Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Elise Bjørnebekk-Waagen, Lise Christoffersen, Arild Grande og fungerende
leder Rigmor Aasrud, fra Høyre, Margret Hagerup, Heidi Nordby Lunde
og Kristian Tonning Riise, fra Fremskrittspartiet, Jon Georg Dale
og Bjørnar Laabak, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Sosialistisk
Venstreparti, Solfrid Lerbrekk, og fra Kristelig Folkeparti, Torill
Selsvold Nyborg, viser til Representantforslag 276 LS (2020–2021)
om et sterkere sosialt sikkerhetsnett med varige forbedringer i
dagpengeordningen.
Komiteen viser til at dagpenger
kan utbetales til den som har tapt minst halvparten av arbeidsinntekten på
grunn av arbeidsløshet. Forutsetningen er at vedkommende har hatt
inntekter siste år svarende til minst 1,5 ganger grunnbeløpet eller
samlet arbeidsinntekt de siste tre år på minst 3 ganger grunnbeløpet.
For å ha rett til dagpenger må man i tillegg være reelt arbeidssøkende,
noe som hovedregel også betyr at man skal kunne jobbe minst 50 pst.
Mange med lav lønn eller liten stillingsbrøk ville dermed falt utenfor
eller fått svært lite.
Komiteen viser til at mange
ble permittert og mange mistet jobben sin som følge av nedstengningen av
samfunnet i mars 2020. For å sikre både arbeidsplasser og den enkeltes
inntekt ble det gitt en rekke midlertidige særordninger i dagpenge-
og permitteringsregelverket, blant annet å øke dagpengesatsen til
80 pst. for inntekt opp til 3 G. Dette ga en midlertidig inntektssikring
til mange med lav inntekt i deltidsstillinger eller løs tilknytning
til arbeidslivet som ellers ikke kvalifiserer til dagpenger.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet Sosialistisk Venstreparti, viser til at velferdsordningene og
inntektssikringssystemet er utformet slik at man opparbeider rettigheter
gjennom arbeid, og at det skal lønne seg å gå over til eller forbli
i arbeid, der hele faste stillinger skal være hovedregelen. Dette
stimulerer til deltakelse i arbeidslivet og bidrar til å underbygge
arbeidslinjen. En høyere kompensasjonsgrad i dagpenger svekker insentivene
til å søke hele, faste stillinger. Derfor ble det lagt vekt på at
kompensasjonsordningene skulle være midlertidige og kunne rulles
tilbake når situasjonen tilsier det og arbeidsmarkedet normaliseres.
Et annet flertall,
medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
mener at reduksjon i minstekravet til inntekt for å kvalifisere
til dagpenger var et viktig og nødvendig krisetiltak. Vedtaket ble
fattet i forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 53 LS (2019–2020), jf.
Innst. 197 S (2019–2020), og var et resultat av forhandlinger om
første krisepakke i Stortinget. Dette flertallet viser til
Navs analyse «Ett år med Korona. Utvikling og utsikter for Navs
ytelser og brukere». I analysen skriver Nav følgende:
«I starten av pandemien
forventet flere en markant tilstrømming til sosialhjelp, men så
langt kan det se ut som om dette ikke har skjedd. Vi tror forklaringen
er at de midlertidige koronaordningene har dekket behovet for inntektssikring
i stor grad, spesielt for de med lavest inntekt. Den utvidete dagpengeordningen
fører trolig til lavere søkning til andre ytelser fordi den har
forhøyet sats og lavere krav til opptjening. Dog forventer vi endringer
i tiden som kommer.»
Dette flertallet mener en utvidet
dagpengeordning har vært viktig for å trygge inntekten til flere
under pandemien. Dette
flertallet viser til at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og
Sosialistisk Venstreparti ønsker å styrke dagpengeordningen, blant
annet gjennom å permanent gjeninnføre ferietillegget.
Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmet følgende forslag
i forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 132 S (2020–2021),
jf. Innst. 357 S (2020–2021):
«Stortinget ber regjeringen
gjeninnføre ferietillegget på dagpenger med virkning fra og med
1. januar 2020, slik at dagpenger opptjent i 2020 gir rett til ferietillegg
i 2021 etter reglene som gjaldt før 2015.»
Forslaget fikk kun
stemmene til Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Rødt og Miljøpartiet De Grønne, og fikk ikke flertall.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser
til at hensikten med dagpengeordningen er å kompensere for inntektsbortfall.
Folketrygden er bygd opp med ulike stønader for ulike situasjoner.
Krav om bortfall av inntekt er derfor et avgjørende vilkår for dagpenger
som nettopp skal kompensere for inntektsbortfall. Disse medlemmer mener det er
naturlig at tilknytningen til arbeidslivet er av et visst omfang.
Personer som har hatt andre hovedinntektskilder, vil falle inn under
andre ordninger. Disse
medlemmer vil påpeke at den ekstraordinære situasjonen med
covid-19-pandemien, som har medført inngripende smitteverntiltak
og nedstenging av store deler av samfunnet, har gjort det nødvendig
å utvide dagpengerettighetene i en begrenset periode. Behovet for
særregler og midlertidige støtteordninger vil avta etter hvert som
samfunnet gjenåpnes. Finansdepartementet oppnevnte en ekspertgruppe
til å vurdere de økonomiske tiltakene i forbindelse med covid-19-pandemien,
som blant annet kom frem til dette:
«Regjeringen har
forutsatt at alle tiltak og utvidelser som nå er innført, skal være
midlertidige. Ekspertgruppen støtter dette. Ordningene ble innført
grunnet det ekstraordinære behovet som fulgte i kjølvannet av utbredelsen
av koronasmitte og innføringen av inngripende smitteverntiltak i
Norge, og de er utformet med sikte på å dempe velferdstap og motvirke
varige skadevirkninger i en akutt krisesituasjon. Det innebærer
uheldige insentivvirkninger som gjør dem lite egnet som varige ordninger.
Utgangspunktet for alle ordningene bør derfor være at de fases ut
i tråd med at det ekstraordinære behovet for ordningene avtar.»
Disse medlemmer minner om at
dagpengeordningen er en stønad som er innrettet slik at de med sterk og
aktuell tilknytning til arbeidslivet like før arbeidsløshet er best
sikret av denne stønaden. Det tilsier at ordningen ikke nødvendigvis
bør erstatte små eller ustabile inntekter, og i enda mindre grad
de inntektene som ligger langt tilbake i tid. Bortfall av hovedinntektskilden bør
fortsatt være en forutsetning for dagpenger, slik det har vært tiltenkt,
vel og merke under normale forhold. De ekstraordinære tiltakene
i form av utvidelse av dagpengeordningen har vært viktig under nedstengingen av
samfunnet. Når befolkningen etter hvert blir vaksinert og arbeidslivet
normaliseres, vil ordninger som stimulerer til søkeaktivitet, igjen
aktualiseres. Disse medlemmer kan
ikke se at det er grunnlag for å gjøre de midlertidige støtteordningene
til en varig løsning.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener lavere inntektskriterier
for å komme inn i dagpengeordningen gir sikkerhet også for ansatte
med vikariater og deltidsstillinger. For den enkeltes økonomi er
det ikke noen forskjell på om man mister jobben som følge av nedstenging
av samfunnet, eller om man mister jobben av andre grunner. Derfor
bør også flere av de midlertidige ordningene bli varige. Minsteinntekten
for å få dagpenger må halveres på varig basis, for å gi et varig
sikkerhetsnett for personer med mindre stillingsbrøker i arbeidslivet.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag om varige endringer som halverer
minstekravet til inntekt for å kvalifisere til dagpenger, med virkning
fra 1. oktober 2021.»