Søk

Innhold

9. Høyere utdanning og forskning

9.1 Kap. 260 Universiteter og høyskoler

Post 50 Statlige universiteter og høyskoler og post 70 Private høyskoler

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2021–2022) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022).

Komiteen mener universitetenes og høyskolenes hovedoppgave er å utdanne framtidige arbeidstakere og utføre fri forskning.

Komiteen framhever at kunnskap er vår viktigste nasjonale kapital. Kunnskapspolitikken legger grunnlag for verdiskaping, velferd og omstilling i samfunnet og må favne bredest mulig. Det er særlig viktig at kvaliteten på utdannings- og forskningsinstitusjonene er høy, da dette er avgjørende for at Norge skal lykkes med å utvikle og ta i bruk ny kunnskap, skape nye næringer og forbedre offentlig og privat sektor.

Komiteen viser til at Norge er et land med geografisk ulikhet og variert næringsstruktur. Alle deler av landet skal ha et bredt studietilbud for å sikre lik rett til utdanning og for å møte behovene i arbeids- og samfunnslivet.

Komiteen vil understreke at kunnskap er verdifullt for hver enkelt av oss og har en egenverdi. Dette er særlig viktig i høyere utdanning og forskning. Samtidig er det viktig å påpeke at de store samfunnsutfordringene og framtidig vekst og velferd avhenger av vitenskapelig innsikt og vitenskapelige løsninger. Forsknings- og utdanningsinstitusjonene må derfor sikres gode rammer.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre, mener et hovedfokus innen høyere utdanning må være tilgjengeliggjøring av utdanning med høy kvalitet, for studenter i hele landet, gjennom hele livet. Flertallet mener det videre er viktig å støtte sterke forskningsmiljøer som kan hevde seg internasjonalt. Flertallet peker på at norsk utdanning og forskning er en del av et internasjonalt kunnskapsmiljø hvor både studenter, ansatte, kunnskap og kompetanse må krysse landegrenser, språk og kulturer for å bidra til å løse både lokale og globale samfunnsutfordringer.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, påpeker at kvaliteten i forskning og høyere utdanning er avgjørende for hvor godt Norge lykkes. Det er et mål å styrke norsk forskning både i offentlig regi og i næringslivet. Dette flertallet peker på viktigheten av å utvide satsingen på forsknings- og utdanningsmiljø og etablere nye forskningsmiljø i internasjonal toppklasse knyttet til næringsklynger. Dette flertallet peker på at det er et mål at norsk språk blir løftet fram i høyere utdanning og forskning.

Et tredje flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til at disse partiene har tatt til orde for en tillitsreform som også inkluderer universitets- og høgskolesektoren.

Et fjerde flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, understreker at høyere utdanning, kompetanse og forskning er avgjørende for at Norge skal lykkes med det grønne skiftet.

Dette flertallet viser til at det i budsjettforliket er foreslått å bevilge 40 mill. kroner til universiteter og høyskoler øremerket til grønn forskning.

Dette flertallet viser også til at det i budsjettforliket er foreslått å redusere utgiftene til konsulenttjenester for organisasjonsutvikling og kommunikasjon ved NTNU med 2 150 000 kroner, ved OsloMet med 1 300 000 kroner, ved Universitetet i Bergen med 550 000 kroner og ved Høgskulen på Vestlandet med 450 000 kroner. Dette flertallet viser dessuten til at det er foreslått å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til universiteter og høyskoler med 30 662 000 kroner.

Med bevilgningen til grønn forskning på 40 mill. kroner og korrigeringen for endrede jobbereiservaner foreslår dette flertallet derfor at kap. 260 post 50 økes med 4 888 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Rødt merker seg at det i budsjettforliket er foreslått å redusere utgifter til konsulenttjenester ved en rekke universiteter og høyskoler. Dette medlem vil understreke viktigheten av at kutt ikke fører til flere oppgaver og høyere belastning på de ansatte, men at flere i stedet ansettes i faste stillinger.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre merker seg at det høsten 2020 var over 273 000 studenter, noe som var 12 000 flere enn året før og den største oppgangen noensinne. Koronapandemien har vist viktigheten av et utdanningssystem som raskt kan bidra til omstilling og kompetanseheving i situasjoner med endringer i arbeidsmarkedet og samfunnsendringer og -utfordringer som stiller nye krav til kunnskap og kompetanse for både den enkelte og for bedrifter, bransjer og næringer.

Disse medlemmer viser til regjeringen Solbergs satsing på fleksible utdanningstilbud gjennom en opptrapping av bevilgningene til HK-dir fra 49,7 mill. kroner til 149,5 mill. kroner. Ordningen skulle også inkludere et nytt distriktsprogram for kompetanseutvikling og en ny ordning for studiesentre. Siden 2019 har regjeringen Solberg brukt 239 mill. kroner på ordningen for fleksibel utdanning.

Disse medlemmer viser til at det fra 2013 til regjeringen Solbergs budsjettforslag for 2022 for universiteter og høyskoler har vært en realvekst på 15,3 pst., hvor de til sammen har fått 5,5 mrd. kroner mer (målt i 2022-kroner). Dette gir rom for utvikling av undervisnings- og forskningsmiljøer av høy kvalitet og satsinger som oppfyller både nasjonale og internasjonale målsettinger om universiteters og høyskolers bidrag til omstilling og bærekraft.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil påpeke at det blir viktigere og viktigere å sørge for at ungdom tilbys utdannelser som er etterspurt i arbeidsmarkedet. Utdanning til arbeid er dette medlems fremste prioritering innen utdanningsfeltet.

Dette medlem merker seg at andelen virksomheter som sier de i stor grad har et udekket kompetansebehov, har økt fra fire pst. i 2016 til ni pst. for alle virksomheter. NHOs årlige kompetansebarometer har mange år på rad vist at seks av ti NHO-bedrifter har et udekket kompetansebehov. Dette viser behovet for en utdanningspolitikk som i større grad skjer på det praktiske arbeidslivets premisser, og der prioriteringene vris. I den sammenheng vil dette medlem vise til enigheten mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Fremskrittspartiet i innstillingen fra utdannings- og forskningskomiteen om Kompetansereformen – Lære hele livet i 2020 om en omlegging av finansieringssystemet for universitets- og høyskolesektoren, jf. vedtak 699, 15. juni 2020. Dette medlem imøteser oppfølgingen av dette anmodningsvedtaket.

Dette medlem vil understreke viktigheten av at studenter på høyskoler og universiteter må få anledning til å studere fag som faktisk gir dem jobb. Dette forutsetter at både bevilgende myndigheter og sektoren selv viser vilje til å prioritere. Dette medlem vil vise til at universiteter og høyskoler gjennom mange år har fått økt sine budsjetter betydelig. Antallet studenter er rekordstort, men samtidig ser man at arbeidsmarkedet ikke får tilgang til nok arbeidskraft med riktig kompetanse. Dette medlem vil påpeke at det ikke bør være en automatikk i at universiteter og høyskoler skal få mer penger og flere studieplasser i hvert eneste budsjett.

Dette medlem viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der det er lagt inn et kutt på i alt 718,871 mill. kroner på post 50.

Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform og mener det er klokt å etterstrebe effektiv bruk av fellesskapets ressurser. Disse medlemmer konstaterer at regjeringen Støre på tross av sin tidligere kritikk av ABE-reformen viderefører reformen som gir insentiv til mindre byråkrati og en mer effektiv statlig drift, og i tillegg gjennomfører ytterligere flate kutt, blant annet innen forskning og høyere utdanning.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at det gjennom ABE-reformen har blitt foretatt store ostehøvelkutt i bevilgningene til høyere utdanning og forskning. ABE-reformen innebærer at offentlige etater har blitt pålagt å kutte budsjettene med mellom 0,5 og 0,8 pst. per år. Disse kuttene har i praksis ført til at arbeidspresset øker og de ansatte får mindre tid til å gjøre en god jobb. Dette medlem viser til Rødts alternative budsjettforslag, som reverserer dette kuttet.

Finansieringssystemet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, understreker behovet for å gjennomgå finansieringssystemet for høgskoler og universiteter for å sikre kvalitet i utdanning og forskning over hele landet og bidra til at systemet fremmer det brede samfunnsoppdraget til lærestedene og ivaretar en desentralisert struktur, bedre studiekvalitet og livslang læring, jf. Stortingets vedtak 699, 15. juni 2020. Flertallet imøteser dette arbeidet.

Komiteens medlem fra Rødt ønsker å kutte bruken av resultatbasert finansiering av høyere utdanning og omregulere midlene til å øke basisfinansieringen av høyere utdanning. Basisfinansiering er viktig for at virksomhetene skal oppfylle sitt samfunnsoppdrag og levere forskning av høy kvalitet.

Dette medlem støtter Sykepleierforbundets krav om å flytte sykepleierutdanninga fra finanskategori E til C. Dette medlem viser til at dette er nødvendig for å få en best mulig utdanning både når det gjelder teori og praktiske ferdigheter og vil gjøre utdanningsinstitusjonene bedre rustet til å utdanne sykepleiere.

Studieavgift for utenlandske studenter

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil påpeke at en betydelig andel av midlene på denne posten går til finansiering av utenlandske studenter i Norge. Dette medlem vil påpeke at Norge er ett av svært få land som har gratis universitets- og høyskoleutdanning for utenlandske studenter. Dette medlem vil understreke at gratisprinsippet innenfor høyere utdanning er viktig, men at det ikke er bærekraftig med et gratisprinsipp for alle utenlandske studenter. Dette medlem mener at Norges ansvar først og fremst er å sørge for at norsk ungdom har tilgang til høyere utdanning, uavhengig av sosial status og inntekt.

Dette medlem vil vise til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der det foreslås å innføre en studieavgift for utenlandske studenter fra land utenfor EØS-området.

Digitale verktøy

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener vi må ta med oss positiv lærdom fra koronapandemien, og at erfaringene med bruken av digitale plattformer og verktøy må utnyttes til både å heve kvaliteten i undervisningen og tilgjengeliggjøre utdanning. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg foreslo å bevilge 62,5 mill. kroner til å følge opp opptrappingsplanen for kvalitet i høyere utdanning i 2022, og derav 50 mill. kroner til prosjekter som utvikler og deler metoder for studentaktiv digital undervisning, vurdering og læring. Disse medlemmer merker seg at regjeringen Støre i sitt forslag til endringer i Prop. 1 S (2021–2022) foreslår å kutte disse midlene, noe som er særlig uheldig i en periode hvor vi har både et behov og et potensial for å ta store steg i bruken av digital undervisning i utdanningene.

Studieplasser

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet framhever at 15 nye studieplasser i medisin ved Universitetet i Tromsø, slik det foreslås i Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022), er et steg i riktig retning for å utdanne flere medisinere i Norge. Disse medlemmer viser videre til Hurdalsplattformens ambisjon om å trappe opp antall studieplasser på områder med særlige kompetansebehov, som sykepleie, lærerutdanning, teknologi, realfag og IKT. Disse medlemmer viser til at det er foreslått 2 mill. kroner til oppstart av de 15 nye studieplassene i 2022, og at fullt opptrappet helårseffekt vil være på 40,2 mill. kroner, inkludert anslag for resultatbasert finansiering. I tillegg kommer utgifter til utdanningsstøtte.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at regjeringen Solberg siden 2014 har prioritert penger til om lag 8 800 studieplasser ved høyskoler og universiteter. Videre viser disse medlemmer til at regjeringen Solberg foreslo videreføring og opptrapping av midler til 4 000 studieplasser fra Utdanningsløftet 2020, slik at institusjonene kunne ta opp et tredje kull med studenter. Av de 4 000 studieplassene foreslo regjeringen Solberg å omprioritere 300 plasser fra juridiske og økonomisk-administrative fag til barnevernsfaglige masterutdanninger for å følge opp lovfestede endringer i kompetansekravene til ansatte i barnevernet.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil vise til at det er et betydelig underskudd på studieplasser innenfor medisin og sykepleie i Norge.

Dette medlem viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der det foreslås å sette av 176,25 mill. kroner til opprettelse av 250 studieplasser i medisin og 2 500 studieplasser innenfor sykepleie.

Dette medlem viser til at utdannings- og forskningskomiteen i forbindelse med statsbudsjettene for 2013, 2017, 2019, 2020 og 2021 har bedt regjeringen om å etablere en nasjonal kiropraktorutdanning. Dette medlem viser til at rygg- og nakkelidelser årlig rammer om lag 1,2 millioner nordmenn, noe som fører til helsetap beregnet til 165 mrd. kroner av Oslo Economics i 2019. Dette medlem viser til at Universitetet i Bergen har utarbeidet en konkret plan for etablering av en nasjonal kiropraktorutdanning. Dette medlem mener at en kiropraktorutdanning vil være viktig for kunnskapsutvikling og forskning på muskel- og skjelettlidelser og komme en stadig voksende pasientgruppe til gode.

Dette medlem viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der det foreslås å sette av 1 mill. kroner til ferdigprosjektering av et kiropraktikkstudium ved UiB.

Komiteens medlem fra Rødt viser til den stor mangelen på vernepleiere og vil starte arbeidet med å rekruttere og utdanne flere vernepleiere ved å bevilge midler til 200 nye studieplasser for vernepleiere. Dette medlem gjør oppmerksom på at det ikke er tilstrekkelig med 200 nye studieplasser, og mener at det må lages en opptrappingsplan for å øke kapasiteten ved vernepleierutdanningene.

Dette medlem viser til at det er viktig å videreføre og styrke logopediutdanningen ved Universitetet i Tromsø (UiT). Utdannings- og helsesektoren mangler logopeder, og mangelen er spesielt stor i Nord-Norge.

Det er nødvendig å sikre befolkningen i distriktene tilgang til nødvendig logopedtjeneste der dekningen i dag er for lav. Hvert år utdannes det ca. 100 logopeder i Norge. En undersøkelse utført av Afasiforbundet i 2019 viser at 63 pst. av kommunene ikke har logoped. 25 pst. av de som rammes av hjerneslag, får afasi, mens andelen som rapporterer å ha fått behandling hos logoped de tre første månedene etter utskriving fra sykehus, kun var på 6 pst. i 2020, viser årsrapport fra Norsk hjerneslagregister. Dette medlem mener utdanningen for logopedi bør styrkes, ikke svekkes.

Komiteens medlem fra Venstre viser til forslaget om å legge ned logopedstudiet ved Universitet i Tromsø (UiT). Dette medlem ser at både utdannings- og helsesektoren mangler logopeder, og at mangelen er spesielt stor i nord. Dette medlem mener utdanningen for logopedi bør styrkes, ikke svekkes.

Forskeres arbeidsvilkår

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, understreker at forskere har en avgjørende rolle i omstillingen av samfunnet. Flertallet er opptatt av at det må legges bedre til rette for forskernes arbeidsvilkår for å rekruttere og beholde gode forskere. Den høye og vedvarende andelen midlertidig ansatte i akademia er uakseptabel og fører til et ubalansert rekrutteringsgrunnlag.

9.2 Kap. 270 Studentvelferd

Post 74 Tilskudd til velferdsarbeid mv.

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2021–2022) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022).

Komiteen understreker at god studentvelferd er viktig for at alle skal ha mulighet til å ta høyere utdanning, uavhengig av økonomi, sosial posisjon, funksjonsgrad, kjønn, etnisitet, religion og bo- og studiested. Komiteen viser til at studentsamskipnadene er avgjørende når det gjelder å tilby rimelige og gode tjenester ved lærestedene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, understreker at alle skal ha lik rett til utdanning i hele landet, uavhengig av økonomi og familiesituasjon. Flertallet påpeker at et psykisk helsetilbud skal være tilgjengelig for studenter, og ser med bekymring på resultatene i Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT, tilleggsundersøkelse, 2021).

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å styrke det psykiske helsetilbudet til studenter med 20 mill. kroner over Helse- og omsorgsdepartementets rammeområde kap. 714 post 79, nærmere omtalt i Innst. 11 S (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre peker på den viktige rollen studentsamskipnadene har i å levere et godt velferdstilbud til studentene. Disse medlemmer er overrasket over at regjeringen Støre reduserer bevilgningen til studentvelferd med 20 mill. kroner, og mener at det gjennom, og ut av, pandemien er viktig å prioritere brede velferdstilbud som bidrar til en mer sosial studiehverdag, øker motivasjonen og gir god helseoppfølging til studentene.

Disse medlemmer vil vise til at systemet vi har i Norge – med offentlig finansiert utdanning, gode ordninger for utdanningsstøtte og gode studentvelferdstilbud – gir god tilgang til høyere utdanning for alle. De senere årene har disse ordningene i tillegg fått betydelige løft som sikrer gode arbeidsvilkår for heltidsstudenten, herunder realvekst i studiestøtte, innføring av elleve måneders studiestøtte og en historisk satsing på studentboliger.

Disse medlemmer mener det er viktig med en fortsatt styrking av forebyggende tiltak innen psykisk helse. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg i perioden 2016–2021 ga totalt 81,4 mill. kroner til en ordning for å styrke studentenes psykiske helse og forebygge problemer med rusmiddelbruk.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg tildelte midler til å fortsette arbeidet med Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (ShoT), som legges frem i 2022. Disse medlemmer mener det er viktig å fortsatt kartlegge og følge studentenes helse og trivsel i perioden som kommer etter koronapandemien.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg i 2019 la frem en ny stortingsmelding om folkehelsen. Der ble studenter for første gang prioritert som en egen del av meldingen.

Disse medlemmer mener det er viktig å ivareta studenters rettigheter på en god måte. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg i 2014 endret studentsamskipnadsloven og igjen ga studentene mulighet til å ha flertall i viktige beslutninger i styrene. I 2019 ble det lovfestet at alle studenter skal ha tilgang på et studentombud.

Post 75 Tilskudd til bygging av studentboliger

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener det er viktig å ha en tilstrekkelig dekningsgrad av studentboliger, og viser til vedtak 35 nr. 54 fattet i finansdebatten 2. desember 2021:

«Stortinget ber regjeringen vurdere forslag til endringer i plan- og bygningsloven om at studentboliger blir et eget formål i kommunale arealplaner, innen utgangen av 2022.»

Flertallet peker på at samskipnadene ikke har fått tilgang på arealer, og at dette er en av årsakene til at byggingen av studentboliger ikke har vært tilstrekkelig. Flertallet imøteser regjeringens vurdering.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at regjeringen Solberg i perioden 2014–2022 ga rom for å bygge 19 200 studentboliger. Dette er en rekordstor satsing for å sikre at flere studenter har anledning til å bo i en rimelig studentbolig, og gjennom perioden har det vært ett årlig snitt på 2 000 tildelte studentboliger. Dette er dobbelt så mange som regjeringen Stoltenberg II prioriterte. Regjeringen Solberg har hatt mål og ønske om å tildele midler til enda flere boliger, men byggingen har vært begrenset av kommunal behandlingstid, krav og reguleringshensyn som har bidratt til færre ferdige byggeprosjekter. Disse medlemmer peker på at regjeringen Solberg startet et viktig arbeid med å forenkle dette, og at arbeidet må fortsette slik at det i fremtiden vil kunne ferdigstilles og gjennomføres byggeprosjekter i et høyere tempo, slik at målet om at et økt antall studenter får tilbud om en studentbolig, kan nås.

Disse medlemmer viser til regjeringen Solbergs satsing på studenthelse gjennom en styrking av midler til helsetilbud og tiltak over flere år. I forslaget til statsbudsjett for 2022 satte regjeringen Solberg av midler til en prøveordning med kombinerte omsorgs- og studentboliger. Formålet er at studentene bidrar med å arrangere sosiale aktiviteter for eldre for å redusere ensomheten både for studentene og de eldre i motytelse av noe betaling og et rimelig boalternativ.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil vise til at systemet vi har i Norge – med offentlig finansiert utdanning, gode ordninger for utdanningsstøtte, gode studentvelferdstilbud og betydelig bygging av studentboliger – gir god tilgang til høyere utdanning for alle. Dette medlem anerkjenner samtidig at tilgjengelighet på studentboliger og høye leiepriser på det private markedet gjør bosituasjonen usikker, og at boligkostnadene er høye for studentene. Dette medlem vil påpeke at satsingen på studentboliger var rekordstor da Fremskrittspartiet satt i regjering, og at det er behov for en fortsatt satsing på bygging av studentboliger.

Dette medlem viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der det settes av midler til 225 ekstra studentboliger.

Komiteens medlem fra Rødt ønsker å styrke studentvelferden gjennom å satse på å bygge flere studentboliger. Boutgifter på det private leiemarkedet er en stor utgiftspost for mange studenter, og flere studentboliger vil kunne føre til en bedre økonomi for flere studenter, da de ikke må være avhengige av det private leiemarkedet. Dette medlem viser til Rødts alternative budsjett, hvor det settes av midler, 95 mill. kroner, til å bygge 1 350 ekstra studentboliger, totalt 3 000 studentboliger.

Innovative studentboliger

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil vise til prosjektet med en flytende studentby i Oslo, et initiativ fra private aktører som er blitt omfavnet av både Studentsamskipnaden i Oslo (SiO) og andre aktører. Dette medlem støtter nye løsninger og initiativer som kan løse studentboligmangelen i norske studentbyer på en rask, kostnadseffektiv og bærekraftig måte. Dette medlem håper at nasjonale og lokale myndigheter, gjennom både tilskuddsordningen til Husbanken og eventuelle regulerings- og plasseringstillatelsesvedtak, vil legge til rette for at slike innovative og gode initiativ kan komme raskt på plass.

9.3 Kap. 271 Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen

Post 1 Driftsutgifter og post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2021–2022) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022).

Komiteen viser til at NOKUT har ansvar for akkreditering av og tilsyn med kvaliteten i høyere utdanning og fagskoleutdanning samt for godkjenning av utenlandsk utdanning.

Komiteen merker seg at målet er at universiteter, høyskoler og fagskoler skal tilfredsstille nasjonale kvalitetskrav, men også at flest mulig skal holde et høyt internasjonalt nivå.

Komiteen viser til viktigheten av å ha effektive prosesser for godkjenning av utenlandsk utdanning og kompetanse for raskt å kunne ta i bruk utenlandsk arbeidskraft der behovet er stort.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen med 114 000 kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 271 post 1 reduseres med 114 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

9.4 Kap. 3271 Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen

Post 1 Inntekter ved oppdrag og post 2 Salgsinntekter mv.

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2021–2022).

9.5 Kap. 272 Tiltak for internasjonalisering og høyere utdanning

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2021–2022) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) og merker seg at det foreslås å bevilge penger til en rekke ulike tiltak og programmer som skal bidra til at norske elever og studenter tar del i et internasjonalt læringsmiljø, og å sikre at de uteksaminerte kandidatene fra høyere utdanning har høy kompetanse og dekker kompetansebehovene i arbeidslivet og samfunnet.

Post 51 og 71 Tiltak for internasjonalisering

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, mener både globale utfordringer og hjemlige omstillingsbehov stiller høye krav til kunnskap, kompetanse og utdanning. Internasjonalisering og internasjonalt samarbeid er nødvendig og viktig for å sikre kvalitet i utdanning og forskning. Flertallet viser videre til Meld. St. 7 (2020–2021) En verden av muligheter og Innst. 247 S (2020–2021), som leverte en rekke forslag som gjør det enklere for studenter å ta valget om å reise på utveksling, samt tydeliggjorde forventningene til at universiteter og høyskoler må jobbe strategisk for å øke studentmobiliteten og sikre internasjonale perspektiver i utdanningene.

Flertallet viser til at Norge har noen naturgitte fortrinn som gir store muligheter i det grønne skiftet til å kunne bidra til å løse de globale klimautfordringene, men Norge er da avhengig av et bredt internasjonalt samarbeid for å både levere løsninger som får et globalt nedslagsfelt, og øke den potensielle verdiskapingen og eksporten her hjemme.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til viktigheten av å legge til rette for utdannings- og forskningssamarbeidet internasjonalt. Dette flertallet peker på viktigheten av å legge til rette for studentmobilitet.

Post 52 og 72 Tiltak for høyere utdanning

Fleksibel og desentralisert utdanning

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringen har foreslått tiltak for videreføring av aktiviteten på Nesna, og at regjeringen vil vurdere ulike alternativer og komme tilbake til varig løsning. Disse medlemmer legger til grunn at regjeringen har vært i dialog med Nord universitet om etableringen av en fullverdig høyere utdanningsinstitusjon på Nesna som vil tilby barnehagelærer- og grunnskolelærerutdanning fra høsten 2022.

Disse medlemmer legger også til grunn at regjeringen bidrar til arbeidet med å rekruttere kvalifiserte studenter til utdanningene på Nesna. Videre legger disse medlemmer til grunn at regjeringen sørger for at universitetet organiserer virksomheten slik at det har tilstrekkelig kapasitet og ressurser til å lede og utvikle virksomheten på Nesna i tråd med samfunnets behov.

Disse medlemmer imøteser regjeringens videre arbeid med etableringen en fullverdig utdanningsinstitusjon på Nesna som inkluderer senter for desentralisert og distriktsrettet utdanning og forskning, og som også kan inneholde andre utdanninger. Disse medlemmer forutsetter at dette skjer med regional medvirkning.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til regjeringen Solbergs sterke innsats for å øke antallet fleksible studietilbud, inkludert desentraliserte tilbud, som skal møte behovene for høyere utdanning som òg er tilgjengelig utenfor de faste lærestedene.

Totalt er det blitt bevilget om lag 1 mrd. kroner til fleksible tilbud de siste fire årene, og i juni 2021 la regjeringen Solberg fram en strategi for desentraliserte og fleksible utdanningstilbud ved fagskoler, høyskoler og universitet. Målet med strategien er å øke tilgangen til fleksible og desentraliserte tilbud av høy kvalitet som er tilpasset behovene som arbeidslivet og den enkelte har.

Disse medlemmer viser til regjeringen Solbergs satsing på å gjøre utdanning tilgjengelig for alle, og den nylig vedtatte strategien for fleksibel og desentralisert utdanning kombinert med reformen «Lære hele livet», at det er stor mangel på kompetent arbeidskraft i hele landet, og at gapet mellom tilgjengelig arbeidskraft og arbeids- og næringslivets behov vil øke betydelig i årene som kommer. Disse medlemmer ser med bekymring på at midler som skal bidra til å gjøre utdanning tilgjengelig i hele landet, brukes på å overprøve sektoren og prioritere struktur i stedet for kvalitet, innhold og det å gi et større utdanningstilbud til flere.

Komiteens medlemmer fra Høyre konstaterer at regjeringen og Sosialistisk Venstreparti i sin budsjettenighet prioriterer å videreføre utdanningstilbudet på Nesna. Disse medlemmer er kritiske til at regjeringen velger å overprøve universitetets arbeid over flere år for å konsolidere fagmiljøer som vil sikre kvalitet, bærekraft og attraktivitet.

Disse medlemmer vil peke på at beregninger gjort av departementet i forbindelse med spørsmål til statsbudsjettet tilsier at kostnaden for å videreføre dette studiestedet kan beløpe seg til 150 mill. kroner og langt overgå det regjeringen har økt denne posten med. Dette tiltaket er dermed både finansiert gjennom en rekke kutt i universitets- og høyskolesektoren og vil gå ut over andre viktige tiltak for å øke tilbudet av desentralisert og fleksibel utdanning til hele landet.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil understreke betydningen av at universiteter og høgskoler i størst mulig grad selv skal bestemme hvor de skal være lokalisert og hvilke tilbud de skal ha. Det er styrene ved de enkelte institusjoner som kjenner egne behov, begrensninger og muligheter best, og derfor er det styrene som har fått ansvaret for organiseringen av institusjonene. Dette medlem vil konkret peke på tilfellet Nesna, der Nord universitet har vedtatt at lærerstudiet på Nesna skal flyttes og tilbys på Mo i Rana, 75 km fra Nesna. Dette medlem støtter Nord universitets avgjørelse i denne saken.

Dette medlem vil påpeke viktigheten av kvalitet og effektivitet i utdanningssektoren, og at det er rom for kutt flere steder. Dette medlem viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, det det kuttes med 50 mill. kroner på denne posten.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti understreker at Sosialistisk Venstreparti står fast på standpunktet om at Høgskolen på Nesna bør gjenopprettes som en fullverdig og selvstendig institusjon for høyere utdanning. Dette medlem mener dette vil gi de beste rammene for å utvikle en sterk institusjon på Nesna.

Komiteens medlem fra Rødt mener at Nesna skal reetableres som fullverdig utdanningsinstitusjon, og mener det er viktig å jobbe for å sikre kompetanse til hele landet, og derfor trengs det gode utdanningsinstitusjoner der folk bor. Dette medlem merker seg at regjeringen Støre legger Nesna under Nord universitet, stikk i strid med egne løfter fra Hurdalsplattformen.

Dette medlem viser til Rødts alternative budsjett, som setter av midler til å reetablere en fullverdig utdanningsinstitusjon på Nesna.

Digital undervisning, læring og vurdering

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at regjeringen Solberg la inn en økning på 50 mill. kroner til prosjekter som utvikler og deler metoder for studentaktiv digital undervisning, læring og vurdering. Disse medlemmer peker på at Meld. St. 16 (2020–2021) Utdanning for omstilling – økt arbeidslivsrelevans i høyere utdanning, legger vekt på å øke slike tilbud og viktigheten av å inkludere og aktivisere studentene gjennom studiet for å øke motivasjon, læring og gjennomføring. Disse medlemmer merker seg at regjeringen og Sosialistisk Venstreparti velger å kutte disse midlene som skulle gått til kvalitetsheving i utdanningene, og heller bruke dem på struktur.

Nordland kunst- og filmhøgskole

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått en bevilgning til Nordland kunst- og filmhøgskole på 6 mill. kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 272 post 52 økes med 6 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil vise til at Nordland kunst- og filmhøgskole er i en overgangsprosess fra fagskole til høgskole. Skolen har et klart mål om at studentene skal kunne stå som selvstendige filmskapere etter endt utdannelse, og dette medlem vil vise til at dette tilbudet både er etterspurt og av betydning for utviklingen av både Lofotregionen og den større Barentsregionen.

Dette medlem viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der det foreslås å sette av 3,879 mill. kroner til opprettelse av 15 studieplasser i kategori A ved Nordland kunst- og filmhøgskole.

Komiteens medlem fra Rødt viser til en rekke henvendelser og innspill som påpeker at Nordland kunst- og filmhøgskole må opprettholdes ved at UiT tilføres studieplasser og finansiering i statsbudsjettet for 2022. Dette medlem mener det er viktig å opprettholde et desentralisert tilbud for kunst- og filmhøgskole, samt bevare den eneste utdanningsinstitusjonen i Norge som tilbyr bachelorutdanning i bevegelige bilder, en utdanning som krysser film og billedkunst. Dette medlem mener det må bevilges midler til 15 studieplasser ved Nordland kunst- og filmhøgskole, og viser for øvrig til Rødts alternative budsjett.

9.6 Kap. 273 Kunnskapssektorens tjenesteleverandør

Post 50 Kunnskapssektorens tjenesteleverandør

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til SIKT – kunnskapssektorens tjenesteleverandør med 144 000 kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 273 post 50 reduseres med 144 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

9.7 Kap. 274 Universitetssenteret på Svalbard

Post 70 Tilskudd til Universitetssenteret på Svalbard

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteen viser til at universitetssenteret på Svalbard har en nøkkelrolle i forskning og formidling om klimautfordringer og Norges muligheter i det grønne skiftet.

9.8 Kap. 275 Tiltak for høyere utdanning og forskning

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteen er tilfreds med at Kunnskapsdepartementet foreslår å bevilge penger til en rekke ulike prosjekter og tiltak som skal gi høy kvalitet og samordning innenfor høyere utdanning og forskning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringen i Hurdalsplattformen har en klar og uttalt ambisjon om å lansere en egen reform for desentralisert utdanning i hele landet, og disse medlemmer imøteser dette og lignende tiltak for å sikre tilgang til utdanning og kompetanse over hele landet.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til Tiltak for høyere utdanning og forskning med 142 000 kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 275 post 21 reduseres med 142 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmerfra Høyre og Venstre peker på de viktige satsingene fra regjeringen Solberg til ulike kvalitetsfremmende tiltak innen høyere utdanning og forskning og mener det er viktig å fortsette arbeidet med dette for å sikre utvikling av kvalitet.

Disse medlemmer vil spesielt løfte fram satsingen på kvalitetsfremmende arbeid med praksis i lærerutdanningen og satsingen på samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene, barnehager og skoler hvor det foreslås henholdsvis 15 mill. kroner og 65,8 mill. kroner i 2022.

Post 45 Større utstyrsinnkjøp og vedlikehold og post 70 Tilskudd

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2021–2022).

9.9 Kap. 3275 Tiltak for høyere utdanning og forskning

Post 1 Inntekter ved oppdrag

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2021–2022).

9.10 Kap. 284 De nasjonale forskningsetiske komiteene

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2021–2022) og understreker viktigheten av målene for de forskningsetiske komiteene: etisk god og ansvarlig forskning, at forskere og institusjoner fremmer etisk god og ansvarlig forskning, at andre aktører tar hensyn til forskningsetikk i arbeidet sitt, og at samfunnet har tillit til forskning.

Komiteen mener de nasjonale forskningsetiske komiteene har en viktig rolle med å sette etiske problemstillinger på dagsorden.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til De nasjonale forskningsetiske komiteene med 16 000 kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 284 post 1 reduseres med 16 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

9.11 Kap. 285 Norges forskningsråd

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2021–2022) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022).

Komiteen vil fremheve at Norges forskningsråd er en nøkkelinstitusjon i det norske forskningsarbeidet. Rådet har en helt sentral rolle i forsknings- og innovasjonssystemet, med strategiske så vel som operative oppgaver. Forskningsrådet koordinerer og sikrer kvalitet og relevans i forskningen. Norges forskningsråd administrerer konkurranse om forskningsmidlene, gir råd til regjeringen og fremmer forskning nasjonalt og internasjonalt.

Komiteen mener Forskningsrådet har en viktig rolle i kvalitetssikringen av norsk forskning.

Post 52 Langsiktig, grunnleggende forskning

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil understreke viktigheten av å sikre grunnforskningen, som er basis for hele kunnskaps- og forskningsfeltet. Norge trenger store og tunge forskningsmiljøer som er frie for bindinger til ulike interessegrupper og næringer. Det sikrer vi gjennom å gi forskningsmiljøene stor frihet til selv å fordele midlene, uten interessepolitiske føringer. Dette medlem vil derfor styrke midlene til grunnforskningen.

Dette medlem vil påpeke at fremtiden skapes, den vedtas ikke. Omstilling, innovasjon og fremtidig verdiskaping avhenger av at forskere og akademikere får størst mulig frihet til å forske og arbeide selvstendig, uten å bindes opp i for mange politisk vedtatte prosjekter.

Dette medlem viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der denne posten styrkes med 50 mill. kroner.

Post 53 Sektorovergripende og strategiske satsinger

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til at grunnforskningen bør prioriteres sterkere, og at den politiske styringen av forskning bør være begrenset til et fåtall kjerneområder der Norge har spesielle forutsetninger. Dette medlem viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der det kuttes 100 mill. kroner på denne posten.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at forskning er avgjørende for å lykkes med det grønne skiftet, både gjennom klima- og miljøforskning og gjennom forskning som bidrar til omstilling av økonomien. Dette medlem mener derfor det er viktig å vri forskningsmidler fra virksomhet knyttet til fossil energi, over til fornybart. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å bevilge 400 mill. kroner til Forskningsrådet knyttet til det grønne skriftet, samt å redusere bevilgningene til olje- og gassrelatert forskning.

Post 54 Forskningsinfrastruktur av nasjonal, strategisk interesse

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2021–2022).

Post 55 Virksomhetskostnader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å redusere utgiftene til konsulenttjenester for organisasjonsutvikling og kommunikasjon hos Norges forskningsråd med 1 050 000 kroner. Flertallet viser også til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til Norges forskningsråd med 554 000 kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 285 post 55 reduseres med 1 604 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at Forskningsrådet koordinerer og sikrer relevans og kvalitet i forskningen, og at dette legger til rette for en kunnskapsbasert samfunnsutvikling. Disse medlemmer viser til at det i Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) foreslås at kap. 285 post 55 reduseres med 2,1 mill. kroner knyttet til konsulentbruk.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at konsulentene som stod bak rapportene i områdegjennomgangen av det næringsrettede virkemiddelapparatet, identifiserte et betydelig effektivitets- og innsparingspotensial i Forskningsrådets virksomhetskostnader. Regjeringen Solberg mente i tråd med konsulentenes anbefalinger at det er et innsparingspotensial i Forskningsrådets virksomhetskostnader, og foreslår å redusere kostnadene med 35 mill. kroner i 2022.

9.12 Kap. 286 Regionale forskningsfond

Post 60 Regionale forskningsfond, tilskudd til forskning

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteen viser til at økt forskning, innovasjon og utvikling kreves for å møte omstillingsbehov i tida framover, deriblant i regionene. Midlene over dette kapitlet skal bidra til å mobilisere økt FoU-innsats i hele Norge.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil påpeke at det er Forskningsrådet som i første rekke fungerer som konkurransearena for finansiering av de beste forskningsprosjektene. Forskningsrådets hovedoppgave er å fordele midler til forskningsprosjekt av høy kvalitet og å være et virkemiddel for Stortingets satsing innen forskningspolitikken. Det er kvalitet som er det avgjørende kriteriet, ikke uklare distrikts- eller regionalpolitiske føringer. Dette medlem er kritisk til en regionalisering av forskningspolitikken.

Dette medlem viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der det kuttes 20 mill. kroner på denne posten.

Komiteens medlem fra Rødt mener det er viktig å styrke forskning og utvikling i hele landet, og viser til Rødts alternative budsjett, der regionale forskningsfond styrkes.

9.13 Kap. 287 Grunnbevilgning til samfunnsvitenskapelige forskningsinstitutter

Post 57 Grunnbevilgninger til samfunnsvitenskapelige forskningsinstitutter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteen vil understreke den sentrale rollen de samfunnsvitenskapelige forskningsinstituttene spiller i norsk forskningsaktivitet, ikke minst knyttet til anvendt forskning. Komiteen viser til at disse instituttene er særlig viktige for å finne løsninger på de samfunnsutfordringene Norge står overfor.

9.14 Kap. 288 Internasjonale samarbeidstiltak

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteen merker seg at norske høyere utdannings- og forskningsinstitusjoner har lykkes særlig med å stimulere til gode koblinger mellom forskning og høyere utdanning, gjennom å delta i internasjonalt samarbeid med gode forsknings- og utdanningsmiljø.

Komiteen understreker at det er viktig å legge til rette for at norske utdannings- og forskningsmiljø kan delta aktivt i internasjonalt samarbeid.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til at norske bedrifter, forskningsmiljøer og offentlig sektor gjennom Horisont Europa får finansiert og deltatt i forskning og innovasjon i verdensklasse. Internasjonalt forskningssamarbeid gir Norge den kunnskapen og beredskapen vi trenger for å møte store utfordringer, håndtere akutte kriser og skape et mer bærekraftig samfunn. Flertallet viser til at det foreslås 3,3 mrd. kroner for å dekke Norges kontingent til deltaking i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont Europa (2021–2027).

Flertallet mener deltakelsen gir Norge tilgang på nettverk av forskning, innovasjon, infrastruktur og markeder som bidrar til å løse samfunnsutfordringer som er for krevende til å løses på nasjonalt nivå.

Post 21–76

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2021–2022).

9.15 Kap. 3288 Internasjonale samarbeidstiltak

Post 4 Refusjon av ODA-godkjente utgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2021–2022).

9.16 Kap. 289 Vitenskapelige priser

Post 51 Holbergprisen, post 71 Abelprisen og post 72 Kavliprisen

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteen viser til at det er en økende tillit til og interesse for forskning i befolkningen. Internasjonale forskningspriser har en viktig funksjon med å anerkjenne fremragende forskning og øke oppmerksomheten i samfunnet rundt forskning.