Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmer fra
Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til budsjettforliket, og foreslår å øke bevilgningen på kap.
2309 post 1 med 155 000 kroner til 4 750 155 000.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at det
i budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti er foreslått å justere for virkningen av endrede jobbreisevaner
etter pandemien gjennom et flatt kutt i alle statlige virksomheters
driftsbudsjetter. Disse
medlemmer viser til at dette i prinsippet er tilsvarende et
ekstra ABE-kutt, som de nevnte partiene tidligere sterkt har kritisert,
dog uten å reversere det i deres forslag til budsjett.
Disse medlemmer viser til
at intensjonen med avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen,
innført av regjeringen Solberg i 2015, var nettopp å hente ut effekten
av årlige effektiviseringsmuligheter og –tiltak i statlig finansierte
virksomheter. Reformen gir et fast, forutsigbart effektiviseringskrav,
og innsparingene gir økonomisk handlingsrom til å satse mer på mer
målrettede tiltak, deriblant til sykehus, skole, forsvar og vei. Disse medlemmer er
derfor positive til at regjeringen Støre viderefører ABE-reformen,
med de incentiver den gir til mindre byråkrati og en mer effektiv
statlig drift.
Disse medlemmer støtter flertallets
forslag i budsjettforliket om en justering for virkningen av endrede
jobbreisevaner, som skal fordeles på en rekke ulike kapitler og
poster i statsbudsjettet, men valgte av praktiske grunner å synliggjøre
støtten til dette forslaget gjennom en redusert bevilgning på kap.
2309 post 1 for det samlede kuttet. Disse medlemmer viser til
sitt alternative budsjett.
Komiteens medlemmer
fraFremskrittspartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser
til sine respektive alternative budsjetter.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til at effekten av Fremskrittspartiets
innvandrings- og integreringspolitikk med innstramninger på mottak
av flyktninger, asylsøkere og familieinnvandring samt en integreringspolitikk
som stiller større krav vil over tid gi betydelige innsparinger
på en rekke kapitler og poster i statsbudsjettet. Disse medlemmer viser til
at dette er synliggjort i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett
gjennom en reduksjon på kap. 2309 post 1 med 2 500 000 000 kroner.
Komiteens medlem
fra Rødt viser til at det siden 2015, inkludert kuttforslaget
for 2022 som Arbeiderpartiet/Senterpartiet-regjeringa viderefører,
har blitt kuttet over 16 mrd. kroner i form av høvelkutt i statlig
sektor, til store protester fra de ansattes organisasjoner. Arbeiderpartiet/Senterpartiet-regjeringa
har framholdt at de er motstandere av kuttene, men har i sitt tilleggsbudsjett
overraskende nok ikke prioritert å bevilge de nødvendige midlene
for å reversere selv det foreslåtte kuttet for budsjettåret 2022. Dette medlem merker
seg at det i det inngåtte budsjettforliket med Sosialistisk Venstreparti
tvert imot salderes med ytterligere flate kutt i driftsbudsjettene
til alle statlige virksomheter.
Dette medlemslutter seg til
målet om effektiv pengebruk i offentlig sektor, men mener at det
er uholdbart å anta at økt produktivitetkan vedtas i form av et
årlig kutt i bevilgningene. Slike kutt risikereretterdette medlemsmeningsnarere
å gå utover statlige virksomheters utførelse av lovpålagte oppgaver.
Dette medlem viser til Rødts
alternative budsjett, der Rødt som eneste parti reverserer hele
ABE-kuttet for 2022, for å unngå nedbygging og underfinansiering
av offentlige tjenester og forvaltning, slik som sykehus, arbeidsformidling,
domstoler, kriminalomsorg og miljøforvaltning. Reverseringen er
lagt inn direkte på mange viktige budsjettposter, etter svært detaljerte
svar fra Finansdepartementet, og den resterende differansen opp
til totalsummen for 2022-kuttet på 1,9 mrd. kroner er av praktiske
årsaker ført som en økt bevilgning under kapittel 2309.
Komiteens medlem
fra Miljøpartiet De Grønne viser til eget alternative budsjett,
der det settes av 500 mill. kroner for å styrke etatenes arbeid
med økonomisk kriminalitet og svart arbeid. Midlene forutsettes
allokert til Nav, Skatteetaten, Tolletaten, Brønnøysundregistrene,
Etikkrådet for oljefondet og påtalemyndigheten.