Sammendrag
Formuesskatt betales
av skattepliktig nettoformue (brutto skattepliktig formue fratrukket
gjeld) over 1,7 mill. kroner. Ektepar sambeskattes for formue og
har et bunnfradrag på 3,4 mill. kroner. Skattesatsen er i 2022 0,95
pst. av formue over bunnfradraget opp til 20 mill. kroner og 1,1
pst. for formuer over 20 mill. kroner. Det gjelder formelle verdsettelsesrabatter
for ulike formuesobjekter. Aksjer, driftsmidler og næringseiendom
mv. verdsettes i 2022 til 75 pst. Primærbolig verdsettes til 25 pst.
opp til en beregnet markedsverdi på 10 mill. kroner, mens overskytende
verdi verdsettes til 50 pst. Sekundærbolig verdsettes til 95 pst.,
og bankinnskudd til 100 pst. Gjeld tilordnes forholdsmessig til
de ulike formuesobjektene og reduseres tilsvarende verdsettelsesrabattene.
Gjeld tilordnet primærbolig og fritidsbolig avkortes imidlertid
ikke.
I tillegg til de
formelle verdsettelsesrabattene kan de beregnede markedsverdiene
være undervurdert i tilfeller der verdien er vanskelig å anslå. Særlig
for unoterte aksjer kan den skattepliktige verdien, før formell verdsettelsesrabatt,
være lavere enn faktisk verdi.
Formuesskatten
er en progressiv skatt på netto formue, og den lar seg derfor ikke
stykke opp i ulike grunnlagskomponenter. Som en illustrasjon på
den relative betydningen av ulike formueskomponenter viser figur
4.1 i proposisjonen sammensetningen av skattepliktig formue i ulike
intervaller for skattepliktig nettoformue.
For personer med
skattepliktig nettoformue under 1 mill. kroner, utgjør primærbolig
nær halvparten av skattepliktig bruttoformue, se figur 4.1 i proposisjonen. Det
vil si tre fjerdedeler av alle skattytere, se tabell 4.1 i proposisjonen.
0,5 promille av alle skattytere (2 500 personer) har en skattepliktig
nettoformue over 100 mill. kroner. Disse betaler en tredel av samlet
formuesskatt. Nærmere 90 pst. av deres skattepliktige bruttoformue
er aksjer mv. Det illustrerer at den økte verdsettelsen av aksjer
i 2022 og i regjeringens forslag for 2023 er et kraftfullt tiltak
for å styrke omfordelingen. Forslaget bidrar også tydelig til den
geografiske omfordelingen i regjeringens samlede forslag til endringer
i personbeskatningen, se tabell 1.9 i kapittel 1 i proposisjonen. Det
er en sterk geografisk konsentrasjon av både aksjeformue og boligformue
i Oslo og omkringliggende kommuner, men bolig er mer skjevfordelt
geografisk enn aksjeformue som følge av store geografiske variasjoner
i markedsverdier for eiendom.
Tabell 4.2 i proposisjonen
viser antall personer og sammensetningen av gjennomsnittlig formue
for alle personer 17 år og eldre. Gjennomsnittlig skattepliktig bruttoformue
anslås å utgjøre 1,69 mill. kroner i 2023. Fratrukket gjeld er skattepliktig
nettoformue om lag 688 600 kroner i gjennomsnitt.
Beskatningen av
ulike formuesobjekter avhenger både av den formelle formuesskattesatsen,
som er 0,95 pst. på formuer under 20 mill. kroner og 1,1 pst. på
formuer over dette nivået, og av verdsettelsesrabattene. Med regjeringens
forslag økes satsen i trinn 1 til 1 pst. Effektiv formuesskattesats
beregnes ved å multiplisere satsen med den formelle regelen for
verdsettelse, og vil gjelde for nettoformue over bunnfradraget.
Eksempelvis er effektiv formuesskattesats for primærbolig under 10
mill. kroner 0,25 (0,25*1) med forslaget for 2023.
Figur 4.2 i proposisjonen
viser hvordan effektive formuesskattesatser varierer mellom ulike
eiendeler i 2021, 2022 og med regjeringens forslag i 2023. Med endringene
i 2022 og forslaget i 2023 er forskjellen mellom verdsettelsen av
aksjer på den ene siden og annen finanskapital og sekundærboliger
på den andre siden, blitt mindre. Primærboliger er fortsatt lavt
verdsatt, selv etter økningen i verdsettelse for dyre boliger i
2022.
Formuesskatten
kan, sammen med inntektsskatten på avkastning, gi en høy effektiv
skattesats på sparing. Det svekker insentivene til å spare, særlig
i bankinnskudd, som er verdsatt til 100 pst. Samtidig begrenser bunnfradraget
antall personer som påvirkes av formuesskatten. Bunnfradraget har
økt mye de senere årene. Det gjør at personer kan spare mer over
livsløpet uten å betale formuesskatt. Som følge av økt bunnfradrag
er andelen personer som betaler formuesskatt, redusert over tid.
Andelen sank fra 35 pst. til under 20 pst. i løpet av 2000-tallet,
og videre til om lag 15 pst. fra 2010. Det anslås at om lag 13,7
pst. av skattyterne betaler formuesskatt i 2022, se figur 2.15 i
kapittel 2 i proposisjonen.
Lav verdsettelse
av enkelte sentrale formuesobjekter som primærbolig, gjør at personer
kan ha formue langt over bunnfradraget uten å måtte betale formuesskatt.
Tabell 4.3 i proposisjonen viser hvor mye formue en person kan ha
av ulike formuesobjekter isolert uten å betale formuesskatt, det
vil si tenkte tilfeller hvor skattyteren har hele sin skattepliktige
formue i ett og samme formuesobjekt.
En person kan enten
ha 1,7 mill. kroner i banksparing eller en fullt nedbetalt bolig
til inntil 6,8 mill. kroner (uten andre formuesobjekter) og fortsatt
ikke betale formuesskatt. Et par kan for eksempel eie en fullt nedbetalt
primærbolig med en beregnet verdi på inntil 11,8 mill. kroner uten
å betale formuesskatt. Med 4 mill. kroner i samlet gjeld (20 pst.
av boligens verdi) stiger markedsverdien som utløser formuesskatt
på parets primærbolig, til 19,8 mill. kroner.