Post 21 Spesielle driftsutgifter
Komiteen viser til omtalen
i Prop. 1 S (2021–2022) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022).
Komiteen vil understreke
at kvalitetsarbeidet i skolen i hovedsak forvaltes av kommuner og
fylkeskommuner som en del av skolenes drift, finansiert gjennom
kommunenes frie inntekter. Det er en forventning fra nasjonale utdanningsmyndigheter
at det arbeides systematisk med skoleutvikling og kvalitetsarbeid
i tråd med lokalt definerte behov og nasjonale føringer.
Komiteen viser til at bevilgninger
over dette kapitlet i stor grad forvaltes av Utdanningsdirektoratet
og skal bidra til å forsterke kvalitetsarbeidet innen definerte
satsingsområder og nasjonale strategier, samt støtte lokal kvalitetsutvikling.
Komiteen viser til at det
for 2022 er ment å finansiere blant annet kompetanse- og profesjonsutvikling
i grunnopplæringa, bedre læringsmiljø, digitalisering, styrking
av fag- og yrkesopplæringa, samt utvikling av læreplanverket for
grunnopplæringa.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
mener at det er viktig å satse på en sterk fellesskole der alle
elevene lærer, mestrer og trives. Det at unge med ulik bakgrunn
lærer sammen i skolen for å bygge opp fellesskap og ned forskjellene.
Dette skaper tillit og styrker alles muligheter til å lykkes.
Flertallet viser til at det
i budsjettforliket er foreslått en bevilgningsreduksjon i lærerspesialistordningen
på 75,4 mill. kroner samt i tiltak for tapt progresjon på 10 pst.
eller 24 mill. kroner. Flertallet viser også til at
det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke bevilgninger
for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen
til kvalitetsutvikling i grunnopplæringen med 40 000 kroner, og flertallet foreslår
derfor at kap. 226 post 21 reduseres med 99 440 000 kroner sammenlignet
med regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til Hurdalsplattformen,
der utvikling av gode skoler i hele landet blir en sentral oppgave
for den nye regjeringen. Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen har
alt gjort grep for å sette økt lokalt handlingsrom ut i livet, blant
annet gjennom økt kommuneramme. I Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022)
foreslås en økning i kommunerammen på 2 mrd. kroner i tillegg til
flere forslag om styrket økonomi. Disse medlemmer vil understreke
at kommunene forvalter skoleansvaret og elevenes rettigheter til
god grunnopplæring.
Disse medlemmer imøteser
en oppfølgning av Hurdalsplattformen som medfører at regjeringen
foreslår at det innføres et nytt tilskudd på 500 000 kroner per
kommunale grunnskole. Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil med dette
støtte opp om tjenestene nær folk. Tilskuddet gis med en særskilt
fordeling basert på tall for skoleåret 2021/22, og finansieres innenfor
innbyggertilskuddet til kommunene, kap. 571 post 60.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Venstre viser til at Arbeiderpartiet, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti i budsjettforliket har valgt å kutte
bevilgningen til videre arbeid med å tette kunnskapshull hos elever
som har mistet verdifull undervisningstid under pandemien, med 24
mill. kroner. Disse medlemmer er
overrasket over at de rød-grønne partiene velger å kutte i et viktig
tilbud til elever som er rammet av pandemien. Dette forslaget underbygger
at regjeringen Støre prioriterer ned kvalitet og innhold i skolen.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti mener at lærerne og skolene
må få verktøy til i å større grad kunne tilpasse undervisningen
til hver elev og ta i bruk mer praktisk og variert undervisning. Etter
mange år med høyreorientering av skolen er det behov for å løfte
praktisk kunnskap og læring. Dette medlem mener det nasjonale
presset om stadig mer testing, kartlegging og vektlegging av kun
noen bestemte fag og ferdigheter som ofte er mer teoritunge enn
andre, må utfordres. Læreren må gis tid og tillit til å utøve faget
sitt, og elevperspektivet må inkluderes bedre.
Dette medlem viser derfor
til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det
foreslås å sette av 15 mill. kroner til et eget utviklingsprosjekt
for mer praktisk og variert undervisning, som må involvere feltet
tett, gå igjennom hvordan nasjonalt kvalitetsvurderingssystem og
andre sentrale verktøy påvirker undervisningen og endre systemene
for å legge til rette for mer praktisk og variert undervisning. Dette medlem viser
også til partiets alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å
opprette et eget nasjonalt kompetansesenter for praktisk og variert
undervisning som skal bistå utviklingen av praktiske og varierte
læringsmetoder i hele undervisningen.
Dette medlem viser til at
det viktigste å satse på for å få en skole som gir alle elever like
gode muligheter til å lykkes, er nok kvalifiserte fagfolk. Derfor
viser dette medlem til
partiets alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å bevilge
penger til egen rekrutteringspakke for flere lærere, inkludert en
mentorordning for nyutdanna lærere, å øke bemanningen på skolehelsetjenesten
og å dekke en ekstra kontaktlærertime på ungdomstrinnet.
Forskning, evaluering og data for
vurdering av kvalitet i skolen
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Rødt viser til at internasjonale trender i utdanningspolitikken,
tydelig inspirert av konkurranseorienterte styringsverktøy fra kommersiell
sektor, de siste to tiårene har gått i retning av økt vekt på tallfesting,
prestasjonstesting og rangering, ikke minst i grunnskolen. Disse
trendene har fått mer og mer fotfeste i Norge. Behovet for sammenlignbare
data, ofte skapt gjennom testing, kartlegging og måling, har vært
løftet frem som viktig i arbeidet med å fremme kvalitet og læring.
Disse medlemmer mener man
må utvikle styringssystemene på en måte som vektlegger samarbeid framfor
konkurranse, kvalitative mål fremfor kvantitativ måling og læring
framfor prestasjoner. Disse medlemmer mener
derfor at Norges deltakelse i internasjonale kunnskapsundersøkelser
som PISA og TIMSS skal avvikles.
Fornyelse av innholdet i skolen
Komiteens medlem fra Rødt viser
til at bevilgningene til læremidler i forbindelse med fagfornyelsen
er vesentlig lavere enn under innfasingen av Kunnskapsløftet. En
undersøkelse viser at 76 pst. av tillitsvalgte lærere i norske grunnskoler
mener at deres skole i liten grad hadde økonomiske midler til å
fornye læremidlene etter innføringen av fagfornyelsen i august 2020. Lærere
slår alarm om en lærebok-krise som følge av læremiddelmangelen,
at det kopieres mye mer enn det avtalen om kopiering gir adgang
til, og at elevene har utdaterte lærebøker.
Dette medlem viser til Rødts
alternative budsjett, som styrker tilskudd til fornyelse av læremidler
i kommunene.
Progresjonsprøver
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og
Rødt, viser til Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022), der midler
til utvikling av nye progresjonsprøver foreslås fjernet for 2022. Flertallet viser
til at det pågående arbeidet med progresjonsprøver skal bli satt
på pause og videreutvikles i dialog med partene. Regjeringen ønsker
en dreining av vurderings- og kartleggingsregimet mot en større
grad av innflytelse for lærerprofesjonen og et styrket partssamarbeid
gjennom en tillitsreform.
Flertallet vil framheve disse
partienes mangeårige engasjement for utvikling og forbedring av
kvalitetsvurderingssystemet blant annet knyttet til arbeidet med fagfornyelsen.
Dette arbeidet må nå justeres i tråd med ambisjonene for innføring
av læreplanene i skolen, med mer tverrfaglighet og dybdelæring.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Venstrevil peke på at utviklingen av nye progresjonsprøver
er et viktig arbeid for å innrette kartleggingsprøver og karakter-
og læringsstøttede prøver på en måte som gir mer kunnskap om elevenes
utvikling, og blir et nyttigere verktøy for lærerne i oppfølgingen
og tilpassningen av undervisningen til elevene. Blant annet har det
skjedd en stor utvikling i mulighetene for å ta i bruk adaptive
prøver og adaptiv teknologi. Disse medlemmer peker på
at dette arbeidet ikke vil øke omfanget av prøver i skolen, men
utvikle og forbedre de prøvene som gjennomføres. Disse medlemmer merker seg
at regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti stanser bevilgningene
til dette utviklingsarbeidet. Det er uheldig, og disse medlemmer mener det
underbygger regjeringspartienes og Sosialistisk Venstrepartis manglende
ambisjoner om økt kunnskap, kvalitet og læring i skolen.
Arbeid mot rasisme og antisemittisme
Komiteen viser til at det
er foreslått 4 mill. kroner til Stiftelsen 10. august til etablering
av et minne- og kunnskapssenter og formidlingsarbeid om terror og
hat mot muslimer etter terrorangrepet på Al-Noor Islamic Center
i 2019. Komiteen mener
det er viktig at minne- og kunnskapssenteret sikres muligheter til
å utvikle tilbudet i årene som kommer, og vektlegger i den forbindelse
det viktige samarbeidet i læringsarenaene som inkluderer 22. juli-senteret
og regjeringskvartalet, og minne- og læringssenteret på Utøya.
Komiteens medlem
fra Fremskrittspartiet vil understreke viktigheten av å motarbeide
ekstremisme i alle miljøer. Dette medlem vil særlig understreke
at den økende antisemittismen vi har sett over flere år, er et alvorlig
faresignal. Dette
medlem vil blant annet trekke frem at synagogen i Oslo må
være under konstant bevoktning, i likhet med synagoger i de fleste
europeiske land. Dette
medlem mener økt kunnskap og oppmerksomhet om religiøs og
politisk ekstremisme er viktig for å bevare det liberale demokratiet
i Norge. Dette
medlem vil også vise til det Stiftelsen 10. august selv skriver
på sine nettsider om stiftelsens rolle:
«Minne- og kunnskapssenteret
skal også bidra til bedre dialog om ekstremisme, vold og hat i alle
slags miljøer, og det skal hjelpe oss til å rette et kritisk søkelys mot
hvordan radikalisering skjer og hvordan den kan bekjempes. Senterets
og stiftelsens ønske er at vi står sammen i kampen for alle menneskers
trygghet og iboende verdighet.»
Ungdomsskolereform
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet mener en ungdomsskolereform og dialog med
sektoren vil gi elevene i ungdomsskolen mer praktisk læring og forberede
dem til både yrkesfaglige og studieforberedende videregående opplæring,
og foreslår derfor ikke å utvide timetallet på ungdomstrinnet med
en ekstra naturfagstime i skoleåret 2022/23.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Venstre peker på at mye går bedre i norsk skole,
men det er fremdeles store utfordringer som må løses. Disse medlemmer mener
det er særlig viktig i årene fremover å styrke innhold og kunnskap
i ungdomsskolen, øke motivasjon og læringsglede blant elevene og forberede
elevene bedre til yrkesfaglige utdanningsprogrammer. I 2035 vil
Norge mangle opp mot 90 000 fagarbeidere ifølge framskrivninger
fra Statistisk sentralbyrå, og disse medlemmer mener at
det må tas grep for å rekruttere flere til yrkesfag og sette dem
i stand til å fullføre med fag- eller svennebrev.
Disse medlemmer viser derav
til at Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti i sitt alternative
budsjett setter av 58,9 mill. kroner til kommuner som ønsker å gjøre forsøk
med å gi elever mer kjennskap til yrkesfaglige utdannings- og yrkesmuligheter
og motivere til å velge et yrkesfaglig utdanningsprogram.
Praktiske og estetiske fag
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og
Rødt, mener tiden er inne for å prioritere praktiske og estetiske
fag i utdanningspolitikken, og understreker at både praktiske og
teoretiske ferdigheter og læring er viktig. Flertallet viser til vedtak
Stortinget fattet i forbindelse med finansdebatten, på bakgrunn
i forslag 61 i budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, hvor regjeringen bes om å kartlegge
hva som er de største utfordringene for praktisk opplæring både
i de praktiske og estetiske fagene og andre fag i skolen, og komme tilbake
til Stortinget på egnet måte. Kartleggingen må blant annet vurdere
kompetanse, fysiske fasiliteter og utstyrssituasjonen, særlig i
de praktiske og estetiske fagene. Flertallet understreker at
det må være tilstrekkelig utstyr, kompetanse, fasiliteter og andre
verktøy i skolen slik at læreren har mulighet til å gjennomføre praktisk
og variert undervisning.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til en rekke satsinger
varslet av den nye regjeringen for mer praktisk læring i skolen,
herunder en satsing på praktiske og estetiske fag.
Disse medlemmer vil understreke
viktigheten av kvalifiserte lærere og gleder seg over regjeringens
prioritering av praktiske og estetiske fag for videreutdanning av
lærere i 2022. Dette vil komme elevene til gode og bedre undervisningen
og læringen i praktiske og estetiske fag.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser videre til Sosialistisk
Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås en time
mer i praktiske og estetiske fag i grunnskolen, samt å sette av midler
til en egen rentekompensasjonsordning for oppgradering av spesialrom
for de praktiske og estetiske fagene.
Seksualitetsundervisning
Komiteens medlem fra Rødt ønsker
et kompetanseløft for lærere og i lærerutdanninga når det gjelder
seksualitetsundervisning, og viser til Rødts alternative budsjett,
hvor det er satt av 20 mill. kroner til dette kompetanseløftet. Dette medlem mener
at økt kunnskap og trygghet knyttet til temaet vil gjøre det lettere
for lærere å formidle kunnskap om seksualitet til elevene på en
inkluderende, ivaretakende og åpen måte.
Naturfag i ungdomsskolen
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
mener at det er rett ikke å utvide timetallet på ungdomstrinnet
med en ekstra naturfagstime i skoleåret 2022/23. Flertallet mener heller at
en ungdomsskolereform og dialog med sektoren vil gi elevene i ungdomsskolen
mer praktisk læring og forberede dem til både yrkesfaglige og studieforberedende
videregående opplæring.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at regjeringen
Solberg gjennomførte flere tiltak for å styrke realfagene i skolen.
For 2022 ble denne satsingen foreslått forsterket gjennom en ekstra
time naturfag på ungdomsskolen.
Disse medlemmer viser til
at Norge sammenlignet med andre land i realfagsundersøkelsen TIMSS
er blant landene med færrest timer til naturfag på ungdomstrinnet.
Resultatene fra TIMSS 2019 viste en tilbakegang i resultatene i
naturfag på ungdomstrinnet, og at norske elevers prestasjoner i
naturfag på ungdomstrinnet ligger en god del under de andre nordiske
landene. Forskerne som analyserer de norske TIMSS-resultatene, har
trukket fram lavt timetall som en forklaring på hvorfor de norske
naturfagsresultatene er svakere på ungdomstrinnet enn på barnetrinnet,
og svakere sammenliknet med andre nordiske land.
Disse medlemmer mener det
er behov for en ny satsing på ungdomsskolen for å gi elevene en
mer tilpasset og praktisk opplæring. Fagfornyelsen legger godt til
rette for dette. Den nye læreplanen i naturfag legger vekt på at
faget skal bli mer praktisk og utforskende. Målet med en ekstra
naturfagstime er å gi mer tid til opplæringen i naturfag, og å heve
elevenes resultater i faget.
Disse medlemmer viser til
at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti i
budsjettenigheten har kuttet regjeringen Solberg sitt forslag om
en ekstra time i naturfag. Disse medlemmer mener at dette
er uheldig og underbygger at de rød-grønne partiene prioriterer
ned kvalitet og innhold i skolen.
Skolefritidsordningen
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og
Rødt, viser til at det nylig er vedtatt en rammeplan for skolefritidsordningen
som skal legge til rette for lek, kultur- og fritidsaktiviteter
med utgangspunkt i alder, funksjonsnivå og interesser hos barna,
og gi barna omsorg og tilsyn.
En annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til budsjettforliket, der disse partiene er enige om at det
er viktig at arbeidet med å utvikle skolefritidsordningen fortsetter,
slik at tilbudet holder god kvalitet og det sikres at flere får
ta del i tilbudet. Dette
flertallet viser til budsjettforliket, der det settes av samlet
655 mill. kroner til gratis kjernetid i SFO for førsteklassinger,
som utgjør 12 timer i uka.
Dette flertallet mener at
SFO skal være for alle barn, uavhengig av foreldrenes økonomi. I
dag er det 100 000 barn som ikke går i SFO, og mange familier velger
det bort fordi de ikke har råd. Konsekvensen er at mange barn ikke
får være med på leken, læringen og fellesskapet. Derfor er flertallet glad for at partiene har blitt
enige om å innføre gratis kjernetid på SFO for alle barn i første
trinn.
Dette flertallet understreker
at de eksisterende ordningene for redusert foreldrebetaling og gratis
opphold på SFO blir videreført, samtidig som at gratis kjernetid
for alle førsteklassinger innføres.
Kompetansetiltak for ansatte i
skolefritidsordningen (SFO)
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til forslaget om satsinger under kap.
226 i Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) knyttet til post 21. I Hurdalsplattformen
går det frem at regjeringen ønsker å styrke etter- og videreutdanningstilbudet
for ansatte i skolefritidsordningen. Disse medlemmer mener forslaget
om å omprioritere over posten til kompetansetiltak for ansatte i
SFO for å heve kvaliteten på tilbudet, vil bidra til et løft av
skolefritidsordningen og tilbudet elevene har etter skoletid. Kompetansetiltakene
kommer som oppfølging av nylig innført rammeplan for SFO, som trådte
i kraft høsten 2021. Forslaget innebærer at den samlede bevilgningen
til tiltaket vil være 10 mill. kroner i 2022.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at regjeringen
Solberg iverksatte flere tiltak både for å løfte kvaliteten i skolefritidsordningen
og gjøre tilbudet tilgjengelig for flere. Den nasjonale ordningen
med redusert foreldrebetaling i SFO ble fra august 2021 utvidet til
også å gjelde 3.–4. trinn. Utvidelsen sørger for at det eksisterer
en nasjonal moderasjonsordning for lavinntektsfamilier på alle trinn
i SFO. Videre foreslo regjeringen Solberg å utvide ordningen med
gratis SFO for lavinntektsfamilier i utvalgte kommuner med 15 mill. kroner
slik at samlet bevilgning blir på 51 mill. kroner i 2022.
Fag- og yrkesopplæring tilpasset
behovene i arbeids- og næringslivet
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til at det i Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022)
blir foreslått totalt 370 mill. kroner for å forbedre opplæringen
frem til læreplass, og forsterke oppfølgingen av elevene ute i bedrift. Disse medlemmer mener
dette er viktig for å sikre at flere får muligheten til læreplass
og gjennomføre fagbrev. Disse medlemmerviser for
øvrig til disse partienes generelle merknad innledningsvis i innstillingen,
som omtaler tiltak for fullføring av videregående opplæring.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Venstre viser til at Norge vil ha et stort behov
for personer med gode yrkesfaglige kvalifikasjoner i tiden som kommer.
I «Kompetansebarometeret 2021» fra NHO melder seks av ti bedrifter
at de ikke har nok folk med rett kompetanse, og at de sliter med
å rekruttere nok fagfolk, særlig innen håndverksfag, ingeniørfag
og tekniske fag. Disse
medlemmer mener at økt rekruttering til yrkesfagene, styrking
av relevans og kvalitet i opplæringen og en god dimensjonering i
tråd med kompetansebehovet i arbeids- og næringslivet er viktig
for å få utnyttet potensialet i norske bedrifter i fremtiden.
Disse medlemmer viser til
Meld. St. 21 (2020–2021) – Fullføringsreformen, med åpne dører til
verden og fremtiden, som inneholder en rekke tiltak for å øke gjennomføringen,
innføring av en rett til fullføring av videregående opplæring med
studie- eller yrkeskompetanse og tiltak som legger til rette for
bedre tilpassede opplæringsløp i fag- og yrkesopplæringen.
Disse medlemmer viser til
at den nye tilbudsstrukturen for yrkesfagene som trådte i kraft
i 2020, som er den største endringen i yrkesfagutdanningen siden Kunnskapsløftet
i 2006, er et viktig steg på veien til å gjøre yrkesfagene mindre
teoritunge og mer praktisk rettet. Den nye strukturen innebærer
blant annet mer og tidligere spesialisering og yrkesretting av fellesfagene,
noe som bidrar til motivasjon og gjennomføring og sikrer et bedre
samsvar med behovene i arbeids- og næringsliv.et
Disse medlemmer peker på
at yrkesfagene har vært høyt prioritert av regjeringen Solberg.
Det er innført en ny merkeordning for å synliggjøre læreplasser, innført
krav om lærlinger for å vinne offentlige anbud, vedtatt ny strategi
for å øke antall lærlinger, og lærlingtilskuddet har økt med 22 000
kroner per kontrakt. Samfunnskontrakten med partene er fornyet for
å øke antallet læreplasser, og disse medlemmer peker på at
en større andel elever søker yrkesfag, flere får læreplass og flere
fullfører og tar fagbrev.
Disse medlemmer peker på
at unge i etableringsfasen, derav lærlinger, unge som ikke har fullført
videregående og sysselsatte i lavtlønnede yrker, kan oppleve presset
økonomi kombinert med utfordringer med å få innpass og nødvendig
tilpassing i arbeidslivet. Disse medlemmer peker på
at regjeringen Solbergs forslag om et jobbskattefradrag for dem
under 30 år vil gi unge med lave og middels inntekter en merkbar
skattelette, og legge til rette for at flere kan komme inn i arbeidslivet ved
å styrke arbeidsinsentivene. For lærlinger med en lønn på om lag
300 000 kroner vil dette utgjøre nesten 5 000 kroner i skattelette. Disse medlemmer peker på
at dette er en sosialt treffsikker skattelette som vil komme dem
som trenger det mest, til gode, og bidra til at blant andre lærlinger
opplever en økonomisk motivasjon gjennom opplæring, læretid og tidlige
år i arbeidslivet.
Disse medlemmer viser til
at i regjeringen Solbergs forslag til budsjett videreføres satsingen
på yrkesfag. Satsingen omfatter 100 mill. kroner til kompetanseløft
for yrkesfaglærere, 12,5 mill. kroner til oppfølging av samfunnskontrakten
for flere læreplasser, 10 mill. kroner til videreføring av yrkesfaglærer
2-ordningen og 17 mill. kroner til forsøk med ordninger som stimuleringer til
investering i utstyr til yrkesfagene.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti understreker at ungdomsskolen
skal kvalifisere elevene både til studieforberedende og yrkesfaglig
opplæring. Derfor er det et behov for mer yrkesfag inn i ungdomsskolen. Dette medlem viser
til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, hvor det foreslås
10 mill. kroner til eget pilotprosjekt for å knytte yrkesfagskolene
tettere til grunnskolen.
Utstyr i yrkesfag
Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet vil
påpeke at industrien er lokalisert i hele landet, og at standarden
på det tekniske utstyret i yrkesfagundervisningen er sterkt varierende. Disse medlemmer vil
understreke viktigheten av at elever på yrkesfag har tilgang til
oppdatert utstyr i undervisningen, og at yrkesfaglinjene må få sterkere
prioritet.
Disse medlemmer har merket
seg at Norsk Industri arbeider med en løsning der et fylke eller
en region eier en mobil enhet med undervisningsutstyr. En slik mobil
enhet kan være en lastebil à la «smørebussen» til skilandslaget,
eller den kan være basert på én eller flere containere som blir
transportert rundt om i fylket/regionen. Med fleksible og mobile
løsninger blir det mulig for flere skoler og skoleeiere å dele på
undervisningsutstyr. Disse
medlemmer mener det er viktig å legge forholdene til rette
for slike kreative løsninger innen utdanningsområdet.
Komiteens medlem
fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative
budsjett for 2022, der det foreslås 50 mill. kroner til innkjøp
av nytt utstyr som en del av en nødvendig yrkesfagsatsing.
Karriereveier for lærere
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til budsjettforliket, der det foreslås at kap. 226 post 21
reduseres med 74,5 mill. kroner for å fase ut lærespesialistordningen,
sammenliknet med regjeringens forslag. Flertallet ønsker heller
økt satsing på partsforankret utvikling av skolen inkludert kompetanseheving
av lærerne, som gir lærere bedre tid til utviklingsarbeid og styrker
profesjonsfellesskapene i skolen.
Flertallet viser videre til
regjeringens omprioritering i Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) av
midler til videreutdanning innen praktiske og estetiske fag innenfor rammen
på 1,7 mrd. kroner som er satt av til formålet over post 22.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Venstre viser til at regjeringen Solberg fikk
på plass en ordning med nye karriereveier for lærere gjennom lærerspesialistordningen.
I budsjettet for 2022 foreslo regjeringen Solberg å trappe opp satsingen
på karriereveier for lærere og foreslo å bruke 272 mill. kroner
på dette i 2022. Dette gir rom for å øke antallet lærerspesialister
til 3 000 fra høsten 2022. Innenfor ordningen er det særlig viktig
å prioritere begynneropplæringen som en del av arbeidet med tidlig
innsats.
Disse medlemmer viser til
budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
hvor det foreslås å avvikle lærespesialistordningen. Disse medlemmer mener
dette forslaget vil ha svært negative konsekvenser. Dette vil ta
fra lærerne en mulighet for videreutdanning og en ny karrierevei,
og svekke kvalitetsutviklingen i skolen. Disse medlemmer viser til
at ordningen evalueres av NIFU, og at de i delrapporten 2021:8 skrev:
«Lærerne som deltar
eller har deltatt i lærerspesialistutdanningen, svarer i overveiende
grad at de har fått et godt utbytte av ordningen. De aller fleste
er enige i at utdanningen gir et godt utgangspunkt for å reflektere over
egen praksis, og de opplever studiet som relevant. Studentene er
positive til arbeidskravene, og opplever at disse bidrar til kompetanseutvikling.
Studentene etterspør verktøy for å initiere endringsprosesser på
egen arbeidsplass, og bevisstgjøring og trening på kollegaveiledning.»
Disse medlemmer viser videre
til at sluttrapporten kom 2. desember 2021. Disse medlemmer er svært
overrasket over at flertallspartiene rett før sluttrapporten ble
lagt frem, velger å avslutte lærerspesialistordningen. Disse medlemmer kan
ikke se at konsekvensene for lærerspesialistene og kvalitetsutviklingen
i skolen er utredet eller vurdert.
Komiteens medlem
fra Fremskrittspartiet vil understreke behovet for målrettet
og forskningsbasert innsats i skolesektoren. Ordningen med lærerspesialister
er en ordning som evalueres av NIFU, og dette medlem vil påpeke at
delrapportene fra NIFU viser både positive og mindre positive sider
ved lærerspesialistordningen. Dette medlem vil også påpeke at
sluttrapporten ikke er ferdig behandlet. Dette medlem vil derfor avvente
en videre satsing på ordningen til det endelige resultatet av evalueringen
er klart.
Dette medlem viser til Fremskrittspartiets
alternative forslag til statsbudsjett, der det kuttes 177,7 mill. kroner
på denne posten.
Komiteens medlem
fra Rødt mener ordningen med lærerspesialister må avvikles. Dette medlem deler
bekymringen fra fagbevegelsen om at ordningen kan føre til et A-
og B-lag blant lærere og er med på å undergrave det kollektive lønnssystemet.
Alle lærere er lærerspesialister.