Komiteen viser til at det
settes av 500 mill. kroner i første seksårsperiode til Barnas transportplan.
Planen består av tiltak som bedrer trafikksikkerheten for barn og
unge. Komiteen vil
trekke fram tilskuddsordningen som etableres for å stimulere til
lokalt arbeid for trygge skoleveier og nærmiljøer.
Komiteen viser til at mange
av grepene som får størst betydning for barn og unge, er lokale
gang- og sykkelveitiltak, og vil oppfordre kommuner og fylkeskommuner
til å legge føringene i Barnas transportplan til grunn for sitt
arbeid.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet mener det er viktig
å prioritere utbygging av sykkel- og gangveier knyttet til skoleveier,
men at det er viktig at standardene for å bygge sykkel- og gangveier
liberaliseres, slik at vi får mest mulig ny vei for midlene som
investeres.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Venstre,
viser til regjeringens mål om å tilpasse transportsystemene også
til barn og unges behov. På den måten kan man tilrettelegge for
at de kan være aktive og selvstendige trafikanter og lære om trafikksikkerhet
allerede i tidlig alder. Ved at Barnas transportplan er tatt inn
i den nasjonale transportplanen, tydeliggjøres dette prosjektet. Flertallet merker
seg at Barnas transportplan inneholder forslag som forutsettes fulgt
opp med konkrete tiltak. Eksempler på dette er arbeid med å trygge
skoleveier og nærmiljøer, å tilrettelegge hjertesoner rundt skoler,
trafikkopplæring i skole og barnehage og riktig sikring av barn
i bil. Det gjøres mye bra innen holdningsskapende arbeid, for eksempel
i regi av Trygg Trafikk. Flertallet ser at det fortsatt
er et potensial for økt trafikkopplæring og holdningsskapende arbeid. Gode
holdninger skapes i ung alder, og det vil være en fordel å rette
arbeidet inn allerede i barnehagen. På den måten kan man oppnå målet
om at flere barn og unge går eller sykler til skolen på en trygg
måte. Både barnehager og skoler er forpliktet til å ivareta trafikksikkerheten
i virksomheten, og flertallet forutsetter
at dette gjøres. Godkjenningsordningen Trafikksikker kommune/fylkeskommune
i regi av Trygg Trafikk er også et godt verktøy i prosessen med
å samordne og systematisere trafikksikkerhetsarbeidet.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Venstre forutsetter at kommunene og fylkeskommunene
prioriterer dette arbeidet. Regjeringen vil prioritere 500 mill.
kroner i første seksårsperiode for å sikre tiltak rettet inn mot
barn og unge. I tillegg øker regjeringen satsingen på tiltak for
syklister og fotgjengere generelt, både langs riksveier og lokale
veier gjennom byvekstavtalene, samt et nytt tilskudd til mindre
byområder. Ved at barn og unge får medvirke i planprosesser og komme
med innspill fra sitt perspektiv, vil både engasjementet og kunnskapsgrunnlaget
øke. Tilbakemeldingene viser at gruppen i tillegg til å være opptatt
av å kunne ferdes trygt i trafikken, så er også mange bevisste på
klima og miljø.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til Representantforslag
194 S (2020–2021) om barnevennlig transport og ren luft i byer og tettsteder
og er enig i intensjonene i forslaget. Dette medlem viser til at
byene i dag i stor grad er planlagt for dem mellom 20 og 60 år,
hvor prioritering av biler kan komme i konflikt med barns trivsel
og livskvalitet. Dette
medlem mener det er nødvendig å regulere biltrafikken i byområder
strengere, slik at bilisters behov ikke blir dekket på bekostning
av barns.
På denne bakgrunn
fremmer dette
medlem følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag om å redusere den generelle fartsgrensen
i byene fra 50 km/t til 30 km/t og til 20 km/t rundt skoler og barnehager.»
«Stortinget
ber regjeringen etablere en nasjonal norm for bilfrie hjertesoner
rundt alle barneskoler og barnehager innen 2023. Det innebærer at
barn som blir kjørt, slippes av på markerte stoppe- og hentesteder utenfor
sonen, slik at skolens og barnehagens umiddelbare nærområde blir
tryggere for barnehagebarna og elevene som går eller sykler.»