Søk

Innhold

Merknad

Klikk HER for vedlegg i pdf

1. Innledning

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, Frode Jacobsen, lederen Eigil Knutsen, May Britt Lagesen, Tellef Inge Mørland og Mona Nilsen, fra Høyre, Tina Bru, Mahmoud Farahmand, Heidi Nordby Lunde og Helge Orten, fra Senterpartiet, Kjerstin Wøyen Funderud, Sigbjørn Gjelsvik og Geir Pollestad, fra Fremskrittspartiet, Hans Andreas Limi og Roy Steffensen, fra Sosialistisk Venstreparti, Kari Elisabeth Kaski, fra Rødt, Marie Sneve Martinussen, fra Venstre, Sveinung Rotevatn, fra Miljøpartiet De Grønne, Kristoffer Robin Haug, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til Stortingets forretningsorden § 43 om fagkomiteenes behandling av statsbudsjettet.

Budsjettforliket mellom regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet, og Sosialistisk Venstreparti, er trykket som vedlegg 1 i denne innstillingen.

Komiteen viser til at regjeringen la frem Prop. 1 S (2021–2022) 12. oktober 2021 og Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) 8. november 2021. Komiteen viser videre til Stortingets behandling av Innst. 2 S (2021–2022) 2. desember 2021 med vedtak 7. desember 2021, der nettorammebeløp for hvert enkelt rammeområde ble vedtatt.

Komiteen behandler i denne innstillingen regjeringens forslag til statsbudsjett for 2022 under rammeområde 19 Tilfeldige utgifter og inntekter, rammeområde 20 Stortinget, finansadministrasjon mv., og rammeområde 22 Utbytte mv., etter den vedtatte inndelingen i rammeområder, jf. Innst. 18 S (2021–2022).

Komiteen fremmer på denne bakgrunn forslag om bevilgninger under de rammeområdene som er tildelt finanskomiteen. Videre fremmer komiteen forslag om bevilgninger på statsbudsjettets 90-poster, kap. 2800/5800 Statens pensjonsfond utland og kap. 5999 Statslånemidler, som behandles utenfor rammeområdene.

Innstillingen er inndelt som følger: I kapittel 2 omtales enkelte tema under Finansdepartementet. I kapittel 3 behandles rammeområde 19 Tilfeldige utgifter og inntekter. I kapittel 4 behandles rammeområde 20 Stortinget, finansadministrasjon mv., og i kapittel 5 rammeområde 22 Utbytte mv. Statsbudsjettets lånetransaksjoner behandles i kapittel 6, og kapittel 7 omhandler finansiering av folketrygden. Kapittel 8 omhandler overføringer til og fra Statens pensjonsfond utland. Komiteens tilråding finnes i kapittel 9.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til budsjettforliket mellom de tre partiene, der det er foreslått betydelige satsinger på velferd og klimatiltak, som kombinert med skatte- og avgiftsendringer gir et mer rettferdig Norge. Inntektsgruppene med inntekt under 750 000 kroner får skattekutt sammenlignet med 2021. Økt satsing på grønn industri, endringer av klimarelaterte avgifter og en rekke andre klimatiltak vil bidra til at Norge kutter utslipp mot 2030. Flere av de usosiale kuttene til Høyre-regjeringen gjennom åtte år er reversert, og partiene starter i fellesskap arbeidet med viktige velferdssatsinger som gratis halvdagsplass i SFO, billigere barnehage og forbedringer på tannhelse, som gir vanlige folk lavere utgifter og mer og bedre velferd.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til sitt alternative budsjett, marginalt endret fra regjeringen Solbergs forslag til statsbudsjett for 2022, Prop. 1 S (2021–2022), et budsjett for vekst, omstilling og bedre inkludering. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg gjennom åtte år har investert tungt i vekstfremmende tiltak og styrket insentivene til arbeid og verdiskaping, og at partiene også i dette budsjettet har prioritert tiltak for å skape mer og inkludere flere, hjelpe de som er rammet av pandemien, og sette fart på omstillingen mot et grønnere samfunn. Disse medlemmer er bekymret for at den nye regjeringen, bestående av Arbeiderpartiet og Senterpartiet, fører en politikk som tar Norge i feil retning med en politikk som ikke kutter utslipp raskt nok og beskatter bedrifter, jobbskapere og unge arbeidstakere hardere.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiet alternative statsbudsjett for 2022 med betydelige skatte- og avgiftslettelser som vil komme norske husstander til gode i en tid med sterkt økende energipriser. Disse medlemmer registrerer at budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti ikke inneholder grep for å bedre folks økonomi i en periode med prisøkninger på en rekke varer. Disse medlemmer viser til at regjeringen og Sosialistisk Venstreparti heller velger å øke avgiftene ytterligere på eksempelvis både drivstoff og kjøretøy fra et allerede høyt nivå. Disse medlemmer mener at særlig avgiftsbelastningen må reduseres, og at dette vil bety mest for folk med vanlige og lave inntekter. Disse medlemmer mener at de høye energiprisene må møtes med aktive grep gjennom avgiftsreduksjoner. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremheve krisepakken som er en del av Fremskrittspartiet alternative statsbudsjett, der el-avgiften avvikles, merverdiavgiften på strømforbruk avvikles og veibruksavgiften på bensin og diesel reduseres til 1 krone.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett og Innst. 2 S (2021–2022) for sine primære forslag som berører poster i denne innstillingen, herunder forslag om å opprette et statlig grønt investeringsselskap og en statlig grønn investeringsbank.

Neste kapittel