Post 50 Statlige universiteter
og høyskoler og post 70 Private høyskoler
Komiteen viser til omtalen
i Prop. 1 S (2021–2022) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022).
Komiteen mener universitetenes
og høyskolenes hovedoppgave er å utdanne framtidige arbeidstakere
og utføre fri forskning.
Komiteen framhever at kunnskap
er vår viktigste nasjonale kapital. Kunnskapspolitikken legger grunnlag
for verdiskaping, velferd og omstilling i samfunnet og må favne
bredest mulig. Det er særlig viktig at kvaliteten på utdannings-
og forskningsinstitusjonene er høy, da dette er avgjørende for at
Norge skal lykkes med å utvikle og ta i bruk ny kunnskap, skape
nye næringer og forbedre offentlig og privat sektor.
Komiteen viser til at Norge
er et land med geografisk ulikhet og variert næringsstruktur. Alle
deler av landet skal ha et bredt studietilbud for å sikre lik rett
til utdanning og for å møte behovene i arbeids- og samfunnslivet.
Komiteen vil understreke
at kunnskap er verdifullt for hver enkelt av oss og har en egenverdi.
Dette er særlig viktig i høyere utdanning og forskning. Samtidig er
det viktig å påpeke at de store samfunnsutfordringene og framtidig
vekst og velferd avhenger av vitenskapelig innsikt og vitenskapelige
løsninger. Forsknings- og utdanningsinstitusjonene må derfor sikres
gode rammer.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk
Venstreparti, Rødt og Venstre, mener et hovedfokus innen høyere
utdanning må være tilgjengeliggjøring av utdanning med høy kvalitet,
for studenter i hele landet, gjennom hele livet. Flertallet mener det videre
er viktig å støtte sterke forskningsmiljøer som kan hevde seg internasjonalt. Flertallet peker
på at norsk utdanning og forskning er en del av et internasjonalt
kunnskapsmiljø hvor både studenter, ansatte, kunnskap og kompetanse
må krysse landegrenser, språk og kulturer for å bidra til å løse
både lokale og globale samfunnsutfordringer.
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet
og Sosialistisk Venstreparti, påpeker at kvaliteten i forskning
og høyere utdanning er avgjørende for hvor godt Norge lykkes. Det
er et mål å styrke norsk forskning både i offentlig regi og i næringslivet. Dette flertallet peker
på viktigheten av å utvide satsingen på forsknings- og utdanningsmiljø
og etablere nye forskningsmiljø i internasjonal toppklasse knyttet til
næringsklynger. Dette
flertallet peker på at det er et mål at norsk språk blir løftet
fram i høyere utdanning og forskning.
Et tredje flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Rødt, viser til at disse partiene har tatt til orde for
en tillitsreform som også inkluderer universitets- og høgskolesektoren.
Et fjerde flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
understreker at høyere utdanning, kompetanse og forskning er avgjørende
for at Norge skal lykkes med det grønne skiftet.
Dette flertallet viser til
at det i budsjettforliket er foreslått å bevilge 40 mill. kroner
til universiteter og høyskoler øremerket til grønn forskning.
Dette flertallet viser også
til at det i budsjettforliket er foreslått å redusere utgiftene
til konsulenttjenester for organisasjonsutvikling og kommunikasjon
ved NTNU med 2 150 000 kroner, ved OsloMet med 1 300 000 kroner,
ved Universitetet i Bergen med 550 000 kroner og ved Høgskulen på
Vestlandet med 450 000 kroner. Dette flertallet viser dessuten
til at det er foreslått å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen
av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til universiteter
og høyskoler med 30 662 000 kroner.
Med bevilgningen
til grønn forskning på 40 mill. kroner og korrigeringen for endrede
jobbereiservaner foreslår dette flertallet derfor at
kap. 260 post 50 økes med 4 888 000 kroner sammenlignet med regjeringens
forslag.
Komiteens medlem
fra Rødt merker seg at det i budsjettforliket er foreslått
å redusere utgifter til konsulenttjenester ved en rekke universiteter
og høyskoler. Dette
medlem vil understreke viktigheten av at kutt ikke fører til
flere oppgaver og høyere belastning på de ansatte, men at flere
i stedet ansettes i faste stillinger.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Venstre merker seg at det høsten 2020 var over 273 000
studenter, noe som var 12 000 flere enn året før og den største
oppgangen noensinne. Koronapandemien har vist viktigheten av et
utdanningssystem som raskt kan bidra til omstilling og kompetanseheving
i situasjoner med endringer i arbeidsmarkedet og samfunnsendringer
og -utfordringer som stiller nye krav til kunnskap og kompetanse
for både den enkelte og for bedrifter, bransjer og næringer.
Disse medlemmer viser til
regjeringen Solbergs satsing på fleksible utdanningstilbud gjennom
en opptrapping av bevilgningene til HK-dir fra 49,7 mill. kroner
til 149,5 mill. kroner. Ordningen skulle også inkludere et nytt
distriktsprogram for kompetanseutvikling og en ny ordning for studiesentre.
Siden 2019 har regjeringen Solberg brukt 239 mill. kroner på ordningen
for fleksibel utdanning.
Disse medlemmer viser til
at det fra 2013 til regjeringen Solbergs budsjettforslag for 2022
for universiteter og høyskoler har vært en realvekst på 15,3 pst., hvor
de til sammen har fått 5,5 mrd. kroner mer (målt i 2022-kroner).
Dette gir rom for utvikling av undervisnings- og forskningsmiljøer
av høy kvalitet og satsinger som oppfyller både nasjonale og internasjonale
målsettinger om universiteters og høyskolers bidrag til omstilling
og bærekraft.
Komiteens medlem
fra Fremskrittspartiet vil påpeke at det blir viktigere og
viktigere å sørge for at ungdom tilbys utdannelser som er etterspurt
i arbeidsmarkedet. Utdanning til arbeid er dette medlems fremste prioritering
innen utdanningsfeltet.
Dette medlem merker seg at
andelen virksomheter som sier de i stor grad har et udekket kompetansebehov,
har økt fra fire pst. i 2016 til ni pst. for alle virksomheter.
NHOs årlige kompetansebarometer har mange år på rad vist at seks
av ti NHO-bedrifter har et udekket kompetansebehov. Dette viser
behovet for en utdanningspolitikk som i større grad skjer på det
praktiske arbeidslivets premisser, og der prioriteringene vris.
I den sammenheng vil dette
medlem vise til enigheten mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet
og Fremskrittspartiet i innstillingen fra utdannings- og forskningskomiteen
om Kompetansereformen – Lære hele livet i 2020 om en omlegging av
finansieringssystemet for universitets- og høyskolesektoren, jf.
vedtak 699, 15. juni 2020. Dette medlem imøteser oppfølgingen
av dette anmodningsvedtaket.
Dette medlem vil understreke
viktigheten av at studenter på høyskoler og universiteter må få
anledning til å studere fag som faktisk gir dem jobb. Dette forutsetter
at både bevilgende myndigheter og sektoren selv viser vilje til
å prioritere. Dette
medlem vil vise til at universiteter og høyskoler gjennom
mange år har fått økt sine budsjetter betydelig. Antallet studenter
er rekordstort, men samtidig ser man at arbeidsmarkedet ikke får
tilgang til nok arbeidskraft med riktig kompetanse. Dette medlem vil
påpeke at det ikke bør være en automatikk i at universiteter og
høyskoler skal få mer penger og flere studieplasser i hvert eneste
budsjett.
Dette medlem viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der det er lagt inn
et kutt på i alt 718,871 mill. kroner på post 50.
Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen
Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser
til regjeringen Solbergs avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform
og mener det er klokt å etterstrebe effektiv bruk av fellesskapets
ressurser. Disse
medlemmer konstaterer at regjeringen Støre på tross av sin
tidligere kritikk av ABE-reformen viderefører reformen som gir insentiv
til mindre byråkrati og en mer effektiv statlig drift, og i tillegg
gjennomfører ytterligere flate kutt, blant annet innen forskning
og høyere utdanning.
Komiteens medlem
fra Rødt viser til at det gjennom ABE-reformen har blitt foretatt
store ostehøvelkutt i bevilgningene til høyere utdanning og forskning.
ABE-reformen innebærer at offentlige etater har blitt pålagt å kutte
budsjettene med mellom 0,5 og 0,8 pst. per år. Disse kuttene har
i praksis ført til at arbeidspresset øker og de ansatte får mindre
tid til å gjøre en god jobb. Dette medlem viser til Rødts
alternative budsjettforslag, som reverserer dette kuttet.
Finansieringssystemet
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
understreker behovet for å gjennomgå finansieringssystemet for høgskoler
og universiteter for å sikre kvalitet i utdanning og forskning over hele
landet og bidra til at systemet fremmer det brede samfunnsoppdraget
til lærestedene og ivaretar en desentralisert struktur, bedre studiekvalitet
og livslang læring, jf. Stortingets vedtak 699, 15. juni 2020. Flertallet imøteser
dette arbeidet.
Komiteens medlem
fra Rødt ønsker å kutte bruken av resultatbasert finansiering
av høyere utdanning og omregulere midlene til å øke basisfinansieringen
av høyere utdanning. Basisfinansiering er viktig for at virksomhetene
skal oppfylle sitt samfunnsoppdrag og levere forskning av høy kvalitet.
Dette medlem støtter Sykepleierforbundets krav
om å flytte sykepleierutdanninga fra finanskategori E til C. Dette medlem viser
til at dette er nødvendig for å få en best mulig utdanning både
når det gjelder teori og praktiske ferdigheter og vil gjøre utdanningsinstitusjonene
bedre rustet til å utdanne sykepleiere.
Studieavgift for utenlandske studenter
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil
påpeke at en betydelig andel av midlene på denne posten går til
finansiering av utenlandske studenter i Norge. Dette medlem vil påpeke at
Norge er ett av svært få land som har gratis universitets- og høyskoleutdanning
for utenlandske studenter. Dette medlem vil understreke
at gratisprinsippet innenfor høyere utdanning er viktig, men at
det ikke er bærekraftig med et gratisprinsipp for alle utenlandske
studenter. Dette medlem mener
at Norges ansvar først og fremst er å sørge for at norsk ungdom
har tilgang til høyere utdanning, uavhengig av sosial status og
inntekt.
Dette medlem vil vise til
Fremskrittspartiets alternative budsjett, der det foreslås å innføre
en studieavgift for utenlandske studenter fra land utenfor EØS-området.
Digitale verktøy
Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener
vi må ta med oss positiv lærdom fra koronapandemien, og at erfaringene
med bruken av digitale plattformer og verktøy må utnyttes til både
å heve kvaliteten i undervisningen og tilgjengeliggjøre utdanning. Disse medlemmer viser
til at regjeringen Solberg foreslo å bevilge 62,5 mill. kroner til
å følge opp opptrappingsplanen for kvalitet i høyere utdanning i 2022,
og derav 50 mill. kroner til prosjekter som utvikler og deler metoder
for studentaktiv digital undervisning, vurdering og læring. Disse medlemmer merker
seg at regjeringen Støre i sitt forslag til endringer i Prop. 1
S (2021–2022) foreslår å kutte disse midlene, noe som er særlig
uheldig i en periode hvor vi har både et behov og et potensial for
å ta store steg i bruken av digital undervisning i utdanningene.
Studieplasser
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet framhever at 15 nye studieplasser i medisin
ved Universitetet i Tromsø, slik det foreslås i Prop. 1 S Tillegg
1 (2021–2022), er et steg i riktig retning for å utdanne flere medisinere
i Norge. Disse medlemmer viser
videre til Hurdalsplattformens ambisjon om å trappe opp antall studieplasser
på områder med særlige kompetansebehov, som sykepleie, lærerutdanning,
teknologi, realfag og IKT. Disse medlemmer viser til
at det er foreslått 2 mill. kroner til oppstart av de 15 nye studieplassene
i 2022, og at fullt opptrappet helårseffekt vil være på 40,2 mill.
kroner, inkludert anslag for resultatbasert finansiering. I tillegg kommer
utgifter til utdanningsstøtte.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Venstre viser til at regjeringen Solberg siden
2014 har prioritert penger til om lag 8 800 studieplasser ved høyskoler
og universiteter. Videre viser disse medlemmer til at regjeringen
Solberg foreslo videreføring og opptrapping av midler til 4 000
studieplasser fra Utdanningsløftet 2020, slik at institusjonene
kunne ta opp et tredje kull med studenter. Av de 4 000 studieplassene foreslo
regjeringen Solberg å omprioritere 300 plasser fra juridiske og
økonomisk-administrative fag til barnevernsfaglige masterutdanninger
for å følge opp lovfestede endringer i kompetansekravene til ansatte
i barnevernet.
Komiteens medlem
fra Fremskrittspartiet vil vise til at det er et betydelig
underskudd på studieplasser innenfor medisin og sykepleie i Norge.
Dette medlem viser til Fremskrittspartiets
alternative budsjett, der det foreslås å sette av 176,25 mill. kroner
til opprettelse av 250 studieplasser i medisin og 2 500 studieplasser
innenfor sykepleie.
Dette medlem viser til at
utdannings- og forskningskomiteen i forbindelse med statsbudsjettene for
2013, 2017, 2019, 2020 og 2021 har bedt regjeringen om å etablere
en nasjonal kiropraktorutdanning. Dette medlem viser til at
rygg- og nakkelidelser årlig rammer om lag 1,2 millioner nordmenn,
noe som fører til helsetap beregnet til 165 mrd. kroner av Oslo
Economics i 2019. Dette
medlem viser til at Universitetet i Bergen har utarbeidet
en konkret plan for etablering av en nasjonal kiropraktorutdanning. Dette medlem mener
at en kiropraktorutdanning vil være viktig for kunnskapsutvikling
og forskning på muskel- og skjelettlidelser og komme en stadig voksende
pasientgruppe til gode.
Dette medlem viser til Fremskrittspartiets
alternative budsjett, der det foreslås å sette av 1 mill. kroner til
ferdigprosjektering av et kiropraktikkstudium ved UiB.
Komiteens medlem
fra Rødt viser til den stor mangelen på vernepleiere og vil
starte arbeidet med å rekruttere og utdanne flere vernepleiere ved
å bevilge midler til 200 nye studieplasser for vernepleiere. Dette medlem gjør
oppmerksom på at det ikke er tilstrekkelig med 200 nye studieplasser,
og mener at det må lages en opptrappingsplan for å øke kapasiteten
ved vernepleierutdanningene.
Dette medlem viser til at
det er viktig å videreføre og styrke logopediutdanningen ved Universitetet
i Tromsø (UiT). Utdannings- og helsesektoren mangler logopeder,
og mangelen er spesielt stor i Nord-Norge.
Det er nødvendig
å sikre befolkningen i distriktene tilgang til nødvendig logopedtjeneste
der dekningen i dag er for lav. Hvert år utdannes det ca. 100 logopeder
i Norge. En undersøkelse utført av Afasiforbundet i 2019 viser at
63 pst. av kommunene ikke har logoped. 25 pst. av de som rammes
av hjerneslag, får afasi, mens andelen som rapporterer å ha fått
behandling hos logoped de tre første månedene etter utskriving fra
sykehus, kun var på 6 pst. i 2020, viser årsrapport fra Norsk hjerneslagregister. Dette medlem mener
utdanningen for logopedi bør styrkes, ikke svekkes.
Komiteens medlem
fra Venstre viser til forslaget om å legge ned logopedstudiet
ved Universitet i Tromsø (UiT). Dette medlem ser at både
utdannings- og helsesektoren mangler logopeder, og at mangelen er
spesielt stor i nord. Dette
medlem mener utdanningen for logopedi bør styrkes, ikke svekkes.
Forskeres arbeidsvilkår
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og
Rødt, understreker at forskere har en avgjørende rolle i omstillingen
av samfunnet. Flertallet er
opptatt av at det må legges bedre til rette for forskernes arbeidsvilkår
for å rekruttere og beholde gode forskere. Den høye og vedvarende
andelen midlertidig ansatte i akademia er uakseptabel og fører til
et ubalansert rekrutteringsgrunnlag.