foreldreutvalget for barnehager er en ressurs i arbeidet med å forbedre barnehage/skole–hjem-samarbeidet, og gir viktig informasjon og veiledning til foresatte og ansatte i skolen og barnehagen om samarbeidet mellom barnehage/skole og hjem.

Komiteen mener det er gledelig at utvalgene har hatt høy aktivitet og vært synlige til tross for ulempene og restriksjonene knyttet til pandemiårene.

Post 1 Driftsutgifter og post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023). Bevilgningen på kapitlet gjelder drift av Sørsamisk kunnskapspark i Hattfjelldal, drift av Samisk videregående skole i Karasjok og Samisk videregående skole og reindriftsskole i Kautokeino, og lønn etter rettsvilkårsavtalen for personale ved nedlagte statlige skoler og ventelønn for personale fra avviklet statsinternat i Finnmark.

Komiteen vil understreke betydningen av å styrke arbeidet for å bevare og videreutvikle de fem samiske språkene som fremdeles benyttes i Norge, og viser til at disse er opplistet på UNESCOs språkatlas over truede språk. Den samiske videregående skolen, tilbud om fjernundervisning og språksamlinger er i så måte viktige tiltak.

Komiteens medlem fra Rødt viser til det særlige ansvaret for å ivareta samisk språk og kultur. Samisk er første eller andre morsmål for mange elever, og det er viktig at de har tilgang på gode og oppdaterte læremidler på lik linje med norskspråklige elever. Dette medlem mener regjeringens kutt i samiske læremidler må reverseres, og viser til Rødts alternative budsjett hvor dette foreslås.

Post 2 Salgsinntekter mv.

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023).

Post 1 Driftsutgifter og post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023). Bevilgningen på kapitlet gjelder drift av Diamanten skole for elever med døvblindhet, som tidligere lå under kap. 222 Statlige skoler og fjernundervisningstjenester. Komiteen merker seg at tilbudet drives av Statped og har et tak på 10 elever, og at det foreslås å bevilge 1,2 mill. kroner mer på kapitlet som følge av høyere driftsutgifter etter flytting av skolen.

Post 70 Freds- og menneskerettighetssentre og post 71 Det europeiske Wergelandsenteret

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023). Kapitlet inkluderer tilskudd til syv freds- og menneskerettighetssentre. Komiteen vil påpeke at freds- og menneskerettighetssentrene er viktige læringsarenaer og bidrar til forskning, dokumentasjon og formidling om viktige hendelser fra vår nære historie som ikke må glemmes. Kunnskapen de formidler fra andre verdenskrig – Holocaust, kunnskap om norsk krigshistorie og fascismen – er spesielt viktig i en tid med økende fremmedfrykt, antisemittisme og rasisme. Komiteen er spesielt opptatt av at disse sentrene skal formidle historien til ungdom og dekke behovet hele landet har for å få viktig kunnskap fra denne tiden. Komiteen viser til at Demokratisk beredskap mot rasisme og antisemittisme (Dembra) er et tilbud om kompetanseutvikling til skoler i arbeidet mot fordommer og fiendtlighet mot minoriteter.

Post 1 – Post 60

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023).

Post 63 Tilskudd til samisk i grunnopplæringen

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at flertallet vil gjennomføre et krafttak for samisk språk. Flertallet vil trekke frem at flertallet støtter forslaget i proposisjonen om å øke bevilgningen for tilskudd til opplæring i samisk språk i grunnopplæringen med 17,5 mill. kroner, og samtidig styrke bevilgningene til samiske læremidler. Satsingen er en betydelig styrking av opplæring i samisk. Flertallet viser videre til at det i budsjettforliket foreslås å øke tilskuddet til Sametinget med 10 mill. kroner, som også er viktig for Sametingets arbeid med læremidler og undervisning i og på samisk.

Post 64 – Post 68

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023).

Post 69 Tiltak for fullføring av videregående opplæring

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at partiene er enig om å prioritere tiltak for at flere skal bli kvalifisert til læreplass. Dette er viktig for at flere skal få læreplass, delta i arbeidslivet og for å redusere sosiale forskjeller. Flertallet viser til at partiene foreslår en økning på 330 mill. kroner til tiltak for at flere skal fullføre videregående opplæring. Dette inkluderer videreføring av tilskuddet til fagbrev på jobb. Totalt foreslås det nær 1 mrd. kroner til tiltak for fullføring og kvalifisering i videregående opplæring. Flertallet mener dette er en viktig satsing for å sikre at flere får muligheten til læreplass og gjennomføre fagbrev.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at arbeidslivet stiller stadig større krav til kompetanse. Regjeringen Solbergs satsing på kvalitet og innhold i hele utdanningssystemet, bidro til at stadig flere fullførte videregående skole. Blant voksne er det imidlertid en betydelig andel som ikke har fullført videregående skole. Disse medlemmer viser til representantforslag fra Høyre, Dokument 8:274 S (2021–2022) og Innst. 44 S (2022–2023) om styrking av videregående opplæring for voksne. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett hvor dette forslaget følges opp med å foreslå en søknadsbasert ordning på 50 mill. kroner til prosjekter som øker tilbudet om videregående opplæring for voksne. Disse medlemmer viser videre til Høyres alternative statsbudsjett med forslag om å styrke modulbasert opplæring og økte midler til flere bransjeprogrammer slik at flere kan få utdanning mens de står i jobb.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre foreslår å fullfinansiere en rekke tiltak i Fullføringsreformen i sitt alternative statsbudsjett, og foreslår å finansierer dette gjennom en økning på posten og en omprioritering innenfor posten. I kombinasjon med at Venstre øker lærlingtilskuddet generelt, gir dette en kraftig styrking av tiltakene for fullføring i videregående opplæring.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at Bransjeprogrammene er utviklet i samarbeid med partene i arbeidslivet, og er et spleiselag som gir arbeidsfolk gratis kurs og videreutdanning. Bransjeprogrammene er ifølge fagbevegelsen et helt sentralt virkemiddel for å sikre omstilling og et seriøst arbeidsliv i utsatte bransjer.

Dette medlem viser derfor til at det i Rødts alternative statsbudsjett foreslås å doble tilskuddet til «Fagbrev på jobb» slik at ordningen kan utvides.

Oppfølgingstjenesten

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at posten dekker kostnader knyttet til tiltak for fullføring og kvalifisering i videregående opplæring, herunder tiltak for oppfølging av Meld. St. 21 (2020–2021) Fullføringsreformen, jf. Innst. 585 S (2020–2021). Reformen innebærer en utvidelse av retten til videregående opplæring, blant annet ved at elever gis en rett til å fullføre og til å ta et nytt fagbrev. Stortingsmeldingen inneholdt en rekke kostnadsestimerte tiltak, som for eksempel systematisk oppfølging av elever som står i fare for å falle fra, ett ekstra års opplæring for elever som har innvandret og har svake ferdigheter, utvidelse av målgruppa for Oppfølgingstjenesten, utprøving av innføringsfag og tiltak for å forebygge psykiske plager, men bare noen av tiltakene følges opp i forslaget til statsbudsjett for 2023.

Disse medlemmer vil særlig trekke fram det viktige arbeidet som gjøres av Oppfølgingstjenestene (OT), som har ansvar for å følge opp ungdom med rett til videregående opplæring som ikke er i opplæring eller arbeid. OT er et godt virkemiddel for å fremme inkludering i samfunnet og legge bedre til rette for at flere kan fullføre videregående opplæring. Skoleåret 2021/22 var det registrert 13 521 ungdommer i Norge i OTs målgruppe, og tallet ventes å øke til ca. 30 000 ungdommer med ny opplæringslov og utvidelse av målgruppen, altså 17 000 flere i målgruppen. Disse medlemmer mener det kommer til å kreve en større satsning på arbeidet i OT i årene framover.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å styrke Oppfølgingstjenesten med 10 mill. kroner over Kommunaldepartementets budsjett.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at i Kunnskapsdepartementets proposisjon til statsbudsjettet foreslår regjeringen at det bevilges 8,5 mill. kroner over rammetilskuddet til fylkeskommunene til å utvide målgruppa for Oppfølgingstjenesten, men tjenesten er ikke omtalt i Kommunaldepartementets fagproposisjon. Dette medlem frykter derfor at tjenesten kan «falle mellom to stoler», og foreslår at OT finansieres over Kunnskapsdepartementets budsjett i 2023.

Prøveforsøk i yrkesfag

Komiteen viser til lokale og regionale modeller for desentralisert, yrkesfaglig videregående opplæring i bedrift i distriktene, som Steigenmodellen og LOSA. Komiteen mener ulike tiltak og modeller for økt gjennomføring av videregående opplæring er positiv, og at det må legges til rette for dette fra nasjonale myndigheter.

Post 74 Prosjekttilskudd og post 75 Grunntilskudd

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre, viser til at utfordringene knyttet til skeives livsvilkår i Norge fortsatt er store, og at dette er uløselig knyttet til kunnskap og aksept i storsamfunnet. Flertallet mener at kunnskap, aksept om, og kompetanse i å håndtere kjønns- og seksualitetsmangfold er grunnleggende, og har en naturlig plass fra den tidligste grunnopplæringen av barn, og hele veien gjennom skole- og utdanningsløp. Temaet er av særlig stor relevans for utdanningene som utdanner framtidas utøvere av velferdsprofesjoner.

Komiteens medlem fra Rødt vil peke på at selv om dette synet er bredt forankret i læreplanene både for grunnskole, videregående og mange høyere utdanningsløp, er resultatene knyttet til dette mangelfulle.

Dette medlem framholder at den største innsatsen for å øke kompetansen om LHBTI innenfor utdanningssystemene og samfunnsinstitusjonene i dag gjøres av foreningen FRI gjennom tiltaket Rosa Kompetanse. Tilbudet finansieres i dag gjennom tilskudd fra ulike departement for tiltak i ulike sektorer, og lider under økonomisk uforutsigbarhet. Dette medlem mener at så lenge tiltaket fyller et helt grunnleggende hull i grunnopplæringen, er det rimelig å samle finansieringen av Rosa Kompetanse under kap. 225 post 75. Dette medlem viser til Rødts alternative budsjett hvor det foreslås å samlet bevilge 11 mill. kroner i tilskudd til Rosa Kompetanse for å ivareta dagens aktivitet og også imøtekomme økt etterspørsel i flere sektorer.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Rosa kompetanse sitt viktige arbeid i skolen med å bidra til et helsefremmende og trygt psykososialt miljø, der barn og elever som bryter med normer for kjønn og seksualitet, kan uttrykke seg fritt, være trygge og bli inkludert. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke bevilgningene til dette formålet for å imøtekomme den økende etterspørselen fra skoler.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre vil trekke frem det gode arbeidet som blant annet Teknisk Senter AS i Flekkefjord gjør, som et fremragende eksempel på hvordan barn og ungdom kan hjelpes til å bedre mestre blant annet realfag og tekniske fag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen støtte opp om det gode arbeidet til Teknisk Senter AS i Flekkefjord, som et fremragende eksempel på hvordan barn og ungdom kan hjelpes til å bedre mestre blant annet realfag og tekniske fag.»

Post 4 Refusjon av ODA-godkjente utgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023).

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023).

Komiteen merker seg at bevilgningen skal medvirke til å nå de statlige sektormålene som er omtalt i proposisjonen og slik styrke kvalitetsarbeidet innen definerte satsingsområder og nasjonale strategier som støtte til det lokale kvalitetsutviklingsarbeidet. Komiteen vil understreke at hovedansvaret for arbeidet med kvalitetsutvikling i grunnopplæringen ligger hos skoleeierne, finansiert gjennom kommunenes frie inntekter. Komiteen mener imidlertid det er viktig at staten bistår og supplerer dette arbeidet gjennom ulike støtte- og veiledningstiltak finansiert over dette budsjettkapittelet.

Komiteen er kjent med at forvaltningen av midlene og gjennomføringen av de ulike tiltakene i stor grad er delegert til Utdanningsdirektoratet og andre statlige aktører som bidrar inn i prosjekter og tiltak.

Komiteen viser for øvrig til proposisjonen og omtalene av de enkelte tiltakene, herunder budsjettekniske endringer.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at flertallet, innenfor et stramt budsjett, har prioritert å styrke bevilgningene til en rekke kvalitetsforbedrende tiltak i grunnskolen og i videregående opplæring. Flertallet viser til at regjeringen tar sikte på å legge fram forslag til ny opplæringslov våren 2023. Flertallet merker seg at budsjettforslaget inkluderer finansiering av merkostnader som påløper som en konsekvens av nye og forsterkede oppgaver følger av implementeringen av ny lov i 2023. Flertallet mener dette er viktig med tanke på en rask implementering av nye og forsterkede oppgaver.

Flertallet mener videre det er viktig at regjeringen foreslår å fortsette opptrappinga av kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis med en bevilgning på tilsammen 150 mill. kroner i 2023.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet fremmet forslag i trontaledebatten om at Stortinget ber regjeringen om å følge opp at oppsparte offentlige midler som følge av lærerstreiken kommer barn, unge og innholdet i skolen til gode.

Tillitsreform

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, og Rødt, viser til at Tillitsreformen er et viktig prosjekt i arbeidet med fornying og utvikling av offentlig sektor. Målet med reformen er å gi ansatte en bedre arbeidshverdag gjennom økt tillit og autonomi til å bruke sin kompetanse i jobben, og at innbyggerne slik får bedre tjenester.

Flertallet vil understreke at innholdet i Tillitsreformen skal utvikles nedenfra i samarbeid mellom partene og brukerorganisasjonene. Flertallet imøteser dette arbeidet og har forventning til at dette skal redusere omfanget av rapportering og detaljstyring ovenfra, frigjøre tid til kjerneoppgaver og gi ansatte større faglig handlingsrom i å utføre oppgavene. Flertallet støtter forslaget i proposisjonen om å bevilge 10 mill. kroner til dette, blant annet til lokale piloter og prosjekter i barnehager og skoler. Flertallet imøteser at regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet vis med omtale av status på tillitsreformen på utdanningsfeltet.

Tiltak etter pandemien

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at mange elever har opplevd svært vanskelige vilkår for læring de senere årene på grunn av pandemien 2020–2022 og lærerstreiken i 2022. Under pandemien mistet mange elever det sosiale læringsmiljøet da mye undervisning foregikk digitalt, og spesielt de elevene med svakest læringspotensial kan ha mistet mye faglig utbytte av lengre perioder med hjemmeskole. Selv om det er kommunenes ansvar å sørge for å ta igjen tapt læring, bør man fra nasjonalt hold også bidra til å gjøre det mulig for skoler som var særlig rammet av pandemien og streiken, å sette inn ekstra tiltak for å følge opp elevene tettere i 2023.

Disse medlemmer viser videre til at regjeringen Solberg satte av midler til å ta igjen tapt faglig og sosial læring på denne budsjettposten i 2021 og 2022. Regjeringen foreslår å fase ut ordningen fra 2023.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett hvor det foreslås å opprettholde bevilgningen på 216 mill. kroner i 2023.

Forskning, evaluering og data for vurdering av kvalitet i skolen

Komiteens medlem fra Rødt viser til at internasjonale trender i utdanningspolitikken, tydelig inspirert av konkurranseorienterte styringsverktøy fra kommersiell sektor, de siste to tiårene har gått i retning av økt vekt på tallfesting, prestasjonstesting og rangering, ikke minst i grunnskolen. Disse trendene har fått mer og mer fotfeste i Norge. Behovet for sammenlignbare data, ofte skapt gjennom testing, kartlegging og måling, har vært løftet frem som viktig i arbeidet med å fremme kvalitet og læring.

Dette medlem mener man må utvikle styringssystemene på en måte som vektlegger samarbeid framfor konkurranse, kvalitative mål fremfor kvantitativ måling, og læring framfor prestasjoner. Dette medlem mener derfor at Norges deltakelse i internasjonale kunnskapsundersøkelser som PISA og TIMSS skal avvikles.

Fornyelse av innholdet i skolen

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er viktig å videreføre tilskuddet til læremidler på samisk, og går imot regjeringens forslag til kutt. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett hvor det foreslås å styrke tilskuddet med 9 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at bevilgningene til læremidler i forbindelse med fagfornyelsen er vesentlig lavere enn under innfasingen av Kunnskapsløftet. En undersøkelse viser at for 76 pst. av tillitsvalgte lærere i norske grunnskoler hadde deres skole i liten grad økonomiske midler til å fornye læremidlene etter innføringen av fagfornyelsen i august 2020. Lærere slår alarm om en lærebokkrise som følge av læremiddelmangelen, om at det kopieres mye mer enn det avtalen om kopiering gir adgang til og at elevene har utdaterte lærebøker.

Dette medlem viser til Rødts alternative budsjett som foreslår å styrke tilskudd til fornyelse av læremidler i kommunene med 40 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at regjeringen foreslår å fase ut tilskuddet til nye læremidler i forbindelse med innføringen av fagfornyelsen. Tilskuddsordningen skal bidra til å dekke merutgifter som kommunene har til innkjøp av nye læremidler til fagfornyelsen. Selv om det er kommunenes ansvar å sørge for innkjøp av oppdaterte og relevante læremidler i skolen, er det fremdeles mange elever som kun har tilgang på utdaterte læremidler. Etter noen turbulente år for norske kommuner, mener derfor dette medlem at det er grunnlag for å opprettholde tilskuddsordningen til nye læremidler i tråd med de nye læreplanene for grunnopplæringen. Dette vil bidra til en reell implementering av det nye læreplanverket LK2020.

Vurderingsformer

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til budsjettforliket og vedtak 90 fattet i finansdebatten, hvor Stortinget ber regjeringen iverksette forsøk og utprøvinger med alternativer til dagens eksamensordning i videregående skole og ungdomsskole. Forsøkene og utprøvingene følges med bistand og erfaringsinnhenting.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, mener det er viktig at også sluttvurderingsformene skal utvikles i tråd med fornyelsen av læreplanene og utviklingen av skolen i retning mer praktisk og variert undervisning, da sluttvurdering også påvirker undervisningen, selv om dette ikke en uttalt funksjon ved sluttvurderingen.

Seksualitetsundervisning

Komiteens medlem fra Rødt ønsker et kompetanseløft både for lærere, og i lærerutdanninga, om seksualitetsundervisning, og viser til Rødts alternative budsjett hvor det er satt av 20 mill. kroner til dette kompetanseløftet. Dette medlem mener at økt kunnskap og trygghet knyttet til temaet vil gjøre det lettere for lærere å formidle kunnskap om seksualitet til elevene på en inkluderende, ivaretakende og åpen måte.

Naturfag i ungdomsskolen

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at regjeringen Solberg gjennomførte flere tiltak for å styrke realfagene i skolen. For 2022 ble denne satsingen foreslått forsterket gjennom en ekstra time naturfag på ungdomsskolen, men regjeringen Støre kuttet dette forslaget.

Disse medlemmer viser til at Norge, sammenlignet med andre land i realfagsundersøkelsen TIMSS, er blant landene med færrest timer til naturfag på ungdomstrinnet. Resultatene fra TIMSS 2019 viste en tilbakegang i resultatene i naturfag på ungdomstrinnet, og at norske elevers prestasjoner i naturfag på ungdomstrinnet ligger en god del under de andre nordiske landene. Forskerne som analyserer de norske TIMSS-resultatene har trukket fram lavt timetall som en forklaring på hvorfor de norske naturfagsresultatene er svakere på ungdomstrinnet enn på barnetrinnet, og svakere sammenliknet med andre nordiske land.

Disse medlemmer mener det er behov for en ny satsing på ungdomsskolen for å gi elevene en mer tilpasset og praktisk opplæring. Fagfornyelsen legger godt til rette for det. Den nye læreplanen i naturfag legger vekt på at faget skal bli mer praktisk og utforskende. Målet med en ekstra naturfagtime er å gi mer tid til opplæringen i naturfag, og å heve elevenes resultater i faget.

Disse medlemmer viser til Høyres forslag til alternativt budsjett for 2023 hvor det foreslås å styrke satsingen på naturfag med en ekstra uketime.

Skolebibliotek

Komiteen er opptatt av at elevenes tilgang på god litteratur er viktig for å vekke elevenes leseinteresse, og vil derfor understreke skolebibliotekenes viktige funksjon for elevenes faglige, språklige og sosiale utvikling. Komiteen viser til at skolebibliotekarene er avgjørende for at barna skal få nødvendig oppfølging, og at disse kan støtte opp under elevenes læring ved å stimulere til leselyst og fremme utviklingen av et godt språk. Komiteen viser til at dette bekreftes gjennom NIFUs rapport 2020/14, der det fremkommer at systematisk bruk av skolebibliotek i opplæringen har positiv innvirkning på elevenes læring og leseferdigheter, i tillegg til å bidra til å utjevne sosiale forskjeller.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, støtter regjeringens forslag om å styrke ordningen med tilskudd til skolebibliotek og lesestimulering med 7,5 mill. kroner til totalt 25 mill. kroner og at styrkingen særlig er rettet mot levekårsutsatte områder.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at utvikling av lesing og leselyst er helt avgjørende for at barn og unge skal klare seg godt i skole, utdanning og senere arbeidsliv. Dette medlem mener at skolebiblioteket er en undervurdert og underfinansiert del av arbeidet med å øke barns leselyst. Dette medlem viser til Rødts alternative budsjett, der det foreslås bevilget midler til å styrke skolebibliotekene.

Skolefritidsordningen

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til disse partienes uttalte mål om øke kvaliteten i SFO og redusere foreldrebetalingen. Flertallet viser til at det som følge av budsjettforliket for 2022 ble innført gratis halvdagsplass i SFO for alle barn på førstetrinn fra høsten 2022, og at det som følge av budsjettforliket for 2023 blir foreslått 708 millioner til en tilsvarende ordning for andreklassingene. Flertallet viser til at familier med barn på 1. trinn over hele landet allerede har fått en gjennomsnittlig årlig innsparing på om lag 20 000 kroner. Flertallet viser til at partiene er enig om å foreslå å legge inn helårsvirkningen av dette i 2023 – om lag 1,4 mrd. kroner. I tillegg er partiene enig om å foreslå å bevilge ytterligere 10 mill. kroner i 2023 til økt kvalitet i SFO, blant annet for å forsterke implementeringen av ny rammeplan for SFO og styrket kompetanse blant de ansatte i SFO. Flertallet mener at det blir desto mer riktig å satse på innhold, kompetanse, bemanning og kvalitet i tilbudet.

Flertallet viser videre til at på grunnlag av budsjettforliket ble det fattet følgende vedtak i finansdebatten, jf. vedtak 87:

«Be regjeringen å sørge for at elever som mottar tilbud om 12 timers gratis SFO fra skoleåret 2023–24 får mulighet til å delta alle ukedager skolen har SFO-tilbud, så langt det er praktisk mulig.»

Flertallet fremhever viktigheten av dette for at gratistilbudet i SFO skal fungere godt i familiers hverdager.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at regjeringen Solberg iverksatte flere tiltak både for å løfte kvaliteten i skolefritidsordningen og gjøre tilbudet tilgjengelig for flere. Den nasjonale ordningen med redusert foreldrebetaling i SFO ble fra august 2021 utvidet til også å gjelde 3.–4. trinn. Utvidelsen sørger for at det eksisterer en nasjonal moderasjonsordning for lavinntektsfamilier på alle trinn i SFO. Videre foreslo regjeringen Solberg å utvide ordningen med gratis SFO for lavinntektsfamilier i utvalgte kommuner.

Fag- og yrkesopplæring tilpasset behovene i arbeids- og næringslivet

Komiteen mener at økt rekruttering til yrkesfagene, styrking av relevans og kvalitet i opplæringen og en god dimensjonering i tråd med kompetansebehovet i arbeids- og næringslivet er viktig for å få utnyttet potensialet i norske bedrifter i fremtiden.

Komiteenviser til at Norge vil ha et stort behov for personer med gode yrkesfaglige kvalifikasjoner i tiden som kommer. I «Kompetansebarometeret 2021» fra NHO melder seks av ti bedrifter at de ikke har nok folk med rett kompetanse og sliter med å rekruttere nok fagfolk, særlig innen håndverksfag, ingeniørfag og tekniske fag. Dette bildet ble bekreftet i Norges Bank sin undersøkelse «Regionalt nettverk» fra september 2022. Mange bedrifter har problemer med å rekruttere medarbeidere med riktig kompetanse.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at den nye tilbudsstrukturen for yrkesfagene som trådte i kraft i 2020, som er den største endringen i yrkesfagutdanningen siden Kunnskapsløftet i 2006, er et viktig steg på veien til å gjøre yrkesfagene mindre teoritunge og mer praktisk rettet. Den nye strukturen innebærer blant annet mer og tidligere spesialisering og yrkesretting av fellesfagene, noe som bidrar til motivasjon og gjennomføring og sikrer et bedre samsvar med behovene i arbeids- og næringsliv.

Disse medlemmer peker på at yrkesfagene har vært høyt prioritert av regjeringen Solberg. Det er innført en ny merkeordning for å synliggjøre læreplasser, innført krav om lærlinger for å vinne offentlige anbud, vedtatt ny strategi for å øke antall lærlinger og lærlingtilskuddet ble økt med 22 000 kroner per kontrakt. Samfunnskontrakten med partene er fornyet for å øke antallet læreplasser, og disse medlemmer peker på at en større andel elever søker yrkesfag, flere får læreplass og flere fullfører og tar fagbrev.

Yrkesfaglærere

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener at statlige bidrag til kompetanseutvikling i fag- og yrkesopplæringen bør bygge på behovene lokalt. Flertallet viser til at partiene støtter regjeringens forslag om 100 mill. kroner til Yrkesfaglærerløftet i statsbudsjettet for 2023 – midler som blant annet kanaliseres til lokal kompetanseutvikling i fag- og yrkesopplæringen på bakgrunn av fylkeskommunenes egne prioriteringer i skolene og lærebedriftene lokalt. Flertallet merker seg at hospiteringsordningen var et mye brukt tiltak i 2021. Med den videre satsingen på Yrkesfaglærerløftet, legges det nå til rette for at flere yrkesfaglærere kan få faglig påfyll i en bedrift, noe som samtidig gir den gevinsten at også instruktører og faglige ledere i bedriftene får muligheten til å bli kjent med hvordan skolen utdanner elevene og kommende lærlinger.

Tilskudd til produksjonsskoler

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre, viser til budsjettforliket og vedtak 109 fattet i finansdebatten om at Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i statsbudsjettet for 2024 med forslag om statlig bidrag til finansiering av produksjonsskoler.

Stiftelsen 10. august

Komiteen viser til at det er videreført en støtte på 4 mill. kroner til Stiftelsen 10. august til etablering av et minne- og kunnskapssenter og formidlingsarbeid om terror og hat mot muslimer etter terrorangrepet på Al-Noor Islamic Center i 2019. Komiteen mener det er viktig at minne- og kunnskapssenteret sikres muligheter til å utvikle tilbudet i årene som kommer og vektlegger i den forbindelse det viktige samarbeidet i læringsarenaen som inkluderer 22. juli-senteret og regjeringskvartalet, og minne og læringssenteret på Utøya.

Tilskudd til andre tiltak

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil peke på det nyttige arbeidet til Dale Oen Academy. På Dale Oen Academy får ungdom praktisk erfaring og bygger selvtillit gjennom ulike former for yrkesfag, friluftsliv, fysisk aktivitet og mental styrke-pedagogikk. Deltagerne blir kjent med mulighetene som ligger fremfor dem, og får hjelp til å finne riktig vei videre når det gjelder utdanningsvalg.

Dette medlem vil vise til at Dale Oen Academy bidrar til faglig og arbeidslivsmessig mening og mestring, og at alle aktiviteter er knyttet opp mot ti grunnleggende ferdigheter som er tuftet på forskning om sosial kompetanse, det 21. århundrets ferdigheter og FNs bærekraftsmål. Ungdommene lærer blant annet om samarbeid, kommunikasjon, medborgerskap og åpenhet gjennom praktiske øvelser, ekspedisjoner og problemløsningsoppgaver. De aller fleste av deltagerne går videre til videregående eller læreplass.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at det er tverrpolitisk enighet om at en høy organisasjonsgrad er viktig for å støtte og fremme et godt og seriøst arbeidsliv i Norge. Det er godt dokumentert at mange unge har for lav kunnskap om grunnleggende rettigheter, plikter og spilleregler i arbeidslivet, og at dette gjør dem lette å utnytte. Det er bred enighet imellom arbeidslivets organisasjoner om at bedre informasjon tidligere vil kunne bøte på dette, og forberede ungdom bedre på å tre inn i arbeidslivet. Dette medlem viser derfor til Rødts alternative statsbudsjett, der det foreslås midler til en «faglig skolesekk».

Dette medlem viser til at diskriminering og forskjellsbehandling på bakgrunn av etnisitet, nasjonalitet eller kulturell tilhørighet, fortsatt er et gjennomgripende problem i Norge. Dette har store konsekvenser for levekår for hele samfunnsgrupper, og livskvalitet for den enkelte. Dette medlem mener dette bare kan endres gjennom holdnings- og kulturendring, og at denne må begynne i skolen. Å ikke være rasist er ikke å være antirasist, og både lærere, elever og skoleledere trenger opplæring i hvordan man gjenkjenner og griper inn mot rasisme. Dette medlem viser til Rødts alternative budsjett med forslag om å bevilge penger til å opprette en antirasistisk skolesekk etter modell av den kulturelle skolesekken.

Karriereveier for lærere

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det viktigste for elevers læring er en god lærer. Regjeringen Solberg innførte en ordning med lærerspesialister for å gi lærere flere karriereveier. Lærerspesialister i begynneropplæringen ble særlig prioritert. Disse medlemmer viser til at regjeringen Støre har kuttet denne ordningen.

Disse medlemmer vil gjeninnføre lærerspesialistordningen for å sikre at gode lærere blir i klasserommet, og viser til Høyres alternative budsjett hvor det foreslås å bevilge midler til 1 800 lærespesialistfunksjoner. Videre foreslår Høyre i sitt alternative budsjett at det innføres en ny karrierevei innen ledelse i skolen for lærere og skoleledere i tråd med NOU 2022:13 «Med videre betydning – Et helhetlig system for kompetanse- og karriereutvikling i barnehage og skole».

Disse medlemmer viser videre til at det i Høyres alternative budsjett også foreslås å styrke veiledningsordningen for nye lærere med 7 mill. kroner for å gjøre overgangen fra utdanning til arbeid bedre.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre mener det bør innføres en beskyttet tittel for lærerstillinger, og viser til at disse medlemmer derfor vil støtte forslaget om dette når Stortinget behandler Representantforslag 21 S (2022–2023) fra Venstre om å ta læreryrket framover.

Skolebygg

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er opptatt av at Veikart skole 2030, som skal sikre universelt utformede nærskoler innen 2030, blir realisert.

Post 22 Videreutdanning for lærere og skoleledere

Komiteen mener det er av avgjørende betydning at læreryrket framstår som attraktivt for mennesker som skal velge en utdanning og et framtidig yrke. Faglig trygghet og utviklingsmuligheter er avgjørende for å rekruttere og beholde lærere i skolen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, støtter derfor regjeringens forslag i Prop. 1 S (2022–2023) om å videreføre omfanget av plasser for videreutdanning i 2023 på et høyt nivå. Flertallet viser videre til at regjeringens forslag i Prop. 1 S (2022–2023) imøtekommer behovet for større faglig bredde i videreutdanningstilbudet, blant annet ved å foreslå egne potter med midler for praktiske og estetiske fag, samt spesialpedagogikk. Det er videre positivt, etter flertallets oppfatning, at søknader fra tidligere Finnmark fylke og søknader fra kommuner i oppfølgingsordningen er foreslått prioritert.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener at gode lærere med solid og oppdatert kunnskap er nøkkelen til at elevene skal lære mer. Regjeringen Solberg gjennomførte en rekke tiltak for å løfte lærernes kompetanse og sikre flere kvalifiserte lærere i skolen. Blant tiltakene er skjerpede krav for å komme inn på lærerutdanningen, 5-årig master, kompetansekrav for lærere som underviser i norsk, engelsk og matematikk, flere lærerspesialister, en særskilt satsing på spesialpedagogikk, tiltak for at flere lærere som er i skolen kan fullføre utdanningen, samt en lærernorm i grunnskolen.

Disse medlemmer viser til at nesten 50 000 lærere har fått tilbud om videreutdanning. Dette er et historisk og viktig løft, som disse medlemmer mener må videreføres. Samlet sett foreslo regjeringen Solberg å bevilge 1,7 mrd. kroner i 2022, som blant annet gir rom for å tilby 5 000 nye videreutdanningsplasser fra høsten 2022.

Disse medlemmer er glade for at regjeringen Støre viderefører satsingen på videreutdanning, men registrerer at regjeringen Støre fjerner kompetansekrav for lærere med utdanning før 2014 og svekker prioriteringen av videreutdanning i norsk, engelsk og matematikk. Disse medlemmer vil fastholde viktigheten av at kommunene og skolene prioriterer kjernefagene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at regjeringen har fjernet den lite hensiktsmessige «avskiltingen» av erfarne lærere, som ble innført av regjeringen Solberg. Flertallet mener at alle lærere som har fullført og bestått lærerutdanning før 2014, skal ha sin kompetanse ansett som fullverdig.

Flertallet vil understreke at det fortsatt er klare kompetansekrav for å undervise. Dersom «avskiltingen» hadde blitt gjennomført, hadde over 21 000 lærere ikke vært kvalifisert til å undervise i fagene sine etter 2025, når overgangsperioden hadde vært over (antall per 1. oktober 2020). I tillegg kommer «reservestyrken» av lærere med lærerutdanning som ikke jobber i skolen, og som ville fått det enda vanskeligere å returnere til klasserommet, og som utgjør rundt 40 000 lærere, ifølge en rapport fra TNS Gallup.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023).

Post 61 Tilskuddsordning til veiledning for nyutdannede nytilsatte lærere

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener at gode lærere med solid og oppdatert kunnskap er nøkkelen til at elevene skal lære mer. Regjeringen Solberg gjennomførte en rekke tiltak for å løfte lærernes kompetanse og sikre flere kvalifiserte lærere i skolen. Disse medlemmer mener det er viktig å opprettholde en sterk bevilgning til etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere, slik at dette både kan bidra til at flere kan sikre seg nødvendig kompetanse til å undervise i skolen og for at lærere som allerede har denne kompetansen kan få tilbud om relevant faglig påfyll.

Disse medlemmer viser videre til NOU 2022:13 Med videre betydning – Et helhetlig system for kompetanse- og karriereutvikling i barnehage og skole – og anbefalingene som ligger der knyttet til både omlegging av etter- og videreutdanning og karriereveier i skolen, og disse medlemmer ber om at regjeringen snarlig kommer tilbake til Stortinget med forslag knyttet til dette.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2023 hvor det foreslås å styrke veiledningsordningen for nytilsatte nyutdannede lærere med 7 mill. kroner for å gjøre overgangen fra utdanning til arbeid bedre.

Post 64 (Ny) Videreføre 0–24-samarbeidet

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til FAFOs rapport 2020:02 «Trøbbel i grenseflatene» som sammen med annen forskning viser et klart behov for tidligere og mer samordnet innsats på tvers av tjenesteområder for å gi barn og unge en bedre mulighet til å mestre, lære og delta i fellesskapet. Det er behov for å styrke den tverrfaglige samordningen av tiltak både i statlig forvaltning og kommunale tjenester.

Disse medlemmer viser til at det som ledd i 0–24-samarbeidet ble etablert et pilotprosjekt for programfinansiering der flere mindre og fagspesifikke tilskuddsordninger ble slått sammen slik at kommunene kan utarbeide tiltak og tjenester som fremmer tverrfaglig samarbeid. 12 kommuner har deltatt i pilotforsøket, og utviklet en rekke tverrfaglige tilbud som for eksempel familieteam for utsatte familier og tiltak for å inkludere barn og unge i aktiviteter.

Disse medlemmer viser til at Oxford Research som har ansvaret for evalueringen, anbefaler en ny pilot i større skala. Disse medlemmer er overrasket over at regjeringen i stedet reverserer ordningen, og går tilbake til små fagspesifikke tilskudd. Det betyr mer fragmentering og mindre samordning og tverrfaglighet i arbeidet med sårbare barn og unge. Disse medlemmer vil videreføre pilotprosjektet i 2023, og i Høyres alternative budsjett foreslås det midler til dette. I det videre arbeidet bør det vurderes å utvide og forsterke programfinansieringen for å skape mer samordnete tilbud til sårbare barn og unge.

Post 65 Tilskudd til nye og utvidede sommerskoletilbud i forbindelse med koronapandemien (ikke videreført)

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at regjeringen ikke har noen videre satsning på sommerskole i 2023. Selv om dette er et tiltak som kommunene normalt skal finansiere selv, viste erfaringene fra 2021 at det var et populært tiltak som om lag 200 kommuner deltok på. Ettervirkningene av pandemien er fortsatt ikke over, og mange skoler ble dessuten rammet av streiken høsten 2022. Behovet for enkeltskoler for å kunne tilby sommerskole til sine elever antas derfor fortsatt å være til stede og kan være et godt tiltak for å ta igjen tapt faglig og sosial læring.

Post 71 Tilskudd til vitensentre

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at vitensentrene er et lærings- og opplevelsessenter for teknologi, naturvitenskap og matematikk. Etableringen av talentsentre i realfag hos vitensentrene er en oppfølging av den tidligere realfagsstrategien «Tett på realfag». Talentsentrene har en viktig rolle knyttet til å inspirere og løfte elever med stort læringspotensial.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener talentsentrene har et godt tilbud til denne elevgruppen, og viser til Høyres alternative budsjett hvor det foreslås å sette av midler til å etablere ytterligere to talentsentre i 2023.

Post 63 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023).

Komiteen vil trekke frem de mange styrkene som ligger i å støtte opp om et mangfoldig utdanningssystem som ivaretar ulike utdanningsbehov og muligheter for den enkelte. Dette bidrar positivt til samfunnet og gir oss tilgang på kompetanse og opplæringsarenaer som ellers ikke ville være lett tilgjengelig.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, vil trekke frem de mange styrkene som ligger i å støtte opp om et mangfoldig utdanningssystem som ivaretar ulike utdanningsbehov og muligheter for den enkelte. Dette bidrar positivt til samfunnet og gir oss tilgang på kompetanse og opplæringsarenaer som ellers ikke ville være lett tilgjengelig.

Flertallet er kjent med at lulesamisk er det samiske språket som har størst utfordringer og minst ressurser knyttet til opplæring på samisk, og at Hábmer–Hamarøy er den eneste kommunen som har lulesamisk språk som forvaltningsområde. Flertallet er kjent med at det lulesamiske kjernemiljøet ikke har et særskilt utdanningstilbud.

Flertallet viser til at drifta av Norsk-russisk videregående skole i Murmansk blir stanset inntil videre som følge av Russlands angrep på Ukraina. Troms og Finnmark fylkeskommune vil derfor ikke få tilskudd til drift av skolen i 2023.

Post 78 Tilskudd

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at det brede og gode samarbeidet mellom Norge og Frankrike innenfor utdanning, forskning, innovasjon, næringsliv og kultur har tjent Norge godt. Gjennom en rammeavtale for dette inngått i Rouen i 2018, forplikter partene seg til å fremme og oppmuntre til styrking av tette og langsiktige kontakter og samarbeid mellom norske og franske institusjoner innen utdanning og yrkesopplæring, både offentlige og private.

Disse medlemmer viser til at det i 2016 var tverrpolitisk enighet og en enstemmig komité som støttet å opprette et særskilt tilskudd til Norsk seksjon ved Lycée International de Saint-Germain-en Laye. Disse medlemmer mener seksjonen utgjør et viktig skoletilbud for norske barn i Frankrike. Morsmålsundervisningen elevene får på skolen dekker blant annet et behov hos norske familier som bor midlertidig eller permanent i Paris-området, for eksempel i tilknytning til internasjonale organisasjoner som OECD, IEA og UNESCO. Disse medlemmer peker på at det å ha en god skole tilpasset norske læreplaner er for mange en viktig faktor til at en velger å flytte til utlandet med familien for lengre eller kortere tid. Det gjør det lettere for barna å komme tilbake til den norske skolen.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre er kritiske til at regjeringen velger å kutte i dette tilskuddet, og viser til at både Høyre og Venstres foreslår i sine alternative statsbudsjett å videreføre tilskuddet til skolen.

Disse medlemmer merker seg samtidig at Den franske skolen i Oslo, Lycé Francais d’Oslo, har behov for støtte som følge av at leieprisene deres økte dramatisk etter en planlagt renovering. Skolen er en følge av en inngått avtale mellom Norge og Frankrike som innebærer at Norge gir et årlig tilskudd til Den franske skolen i Oslo mot at Frankrike legger til rette for opplæring av lærlinger fra Norge i Frankrike.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre videre drift ved Den franske skolen i Oslo (Lycé Français d’Oslo) og Section Norvegienne ved Lycee International St. Germain en Laye, fram til man har funnet en løsning som kan sikre forutsigbar videre drift av skolene.»

Disse medlemmer viser til at Signo grunn- og videregående skole er en viktig institusjon for døvblinde og personer med hørselshemminger i kombinasjon med funksjonsnedsettelser. Signo tilbyr særskilt tilrettelagt opplæring for funksjonshemmede elever, noe de har fått et ekstra tilskudd for. De har også fått tilskudd for å dekke hjemreisekostnader for elevene ved skolene og drift av Signo grunn- og videregående skole. Disse medlemmer peker på viktigheten av at alle barn får muligheten til å utvikle sitt potensial til fulle, og at Signo således er et viktig tilbud for en liten gruppe barn, som vi må ta godt vare på. Skolen står for et spesialisert og godt tilbud som det ville koste det offentlige betydelige ressurser å dekke selv. Disse medlemmer viser til at både Høyre og Venstre i sine alternative statsbudsjett foreslår å bevilge 5 mill. kroner til dette formålet.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at regjeringen kutter i tilskuddet til Røde Kors Nordisk United World College i Fjaler i Vestland, utover det planlagte nedtrekket som følge av rehabiliteringen av skolebygningene. Skolen fører elevene fram til en International Baccalaureate (IB)-eksamen.

Post 70 Private grunnskoler

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023).

Post 71 Private videregående skoler

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at regjeringen foreslår å kutte det særskilte tilskuddet til blant annet Kongshaug Musikkgymnas og Oslo by steinerskole. Begrunnelsen for det særskilte tilskuddet er at disse skolene er rene musikkskoler, og musikk er dyrere enn kombinasjonen musikk, dans og drama i de offentlige skolene. Disse medlemmer mener regjeringen heller burde se på om musikkfag er tilstrekkelig godt finansiert gjennom dagens system, heller enn å bare kutte tilskuddet ut av statsbudsjettet.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at regjeringen i dette budsjettet kutter ytterligere og fjerner et særskilt tilskudd som har vært for musikkskolene. Dette tilskuddet ble innført av regjeringen Stoltenberg for å kompensere for underdekningen av midler som rammet rene musikkskoler. I høringsinnspillene er Friskolenes Kontaktforum klare på at dette vil svekke de rammede skolenes mulighet for videre drift. Disse medlemmer mener derfor det er riktig å opprettholde disse midlene og Høyre foreslår derfor i sitt alternative budsjett en bevilgning på 5,9 mill. kroner til dette formålet.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet mener at regjeringens foreslåtte kutt til Kongshaug Musikkgymnas, Oslo by steinerskole og Kristen VGS Vennesla er nok et angrep på private aktører. Dette medlem mener at regjeringens ideologiske skylapper kan gjøre at enkelte av disse skolene vil kunne måtte avvikle driften, ettersom det trolig ikke vil være mulig eller hensiktsmessig ut fra hensyn til elevene å eksempelvis kompensere kuttet gjennom økt egenbetaling. På denne måten mener dette medlem at regjeringen nok en gang er med ødelegge gode tilbud for landets barn og unge gjennom å økonomisk straffe aktører som drives av andre enn det offentlige.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at driften av Kongshaug Musikkgymnas, Oslo by steinerskole og Kristen VGS Vennesla kan videreføres uendret frem til en ny, mer rettferdig tilskuddssats for disse elevene innføres.»

Tradisjonelle håndverksfag

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre registrerer at regjeringen kutter i tilskuddene til kulturarvskolene Møbelsnekkerskolen på Mysen, Plus-skolen og Hjerleid Handverksskole, som ble gitt som midlertidig støtte i revidert budsjett for 2022. Disse medlemmer mener det er lite forutsigbart av regjeringen å kutte dette tilskuddet nå, samtidig som regjeringen ikke har klargjort en ny grunnfinansiering, som tidligere varslet i regjeringserklæringen.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett hvor det foreslås å opprettholde dette tilskuddet tilsvarende 5 mill. kroner, og disse medlemmer imøteser at regjeringen får på plass trygge økonomiske rammer for disse skolene.

Post 72 Diverse skoler som gir yrkesretta opplæring

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre viser til at de såkalte «6A-skolene» som omfattes av denne kategorien, inkluderer flere kunstskoler, i tillegg til en rekke bibelskoler og Norsk Yrkesdykkerskole. Dette er skoler som retter seg mot personer som har fullført videregående opplæring og tilbyr en undervisning som supplerer de offentlige utdanningstilbudene. Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2023 å kutte satsen for tilskuddsgrunnlaget til 65 pst. Dette vil gjøre det dyrere å gå på disse skolene, og vil etter disse medlemmer vurdering svekke mangfoldet i det norske opplæringstilbudet.

Post 73 – post 78

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023).

Post 79 Toppidrett

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener videre det er riktig å opprettholde tilskuddene som gis til toppidrettskolene. Tilskuddet skal tilrettelegge for toppidrett, uten at det går ut over videregående skolegang. Disse medlemmer mener det er viktig at alle skal kunne ha muligheten til å fullføre videregående opplæring. Ved å opprettholde dette tilskuddet vil disse medlemmer sikre at det ikke kun er dem som har penger til å finansiere satsingen, som kan gå på toppidrett.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett der det foreslås å bevilge 1,7 mill. kroner til dette formålet.

Post 81 – post 82

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023).

Post 84 Redusert foreldrebetaling i skolefritidsordningen

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å bevilge til sammen 708 mill. kroner til gratis kjernetid i SFO for andreklassinger (12 timer per uke) fra høsten 2023, herunder at bevilgningen til skolefritidsordninger ved private skoler økes med 18 mill. kroner, og i budsjettforliket er det derfor foreslått at kap. 228 post 84 økes med 18 mill. kroner, sammenlignet med regjeringens forslag.

Flertallet viser til budsjettforliket og vedtak 87 fattet i finansdebatten om at Stortinget ber regjeringen sørge for at elever som mottar tilbud om 12 timers gratis SFO fra skoleåret 2023–2024 får mulighet til å delta alle ukedager skolen har SFO-tilbud, så langt det er praktisk mulig.

Post 1 Driftsutgifter og post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

Komiteen støtter regjeringens forslag om å bevilge 22,067 mill. kroner til drift av 22. juli-senteret. Dette er en økning på 4 mill. kroner. Komiteen deler departementets syn på behovet for å styrke undervisningstilbudet i tråd med økt etterspørsel.

Komiteen mener 22. juli-senteret har et viktig samfunnsoppdrag når det kommer til å formidle kunnskap om terrorangrepene 22. juli 2011 og hvordan de kunne skje, samt å bidra til økt kunnskapsgrunnlag og diskusjon om intoleranse, hat, vold og ekstremisme, nasjonalt og globalt. Komiteen understreker også verdien av godt samarbeid mellom 22. juli-senteret, andre læringssentre og institusjoner som jobber med samme problematikk.

Post 1 – Post 45

Komiteen viser til at det redegjøres for omstillingsprosessen Statped er i som oppfølging av Meld. St. 6 (2019–2020) Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO. Komiteen viser til at Statped har fått nye rammer for virksomheten, og at departementet opplyser om at det i omstillingsperioden arbeides videre med å konkretisere hva endringene innebærer for oppgavene og tjenestene til Statped, med mål om at det skal bli tydeligere hvilke tjenester kommuner og fylkeskommuner kan få bistand til fra Statped. Komiteen merker seg at det i proposisjonen foreslås å redusere bevilgningen til Statped. Komiteen vil understreke viktigheten av at Statped sammen med kommunene og fylkene har ressurser til å utføre oppgavene på en forsvarlig måte.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er kjent med utfordringer ulike grupper barn med funksjonsnedsettelser opplever som følge av redusert støtte til Statped. Flertallet understreker at formålet med endringer i Statped er å bidra til mer likeverdige tjenester over hele landet når det gjelder barn og elever med varige, omfattende eller særlig komplekse behov. Flertallet imøteser at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på en egnet måte.

Post 1 Inntekter ved oppdrag og post 2 Salgsinntekter mv.

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2022–2023).