Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Tuva Moflag, Runar Sjåstad, Torbjørn Vereide og Agnes Nærland Viljugrein,
fra Høyre, Henrik Asheim, Anna Molberg og Aleksander Stokkebø, fra Senterpartiet,
Eivind Drivenes og Sigrid Simensen Ilsøy, fra Fremskrittspartiet, Dagfinn
Henrik Olsen og Gisle Meininger Saudland, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen
Kirsti Bergstø, og fra Rødt, Mímir Kristjánsson, vil påpeke
at det er en prinsipiell forskjell mellom barnetrygden, som er en
universell ordning som treffer alle barnefamilier, og kontantstøtteordningen,
som treffer de familiene som velger å ikke benytte seg av barnehageplass.
Således kan ikke disse to ytelsene direkte sammenlignes. Komiteen viser
til at barnetrygd og kontantstøtte ikke er del av grunnlaget for
beregning av bostøtte.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til forslag
1 i representantforslaget. Flertallet viser til budsjettforliket
mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
der det ble enighet om å fjerne avkortning av barnetrygd med iverksettelse
fra 1. september 2022, og punkt nr. 46 i stortingsvedtak 35 (2021–2022):
«Stortinget ber regjeringen
legge frem forslag til endring av sosialtjenesteloven om at barnetrygd
blir holdt utenfor ved beregning av økonomisk sosialhjelp, med sikte
på ikrafttredelse fra 1. september.»
Komiteen viser til Innst. 46
S (2021–2022), jf. Representantforslag 6 S (2021–2022), hvor tilsvarende
forslag ble vedlagt protokollen. Komiteen foreslår på denne
bakgrunn at forslag 1 i representantforslaget ikke vedtas.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til forslag
2 i representantforslaget. Flertallet viser videre til
svarbrev fra arbeids- og inkluderingsministeren av 6. desember 2021, hvor
det fremkommer at regjeringen gjennom Hurdalsplattformen har varslet
at regjeringen skal avvikle kontantstøtteordningen for barn mellom
18 og 24 måneder og erstatte den med en småbarnstøtte for de som
har søkt om, men ikke fått, barnehageplass.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti,
mener det ikke er de samme hensyn som gjør seg gjeldende for å holde
kontantstøtten utenfor beregningen av økonomisk sosialstønad som
for den universelle ordningen med barnetrygden.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, foreslår på denne
bakgrunn at forslag 2 i representantforslaget ikke vedtas.
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt,
viser til budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, der det er enighet om at regjeringen
skal legge frem forslag til endring av sosialtjenesteloven om at
barnetrygd blir holdt utenfor ved beregning av økonomisk sosialhjelp,
med sikte på ikrafttredelse fra 1. september 2022. Dette flertallet vil allikevel
understreke sin bekymring for at det i 2021 var 115 000 barn som
levde i husholdninger med vedvarende lavinntekt, og at denne andelen har
økt jevnt siden 2011. Studier viser at barn som vokser opp i husholdninger
med vedvarende lavinntekt, har økt fare for dårligere levekår sammenlignet
med andre barn. Særlig enslige forsørgere, de med små barn og de
med mange barn har høy risiko for fattigdom. Derfor er det viktig
å sikre at barnetrygden blir en universell ordning og ikke er en
del av beregningsgrunnlaget for økonomisk sosialhjelp. Dette flertallet er opptatt
av å jobbe for at det skal innføres en statlig, forpliktende normering
av økonomisk sosialhjelp som sikrer at alle kan leve på et akseptabelt
forbruksnivå i tråd med referansebudsjettet.
Dette flertallet vil understreke
viktigheten av at barnetrygden, andre universelle ytelser og barns
inntekt holdes utenfor beregningsgrunnlaget for økonomisk sosialhjelp. Dette flertallet mener
allikevel at dagens kontantstøtteordning bør erstattes med en ventestønad
for de som ikke har fått barnehageplass, og viser til at regjeringen
gjennom Hurdalsplattformen har varslet endringer i kontantstøtteordningen.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at fellesskapet
har et viktig oppdrag med å forvalte det sosiale medansvaret for
medmennesker som lever under krevende kår. Disse medlemmer viser til at
barnetrygden er et viktig virkemiddel for å bedre familienes økonomi,
og at den under regjeringen Solberg ble økt for første gang på mange
år. Spesielt i de første årene av barnets levetid kan det være krevende
for familiene med lavere inntekt og høye utgifter. Disse medlemmer viser til at
Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre derfor
økte barnetrygden for barn frem til 6 år med 8 200 kroner. Disse medlemmer viser
til at man samtidig økte barnetrygden med 1 000 kroner også for barn
og unge mellom 6 og 18 år. Disse medlemmer viser til at
hele økningen av barnetrygden ble holdt utenfor beregningen av sosialhjelpen,
og at dette var et positivt bidrag særlig til familier med lav inntekt.
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser til at det er den samlede innsatsen, summen
av tiltakene og effekten av dem, som teller i kampen mot barnefattigdom.
Det viktigste grepet handler om å få flere i jobb, og det siste
året økte regjeringen Solberg innsatsen for de som står uten arbeid,
med 1,4 mrd. kroner. I tillegg ble det gjort en rekke andre grep
som kommer barnefamiliene direkte til gode. Disse medlemmer viser til at
regjeringen Solberg innførte gratis kjernetid, slik at alle barn
uavhengig av økonomi fikk delta i barnehagen. Det ble også innført
bemannings- og pedagognormer som sikrer flere trygge voksne til
å følge opp barna. Disse
medlemmer viser også til at regjeringen Solberg
senket skatten for dem med minst og foreslo å øke foreldrefradraget
til 25 000 kroner per barn, slik at barnefamiliene kunne fradragsføre
pass av barn under 12 år.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen Solberg laget en egen strategi mot barnefattigdom, og
at dette gjenspeilte denne regjeringens politikk. Det ble videre
igangsatt en nasjonal utrulling av fritidskortet, hvor barn og unge
skulle få 2 000 kroner i året for å delta i en valgfri fritidsaktivitet,
slik at alle skulle ha råd til å delta. Disse medlemmer registrer at
denne sosiale satsingen dessverre ble kuttet av Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til at sosialhjelp skal være
en midlertidig ytelse og ikke noe familier skal leve av over tid.
Fremskrittspartiet mener derfor at barnetrygd og kontantstøtte skal
være med i beregningen av sosialhjelp. Dette er inntekter som familien
disponerer, og det er tillegg for barn i de statlige veiledende
satser for økonomisk stønad til livsopphold.