2. Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jette F. Christensen, lederen Anniken Huitfeldt, Martin Kolberg, Marianne
Marthinsen og Jonas Gahr Støre, fra Høyre, Hårek Elvenes, Trond
Helleland, Ingjerd Schou og Michael Tetzschner, fra Fremskrittspartiet,
Siv Jensen, Christian Tybring-Gjedde og Morten Wold, fra Senterpartiet,
Emilie Enger Mehl og Liv Signe Navarsete, fra Sosialistisk Venstreparti,
Audun Lysbakken, fra Venstre, Trine Skei Grande, og fra Kristelig
Folkeparti, Geir Sigbjørn Toskedal, viser til Meld. St. 9
(2020–2021) Mennesker, muligheter og norske interesser i nord, som
gir en helhetlig gjennomgang av regjeringens nordområdepolitikk.
Meldingen omhandler både det internasjonale bildet i Arktis, forholdet
til Norges naboland i Barentsregionen og på Nordkalotten og utviklingen
i Nord-Norge. Nordområdenes ressursgrunnlag og regionens betydning
for vår evne til ivaretagelse av norsk suverenitet gjør at komiteen betrakter
nordområdene som Norges viktigste strategiske ansvarsområde.
Komiteen viser til at regjeringens
overordnede mål for politikken i nord er å sikre fred, stabilitet
og forutsigbarhet, internasjonalt samarbeid og rettsorden, i tillegg
til å sørge for en helhetlig og bærekraftig forvaltning, økt og
ny verdiskaping, tettere samvirke mellom næringsliv og kunnskapsinstitusjoner
samt å bidra til velferd og boattraktivitet i nord. Komiteen støtter disse
målsettingene.
Komiteen viser til at kunnskapsgrunnlaget
for meldingen har vært omfattende og sammensatt. Det har vært innhentet
innspill i dialog med fylkeskommuner, kommuner, Sametinget og sentrale
aktører innen næringsliv, organisasjoner og kunnskapsinstitusjoner
i nord. Komiteen vil
spesielt trekke frem at det også ble nedsatt et eget ungdomspanel
for meldingen, som ga sine innspill.
Komiteen er kjent med en økende
global interesse for Arktis globalt, i takt med at regionen opplever
en befolkningsnedgang, slik også meldingen gjør rede for. Komiteen understreker
at et tilstrekkelig befolkningsgrunnlag er en forutsetning for øvrige
målsettinger for nordområdene, og mener det er positivt at meldingen
fremhever denne utfordringen. Det beste grunnlaget for å hevde norske
interesser i nord er en solid og varig positiv utvikling for befolkningens
livsgrunnlag i regionen.
Komiteen peker på at Norge
er det landet i verden hvor størst andel av befolkningen bor nord
for polarsirkelen, hvilket gjør oss unik som polarnasjon og gjør
oss interessante internasjonalt. Komiteen viser til at et bærekraftig
befolkningsgrunnlag er nødvendig for å sikre private og offentlige
virksomheter tilgang på kvalifisert og tilstrekkelig arbeidskraft,
hvilket i neste omgang er en forutsetning for at befolkningen opplever tilfredshet
og sikres tilgang til tjenester av god kvalitet.
Komiteen fremhever den økende
globale interessen for utviklingen i Arktis fra stadig flere aktører,
nasjonale så vel som internasjonale. Issmelting som følge av klimaendringer
gjør at både naturressurser, transportveier og kystlinjer kan endre
karakter. Komiteen er
kjent med at dette gjør at flere aktører fatter interesse for Arktis,
og at Norge må være bevisst på en slik utvikling for å ivareta våre
egne interesser også i fremtiden. Komiteen understreker at dette
innebærer strategisk samarbeid med våre allierte, men også tilretteleggelse for
lokalt og regional samarbeid over grensene i nord.
Komiteen mener det er positivt
at norsk havsatsing utgjør et prioritert område for regjeringen
i nordområdepolitikken. Komiteen vil spesielt fremheve behovet
for å bidra til at en større del av den norske havbruksvirksomheten
flyttes nordover. Norge er i en særegen posisjon som havnasjon,
og bruk av havet gjennom generasjoner har gitt verdifull erfaring
og kunnskap. Sjøfart og fiskeri utgjør en uvurderlig ressurs for
arbeidsplasser, eksport og industriell innovasjon, og sterke norske
fagmiljøer besitter unik kompetanse om hvordan vi skal ivareta et
godt havmiljø. Meldingen peker slik komiteen ser det, med rette
på at disse forholdene gjør Norge til en ettertraktet samarbeidspartner
i både politiske og faglige havspørsmål internasjonalt.
Komiteen viser til at FNs
bærekraftsmål, som ble vedtatt av alle FNs medlemsland i 2015, vil
danne rammene for oppfølging og videreutvikling av nordområdepolitikken.
Bærekraftsmålene utgjør det politiske hovedsporet for å ta tak i
vår tids største nasjonale og globale utfordringer. Komiteen understreker
at nordområdene består av unike og sårbare naturområder, og mener
det er viktig at utviklingen av nordområdene følger FNs bærekraftsmål.
Komiteen viser til at regjeringen
fremhever fem områder som påvirker norsk nordområdepolitikk. Det første
området er en krevende utenriks- og sikkerhetspolitisk situasjon
i nord. Det neste området meldingen peker på, er hvordan klima-
og miljøendringer påvirker livsgrunnlaget i nord.
Komiteen ser disse to områdene
i sammenheng. En mindre stabil verdensorden i kombinasjon med klimaendringer
gjør det viktig å være vaktsomme. Norge må sikre norsk suverenitet
og norske interesser og arbeide for avspenning gjennom gode naboforhold
og samhandling innenfor gjeldende samarbeidsstrukturer som Arktisk
råd. I tillegg er det viktig at Norge bidrar til at folkeretten
og grunnlaget for norsk suverenitet respekteres. Komiteen vil særlig peke på
at dette er viktig i havområdene lengst mot nord og i spørsmål som angår
Svalbard. Det er avgjørende at norsk aktivitet og tilstedeværelse
på Svalbard sikres. Komiteen understreker
at innsats for næringsliv og fremtidig energiforsyning på Svalbard
må skje i dialog med Longyearbyen lokalstyre.
Komiteen viser til at det
tredje området som trekkes frem i meldingen, er hvordan urbaniseringen
som global trend påvirker befolkningsgrunnlaget i nord. Nord-Norge
opplever befolkningsnedgang, noe som på sikt blir en utfordring
for fremtidig vekst, aktivitet og i ytterste konsekvens suverenitetshevdelse.
Komiteen ser denne utfordringen
i sammenheng med de to siste hovedområdene som fremheves i meldingen,
som er henholdsvis nye muligheter gjennom teknologisk utvikling
og endrede forutsetninger for økonomisk vekst.
Komiteen viser til at arbeid
og verdiskaping er et overordnet innenrikspolitisk mål i norsk nordområdepolitikk.
Nordnorske byer og tettsteder har viktige roller som lokale og regionale
kraftsentra og er avgjørende for å sikre boattraktivitet i nord.
Fortsatt teknologisk innovasjon og digitalisering vil være viktig
for å nå disse målene gjennom å bidra til næringsutvikling, gode
tjenester og forenklinger i hverdagen på tross av store avstander.
Komiteen mener Norge har gode
forutsetninger for å ta i bruk nye teknologier på områder der vi
allerede har sterke miljøer, slik som helse, olje og gass, energi, maritim
og marin næring og innen offentlig sektor. Komiteen vil særlig fremheve
at meldingen varsler opprettelsen av et investeringsfond med statlige
og private midler som forvaltes fra Nord-Norge. Regjeringen varsler
i meldingen at den vil komme tilbake til innretning og budsjettering
i revidert budsjett for 2021 og komiteen imøteser dette. Næringslivet
i Nord-Norge vil ha behov for tilgang på høykvalifisert arbeidskraft,
og komiteen mener
at det derfor er positivt og nødvendig at regjeringen foreslår tiltak
for å legge til rette for tettere samarbeid mellom arbeids- og næringsliv
og høyere utdanning. Komiteen mener
at det er viktig å legge videre til rette for et desentralisert
utdanningstilbud i Nord, i samarbeid med de viktigste utdanningsinstitusjonene. Komiteen betrakter
digitale løsninger i utdanningsløpet som gode verktøy for å sikre
muligheten for å gjennomføre studier og etterutdanning fra distriktene.
Komiteen vil peke på visse
svært lovende vekstnæringer for nordområdene. Med det etablerte
teknologi- og forskningsmiljøet på Andøya, i kombinasjon med jordobservasjonsmiljøet
i Tromsø og etablerte kompetansemiljøer innen dette feltet en rekke
steder i Nord-Norge, er det store muligheter for å bygge en ny norsk
industri innenfor romteknologi i Nord-Norge.
Fiskeri utgjør en
annen næring av særskilt interesse for komiteen. Norge har historiske
og geografiske forutsetninger for å opprettholde sin posisjon som
verdensledende innen fiske og fiskeriforvaltning gjennom bærekraftig
teknologisk utvikling. Komiteen mener det
er avgjørende at et større del av produksjonskjeden drives fra nord,
noe som forutsetter økt satsing på yrkesrettet utdanning i Nord-Norge
for å imøtekomme den maritime leverandørindustriens behov for ingeniører og
fagarbeidere.
Komiteen fremhever at en betydelig
del av Forsvarets operative struktur er lokalisert i den nordligste landsdelen.
Forsvarets tilstedeværelse i nord er viktig for Norges avskrekking
og beroligelse og for egen og alliert øvelse. Komiteen viser til at meldingen
etterlyser et styrket og fornyet samarbeid mellom Forsvaret, næringslivet
og forsknings- og utviklingsmiljøer i Nord-Norge, herunder å gjennomføre
en vurdering av potensialet for en forsvarsindustriklynge i landsdelen.
Etablering av innovasjonsarenaer og tettere samarbeid mellom Forsvaret
og sivilsamfunnet vil, slik komiteen ser det, kunne gi
nye arbeidsplasser og sikre god nærings- og samfunnsutvikling.
Komiteen viser til at et mangfoldig
kultur- og idrettsliv alltid har vært sentralt for boattraktiviteten
i nord. Foruten en unik natur og historie er det sentralt for det
fremtidige befolkningsgrunnlaget i landsdelen at det finnes et rikt
tilbud innen kultur og frivillighet. Komiteen viser til at meldingens
ungdomspanel særskilt trakk frem behovet for et solid kulturtilbud
som investering i neste generasjon. Komiteen mener et godt samarbeid
mellom ulike kulturaktører, kommuner og fylkeskommuner i nord er
avgjørende for å sikre et solid tilbud i fremtiden.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig
Folkeparti, mener at nordområdemeldingen er et viktig skritt mot
å se norsk nordområdepolitikk mer på tvers av sektorer. Flertallet er
opptatt av at for å sikre norske interesser, næringsutvikling og
positiv befolkningsutvikling i nordområdene er det viktig å se ulike
politikkområder i sammenheng og unngå en for snever sektorbasert
tilnærming.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti anser det som viktig at
fylkeskommuner, Sametinget, universiteter og næringslivsorganisasjoner
fortsatt blir involvert i dette arbeidet.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til at nordområdemeldingen på en god måte illustrerer behovet
for mer regionalt samarbeid på tvers av landegrenser i nordområdene. Flertallet mener
det er avgjørende å utnytte de stordriftsfordelene som følger med
et samarbeid mellom landene i regionen, og forstår at regjeringen
vil fortsette å være en pådriver for et slikt samarbeid innen blant
annet forskning og næringsutvikling.
Flertallet vil trekke frem
at nordområdene har en unik posisjon i Norge i kraft av sin natur,
historie og kultur, som omfatter den rike og viktige samiske kulturtradisjonen.
Politikken som føres på vegne av vår nordligste landsdel, må ta
hensyn til disse forholdene for å ivareta dem på best mulig måte.
Flertallet viser til at Nord-Norge
besitter unike naturressurser og grunnlag for et produktivt næringsliv. Det
bør, slik flertallet ser
det, være en målsetting at nordnorsk næringsliv blir enda mer variert,
og at det etableres næringsaktivitet innen nye industrier, slik som
hydrogen, batterier og autonome løsninger innen transport og logistikk.
Flertallet understreker betydningen
av havbruksnæringen for norsk næringsliv, arbeidsplasser og verdiskaping.
Havbruksnæringen og tilknyttet virksomhet er blant de raskest voksende
industriene i landet, og arealbehov og forekomster av fiskeressurser
gjør at næringen stadig flyttes nordover. Flertallet forstår at næringen
fortsatt har betydelig vekstpotensial i Nord-Norge. Flertallet viser
til at det det framover vil være viktig å utvide næringens tilgang
på risikokapital ytterligere og samtidig styrke det yrkesfaglige
utdanningstilbudet som næringen rekrutterer fra.
Flertallet viser til at regjeringen
har gjennomført omfattende tiltak som har kommet hele industrien
til gode. Ordningen med utviklingstillatelser som kobler tilgang
på nytt areal til utvikling av nye og innovative miljøteknologiske
løsninger, har utløst store investeringer i havbruksnæringen i landsdelen. Flertallet mener
både tilgang på risikokapital, rekruttering til relevant yrkesrettet
utdannelse og regelverk som tillater vekst i leverandørindustrien,
bør undersøkes nærmere i fremtiden.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at meldingen
vektlegger behovet for at industriell vekst må være knyttet til
lav- og nullutslippsteknologi, og støtter dette. Denne veksten kan
fremmes gjennom samarbeid med EU og et godt industrielt samarbeid
med store europeiske aktører.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til Maritimt Forums høringsinnspill om opprettelsen av et
testområde for autonomi i arktisk miljø. Norge har allerede tilsvarende testområder
i Trondheimsfjorden, i Horten og i Storfjorden. Ettersom den kommersielle
aktiviteten i nordområdene vil tilta i årene som kommer, er det nødvendig
med områder der en kan teste autonome fartøy i krevende arktiske
farvann. Flertallet mener det
ville være en fordel om Norge også kunne etablere et tilsvarende
testområde i et egnet arktisk miljø, og mener høringsinstansens
forslag om å etablere dette i nærheten av Longyearbyen er interessant
og bør vurderes av regjeringen, såfremt det kan gjøres innenfor
svalbardpolitikkens rammer.
Flertallet viser til at utenlandsk
arbeidskraft kan ventes å ha betydning for å utvikle næringspotensialet
i nordområdene. Flertallet ser
fram til at utenlandsk arbeidskraft igjen skal få bidra til å skape
verdier og arbeidsplasser i nord så snart det er forsvarlig å gjenåpne for
innleid utenlandsk arbeidskraft ut fra et smittevernperspektiv.
Flertallet viser til høringsinnspill
der det ble påpekt at innovasjonsgraden i næringslivet i nordområdene
ligger under landssnittet. Flertallet mener at å endre
på dette forutsetter et nærmere samarbeid mellom forsknings-miljøer
i hele landet og bedrifter i nordområdene. Flertallet finner det viktig
at regjeringen fortsetter å jobbe for å skape flere møteplasser
for norske forskningsmiljøer og næringsliv i nordområdene.
Flertallet påpeker at koronapandemien
har tæret på egenkapitalen til mange små og mellomstore bedrifter. Flertallet mener
derfor at regjeringens nordområdepolitikk med tilgang på oppstartkapital
for gründere i Nord-Norge er svært positiv ,og ser frem til resultatene
av denne satsingen. Flertallet legger
til grunn at klimainvesteringsfondet Nysnø kan spille en viktig
rolle i å kanalisere midler til klima- og miljøprosjekter i regionen.
Flertallet viser til at innspill
på høringen forsterket behovet for at det nye kapitalfondet regjeringen
foreslår, gis en stor grad av geografisk fleksibilitet. Flertallet er
opptatt av at fondet mottar et mandat som ikke begrenser investeringer
knyttet til alder på bedriftene, begrensninger når det gjelder eierandeler,
og så videre.
Flertallet er kjent med at
den marine leverandørindustrien i begrenset grad er utviklet i nord,
på tross av at en svært stor del av sjømatproduksjonen finner sted
i den nordlige landsdelen. Flertallet mener regjeringen
bør vurdere tiltak for å utvikle leverandørnettverk i nord innen
marin sektor.
Flertallet vil også trekke
frem hvalfangst som en tradisjonsrik og viktig del av norsk havnæring.
Stortingsmeldingen trekker frem endringer i hvalfangstnæringen innført
våren 2020, som har bidratt til forenklet etablering og deltagelse
i hvalfangstnæringen. Flertallet ønsker
å følge utviklingen i næringen videre, og hvorvidt regelendringene
medfører en positiv utvikling av hvalfangstnæringen. Flertallet mener
videre regjeringen bør vurdere hvordan man kan øke internasjonal
markedstilgang for hvalprodukter.
Flertallet viser til den økte
interessen for norsk romfart og betydningen Nord-Norge ventes å
ha for felleseuropeisk samarbeid for oppskytning, drift og innovasjon
innen romvirksomhet. Flertallet mener
norsk romfart fremover vil bidra til utviklingen av norsk høyteknologi,
internasjonalt samarbeid og strategiske interesser i nordområdene.
NATO vedtok i 2019 sin første Space Policy, som identifiserer verdensrommet
som et operasjonelt domene for forsvarsalliansen. Videre peker flertallet på
at romvirksomhet har fått en større betydning for samfunnets sikkerhet,
også sivilt. Satellitteknologi fører med seg nye muligheter for
bedre ivaretagelse av sikkerhetskritiske oppgaver, som søk- og redningsoperasjoner,
overvåkning av naturfenomener og kritisk kommunikasjon. I våre nordlige
landsdeler er satellitteknologi avgjørende for kritisk overvåkning,
kommunikasjon og beredskap.
Flertallet trekker frem at
stasjonen på Svalbard er verdens største polare satelittstasjon
i tillegg til å være den største og viktigste stasjonen innenfor
EUs Copernicus-program og viktig innenfor EUs Galileo-program. Flertallet trekker
videre frem at Svalbards strategiske plassering har understøttet
en viktig oppbygging av satellitt- og miljøovervåkningskompetansen
i nordområdene. I tillegg utgjør Universitetet i Tromsø og forskningsmiljøet
på Svalbard viktige bidrag til verdensledende kompetanse innen sine
fagfelt. En viktig del av nordområdepolitikken er å underbygge norsk
bosetting, forskning, kompetansearbeidsplasser og aktivitet. Derfor
mener flertallet at
romfarten vil spille en betydelig rolle. Dette vil omfatte strategisk
infrastruktur i Barentshavet og nordområdene som er viktig for reiseliv,
forskning og annen næringsaktivitet.
Komiteen viser
til at etableringen av Andøya Spaceport og av et nasjonalt innovasjonssenter
på Andøya, Newspace North, vil kunne bidra til vekst i næringen også
andre steder i landet. AIS-satellittene og jordobservasjonsmiljøet
i Tromsø er også verdt å nevne. Komiteen mener det bør være
en ambisjon at Norge skal være en ledende romnasjon i nordområdene.
Dette vil innebære fortsatt utvikling av eksisterende infrastruktur og
kompetanse, men også innovasjon innenfor nye områder, slik som småsatellitter,
og romteknologi til bruk innen maritim virksomhet og forsvarsindustrien. Komiteen mener
det er viktig at ulike kraftsentre, slik som innovasjonsmiljøet
innenfor romfart på Andøya og næringsmiljøet i Tromsø, samvirker
til å løfte hele den norske romfartsindustrien. Komiteen viser videre til
at det allerede eksisterer kompetansemiljøer innen forsvarsteknologi
og ingeniørutdanning som kan utvikle slike innovasjonsmiljøer i
samarbeid med næringslivet, både innenfor satellitt- og droneteknologi
ved Universitetet i Tromsø og Campus Narvik og sensorteknologi,
digitalisering og kaldt klima i Narvik og Vesterålen.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre
og Kristelig Folkeparti, vil bemerke at en mer krevende utenriks-
og sikkerhetspolitisk situasjon i nord fordrer at vi viderefører
en fast og forutsigbar linje og et styrket og troverdig forsvar
i samarbeid med våre allierte og partnere.
Et annet flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
vil i den forbindelse understreke nordområdenes sentrale forsvarspolitiske
betydning. Forsvarets tilstedeværelse i Nord-Norge er omfattende, med
rundt 5 400 ansatte og 4 500 vernepliktige i førstegangstjeneste
i landsdelen. Dette
flertallet viser til at Forsvarets tilstedeværelse i nord
de neste årene skal forsterkes, i tråd med Langtidsplanen for forsvarssektoren.
De neste årenes planlagte personellopptrapping i Forsvaret omfatter
2 200 flere ansatte, ytterligere 1 000 reservister og ytterligere
3 000 vernepliktige i førstegangstjeneste. Flertallet understreker at
en betydelig del av den planlagte personellopptrappingen vil skje
i nord, primært Sør-Varanger, Porsanger, Indre Troms og Ofoten.
Flertallet vil understreke
forsvarssektorens betydelige ringvirkninger for sysselsetting og
verdiskaping i Nord-Norge. I 2019 var den økonomiske effekten av Forsvarets
nærvær i Nord-Norge estimert til 4,6 mrd. kroner. Flertallet viser til at sysselsetting
er en viktig driver bak den forsvarsrelaterte økonomiske effekten
i Nord-Norge, og at denne i 2019 utgjorde om lag 1,8 mrd. kroner
knyttet til forbruk og skatt.
Flertallet viser videre til
at forsvarssektoren for tiden investerer mer i eiendom, bygg og
anlegg i Nord-Norge enn på lenge, i tillegg til den daglige driften
av Forsvarets eiendomsmasse. De økonomiske ringvirkningene av eiendoms-,
bygg- og anleggsrelatert drift og investeringer gav nordområdene
en økonomisk effekt i 2019 på om lag 2,2 mrd. kroner. Flertallet merker
seg at etableringen av Evenes flystasjon, der 400 fast ansatte og
300 soldater på sikt vil ha sitt daglige virke, er et eksempel på
aktiviteter som gir positive økonomiske ringvirkninger i regionen. Flertallet viser
til at Forsvarsbygg frem til i dag har investert om lag 1 mrd. kroner
i den nye basen på Evenes. I underkant av 80 prosent av kontraktene
har gått til lokale og regionale bedrifter i Nordland og Troms og
Finnmark. Flertallet mener dette
er svært gledelig, og merker seg at det frem mot 2024 skal investeres
om lag 4,9 mrd. kroner i ny og oppgradert eiendom, bygg og anlegg
i den nye flybasen på Evenes.
Flertallet vil også fremheve
at Forsvaret og Kongsberg Gruppen i juli 2019 inngikk en strategisk samarbeidsavtale
om drift og vedlikehold av luftfartøy, herunder en samarbeidsavtale
om drift og beredskap av NH90-helikoptrene, der Kongsberg som del
av denne avtalen vil etablere 60–70 nye stillinger på Bardufoss. Det
er flertallets syn
at forsvarsindustrielle etableringer i nord er av stor betydning
for landet, da vårt forsvarspolitiske tyngdepunkt i overskuelig
fremtid vil befinne seg i nord.
Flertallet støtter regjeringens
ambisjon om å styrke forsvarssektorens evne til å dra nytte av ekspertisen
til næringslivet og gjøre det enklere for små og mellomstore bedrifter
å levere tjenester og produkter til Forsvaret. En slik ambisjon
vil avhenge av et styrket samarbeid mellom operative brukermiljøer
i Forsvaret, akademia og forsvarsindustrien. Flertallet mener strategiske
samarbeidsavtaler der næringslivet tar ansvar for å understøtte
operative kapasiteter i samarbeid med brukermiljøene i Forsvaret,
vil kunne bidra til økt forsvarsevne og næringsutvikling i Nord-Norge. Flertallet viser
til at den geografiske nærheten til Forsvaret og universitetene
i nord åpner for utvikling og testing av ny forsvarsteknologi. Flertallet viser
til at det allerede eksisterer kompetansemiljøer innen forsvarsteknologi og
ingeniørutdanning som kan utvikle slike innovasjonsmiljøer i samarbeid
med næringslivet.
Flertallet mener det er viktig
at regjeringen fortsetter sin satsing på å utvikle Forsvarets bruk
av lokalt næringsliv i nord. Flertallet viser til at Forsvarsdepartementet
og NHO nylig kom til enighet om en ny fem-punkts erklæring om offentlige
anskaffelser og næringsutvikling i nord. Flertallet viser til at erklæringen vektlegger
at Forsvaret skal øke sin bruk av små og mellomstore lokale bedrifter,
innenfor gjeldende anskaffelsesregler. Dette gir svært mange lokale
norske bedrifter nye og bedre muligheter til å selge sine tjenester
til Forsvaret og med det potensielt større positive ringvirkninger
for lokalt næringsliv i nord.
Flertallet understreker at
sterkere tilknytning til lokale leverandører kan gi Forsvaret økt
forsyningssikkerhet og økt fleksibilitet i sine anskaffelser og
dermed også tjene et beredskapshensyn.
Flertallet viser til nordområdemeldingens
omtale av viktigheten av sterke forsknings-, universitets- og høyskolemiljøer
i nordområdene som en driver av innovasjon og kilde til verdiskaping. Flertallet mener det
er positivt at forskningsinstitusjonene i Nord-Norge satser på forskningsområder
som er strategisk viktige for Norge, og hvor disse institusjonene
innehar et strategisk fortrinn gjennom både geografisk plassering
og forskningsmessig grunnlag og aktivitet. Flertallet anerkjenner disse
institusjonenes viktige rolle i å sørge for at Norge er verdensledende
innen forskning på nordområdene og det arktiske.
Flertallet mener det er svært
positivt at stortingsmeldingen løfter frem betydningen av utdanning
og kunnskap for å bygge fremtidens kompetanse, trivsel og utfoldelsesmuligheter
i Nord-Norge. Flertallet vil understreke
at de særskilte utfordringene som preger landsdelen, slik som stor
fraflytning og store avstander, vil måtte møtes med tiltak som fremmer
utdanningsmulighetene i landsdelen. Flertallet viser i den forbindelse
til at regjeringen arbeider med en strategi for desentralisert og
fleksibel utdanning.
Flertallet viser til at Nord-Norge
ligger over landssnittet i andelen elever som ikke fullfører videregående
opplæring. Landsdelen har også en lavere andel voksne med høyere
utdanning. Flertallet mener
de nordnorske kunnskapsinstitusjonene vil være avgjørende for å
fremme Norges posisjon i å være verdensledende på kunnskap innen
nordområdene og det arktiske. Det gir oss strategiske fortrinn og
gjør oss til en attraktiv samarbeidspartner internasjonalt. Flertallet er
opptatt av at det legges til rette for at man kan fortsette regjeringens
satsing på fleksible og desentraliserte utdanningstilbud, og for
at man kan ta i bruk digitale plattformer og løsninger.
Flertallet ser behovet for
flere nordnorske debattarenaer som kan styrke det offentlige ordskiftet
i og om nordområdene. I tillegg imøteser flertallet en større oppmerksomhet
omkring nordområdespørsmål fra våre riksdekkende medier. Flertallet viser
til at et av nordområdemeldingens formål er å hevde norske interesser
i Arktis gjennom et sterkt, livskraftig og kompetent Nord-Norge.
I denne sammenhengen vil flertallet trekke fram debattarenaen
«Lytring», som er et samarbeidsprosjekt mellom Nord universitet
og Nordlandsforskning og drives i tett samarbeid med biblioteker
i landsdelen. Flertallet mener
at arenaer som «Lytring» spiller en viktig rolle som demokratiske
og åpne møteplasser der også nordområdespørsmål kan diskuteres på
et kunnskapsbasert grunnlag. Flertallet er opptatt av at
slike debattarenaer videreutvikles.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at nordområdenes
spesielle geografiske og klimatiske forutsetninger gjør at grønn
omstilling og utslippsreduksjon særlig må se til utfordringer opp
mot transport og punktutslipp fra industri og havbruk. Disse medlemmer legger
til grunn at regjeringens klimaplan legger til rette for at det
grønne skiftet også kan gjennomføres i nordområdene, på en måte
som stimulerer til aktivitet og tilflytting. Disse medlemmer er spesielt
opptatt av at statlige virkemidler for å redusere karbonavtrykket
til transportsektoren også omfatter havbruksnæringen.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig
Folkeparti, viser til at store avstander og spredt befolkning utgjør
geografiske og demografiske særtrekk ved Nord-Norge. For at tjenestetilbudet,
næringsgrunnlaget og bokvaliteten skal holde et høyt nivå i denne
landsdelen, stilles det store krav til infrastruktur. Dette flertallet viser
til at meldingen peker på at utbygging av infrastruktur i nord ikke
kun skal vurderes i kraft av sin samfunnsøkonomiske lønnsomhet,
og deler dette synet. Flertallet viser
til at stortingsmeldingen fremhever dette tydelig, og at regjeringen
har gjennomført omfattende investeringer innen utbygging av vei,
havn og bredbånd.
Flertallet forventer at det
høye nivået på utvikling av infrastruktur i nord opprettholdes i
tiden fremover. Flertallet understreker
at regjeringen har igangsatt omfattende og store investeringer i
samferdsel i Nord-Norge, noe som også meldingen redegjør for. I tillegg
understreker flertallet behovet
for at den videre utviklingen etterstreber krav til klima og bærekraft, ikke
minst for å ivareta det særegne og unike naturmangfoldet i Nord-Norge.
Samferdselspolitikken må legge til rette for effektiv og klimavennlig
transport for industri og næringsliv samt bidra til trygge og gode
arbeidsplasser.
Flertallet viser til at behovet
for elektronisk kommunikasjon vil vokse i årene som kommer, også
i nordområdene. Flertallet mener
det tilsier behov for et mer robust tilbud om høyhastighetsinternett
i Nord-Norge kan gi et behov for å bygge ut flere kjernenett i Norge. Flertallet viser
til at den digitale infrastrukturen har fått en bred omtale i meldingen.
God dekning samt sikre og motstandsdyktige nett danner et viktig grunnlag
for utvikling av nye arbeidsplasser og bedrifter både i distriktene
og byene i nord. Det bidrar også til at offentlige tjenester kommer
hjem til folk, i stedet for at man må oppsøke et kontor. Regjeringen
har derfor lagt til rette for at utbygging av mobil- og bredbåndsnett
skal prioriteres i distriktene, blant annet ved å gi tilskudd til bredbåndsutbygging
og tilskudd til telesikkerhet og beredskap for å øke motstandsdyktigheten
i nettene. I den kommende auksjonen av frekvenser som skal brukes
til å sikre 5G-dekning i hele landet, har regjeringen varslet en
egen ordning som vil sikre utbygging av høyhastighetsbredbånd i
områder der det ikke er kommersiell lønnsomhet.
Flertallet mener at pandemien
har vært en katalysator for digitalisering av norske arbeidsplasser.
Fordelen med dette er blant annet at det gir arbeidstakere en større
fleksibilitet i å veksle mellom hjemmekontor og arbeidsplassen.
Dette gir uante muligheter for mer desentralisert bosetting, også
i nordområdene, og flertallet mener
at offentlig sektor i framtiden må tilby et mer fleksibelt arbeidsliv
som gir ansatte muligheten til å bruke større deler av arbeidstiden
sin på hjemmekontor, i sektorer der det er mulig.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at Nord-Norge
byr på en unik historie, natur og kulturliv som er til berikelse
både for besøkende og fastboende. Særtrekkene ved landsdelen er
en av de viktigste ressursene for å møte utfordringene med fraflytting
og befolkningsnedgang. Politiske tiltak kan bidra til å sørge for
positiv befolkningsutvikling, men spiller en mindre viktig rolle enn
Nord-Norges egne kjennetegn.
Disse medlemmer viser til
at tiltak innenfor utdanning, næringsliv, reiseliv og samferdsel,
slik de fremkommer av stortingsmeldingen og egne merknader i foreliggende
innstilling, vil være de viktigste politiske bidragene til å sikre
bokvalitet, livsgrunnlag og trivsel i landsdelen. Disse medlemmer vil gjenta
sin positive omtale av regjeringens inkludering av et eget ungdomspanel
i utformingen av stortingsmeldingen, som blant annet trakk frem
betydningen av et godt idretts- og kulturtilbud som trivselsskapende. Disse medlemmer understreker
at det er ungdommene som er landsdelens fremtid.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet legger til grunn at nordområdene, er Norges viktigste
strategiske interesseområde, og at norske initiativer i nordområdene
er viktige både for lokalsamfunnene, for Norge og for verden. Nord-Norge
og nordområdene er en avgjørende del av den norske økonomien, og
betydningen vil bare øke i årene framover. Ressursene i nord fører
med seg enorme muligheter innen havbruk, energi, mineraler, reiseliv
og industri. Skal vi ha aktivitet, utnytte ressursene og ha troverdighet overfor
våre naboer, må det bo folk i nord. Derfor må sentralisering snus
til satsing. Det skal være attraktivt å bo i et sterkt og levende
Nord-Norge med gode velferdstilbud og ettertraktede arbeidsplasser.
Disse medlemmer mener det
er behov for en ny giv i nordområdepolitikken. Arbeiderpartiet vil
fornye og forsterke innsatsen og har større ambisjoner for utviklingen
i nord enn det vi ser i dag. Nordområdepolitikken må nærmere folk
og bety noe for deres hverdag. Den nye nordområdepolitikken må snu
den negative befolkningsutviklingen, utnytte de lokale verdiene
til å skape vekst og grønn utvikling og fremme nye initiativer for
samarbeid med våre naboer.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen
har tatt flere grep for å flytte deler av ansvaret for nordområdepolitikken
nordover, slik som gjennom Regionalt nordområdeforum og plasseringen
av sekretariatet for dette i Vadsø, som nå styrkes ytterligere gjennom
en ungdomskoordinator. Disse
medlemmer påpeker også at betydningen av dette fremheves i meldingen,
slik også folk-til-folk-samarbeidet og regionalt samarbeid på tvers
av landegrensene trekkes frem som en viktig dimensjon i utenrikspolitikken
i nord. Disse
medlemmer fremhever at kulturutveksling og idrett utgjør en
viktig del av dette folk-til-folk-samarbeidet, slik det også redegjøres
for i stortingsmeldingen.
Disse medlemmer viser videre
til at det ved regionreformen systematisk er tilført nye oppgaver
til de nye fylkeskommunene. Fylkeskommunene i nord har fått styrket
sin rolle også i nordområdepolitikken. I tillegg til plasseringen
av sekretariatet for Regionalt nordområdeforum i Vadsø har fylkeskommunenes
involvering i planleggingen av gjennomføring av møter i Arktisk
råd blitt styrket. Dessuten har om lag halvparten av midlene over
tilskuddsordningen Arktis 2030, som involverer nordnorske aktører,
blitt overført til fylkeskommunene i Nord-Norge.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil
understreke at Norges posisjon og rolle i nord er unik. Det er i
nord Norge møter verden, og det er her våre initiativer har størst
betydning for den generelle utviklingen i området og for norske
interesser. Å sikre en fredelig, regelstyrt utvikling er både i
Norges interesse og skaper rom for verdiskaping og trygghet både
for folk her hjemme og i våre naboland. Derfor er nordområdepolitikken
også Norges viktigste fredsprosjekt. En fredelig utvikling forutsetter
aktivitet og tilstedeværelse. Derfor vil disse medlemmer prioritere
å bygge opp i nord heller enn å bygge ned eller sentralisere.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at flere land
og aktører – blant annet USA, Russland, Kina og EU – viser fornyet
interesse for nordområdene. Norge må bygge på erfaringene som både
Nato-alliert og nabo med Russland og manøvrere klokt og offensivt
for å sikre en fredelig og bærekraftig utvikling i nordområdene.
Vårt naboskap med Russland må være basert på samarbeid og dialog,
fasthet og forutsigbarhet. Vi må stå sammen med våre allierte og
europeiske partnere i møte med brudd på folkeretten. Samtidig må
vi føre en aktiv naboskapspolitikk og særlig hegne om samarbeidet
i nord som har bidratt til lavspenning i nordområdene, ikke minst
folk-til-folk-samarbeidet.
For komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti er kunnskap
selve navet i nordområdepolitikken. Kunnskap utgjør nøkkelen til
å gi alle unge tilgang til en god utdanning, til å sikre bedriftene
kompetansen de trenger, og til å utvikle ny forskning og verdensledende
kunnskapsmiljøer i nordområdene. Om Norge skal nå målene om velferd,
verdiskaping og grønn omstilling i nord, trenger vi en langsiktig,
strategisk satsing på kunnskap. Disse medlemmer vil utdanne
flere i landsdelen og bygge kompetansemiljøene sterkere, kombinert
med satsing på desentralisert utdanning. At vi har to universiteter
og en samisk høgskole i landsdelen, er en enorm styrke for nordområdenasjonen
Norge. De to universitetene er viktige nordområdeaktører. Disse medlemmer er opptatt
av å gi de to universitetene særskilte oppdrag som er særlig relevante
for forskning og verdiskaping i nordområdene. Aktiv tilstedeværelse
gjennom nye forskningsprogrammer og sterke fagmiljøer sikrer også norske
interesser og gir Norge en fordel internasjonalt. Disse medlemmers mål er at
det utvikles kunnskap i nord, for nord og fra nord.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser her til Arbeiderpartiets alternative
statsbudsjett for 2021, hvor bevilgningen til Nordområdesenteret ved
Nord universitet foreslås økt med 6 mill. kroner i tillegg til økte
midler både til Arktis 2030 og til Utenriksdepartementets nordområdesatsing.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er
opptatt av at det offentlige ikke skal være tilskuere eller «heiagjeng»,
men en sentral medspiller i utviklingen i nordområdene. Statlig
tilstedeværelse sikrer velferdstjenester nært befolkningen. Disse medlemmer viser
til at lokalisering av offentlige etater og institusjoner bidrar
til arbeidsplasser og kompetansemiljøer. De siste årene har mange
opplevd at avstanden til makt og muligheter blir større når velferdstilbudet svekkes
og offentlige tjenester flyttes. Disse medlemmer vil snu sentraliseringen
og heller utvikle tjenestene nært folk. Disse medlemmer vil gi økt kompetanse
og definisjonsmakt til folk i nord. Relevante statlige aktører må
utvikle egne nordområdestrategier.
Disse medlemmer viser til
at nordområdene har et grønt reiseliv og mange av ressursene verden
trenger i framtiden: bærekraftig mat fra havet, energi og mineraler. Disse medlemmer vil
føre en aktiv næringspolitikk som bygger ny industri gjennom å etablere
hele verdikjeder og bygge kunnskap. Disse medlemmer vil både styrke
etablerte næringer og utvikle nye. Slik utvikles potensialet i nord.
Nord-Norge har opplevd økonomisk vekst de siste årene, men verdiene kommer
ikke alle til gode. For lite legges igjen i lokalsamfunnene. Dette
er «det arktiske ressursparadokset». Disse medlemmer vil investere
i landsdelen på en måte som skaper arbeidsplasser og sikrer verdiskaping lokalt.
Fellesskapets ressurser skal utnyttes bærekraftig og komme befolkningen
til gode gjennom større lokale ringvirkninger og flere arbeidsplasser.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser videre
til at klimaendringene merkes sterkest i nord, men at mange av løsningene
på krisen også finnes her. Nord-Norge er godt posisjonert til å
levere klimaløsninger og grønne jobber. Disse
medlemmers mål er å utvikle nordområdene til verdens mest
bærekraftige region. Industrien er en viktig del av klimaløsningen
og en viktig del av sirkulærøkonomien. I nord er det gode vilkår
for produksjon med lavere klimagassutslipp; dette må vi utnytte
bedre enn i dag.
Disse medlemmer vil modernisere
infrastrukturen i nord for å få til en ny satsing på moderne industri og
lede an i utviklingen av transport uten utslipp. Infrastruktursatsingen
i nord må koble ressursene med markedet. Det må gjøres lettere for
folk og varer å ferdes både innad i landsdelen og på tvers av landegrensene, samtidig
som klimaavtrykket reduseres. Frakt av varer fra sjømatnæringen
og andre nordlige næringer hindres av flaskehalser i transporten. Disse medlemmer vil fjerne
disse flaskehalsene og øke framkommeligheten for næringstransporten
og befolkningen. Dette innebærer særlig en opprustning av fiskerihavnene
og et særskilt krafttak for fylkesveiene for å sikre trygg og effektiv
transport fra kyst til marked.
Disse medlemmer er for utvikling
av jernbanen i Nord-Norge. Det vil være et løft for verdiskaping og
klimavennlig transport av gods og folk. Nordlandsbanen må utvikles
med lav- og nullutslippsløsninger. Dobbeltspor på Ofotbanen, som
er en viktig transportåre, må realiseres.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet menter at det også må på plass et grundig
beslutningsgrunnlag for Nord-Norge-banen i Nasjonal transportplan
– for å avklare trasé- og teknologivalg, klimaeffekt, kostnader
og framdrift – slik at vi bringer prosjektet framover med mål om
å realisere Nord-Norge-banen.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil understreke viktigheten
av at Forsvaret er i stand til å løse utfordringer Norge kan stå
overfor i nordområdene. Disse medlemmer vil styrke forsvarsevnen
og den militære tilstedeværelsen i Nord-Norge med relevante bidrag
fra alle forsvarsgrener. Det bidrar til avspenning at oppgaver som
er viktige for oss og våre allierte, så langt som mulig løses av
Norge. Dette forutsetter et sterkt og moderne forsvar med tyngdepunkt
i nord, inkludert sentrale ledelsesfunksjoner.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til erfaringene fra helsekrisen våren 2020, da Forsvaret knapt hadde
ledelsesfunksjoner i Forsvarets hovedinnsatsområde i Nord-Norge,
og er opptatt av at regjeringen må følge opp Stortingets vedtak
nr. 135 i desember i 2020 gjennom behandlingen av Forsvarets langtidsplan
for 2021–2024, jf. Innst. 87 S (2020–2021) og jf. Prop. 14 S (2020–2021):
«Stortinget ber
regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte og senest
i revidert i nasjonalbudsjett våren 2021 med eventuelle forslag
om å flytte ledelseselementer i Forsvaret til Nord-Norge, for eksempel ledelse
og stab i Forsvarets spesialstyrker til Reitan/Bodø.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til at regjeringen i nordområdemeldingen
skriver at
«Nord-Norge har
betydelige mineralressurser som gjennom utvinning kan gi grunnlag
for økt verdiskaping og arbeidsplasser».
Disse medlemmer støtter opp
under dette og mener mineralnæringens samfunnsrolle i dag og for fremtiden
er betydelig. Næringen leverer råstoffer til enhver industriell
næringskjede. Med Norges rikdom på naturressurser er det betydelig
potensial for videre utvikling. Disse medlemmer vil understreke
at mineraler og metaller i Norge produseres på en sosial, økonomisk
og miljømessig bærekraftig måte.
Disse medlemmer vil prioritere
tiltak som vil utvikle mineralnæringen. Dette er en viktig fremtidsnæring
i Norge og har stort potensial til å bli en viktig eksportindustri. Disse medlemmer anslår
at mineralnæringen vil gi mange arbeidsplasser og har særlig stort potensial
i Distrikts-Norge. Disse
medlemmer merker seg imidlertid at næringen hemmes av lang
saksbehandlingstid, mange reguleringer og høy risiko, og vil derfor
sikre at saksbehandlingstiden reduseres.
Disse medlemmer ser at tilgang
på kapital er en utfordring for denne næringen, og mener derfor
at det må opprettes et statlig eid kapitalfond for mineralnæringen
etter samme modell som Finnish Minerals Group i Finland. Dette er
et statlig eid spesialselskap som tar sikte på å maksimere verdien
av finske mineralressurser og jobber som en aktiv eier av gruve-
og batteribransjeselskapene i Finland ved å delta i utviklingsprosjekter
og industrialiseringen av disse. Det tilbyr aktiv kapital for gruvesektoren
og leter etter investeringer som kan gi positiv avkastning på sikt.
Disse medlemmer viser til
at Investinor AS gjennom sitt nåværende mandat ikke har adgang til
å investere i noterte selskaper, og mener at et slikt hinder bør
fjernes. Disse
medlemmer mener også at det er viktig å sikre at relevant
virkemiddelapparat investerer i mineralutvinningsprosjekter som
en norsk fremtidsnæring. Dette vil gjøre det enklere å tiltrekke
kapital også fra andre kilder.
Disse medlemmer mener petroleumsnæringen
er en viktig næring også i årene fremover, og mener vi må satse
ytterligere på denne næringen i nordområdene og intensivere leteaktiviteten. Disse medlemmer viser
til at det er viktig at denne økte aktiviteten også skaper regionale
ringvirkninger for å sikre legitimitet for næringen.
Disse medlemmer mener det
er viktig at driftsorganisasjoner for alle nye olje- og gassfelt
utenfor kysten av Nordland, Troms og Finnmark samt Barentshavet
må legges til Nord-Norge. Disse medlemmer mener det
vil være viktig å utvikle de etablerte fagmiljøene i Nord-Norge
for å imøtekomme denne veksten.
Disse medlemmer mener det
er et stort potensial for å bygge opp en regional leverandørindustri
for petroleumsnæringen i Nord-Norge ved å sikre at disse kan konkurrere
om oppdrag for operatørene på samme vilkår som de allerede etablerte.
Disse medlemmer viser til
at Nord-Norge og spesielt Kirkenes er et viktig knutepunkt for kommersialisering
av den nordlige sjøruten via Nordøstpassasjen. Disse medlemmer mener det
må satses på infrastruktur for å utnytte denne unike muligheten. Disse medlemmer viser
til planene om en stamnetthavn i Sør-Varanger med jernbaneforbindelse
til Rovaniemi i Finland som en viktig infrastrukturløsning som kan
optimalisere muligheten for vekst og utvikling i denne regionen.
Disse medlemmer mener realisering
av Nord-Norgebanen vil være viktig for videre utvikling av næringsliv
og sikre aktivitet og bosetting i nordområdene.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at en
eventuell videreutvikling av infrastruktur i Kirkenes og Sør-Varanger
samt jernbaneforbindelse til Rovaniemi i Finland må ivareta hensyn
til urfolk og miljø, og viser videre til at den finske regjeringen
ikke viser vilje til å opprette en jernbaneforbindelse til Kirkenes.
Når det gjelder den samiske befolkningen i Nord-Norge, understreker disse medlemmer at
urfolksdimensjonen må utgjøre en sentral del av norsk nordområdepolitikk. Det
samme gjelder for kvensk/norskfinsk identitet og kultur. Disse medlemmer viser
til at stortingsmeldingen understreker at regjeringen i samråd med
Sametinget vil se på nye måter å styrke samisk kultur, kulturnæringer
og reiseliv på, og legge til rette for å utvikle kvensk språk og
kvensk/norskfinsk kultur og samfunnsliv.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i regjering
satset betydelig på digital infrastruktur og å legge til rette for økt
bredbåndsutbygging. Disse
medlemmer mener det er viktig å satse på videre utbygging
av infrastruktur for å stimulere til næringsutvikling og bidra til å
snu befolkningsutviklingen.
Disse medlemmer påpeker også
viktigheten av å få realisert ny 420 kV linje mellom Skaidi og Varangerbotn,
som vil sikre strømforsyning for etablerte og nye næringer i Øst-Finnmark.
Disse medlemmer mener det
er hensiktsmessig med en egen satsing på fylkesveiene, og at det
enorme vedlikeholdsetterslepet på disse viktige næringsveiene må
reduseres og fjernes. Dette er en av de viktige forutsetningene
for å sikre den ønskede veksten innenfor fiskeri- og sjømatnæringene.
Disse medlemmer viser til
utfordringene for fiskerinæringene med vedlikeholdsetterslep i fiskerihavner
og mener det er viktig å utvikle fiskerihavnene i takt med den økte
aktiviteten innen næringen og utviklingen med at fartøyene blir
større.
Disse medlemmer mener en tilfredsstillende infrastruktur
for Nord-Norge vil kunne bidra til bedre forutsetninger for desentralisering
av statlige arbeidsplasser. Disse medlemmer mener også
at tilfredsstillende infrastruktur er avgjørende for å sikre gode
desentraliserte utdanningsmuligheter.
Medlemene i komiteen
frå Senterpartiet deler langt på veg skildringa av utfordringane
i nordområdemeldinga. Ettersom mykje har endra seg sidan førre nordområdemelding
vart lagd fram for 9 år sidan, ser desse medlemene meldinga som
svært viktig. Det er difor synd at meldinga inneheld få konkrete
tiltak. Det er for det meste vist til tiltak som regjeringa allereie
har vedtatt, og tiltak som å vidareføre, støtte opp om, arbeide
for osb. Desse
medlemene merkar seg at dette er ei gjennomgåande attendemelding
også frå høyringsinstansane.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at flere
høringsinstanser stilte seg svært positive til meldingen, og blant
annet bemerket at foreliggende melding i større grad enn tidligere
nordområdemeldinger har satt en retning for vekst og verdiskapning
i Nord-Norge som kan og bør følges opp i det videre arbeidet.
Medlemene i komiteen
frå Senterpartiet merkar seg at det overordna målet for politikken
i nord som vert presentert i meldinga, er å sikre fred, stabilitet
og føreseieleg utvikling, internasjonalt samarbeid og rettsorden. Desse medlemene vil understreke
at Noreg i dag står overfor ein ny og meir krevjande tryggleikssituasjon.
Dette vart nok ein gong påpeika då E-tenesta, NSM og PST la fram
den årlege trusselvurderinga 8. februar 2021. Desse medlemene vil understreke
at covid-19 ser ut til å akselerere den pågåande maktforskyvinga
mellom Kina og USA. Det er også klare og offentleg anerkjende teikn
på russisk utnytting av situasjonen. Desse medlemene merkar seg
at i tillegg vil truleg dei enorme økonomiske ringverknadane av
covid-19 i verdsøkonomien gjere tryggleikspolitikken ytterlegare
uføreseieleg.
Desse medlemene ser med uro
på at stormaktsrivalisering i stadig større grad pregar våre nærområde
i nord. Dette er ei utvikling som ikkje er i Noregs interesse, samt
ei utvikling som må takast på stort alvor. Desse medlemene meiner at
Noreg må jobbe kontinuerleg med å både roe og avskrekke vår nabo
i aust, og vil understreke at oppbygging av nasjonale kapasitetar
og nasjonal forsvarsevne er svært viktig. Desse medlemene vil understreke
at storleiken på og tilstanden i vårt nasjonale forsvar er det som
gir Noreg handlingsrom innanfor bilaterale avtalar og alliansar
me er ein del av.
Desse medlemene viser til
at norsk forsvarsstrategi legg til grunn tre hovudlinjer: nasjonal
forsvarsevne, NATO og bilateral støtte og forsterkingar. I høvesvis
Prop. 62 S (2019–2020) og Prop. 14 S (2020–2021) vert det lagt vesentleg
større fokus på bilateral støtte og forsterkingar frå nære allierte
enn i Prop. 151 S. (2015–2016). Desse medlemene ser med uro
på denne ansvarsforskyvinga i norsk forsvarspolitikk. Norsk nærvær er
viktig. Desse
medlemene meiner det er ein viktig verdi at Noreg er NATO
i nord, det vil kunne bidra til lågare spenningsnivå. Desse medlemene meiner
difor det er stort behov for å styrke det nasjonale forsvaret til
eit nivå som møter dagens og framtidas tryggleikssituasjon.
Desse medlemene viser til
PST si omtale av utfordringar i nordområda i tryggleiksvurderinga
2021:
«I norsk politikk
er strategier og prosesser knyttet til nordområdene et av de mest
utsatte etterretningsmålene. Flere land har vedvarende ambisjoner
om å styrke sin innflytelse og sikre sine næringsinteresser i nordområdene.
Utenlandske etterretningstjenester arbeider derfor aktivt med å
innhente informasjon og påvirke norske prosesser for fremtidig utvikling
i nord. Konsekvensene kan være at disse landene får en urettmessig fordel
når det gjelder utvinning av naturressurser, tilgang til teknologi
eller andre kommersielle interesser.»
PSTs trusselvurdering
2021, s 10.
«Trusselen vil fortsatt
være størst fra russiske og kinesiske etterretningstjenester. Vi
forventer at russiske etterretningstjenester vil fortsette sin kartlegging
av sivil og militær infrastruktur i regionen. Kina og kinesiske
aktører vil fortsette å prioritere sin langsiktige posisjonering
i nordområdene, blant annet for fremtidig ressursutvinning. Vi forventer
at begge statene vil forsøke å kjøpe eller etablere virksomhet på
strategisk plassert eiendom i nord.»
PSTs trusselvurdering
2021, s 10.
Fleirtalet i komiteen,
medlemene frå Arbeidarpartiet, Framstegspartiet, Senterpartiet og
Sosialistisk Venstreparti, vil sterkt understreke kor viktig
norsk eigarskap og kontroll i våre nordområde er. Som det går fram
av PST-rapporten, er det russiske og kinesiske tenester som utgjer
det største trugsmålet.
Fleirtalet fremjar på denne
bakgrunn følgjande forslag:
«Stortinget
ber regjeringa sikre norsk eigarskap av kritisk infrastruktur og
eigedom samt nasjonal kontroll over naturressursar i nordområda.»
Medlemene i komtiteen
frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil peike på
at det fortsatt må vere eit sterkt fokus på Barentssamarbeidet i
nordområda, og kor viktig samarbeidet er for utviklinga i nord.
Folk-til-folk-samarbeidet med Russland bidreg til lågspenning, samt
auka kunnskap og forståing på begge sider av grensa. Grenseoverskridande
samarbeid i nord er generelt viktig og naudsynt for å løyse mange
felles utfordringar, jf. forsking og utdanning, infrastruktur, og
utvikling av felles arbeidsmarknad.
På denne bakgrunn
fremjar difor desse
medlemene følgjande forslag:
«Stortinget
ber regjeringa sikre at Barentssekretariatet vert gitt fast løyving
over statsbudsjettet frå 2022.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at midler
fra UD som blant annet går til finansiering av Barentssekretariatet,
og hvilken del av midlene som er søkbare, nå er mer åpen og på den
måten mer på linje med praksis i andre departementer.
Medlemene i komiteen
frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merkar
seg høyringsinnspelet frå Nordland fylkeskommune kor det vert peika
på det uheldige i at vedtaket frå langtidsplanen om å flytte leiingselement
i Forsvaret til Nord-Noreg, ikkje er nemnt i nordområdemeldinga. Desse medlemene deler
dette synet, då det er svært viktig for beredskapen og den operative evna
at leiingspersonell er til stades der forsvaret har sitt daglege
virke. Desse medlemene ser
at det også kan bidra til å gje insentiv til busetjing og tettare
tilknyting til regionen for tilsette i Forsvaret. Det er viktig
å etablere solid beredskap som set Nord-Noreg i stand til å klare seg
i periodar der ein kan vere isolert frå Sør-Noreg.
Det er heilskapen
i tenestetilbodet som legg grunnlaget for at det kan levast gode
liv i nord. Norsk busetjing i nord dannar i stor grad interessegrunnlaget
for norsk nordområdepolitikk, samt legg grunnlaget for rettane i nord. Desse medlemene meiner
at det må leggjast til rette for at det skal vere attraktivt å busetje
seg i nord, og for å leve gode liv i denne regionen. Difor viser desse medlemene til
at det er viktig å syte for heilskapleg og berekraftig forvalting,
auka og ny verdiskaping, tett samvirke mellom næringsliv og kunnskapsinstitusjonar,
samt å bidra til velferd for alle.
Medlemene i komiteen
frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil framheve
at fiskeriressursane skal eigast av det norske folk i fellesskap.
Fiskeriforvaltinga må syte for å forvalte ressursane og fiskeriløyva
på ein måte som ikkje bidreg til sentralisering verken i regionar
eller mellom landsdelar. Desse medlemene vil peike
på at norsk fiskeri og havbruk har eit stort potensial i nord. Fiskeri-
og havbrukspolitikken må utformast slik at han sikrar tilstrekkeleg
råstoff til industrien. Slik kan ein skape lønsame bedrifter både
på hav og land. Desse
medlemene meiner at fiskenæringa skal vidareutviklast ved
å byggje på fortrinnet Noreg har med tilgang på ferskt råstoff av høg
kvalitet, samt at det skal leggjast til rette for auka vidareforedling
i Noreg.
Desse medlemene viser til
at flytrafikken innanlands gradvis må over på karbonnøytrale løysingar. Kortbanenettet
i Noreg er godt eigna til å teste ut el-fly. Desse medlemene meiner det
bør etablerast eit samarbeid mellom universiteta i nord, regionalt
næringsliv og flyselskap, som kan bidra til å utvikle grøn luftfart.
Desse medlemene merkar seg
høyringsinnspel frå mellom anna næringslivet, som peiker på at verkemiddelapparatet
i dag ikkje er godt nok og må utvidast. Mange små prosjekt slit
med å kvalifisere for støtte. Desse medlemene støttar at
det skal etablerast eit investeringsfond med statleg og privat kapital
som vert forvalta frå Nord-Noreg. Desse medlemene vil understreke
at det er svært viktig at regjeringa sikrar at dette fondet famnar
breitt, og at det også kan dekke behova som små og mellomstore bedrifter
har.
I nord har me fleire
aktørar og miljø som er viktige for nasjonal samt internasjonal
romverksemd. Desse medlemene meiner
at det er viktig at det norske fokuset er på vidareutvikling og
etablering av nye miljø knytte til romverksemd i nord. Både etableringa
av Andøya Spaceport og etablering av eit nasjonalt innovasjonssenter
på Andøya – NewSpace North – vil ha stor verdi for norsk nordområdepolitikk.
Det vil bidra til utvikling og innovasjon som også kan leggje til
rette for nyetableringar og knoppskyting retta mot aktivitet innanfor
romverksemd for hele landet.
Det er store avstandar
i nord, og relativt sett lågt folketal. Desse medlemene merkar seg
at utbygging av infrastruktur basert på samfunnsøkonomisk lønnsemd difor
ofte vil kome negativt ut i denne landsdelen. Samstundes er det
høg aktivitet i næringslivet, særleg innanfor reiseliv, industri,
sjømat og bygg og anlegg. Moglegheitene for vekst er store, men
næringsliv og regionale styresmakter uttrykkjer at betre infrastruktur
er avgjerande for vidare vekst. Høge transportkostnadar for næringslivet
og befolkninga gjennom få kollektivtransportavgangar, høge billettprisar,
vekslande tilgang gjennom vinterhalvåret, rasfare og vinterstengde
vegar kan hemme næringsutviklinga og lysta for folk til å busetje seg.
I tillegg vert tryggleiken svekka. Desse medlemene meiner på
denne bakgrunnen difor at infrastrukturtiltak må prioriterast, målast
og baserast på andre faktorar enn rein samfunnsøkonomisk nytte.
Verdiskaping og transportverdiar må i langt sterkare grad takast
inn i kost–nytte-analysar ved berekning av samfunnsøkonomisk lønsemd
i samferdselsprosjekt, i tillegg til samfunnsnytte i eit vidare
perspektiv. Dette vil etter desse medlemene sitt syn vere
avgjerande for at heilt naudsynte infrastrukturprosjekt vert gjennomførte
i nord.
Desse medlemene vil peike
på at i dei nordlegaste fylka utgjer mesteparten av vegnettet, fylkesvegar. Derfor
er det viktig for Nord-Noreg at det vert satsa på fylkesvegane.
Det trengst eit statleg løft dersom store delar av vegnettet i Nord-Noreg
skal utbetrast. Desse medlemene viser
til Dokument 8:131 S (2018–2019), kor representanter frå Senterpartiet
fremja forslag om å utarbeide eit program for å redusere vedlikehaldsetterslepet
på fylkesvegane. Desse
medlemene merkar seg at forslaget ikkje fekk fleirtal då det
vart handsama sist. Forslaget vil kunne bidra til å auke trafikktryggleiken
vesentleg i nord, og på denne bakgrunnen fremjar desse medlemene følgjande
forslag:
«Stortinget
ber regjeringa utarbeide eit program for å redusere vedlikehaldsetterslepet
på fylkesvegane. Programmet skal skissere ein opptrappingsplan for
fylkesvegvedlikehald med forslag til finansieringsmodellar og ei
organisering som skal gi auka vedlikehald og etterslepsreduksjon
på fylkesvegnettet.»
Desse medlemene meiner
at maritim infrastruktur i nord må prioriterast høgare, mellom anna gjennom
at staten i saka om fiskerihamner tek større økonomisk ansvar for
moloar og mudring.
Desse medlemene vil ha eit
godt utbygd kollektivnett i heile landet, som gjer det enkelt og
rimeleg både å reise til og frå jobb og å reise raskt og klimasmart mellom
landsdelar. Desse
medlemene viser til at jernbane er ei effektiv og miljøvenleg
transportform, og at det er naudsynt å skape eit attraktivt og moderne
togtilbod for passasjerar og gods ut frå ei langsiktig målsetting
om at toget skal vere det mest attraktive transporttilbodet mellom
landsdelane.
Disse medlemene meiner at
Jernbanedirektoratets utgreiing om Nord-Norgebana, som vart levert hausten
2019, er mangelfull. Ein har mellom anna ikkje gjort grundige analysar
av alternative trasear eller vurderingar av nye teknologiske og
byggtekniske løysingar som kan få ned byggekostnadane samtidig som
nytta vert auka.
Debatten om Nord-Norgebana
har gått i mange tiår, og etter framlegginga av Jernbanedirektoratets
utgreiing i 2019 kom det fram i ei meiningsmåling gjennomført av
VG at eit klart fleirtal i landet støttar å gå vidare med prosjektet. Desse medlemene meiner
ei jernbane i Nord-Noreg er eit nasjonalt prosjekt som vil gje meir
miljøvenleg frakt og stort høve for auka verdiskaping og aktivitet
i nord. Ein samanhengande jernbanekorridor frå sør til nord i landet
vil ha stor verdi for forsyningstryggleiken for varer og gods. Dette
vil også gjere Noreg mindre sårbart i beredskapssamanheng og i forhold
til andre lands vilje samt evne til satsing på infrastruktur i framtida.
På denne
bakgrunnen fremjar medlemene
i komiteen frå Framstegspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti følgjande
forslag:
«Stortinget
ber regjeringa setje i gang arbeidet med å realisere Nord-Norgebana.»
Medlemene i komiteen
frå Senterpartiet meiner at med dagens inntektssystem er utgiftene
til fylkeskommunane til drift av ferje og hurtigbåt underfinansierte,
og prisane har etter kvart vorte svært høge enkelte stader. Mange
innbyggjarar langs kysten er heilt avhengige av ferje og båt for
å kome seg på jobb, skule, sjukehus eller fritidsaktivitetar.
Desse medlemene viser til
at for næringslivet langs kysten, som treng å få frakta varer effektivt,
er også ferje- og hurtigbåttilbodet heilt avgjerande. Det handlar både
om fisken og om arbeidsfolka som må kome seg fram. Eit godt utbygd
og stabilt båt- og ferjetilbod er ein av dei viktigaste suksessfaktorane
for kystnæringslivet.
Distriktsdemografiutvalet
leia av Victor D. Norman trekte mellom anna fram at gratis eller
billigare ferje er eit viktig distriktspolitisk tiltak. Desse medlemene viser
til at utvalet skriv følgjande i rapporten som vart presentert i
desember 2020:
«Utvalget mener
at det er sløsing med samfunnets ressurser å kreve inn fergebilletter
og bompenger på strekninger og fergetilbud som vil ha ledig kapasitet
selv uten brukerbetaling.»
Vidare
skriv utvalet:
«Utvalget foreslår
å redusere prisene eller fjerne billettene på ferger som har ledig
kapasitet, med tanke på å øke nytten av fergetilbudet. Det er ikke
gjennomført en detaljert analyse av hvilke fergesamband dette vil dreie
seg om, men det er rimelig å anta at dette i hovedsak dreier seg
om fergesamband med lite trafikk. Ifølge Ferjedatabanken utgjorde
inntektene for de 24 sambandene med færre enn 100 000 passasjerer
i året, kun 57 millioner kroner i 2019, men inntektene øker til
196 millioner kroner når alle 39 samband med under 200 000 passasjerer
i året tas med.»
Desse medlemene deler Norman-utvalets
syn og viser til Representantforslag 114 S (2020–2021), kor representantar
frå Senterpartiet foreslår ei reform av finansieringa av ferje-
og hurtigbåttilbodet.
Medlemene i komiteen
frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
breiband og mobildekning framleis er langt under tilfredsstillande
nivå mange stader i landet i dag. Desse medlemene vil understreke
at for Senterpartiet er det viktig å sikre folk i heile landet tilgang
til raskt breiband (minimum 100 Mbit/s symmetrisk breibandskapasitet)
og innføre offentleg leveringsplikt for breiband i dei områda kor
det ikkje er grunnlag for kommersiell utbygging. Nord-Noreg er i
ein særskild posisjon når det gjeld behovet for utbygging av både
breiband og mobildekning, ettersom det er kritisk dårleg mange stader. Desse medlemene meiner
at dette ikkje er eit kommunalt, men eit statleg ansvar. Desse medlemene viser
til at for Senterpartiet er det viktig å satse på ei kraftig utbygging
av mobildekning i heile landet og sikre mobildekning langs hovudferdselsårene
både på land og sjø.
Desse medlemene vil understreke
at distrikta treng kompetent arbeidskraft. Gode institusjonar innanfor
høgare utdanning og høgare yrkesfagleg utdanning er ein føresetnad
for vekst og utvikling i alle delar av landet. Nyleg har både Distriktsnæringsutvalet
og Demografiutvalet konkludert med at desentralisert utdanning er
eit av dei viktigaste tiltaka for å stoppe fråflyttinga frå distrikta.
Utvala stadfestar behovet for fullverdige høgare utdanningsinstitusjonar
i distrikta som grunnlag for næringsliv og arbeidsliv i heile landet.
Desentralisert og
distribuert høgare utdanning er etter desse medlemene sitt syn heilt
avgjerande for utviklinga i nord. Desse medlemene viser til
at det er behov for både ein desentralisert struktur av UH-institusjonar,
studiestader og å byggje ut distribusjonen av nettbaserte og samlingsbaserte
studietilbod. Desse medlemene vil
også peike på at det er viktig at profesjonsutdanningar er tilgjengelege,
for å sikre kompetanse og busetjing.
Desse medlemene peiker på
at finansiering av universitet og høgskular verkar sentraliserande
og svekker universiteta og høgskulane sitt regionale oppdrag. Universitet
og høgskular må påleggast å tilby desentraliserte tilbod, mellom
anna distribuert gjennom lokale studiesenter, for å møte etterspurnaden
etter etter- og vidareutdanning.
Desse medlemene meiner at
nett- og samlingsbaserte studietilbod er eit godt supplement som
gjer høgare utdanning tilgjengeleg for fleire – spesielt for vaksne
søkjarar som vil kombinere etter- og vidareutdanning med jobb og
omsorgsoppgåver. Desse
medlemene vil likevel understreke at digitale læringsplattformer
og virtuelle klasserom ikkje må erstatte utdanningsinstitusjonane
sitt fysiske nærvær regionalt, eller legitimere sentralisering av
studiestader. Utan aktive forskingsmiljø i nord mistar nærings-
og arbeidslivet viktige samarbeidspartnarar og vekstkraft.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti mener det er positivt
med satsingen på fleksible og desentraliserte utdanningstilbud,
herunder digitale læringsverktøy. Dette vil potensielt være til
stor hjelp i Nord-Norge, med en spredt befolkning over store avstander. Disse medlemmer mener
slike løsninger og tilbud må implementeres og utvikles i samsvar
med utdanningsinstitusjonenes egne behov og vurderinger, og ikke pålegges
statlig uten deres involvering.
Medlemene i komiteen
frå Senterpartiet meiner at dei to universiteta i nord må
anerkjennast som viktige nordområdeaktørar. Desse medlemene viser til
Senterpartiets alternative budsjett, kor det har vore lagt inn betydelege
midlar til å styrke økonomien i UH-sektoren ut over regjeringa sitt
forslag.
Desse medlemene viser til
at regjeringa forsvarar strukturreforma i nordområdemeldinga. Følgjene
av strukturreforma er at mange høgskular er slått saman, og fleire
inngår i dag i nye universitet. Desse medlemene meiner dette
utfordrar kjernen i høgskuleoppdraget. Ved gjennomføringa av strukturreforma
i universitets- og høgskulesektoren var regjeringa og stortingsfleirtalet
sitt mål betre kvalitet gjennom samanslåing av utdanningsinstitusjonar. Desse medlemene viser
til at Senterpartiet åtvara mot at konsekvensen av reforma ville
vere sentralisering, fordi finansieringa og målkonfliktar internt
i dei fusjonerte institusjonane ville presse fram nedlegging av
studiestader og de facto innebere ei avvikling av høgskuleoppdraget
– utan at dette vart debattert i Stortinget.
Desse medlemene viser til
at Senterpartiet var aleine om å peike på at verken regjeringa eller
stortingsfleirtalet kunne gje nokon garanti mot at fusjonerte og autonome
institusjonar etter kvart vil gjere endringar i tilbodsstrukturen
for å samle fagmiljø og gjere prioriteringar som vil kunne føre
til sentralisering av campusstrukturen. Desse medlemene vil understreke
at historia viser at Senterpartiets uro var reell. Avgjerda til Nord
universitet i 2019 om å leggje ned Nesna som eigen studiestad, og
avvikle aktiviteten i Sandnessjøen, har ført til ei sentralisering
av Nord universitets nærvær i regionen og svekt befolkninga på Helgeland
sine moglegheiter for utdanning og kompetansepåfyll, samt arbeidslivet
sin tilgang på kompetanse. Desse medlemene vil vise til
Representantforslag 101 S (2020–2021) frå representantar frå Senterpartiet
kor det mellom anna er foreslått følgjande:
«Stortinget ber
regjeringen i løpet av 2021 starte arbeidet med reetablering av
den tidligere høgskolen i Nesna som en fullverdig høyere utdanningsinstitusjon med
grunnskole- og barnehagelærerutdanning»
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti mener en ny helhetlig debatt
om norsk nordområdepolitikk er viktig og nødvendig. I 2005 definerte
den rød-grønne regjeringen nordområdepolitikken som sin viktigste
strategiske satsing, og la vekt på den tette sammenhengen mellom
utenriks- og sikkerhetspolitikken og det å skape og bedre muligheter
for folk i Nord-Norge som kjernen i nordområdepolitikken. Dette medlem mener
at satsingen førte til viktige framskritt. Spesielt gjelder dette
avklaringen av delelinjespørsmålet med Russland, som til da hadde
vært et stort hinder for videre samarbeid i nord. Men også i kampen
mot ulovlig fiske ble det gjort viktige fremskritt. Dette medlem mener
dette viser at det fortsatt er potensial for et godt samarbeid mellom
Norge og Russland. På de andre områdene – klima, miljø og utvikling
av mulighetene for folk i nord – mener dette medlem vi fortsatt har
en lang vei å gå.
Dette medlem vil påpeke at
en grunnleggende forutsetning for at en slik satsing skal lykkes,
er konstant fornyelse og bred politisk oppslutning om hovedformålet.
Den krever en vilje til å møte utfordringene i nord med en aktiv
politikk for velferd, arbeidsplasser, kompetanse og utdanning, bærekraft,
nye næringer og kultur på nordnorske premisser. Det krever også
en aktiv og offensiv utenriks- og sikkerhetspolitikk som er dimensjonert
for dagens situasjon, og for fremtiden.
Dette medlem må dessverre
konstatere at Meld. St. 9 (2020–2021) Mennesker, muligheter og norske
interesser i nord, på langt nær svarer til forventningene til og
behovet for en ny giv i nordområdene. Dette medlem viser til høringsinnspillene
fra et stort antall viktige samfunnsinstitusjoner i Nord-Norge som
etterlyser handling og konkrete tiltak for å realisere de store
mulighetene som finnes i nord. Selv om meldingen beskriver utfordringene
i landsdelen i detalj, er den nærmest ribbet for virkemidler for
å bedre livsgrunnlaget til folk i nord. Dette medlem ser et grunnleggende
paradoks i meldingen, nemlig at hovedutfordringen som blir utpekt,
er en som regjeringen, gjennom overstyring, sentralisering og politisk
passivitet, har bidratt sterkt til å forverre. Dette medlem vil videre påpeke
et annet paradoks i meldingen: at i en tid hvor det kreves en langt mer
aktiv utenrikspolitikk for å fremme norske interesser, trygghet
og samarbeid i nord, leverer regjeringen en stortingsmelding som
knapt rører ved denne problemstillingen i det hele tatt, annet enn
å påpeke at den er der.
Dette medlem vil derimot fremheve
«Ungdommens nordområdemelding» som et svært positivt tiltak. Unge
i nord bør har en sentral plass i utviklingen av fremtidens Nord-Norge.
De fortjener å bli sett, lyttet til og tatt på alvor. Dette medlem mener
ungdommene klarer det regjeringen selv virker ute av stand til,
nemlig å formulere konkrete, innovative tiltak for og løsninger på
morgendagens utfordringer på mange av de viktigste områdene i nordområdepolitikken. Dette medlem mener
det er svært positivt at regjeringen har vært opptatt av å lytte
til de unge, og mener neste steg bør være å ta dem på alvor.
På denne bakgrunn
fremmer dette
medlem følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en egen sak om
hvordan den vil følge opp anbefalingene fra Ungdommens nordområdemelding: En
nordområdepolitikk for ungdom.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at hele
Ungdommens nordområdemelding er lagt til hovedmeldingen, inkludert
deres anbefalinger. Disse medlemmer viser
til at regjeringen har fulgt opp flere av tiltakene, blant annet
midler til idrettssatsing i Alta og et eget fond for unge gründere. Disse medlemmer mener
ungdomspanelet har gitt flere verdifulle innspill til meldingen,
og er positive til at regjeringen viser vilje til å ta hensyn til
disse.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti mener tiden er moden for å utvikle
nordområdepolitikken ut over den statlige interessepolitiske sfære.
Vi trenger å utvikle en samarbeidsstrategi i nord som stikker dypere
enn utenriks- og sikkerhetspolitisk ivaretakelse av norske interesser, som
involverer samarbeid mellom folk i nord, ikke bare eliten. Den må
å etablere sterkere bånd mellom folk og kulturer i nord. Dette medlem mener
at dersom en slik fornyelse skal være en suksess, må innretningen
og organiseringen av nordområdesatsingen endres. I dag er det Utenriksdepartementet
som styrer nordområdesatsingen. Dette medlem viser til at
Utenriksdepartementets oppgave er «å arbeide for Norges interesser internasjonalt,
for å sikre vår frihet, trygghet og velstand». Ivaretakelse av utenrikspolitikken
og norske interesser innenfor den er Utenriksdepartementet spesialfelt
– samarbeid innen kultur, helse, miljø og velferd er det andre som
kan bedre. Dessuten bør prosjektet få en sterkere tilknytning til
folk flest i nordområdene.
Dette medlem vil derfor løfte
fram ideen om et eget nordområdedirektorat. Direktoratet kan ligge
under Utenriksdepartementet, men skal også være knyttet til andre
relevante departement som Klima- og miljødepartementet, Kunnskapsdepartementet
og Helse- og omsorgsdepartementet. Direktoratet kan samordne fellesinnsatsen
i nordområdene og ha et spesielt ansvar for at Sametinget, kommunene
og fylkeskommunene og folk i nord får større innflytelse i arbeidet.
Slik kan nordområdesatsingen bringes videre. Dette medlem mener at et slikt
direktorat eventuelt bør etableres i nordområdene.
På denne bakgrunn
fremmer dette
medlem følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede opprettelsen av et Nordområdedirektorat,
som skal lokaliseres i Nord-Norge.»
Dette medlem deler
regjeringens hovedmål om en nordområdepolitikk for fred, stabilitet
og forutsigbarhet. Dessverre må dette medlem konstatere at nordområdene
i dag er preget av økende geopolitisk spenning og usikkerhet. Stormaktsrivaliseringen
kommer nærmere. Dette er blant Norges største sikkerhetspolitiske
utfordringer i dag og i årene som kommer. Dette medlem mener det trengs
en målrettet politikk for avspenning og styrkede bilaterale og multilaterale
samarbeid i regionen, og registrerer dessverre en stor kontrast
mellom virkelighetsbeskrivelse og tiltaksvilje i regjeringens møte
med en ny utenriks- og sikkerhetspolitisk virkelighet.
Dette medlem konstaterer at
nordområdemeldingen opprettholder den forsvars- og sikkerhetspolitiske
linjen som er blitt lagt til grunn for de siste to langtidsplanene
for forsvarssektoren, Prop. 151 S (2015–2016) Kampkraft og bærekraft,
og Prop. 14 S (2020–2021) Evne til forsvar, vilje til beredskap.
Det er en linje hvor balansen mellom beroligelse og avskrekking,
sentralt i norsk sikkerhetspolitisk tradisjon gjennom hele etterkrigstiden,
er fullstendig utvannet. Det er en linje som knytter den norske
forsvarsstrukturen stadig tettere opp mot USA. Samtidig ser dette medlem med
stor bekymring på utviklingen i Russland, hvor et mer autoritært
og pågående regime utfordrer det samarbeidsklimaet og den lave spenningen
som tidligere har preget de arktiske områdene. Denne kombinasjonen,
sammen med økende interesse fra andre aktører for Arktis, gjør at
våre egne nærområder blir gjenstand for økt spenning og stormaktsrivalisering.
Dette medlem anser det som
viktigere enn på lenge å føre en tydelig og realistisk politikk
for avspenning og norsk tilstedeværelse i norske nærområder, og viser
til utenriks- og forsvarskomiteens behandling av inneværende langtidsplan,
Innst. 87 S (2020–2021), for utdypning. Selv om beroligende tiltak
og samarbeidsområder overfor Russland er beskrevet i detalj i nordområdemeldingen,
er det få eller ingen nye tiltak av betydning som kan bidra til
å motvirke den urovekkende utviklingen i nordområdene. Snarere stadfester
regjeringen det overordnede målet om en tettere forsvarspolitisk
integrasjon med USA og mer alliert øving og trening, også i Troms
og Finnmark. Avspenning er aldri en ensidig prosess. Men dette medlem etterlyser
likevel en vilje til å konkretisere ambisjonene om et nord preget
av fred og forutsigbart, og anerkjenner viktigheten av avspenningstiltak
for en ny tid.
På denne bakgrunn
fremmer dette
medlem følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en ny strategi
for avspenning og samarbeid i nord. Denne bør spesifikt ta opp i
seg behovet for konkrete avspenningstiltak i nordområdene og en
styrking av de multilaterale samarbeidsorganene i Arktis.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ser
på det som positivt at meldingen fremhever Barentsamarbeidet som
et av de viktigste tiltakene for sterke samarbeid og bedre dialog
på tvers av landegrenser i regionen. Disse medlemmer viser til høringsinnspillet
fra Troms og Finnmark fylkeskommune og Barentssekretariatet, hvor
behovet for styrkede rammevilkår og forutsigbarhet understrekes.
På denne bakgrunn
fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
legge frem en plan for styrking av Barentssamarbeidet og sivile
grenseoverskridende samarbeid i Barentsregionen, gjennom en mer
langsiktig og styrket finansieringsmodell som sikrer en større forutsigbarhet
og bedre rammevilkår.»
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til at næringslivet i
Nord-Norge i stor grad er bygd opp rundt havet. Havet gir liv og
legger grunnlaget for verdiskaping langs kysten, slik det alltid har
gjort i norsk historie. Ressursene i havet kan vare evig dersom
de forvaltes rett, og må fordeles slik at de kommer både lokalsamfunnet
og landet som helhet til gode. Fiskeri og havbruk produserer mat
som verden etterspør, og som har stor eksportverdi. Dette medlem mener
verdien kan bli enda større om vi klarer å forvalte ressursene på
en bærekraftig måte, uten overbeskatning av fiskebestandene og miljøproblemer
i merdene.
Ifølge havressursloven
tilhører havet fellesskapet, og skal bidra til bosetting og sysselsetting
i kystsamfunnene. Imidlertid mener dette medlem at disse to prinsippene
under denne regjeringen er blitt sterkt svekket. Retten til å fiske
samles på stadig færre hender, og kvotehandel har gjort det for
dyrt for vanlige folk å bli fisker. Denne utviklingen svekker bosettingen
og sysselsettingen i Nord-Norge. Skal utviklingen snus, mener dette medlem at
fiskeripolitikken må vris tilbake til sitt opprinnelige formål.
I denne forbindelse mener dette medlem at det er verdt
å minne om den brede motstanden mot hovedlinjene i Meld. St. 32
(2018–2019) Et kvotesystem for økt verdiskaping – en fremtidsrettet
fiskerinæring, og den stemoderlige behandlingen denne fikk av stortingsflertallet. Dette medlem mener
at Norge trenger en fiskeripolitikk som styrker kystsamfunnene,
som styrker rekrutteringen og sysselsettingen til fiskerinæringen,
og som vektlegger nærheten til fisken heller enn nærheten til kapitalen.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at nøkkelen
til å utvikle Nord-Norge på folk i nord sine egne premisser ligger
i et krafttak for kompetanse. Sterke utdanningsinstitusjoner og
et løft for yrkesfag er de viktigste virkemidlene i kampen mot fraflytting
og sentralisering. Disse
medlemmer mener at det at vi har to universiteter og en samisk
høgskole er en stor styrke for nordområdenasjonen Norge. Disse medlemmer ønsker
en styrking av de nordnorske kunnskaps- og forskningsinstitusjonene.
Forsknings- og studiesamarbeid på tvers av landegrenser er også
en nøkkel til avspenning og bedre forståelse på tvers av landegrensene. Disse medlemmer vil
også peke på at tettere samarbeid mellom næringslivet og kunnskapssektoren
er et av de viktigste virkemidlene vi har for å gjøre Nord-Norge
til et senter for grønn omstilling og nye næringer.
Disse medlemmer mener at slike
ambisjoner forutsetter en vilje til å investere i utdanning og kompetanse
i hele landet, heller enn sentraliseringsvilje.
Medlemene i komiteen
frå Senterpartiet viser til at strukturreforma i høgare utdanning,
som alle parti bortsett frå Senterpartiet gjekk inn for, set studiestadsstrukturen
under press. Senterpartiet har i fleire år peika på at dagens finansieringssystem
innan høgare utdanning, kombinert med den omfattande samanslåinga
av universitet og høgskular, har ein sentraliserande effekt. Døme
på dette er nedlegging av studiestadane i Nesna og Sandnessjøen. Desse medlemene viser
til Dokument 8:101 S (2020–2021) frå representantar frå Senterpartiet
med forslag om reetablering av høgare utdanning på Nesna, som er
til handsaming i Stortinget.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti vil i denne sammenheng minne
om Stortingets behandling av Representantforslag 146 S (2018–2019)
fra representanter fra Sosialistisk Venstreparti, om viktigheten
av desentralisert utdanning for kvalitet, velferd og bærekraftige
lokalsamfunn.
Med bakgrunn
i dette forslaget fremmer komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen følge opp strukturmeldingen for høyere utdanning
med en plan for hvordan man styrker studiestedenes regionale rolle,
og der det beskrives hvordan de brede profesjonsutdanningene og
den praksisnære forskningen skal styrkes for å sikre tilgang til
desentralisert utdanning over hele landet. Fremtidig høyere utdanning
på Nesna skal være en del av planen.»
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti mener det er behov for et krafttak
for desentralisert høyere utdanning, og for å ta digitale virkemidler
i bruk i denne innsatsen. En nasjonal storskalasatsing vil åpne
muligheten til utdanning og kompetansebygging for langt flere enn
i dag, i en tid hvor kunnskap og kompetansebygging blir stadig viktigere
– gjennom hele livet. Dette
medlem mener at et naturlig første ledd i et slikt program
bør være å utvikle et tilbud til de deler av landet som har størst
behov for kunnskaps- og kompetanseheving, og skreddersy tilbud som
nettopp retter seg mot de ulike behovene. Videre bør et naturlig
mål være å tilby nær 100 prosent av utdanningstilbudene ved høyskoler
og universitet digitalt, men i kombinasjon med fysiske samlinger
og tilgang til utstyr. Dette kan løses gjennom samarbeid mellom
institusjonene, studiesentre og kommuner.
På denne bakgrunn
fremmer dette
medlem følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et nasjonalt program
for storskala bruk av digital teknologi for å fremme kunnskaps-
og kompetansebygging i hele landet.»
På denne
bakgrunn fremmer komiteens
medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen igangsette et pilotprosjekt i Nord-Norge hvor en
større del av det høyere utdanningstilbudet til regionens universiteter
gjøres tilgjengelig ved studie- og høgskolesentre.»
Disse medlemmer peker
på viktigheten av å styrke de yrkesfaglige utdanningene i Norge.
Dyktige fagarbeidere er kjernen i det grønne skiftet og fremtidens
næringsutvikling. Dessverre finnes det få virkemidler i nordområdemeldingen
som peker ut en vei mot styrkede yrkesfaglige utdanningsmuligheter
i nord. Disse
medlemmer vil løfte frem Steigenmodellen, hvor unge får muligheten
til å kombinere praksis i bedrift fra første stund i utdanningsløpet. Disse medlemmer peker
også på at Steigenmodellen løftes frem i Ungdommens nordområdemelding
som et innovativt tiltak for å hindre frafall og styrke ungdommers tilknytning
til arbeidslivet.
For å
auke rekrutteringa av fagarbeidarar i Nord-Noreg meiner medlemene i komiteen
frå Senterpartiet at fleire elevar bør ha høve til tilsvarande løp
som Steigenmodellen. Dette vil kunne auke motivasjonen til elevar
for faget og opplæringa samt binde skule og arbeidsliv tettare saman,
noko som vil kunne betre rekrutteringa av lærebedrifter. Desse medlemene meiner
denne moglegheita er for lite nytta i dag, og at regjeringa difor
må leggje betre til rette for alternative opplæringsløp og ulike
vekslingsmodellar, mellom anna gjennom finansiering av fagopplæring,
og forventar at regjeringa kjem med tiltak for dette i den varsla stortingsmeldinga
om vidaregåande opplæring.
På denne
bakgrunn fremmer komiteens
medlem fra Sosialistisk Venstreparti følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen legge frem en strategi for å gi større muligheter
for lokal yrkesopplæring i samarbeid med lokale bedrifter fra første
dag.»
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
nordområdene er et sentralt område for den samiske folk, og vil
i denne sammenheng fremheve Grunnloven § 108:
«Det påligger statens
myndighet å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppen
kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.»
Disse medlemmer viser til
Riksrevisjonens undersøkelse av samiske elevers rett til opplæring
i og på samisk fremlagt 26. november 2019. Hovedfunnene i rapporten
viser at tilbudet om opplæring ikke er godt nok kjent utenfor samiske
kjerneområder, og at det er svakheter i tilbudet om opplæring i
og på samisk. Funnene viser følgende:
-
Mangel på samiske
læremidler svekker opplæringstilbudet.
-
Svakheter i organisering
og gjennomføring av fjernundervisning fører til store ulikheter
i tilbudet.
-
Knapphet på samiske
lærere er et vedvarende problem.
Videre
viser disse medlemmer til
Riksrevisjonens anbefalinger til Kunnskapsdepartementet som fremkommer
i rapporten:
-
Vurdere tiltak for
å bidra til at informasjon om retten til samisk opplæring blir lettere
tilgjengelig for samiske elever og foreldre.
-
I samarbeid med
Statsforvalteren i Troms og Finnmark og Statsforvalteren i Nordland
bidra til at fjernundervisningstilbudet blir et godt alternativ
til klasseromsundervisning.
-
Følge opp at iverksatte
tiltak fører til flere lærerstudenter.
-
I samarbeid med
Sametinget vurdere virkemidler som kan bidra til å utvikle nødvendige
læremidler.
-
Vurdere hvordan
virkemidlene kan innrettes bedre for å understøtte skoleeiernes
arbeid med å sikre et godt og likeverdig tilbud.
Språkopplæring
handler om grunnleggende menneskerettigheter, som retten til sitt
språk, sin kultur og sin livsstil. Disse medlemmer mener regjeringen må
ta situasjonen på alvor og sikre opplæring og lærebøker på samisk.
Det er også regjeringens ansvar å legge til rette for ordninger
som oppmuntrer flere samiskspråklige til å ta lærerutdanning. Disse medlemmer etterlyser
regjeringens oppfølging av Riksrevisjonens anbefalinger.
Disse medlemmer viser til
at det er nedsatt en sannhetskommisjon som skal granske urett overfor
samer og kvener/norskfinner. Granskingens formål er å legge grunnlag
for anerkjennelse av samers og kveners/norskfinners erfaringer i
møte med norske myndigheters politikk, og de konsekvensene disse
erfaringene har hatt for dem som grupper og individer. Disse medlemmer viser
til at arbeidet skal resultere i forslag til tiltak for forsoning.
Rapporten skal leveres Stortinget i september 2022.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti
vil bidra til at det samiske folk kan opprettholde og videreutvikle sine
språk, sine kulturer og næringer, og mener det trengs en sterkere
satsing på disse områdene. Dette medlem viser til Sosialistisk
Venstrepartis alternative statsbudsjett for inneværende år, hvor
det legges opp til en styrking av både Sametinget og samisk kultur.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser for øvrig
til Stortingets behandling av Meld. St. 31 (2019–2020) Samisk språk,
kultur og samfunnsliv – Digitalisering, hvor Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Arbeiderpartiet legger frem flere konkrete forslag
for å styrke samiske digitale tilbud og viktigheten av å stille
tydelige krav til at samiske språk og perspektiver blir tatt med
i et tidlig stadium i utviklingen av digitale tjenester.
Medlemene i komiteen
frå Senterpartiet viser til Innst. 12 S (2020–2021), kor Senterpartiet foreslo
5 mill. kroner til etablering av ein lulesamisk profilskule i Hamarøy. Desse medlemene viser
til at Stortinget i oppfølginga av NOU 2016:18 Hjertespråket har
vore tydeleg på at det er eit behov for å styrke minoritetsspråka.
Lulesamisk er det samiske språket som har størst utfordringar og
minst ressursar knytte til opplæring på samisk. Hábmer-Hamarøy er
den einaste kommunen som har lulesamisk språk som forvaltningsområde.
Det er eit lokalt ynskje om å utvikle den kommunale skulen på Drag
til ein lulesamisk profilskule. Det lulesamiske kjernemiljøet treng
ein særskilt utdanningstilbod, tilsvarande det tilbodet som allereie finst
for nord- og sørsamisk.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til den
omfattende kunnskapsinnhentingen som den rød-grønne regjeringen
igangsatte, og som ble avsluttet i 2014, om muligheter for verdiskaping
i Nord-Norge. Analysene viste at potensialet for bærekraftig verdiskaping
i landsdelen er svært stort og vil spille en nøkkelrolle i det nasjonale
grønne skiftet. Dette
medlem viser videre til at regjeringen ikke har fulgt opp
dette viktige arbeidet med tiltak.
Disse medlemmer viser til
sluttrapporten, som identifiserer fem barrierer som må brytes dersom
verdiskapingen skal kunne utløses. Disse er:
-
Arbeidskraft:
«Behovet for arbeidskraft
i Nord-Norge vil øke betydelig fram mot 2030, og det vil være en
utfordring for landsdelen å skaffe nok folk til å realisere økt verdiskaping.
På grunn av lav egenvekst vil arbeidskraften måtte rekrutteres fra
andre deler av Norge eller utlandet, men selv med høy innvandring
vil ikke arbeidskrafttilgangen bli tilstrekkelig høy.»
-
Kompetanse og utdanning:
«Det er en utfordring
for nordnorsk næringsliv å skaffe arbeidskraft med den riktige kompetansen, noe
som er særlig aktuelt med hensyn til fagarbeidere med videregående
yrkesutdanning. Tilsvarende er det også når det gjelder høyere utdanning en
utfordring for nordnorsk næringsliv at kompetansenivået er lavere
enn i resten av landet. Det relative etterslepet i formell høyere
utdanning gjelder innenfor alle sektorer og næringer i Nord-Norge, men
særlig i privat sektor hvor andelen med høyere utdanning i Nord-Norge
er bare halvparten av hva den er i resten av Norge.»
-
Forskning og innovasjon:
«Sammenlignet med
resten av landet har Nord-Norge samlet en svakere grad av satsing
på forskning og innovasjon, selv om det er store forskjeller innad
i landsdelen. Den desentraliserte bosettings- og næringsstrukturen
med få sterke kompetansesentra gjør det særlig utfordrende å skape
møteplasser mellom næringslivet og den næringsrettede forskningen.
Det er også en tendens til at FoU-investeringene i nordnorsk næringsliv synker,
mens de samlet sett øker i norsk næringsliv.»
-
Infrastruktur:
«En av Nord-Norges
utfordringer er landsdelens geografiske plassering langt fra de
store nasjonale og globale markedene som etterspør de varene som produseres.
Begrensninger i kapasitet og standard på infrastruktur påvirker
flere næringer.»
-
Kapitaltilgang:
«Kapitaltilgangen
i de nordlige fylkene er vesentlig lavere enn resten av landet.»
Disse medlemmer viser
til at regjeringen ikke har lykkes nevneverdig med å heve noen av
disse barrierene. Et unntak her er etableringen av investeringsfond i
landsdelen, som beskrevet i meldingen, men dette arbeidet har tatt
svært lang tid og er fortsatt ikke konkludert. Disse medlemmer mener derfor
tiden er moden for en større satsing for å møte både utfordringer
og muligheter i nord. Kunnskapsinnhentingen viste at det krever
en aktiv stat som prioriterer og koordinerer satsingsområdene.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis
plan om en grønn ny deal for en grønn og rettferdig omstilling, hvor
mulighetene for grønne næringer i Nord-Norge er fremhevet.
På denne bakgrunn
fremmer dette
medlem følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen legge frem en stortingsmelding om verdiskaping i
Nord-Norge med satsinger og konkrete tiltak for å adressere hovedutfordringer
for utvikling av landsdelen.»