Om kapittel 5: Covid-19-pandemien
Komiteen merker seg at kapittelet
stadfester at pandemien er den alvorligste krisen siden andre verdenskrig,
og at pandemien har store konsekvenser for alle deler av samfunnet.
Komiteen registrerer at regjeringen
vil:
-
Fortsette å håndtere
pandemien slik at sykdomsbyrden i Norge er lav og helse- og omsorgstjenesten har
kapasitet til å håndtere pågangen av pasienter.
-
Fortsette innsatsen
for å få befolkningen til å følge de grunnleggende smitteverntiltakene.
-
Styrke arbeidet
med testing, isolering, smitteoppsporing og karantene for tidlig
å oppdage og få kontroll på lokale utbrudd.
-
Sørge for at lemping
av smitteverntiltak skal skje kontrollert, gradvis og over tid.
Hensynet til barn og unge prioriteres først, deretter hensynet til
arbeidsplasser og næringsliv.
-
Fortsette samarbeidet
med EU for å sikre vaksine til befolkningen i Norge og bidra i den
internasjonale innsatsen med å sikre alle land tilgang til vaksine mot
covid-19.
-
Fortsette innsatsen
for å bygge opp beredskapskapasiteter av beskyttelsesutstyr, medisinsk
utstyr og legemidler i helse- og omsorgstjenesten.
-
Kontinuerlig utvikle
kunnskapsgrunnlaget slik at tiltakene er effektive for å håndtere
pandemien med minst mulig negative konsekvenser for den enkelte
innbygger og for samfunnet. Tiltak må være nyttige og forholdsmessige,
og samfunnsøkonomiske effekter av tiltak må vektlegges så langt
det er mulig.
-
Fortsette å følge
den økonomiske situasjonen tett og ved behov vurdere tiltak for
å støtte norsk næringsliv og norske arbeidstakere som har blitt eller
er rammet av koronapandemien.
-
Legge til rette
for relevant dokumentasjon og på annen måte bistå Koronakommisjonen
i deres arbeid.
-
Gjennomføre egenevalueringer
i departementene, jf. krav i samfunnssikkerhetsinstruksen, og sikre læring
i departementene og i offentlige virksomheter.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til at pandemi har vært omtalt i beredskapsrapporter som en
av de mest sannsynlige beredskapshendelsene, hvor det kan være potensielt store
konsekvenser for liv og helse. Direktoratet for samfunnssikkerhet
og beredskap pekte i 2019 på pandemi og legemiddelmangel som de
to mest alvorlige hendelsene som kan ramme Norge. Flertallet vil understreke
at dette i større grad burde vært gjenspeilet i samfunnssikkerhetsmeldingen.
Flertallet viser til at koronaviruspandemien
har synliggjort at knapp sykehuskapasitet og usikker forsyning av
smittevernutstyr og testutstyr gjør helsetjenesten sårbar. Flertallet understreker
at legemiddelberedskapen i Norge ikke er god nok når det gjelder
en del vanlige og livsviktige legemidler. Antibiotikaresistente
bakterier er én av de største helsetruslene verden står overfor. Flertallet viser
til at det er nødvendig å sørge for økt produksjonskapasitet og
økt tilgang på smittevernutstyr og legemidler. Flertallet viser til at Norge
på flere områder var svært sårbare da pandemien rammet, og har tatt
til orde for å bygge opp beredskapskapasitet for beskyttelsesutstyr,
medisinsk utstyr og legemidler slik at vi er bedre rustet ved en
ny krise.
Flertallet viser til at også
manglende kapasitet til å ta imot intensivpasienter i sykehusene
våre er et svakt punkt i helseberedskapen, og at dette har gjort
oss svært sårbare i møte med koronapandemien. Flertallet mener det er bekymringsverdig
at regjeringen ikke har prioritert å få opp intensivkapasiteten
i intensivavdelingene på sykehusene, da dette er avgjørende for
hvor mange man kan klare å behandle – og hvor mange liv man klarer
å redde. Flertallet vil
prioritere å utdanne langt flere intensivpersonell (både helsefagarbeidere, spesialsykepleiere
og leger) og sørge for arbeidsbetingelser som beholder fagfolk i
tjenesten, samt styrke finansieringen av våre felles offentlige
sykehus slik at kapasiteten kan bygges opp i tråd med etterspørsel
etter helsetjenester.
Flertallet vil understreke
at ambulansetjenesten er en essensiell del av den akutte helseberedskapen. Flertallet vil
forskriftsfeste responstider for ambulansetjenesten og sette en
standard for kompetanse og akuttmedisinsk utstyr i ambulansebilene
og på ambulansebasene.
Flertallet mener bruk av IKT
har gjort helsevesenet bedre, men også mer sårbart for hackerangrep
som i verste fall kan lamme hele sykehus. I det videre må offentlige
myndigheter vurdere hvordan endringene i helsevesenet og i samfunnet
for øvrig har påvirket helsevesenets evne til å behandle pasienter,
og hvor godt rustet helsevesenet er for å møte svikt i IKT-systemer.
Flertallet understreker at
når rapporten fra Koronakommisjonen foreligger, er det nødvendig
med full åpenhet og innsyn i rapporten og prosessen, for å kunne
dra lærdom av håndteringen av koronapandemien.
Flertallet viser til Helsedirektoratets
rapport fra 2019 «Nasjonal legemiddelberedskap. Vurderinger og anbefalinger»,
hvor følgende fremkommer:
«De siste årene
har det vært en stor økning i antall legemiddelmangler av kortere
eller lengre varighet. Med bakgrunn i varigheten av disse manglene
foreslås det derfor en økning til minst tre måneders rullerende lager
utover ordinært salgslager og at dette vurderes fortløpende.»
Flertallet mener på denne
bakgrunn at et statlig lager av legemidler må dimensjoneres i tråd
med Helsedirektoratets anbefaling.
Flertallet viser videre til
debattinnlegget i Dagbladet den 26. februar 2021 fra forbundslederne
Lill Sverresdatter Larsen og Sigve Bolstad i henholdsvis Norsk Sykepleierforbund
og Politiets Fellesforbund, som skriver følgende:
«Da Norge stengte
ned i mars i fjor manglet klare prosedyrer. Beredskapslagre og forsyningslinjer
for smittevernutstyr og legemidler var ikke på plass, testkapasiteten
svært begrenset og det manglet personell både i helsesektoren og
i politidistriktene (...) Allerede før coronakrisen var et faktum
var bemanningssituasjonen og ressurssituasjonen, både for helse
og politi, meget stram. Handlingsrommet likeså. Da sier det seg selv
at man er dårlig forberedt på å håndtere en krise av et slik omfang
og varighet som vi nå står oppe i. Det er utmattende.»
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen øke pandemiberedskapen og legemiddelberedskapen
ved å sørge for økt produksjonskapasitet og økt tilgang på smittevernutstyr.»
«Stortinget
ber regjeringen styrke norsk beredskapsproduksjon av og beredskap
for viktige legemidler og medisinsk utstyr, vaksiner, smittevernutstyr
og laboratoriediagnostikk.»
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at Norge skal ha lagre for minimum tre
måneders forbruk av essensielle legemidler.»
«Stortinget
ber regjeringen forskriftsfeste responstider for ambulansetjenesten
og sette en standard for kompetanse og akuttmedisinsk utstyr i ambulansebilene
og på ambulansebasene.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet har foreslått
å øke intensivkapasiteten og å sette krav til intensivkapasitet på
HF-nivå og RHF-nivå som ivaretar beredskap i normalsituasjonen og
ved fremtidige pandemier og andre helsekriser, senest i Innst. 144
S (2020–2021).
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sikre et bedre samarbeid mellom myndighetene og
de ideelle organisasjonene på helsefeltet i helse- og pandemiberedskapen.»
Flertallet viser
til at det over en årrekke har skjedd en samtidig sentralisering
av de akuttmedisinske tjenestene, som har rammet både lokalsykehusene, ambulansetilbudet
og legevakttjenesten. I 2019 ble befolkningen i Nord-Norge stående
uten fullgod luftambulanseberedskap i månedsvis, etter at en anbudskonkurranse
førte til operatørbytte i tjenesten.
Flertallet viser til den pågående
Koronakommisjonens arbeid og at de funn som er gjort i den forbindelse,
enda ikke er offentlig kjent. På nåværende tidspunkt er det allikevel
ingen tvil om at Norge var for dårlig forberedt på en pandemi, til
tross for at det var utarbeidet en pandemiplan i 2006 som senere
har blitt revidert, samt at Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
(DSB) i en rekke analyser siden 2012 nettopp har pekt på pandemi
som det scenarioer, hvor risikoen vurderes som høyest. Flertallet viser
til DSBs analyse av krisescenarier publisert 5. februar 201,9 som
to år senere må sies å være særdeles treffende:
«De to hendelsene
som DSB nå mener utgjør størst risiko, er begge helsehendelser:
pandemi og legemiddelmangel. De to tenkte, uønskede hendelsene har
både høy sannsynlighet og store konsekvenser. Spesielt for liv og
helse, men også for samfunnsstabilitet og økonomi. Det antas rundt
2 500 dødsfall i scenarioet med alvorlig legemiddelmangel (insulin
og antibiotika) og rundt 8 000 dødsfall i pandemi-utbruddet. Hendelsene
antas å skape stor uro, fortvilelse og avmaktsfølelse i befolkningen,
og mange vil kritisere myndighetene for manglende beredskap.»
Flertallet mener Norge er
for sårbart når det gjelder både smittevernutstyr og medisiner. Flertallet har
fremmet en rekke forslag i Stortinget i flere år for å bedre norsk
beredskap, herunder helseberedskap og produksjon av smittevernutstyr,
jf. Dokument 8:124 S (2020–2021). Flertallet mener det må tas
grep for både å produsere livsnødvendige medisiner og smittevernutstyr
i Norge. Det er svært viktig at beslutningstakere tar inn over seg
at det ikke er spørsmål om hvorvidt det kommer en ny pandemi, men
når det skjer. En pandemi med et langt dødeligere virus enn covid-19
er et realistisk scenario som samfunnet må være forberedt på før
det oppstår. Det å tro og håpe at internasjonale handelsavtaler
og våre utenlandske partnere skal hjelpe oss i ethvert scenario
er i beste fall svært naivt. Tyskland besluttet sommeren 2020 å
stimulere til økt produksjon av smittevernsutstyr nettopp fordi
risikoen for svikt i forsyninger fra Asia er et realistisk scenario.
Dersom Tyskland som Europas største og viktigste land vurderer forsyningssikkerheten
for livsnødvendig utstyr som for ustabil, bør ikke Norge tro at
vi vil være noe bedre stilt ved neste krise.
Flertallet er glade for innfasingen
av de nye redningshelikoptrene AW101 SAR Queen. SAR Queen-helikoptrene
er større, raskere og bedre enn de gamle Sea King-redningshelikoptrene,
og vil være et løft for beredskapen. Flertallet mener imidlertid
det er bekymringsverdig at det enda ikke er avklart ved hvilke akuttsykehus
SAR Queen skal lande eller at regjeringen har en klar plan for utbedring,
selv om det har gått ni år siden Stortinget vedtok anskaffelsen
og syv år siden regjeringen inngikk kontrakt for anskaffelse. Behov
for utbedring av landingsplasser ved innkjøp av tyngre helikopter
var kjent allerede i 2011, og denne utfordringen har blitt påpekt
flere ganger de siste årene. Flertallet viser til at justis-
og beredskapsministeren i ordinær spørretime 18. november 2020 på
spørsmål fra Arbeiderpartiet sa at «målet er at SAR Queen skal lande
på samme måte som Sea King gjør i dag». Flertallet forventer at regjeringen
snarest mulig avklarer behovene ved de 21 akuttsykehusene Sea King
i dag kan lande ved, og iverksetter utbedringer.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet har merket seg at Norge så langt
er blant de landene som har kommet best ut av koronakrisen. Vi ligger
blant de laveste i OECD på både fall i BNP og koronarelaterte dødsfall. Disse medlemmer vil
likevel understreke at enkeltpersoner i alle aldersgrupper, arbeidsliv,
virksomheter og samfunnet som helhet på ulikt vis har betalt en
høy pris i denne tiden.
Disse medlemmer ser med takknemlighet
på oppslutningen fra det norske folk om de strenge tiltakene som
har blitt innført, noe som fremhever og underbygger verdien og viktigheten
av den sterke tilliten vi har mellom folk og myndigheter i Norge. Disse medlemmer mener
at et godt samarbeid mellom regjeringen og Stortinget, hyppig og
tillitvekkende informasjon gjennom mediene, tydelige styringslinjer
og god oppfølging fra alle forvaltningsnivå, har bidratt til denne oppslutningen.
Ikke minst har de ulike økonomiske tiltakspakkene bidratt til å
dempe noen av konsekvensene for enkeltpersoner og bedrifter under
krisen.
Disse medlemmer viser til
at helse- og omsorgssektoren over flere år har utviklet regelverk,
beredskapsplaner og systemer for krisehåndtering. I arbeidet med
å styrke smittevernberedskapen i Norge er det fremlagt en rekke
nasjonale planer, som Nasjonal beredskapsplan for pandemisk influensa
(2014), Nasjonal beredskapsplan mot utbrudd av alvorlige smittsomme sykdommer
(2019) og Handlingsplan for et bedre smittevern (2019). Helse- og
omsorgsdepartementet etablerte i juni 2019 Beredskapsutvalget for
biologiske hendelser, som ledes av Helsedirektoratet og består av virksomheter
i helsesektoren og en rekke andre sektorer.
Disse medlemmer viser til
at smittevernloven, sammen med helseberedskapsloven og folkehelseloven,
gir rammer for å håndtere pandemien og iverksette nødvendige tiltak
i en usikker situasjon. Fullmakter i smittevernloven ble utløst
ved at covid-19 ble definert som en allmennfarlig smittsom sykdom
31. januar 2020.
Disse medlemmer viser til
at Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) siden 2011
på oppdrag fra Justisdepartementet har laget i alt 25 scenarioer
for alvorlige hendelser som kan ramme Norge. De beskriver tenkte,
konkrete hendelsesforløp knyttet til f.eks. en pandemi, en regnflom
i by eller et terrorangrep i by. To av scenarioene omhandler hhv.
pandemi og legemiddelmangel. Alle scenarioer formidles til samtlige departement.
Disse medlemmer viser til
at Senterpartiet i sitt alternative budsjett kutter 18,4 mill. kroner
til DSB og 24 mill. kroner til Justis- og beredskapsdepartementet
under fanen «redusere byråkrati». Disse medlemmer påpeker at
så store kutt i direktorat og departement som har overordnet ansvar
for felles sikkerhet og beredskap, er svært uklokt. Disse medlemmer viser
til at regjeringen allerede har redusert byråkrati og administrasjon
i statlige virksomheter gjennom avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen. Disse medlemmer mener
det er lite musikalsk av Senterpartiet å kritisere regjeringen for
å være dårlig forberedt på en pandemi når de selv kutter store summer
til sikkerhet og beredskapsledelse i eget alternativt budsjett.
Disse medlemmer viser til
at koronautbruddet har vist at behovet for beredskapslagring er
stort, og vi må lære av erfaringene vi har gjort i denne nasjonale
og internasjonale katastrofen når det kommer til økt intensivkapasitet,
tilgang på beskyttelsesutstyr, legemidler, respiratorer m.m. Pandemien
førte til global knapphet på smittevernutstyr og logistikkutfordringer
på grunn av stengte grenser, og flystans gjorde tilgang på smittevernutstyr
utfordrende.
Disse medlemmer vil også fremheve
at vi i denne tiden virkelig har fått erfare hvor viktig et tillitsfullt, internasjonalt
samarbeid er. Handelen mellom landene har i noen grad vært påvirket,
men verdikjedene knyttet til matvareforsyning har langt på vei blitt
opprettholdt som normalt. Godt internasjonalt samarbeid var også viktig
da mange land manglet tilstrekkelig med legemidler, medisinsk utstyr
og smittevernutstyr i den første tiden, og ikke minst har samarbeidet
vært avgjørende i arbeidet med å utvikle vaksiner.
Disse medlemmer viser til
at markedet og forsyningskjedene for legemidler er globale. Etterspørselen
etter legemidler økte ekstra da pandemien inntraff, fordi mange
land igangsatte beredskapslagring nasjonalt, noe som la ekstra trykk
på en ellers anstrengt forsyningssituasjon. Legemiddelproduksjon
er svært ressurskrevende og spesialisert. Det markedsføres rundt
1 600 virkestoff i form av over 2 500 legemidler i Norge. Det er ikke
praktisk mulig å bygge opp egen produksjon med mål om å bli selvforsynt. Disse medlemmer viser
til at Norge produserer enkelte legemidler selv, men vil alltid
være avhengig av import. Disse medlemmer viser til
at både den offentlige og private helsetjenesten har gjort en formidabel
innsats sammen under pandemien. Private aktører har eksempelvis
vært med på å øke testkapasiteten, og flere har bidratt til å teste
eldre, kroniske syke og sårbare innbyggere som ikke kan eller bør
dra til en teststasjon. Disse medlemmer viser til at
det i hovedstaden blant annet ble testet et helt eldresenter på
Nordstrand på én times varsel. Det samme gjelder skoler, høyskoler
og Color Line i romjulen. I løpet av få dager hadde man i Oslo ti
ganger så stor kapasitet for ambulant testing fordi private allerede
hadde kompetanse og teknologi utviklet spesielt for det. Disse medlemmer viser
til at dette er et eksempel på samfunnsbidraget som den offentlige
og den private delen av helsevesenet bidrar med – alle bidrar med mangfold
og beredskap.
Disse medlemmer merker seg
at det under koronapandemien ikke er rapportert om manglende evne
hos nødetatene eller redningstjenesten til å ivareta sine oppgaver.
Det er etter disse medlemmers oppfatning positivt at disse viktige
samfunnskritiske aktørene har kunnet utføre sine oppdrag som normalt
under pandemien. Dette er ikke minst viktig for folks opplevelse
av trygghet.
Disse medlemmer registrerer
Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti sin
bekymring for at det ikke er avklart hvilke akuttsykehus SAR Queen skal
lande ved, eller at regjeringen har en klar plan for utbedring. Disse medlemmer vil
vise til at dagens Sea King redningshelikoptre lander ved de fleste
av landets akuttsykehus, men det er kun et mindre antall som har
landingsplasser tilpasset redningshelikopter. I mange tilfeller
benyttes parkeringsplasser, idrettsbaner eller flyplasser i nærheten.
Vurdering av behov og løsninger for landingsplassene pågår. Målet
er at de nye helikoptrene skal kunne lande ved de sykehusene som
Sea King gjør i dag, eventuelt andre steder etter avtale med helseforetakene.
Disse medlemmer mener at den
uavhengige Koronakommisjonens arbeid med å foreta en grundig og
helhetlig gjennomgang og evaluering av myndighetenes håndtering
av pandemien vil bidra til læring og gi nyttig informasjon for å
møte fremtidige pandemier på en best mulig måte. Disse medlemmer er kjent med at
det allerede er satt i gang mange viktige tiltak og prioriteringer
innen helseberedskap, og vil blant annet vise til at det nå bygges
opp et nasjonalt beredskapslager for smittevernutstyr med mål om
en beholdning på 6 måneders forbruk med et reproduksjonstall på
1,1 innen uke 16 i 2021. I tillegg er det bygget opp lagre i kommuner
og helseforetak. Disse
medlemmer er kjent med at Helsedirektoratet er i gang med
å utrede permanent organisering av lager og forsyningssikring av
smittevernutstyr som skal avløse den midlertidige ordningen. Direktoratet
vil komme med anbefalinger om størrelse på et nasjonalt lager og
hvilke typer utstyr det bør inneholde. Disse medlemmer er videre
kjent med at det utredes modeller for organisering og hvordan det kan
drives mest mulig kostnadsmessig effektivt, herunder rullering mot
normalt forbruk. Direktoratet vil også vurdere forventningene til
kommunenes og helseforetakenes egne lagre opp mot et nasjonalt lager. Disse medlemmer viser
videre til at Helsedirektoratet også skal vurdere mulige synergier
ved å samarbeide med andre sektorer, mulighetene for innkjøpssamarbeid,
nasjonal produksjon og produksjonsavtaler og forholdet mellom disse,
herunder nordisk og europeisk samarbeid. Direktoratet skal foreslå
hvordan den nasjonale beredskapen for smittevernutstyr best kan
forvaltes.
Disse medlemmer vil vise til
at helse- og omsorgsministeren har gitt tre oppdrag til RHF-ene
om intensivkapasitet i oppdragsdokumentet for 2021:
-
De regionale helseforetakene
skal utrede det framtidige og helhetlige behovet for intensivkapasitet
i sykehusene.
-
Det skal utdannes
flere intensivsykepleiere, og det skal opprettes 100 nye utdanningsstillinger
i intensivsykepleie i tillegg til dem som allerede eksisterer.
-
Det stilles krav
om å styrke arbeidet med å rekruttere, utvikle og beholde intensivsykepleiere
i sykehusene på kort, mellomlang og lang sikt.
Disse medlemmer vil
vise til at Stortinget allerede har gjort vedtak om intensivkapasitet
som skal følges opp av regjeringen (Innst. 144 S (2020–2021)):
«Stortinget ber
regjeringen gjennomgå alle forhold rundt sykehusenes intensivkapasitet
og beredskap i etterkant av covid-19-pandemien, herunder også de private,
slik at helsetjenesten er forberedt på krisesituasjoner som innebærer
økt pasienttilstrømning.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre støtter for øvrig de tiltakene regjeringen foreslår
under kapittelet i meldingen.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, viser til at verdens legemiddelproduksjon
er svært sentralisert, og nesten all produksjon av verdens legemidler
og nødvendige råstoffer for produksjon lages i Kina og India. Flertallet viser
til at dette medfører at verdens, og Norges, tilgang til legemidler
i stor grad er utsatt for påvirkning av internasjonale konflikter
og naturkatastrofer. Dette har blitt særlig relevant i forbindelse med
utbruddet av covid-19, som med all tydelighet har vist at man ikke
har tilstrekkelig tilgang til smittevernutstyr i Norge.
Flertallet understreker at
utbruddet av covid-19 har vist viktigheten av å ha tilstrekkelig
helseberedskap. Flertallet viser
til at man aldri kan ha sikker kunnskap om hvilke situasjoner som
kan oppstå innen kort tid, og at det derfor er viktig å ha gode
beredskapsplaner og verktøy for å kunne håndtere en krise, som også
rammer helsesektoren, på en effektiv og god måte. Flertallet understreker at
for å oppnå dette er det særlig viktig med god organisering av beredskapsarbeidet.
På denne bakgrunn
fremmer flertallet følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sikre at Norge har tilgang til produksjonskapasitet
for kritisk medisinsk utstyr, herunder gjennom offentlig-private
avtaler som raskt kan etablere produksjonslinjer for smittevernutstyr
og kritiske medikamenter.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittpartiet og Senterpartiet fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen påse at det etableres en forsyningsreserve av kritiske
medisiner og medisinsk materiell, der det for ikke-lagringsbestandige
medisiner gjennom offentlig-privat samarbeid må legges til rette for
at det raskt kan etableres innenlandsk produksjonskapasitet.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet mener det er viktig å legge til rette
for offentlig-privat samarbeid, der norske myndigheter kan benytte
seg av den produksjonskapasitet og de fabrikkene som allerede i
dag finnes i Norge, slik at man raskt kan omstille seg og sørge
for at Norge i så stor grad som mulig kan bli selvforsynte med kritiske
medisiner og smittevernutstyr på kort varsel i kritiske situasjoner. Disse medlemmer understreker
at dette ikke innebærer at man skal være helt selvforsynt med legemidler i
Norge, men viser til at noen legemidler er svært kritiske for at
man skal ha et velfungerende helsevesen. Disse medlemmer mener at for
slike kritiske legemidler og for kritisk utstyr er det viktig at
Norge kan bli selvforsynt innen kort tid i en kritisk og akutt situasjon.
Disse medlemmer mener videre
at det er viktig å få på plass en nasjonal ordning hvor kritisk
utstyr og medisiner lagres i rullerende lager i Norge. Disse medlemmer viser
til at Norge er blant de land i Europa som har lavest intensivkapasitet
i forhold til antall innbyggere, og presiserer at dagens intensivkapasitet ikke
er tilstrekkelig til å dekke behovet under en pandemi.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen etablere en nasjonal ordning hvor kritisk utstyr
og kritiske medisiner lagres i rullerende lagre i Norge.»
«Stortinget
ber regjeringen sørge for å sikre forutsigbarhet i godkjenningsprosessen
for utenlandske studier.»
«Stortinget
ber regjeringen innføre språkkrav for helsepersonell slik at de
kan gjøre seg tilstrekkelig forstått og unngå feilkommunikasjon.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre viser til at Helsepersonellregisteret (HPR) er et
offentlig register hvor alle offentlige godkjenninger gitt til helsepersonell er
registrert. HPR inneholder en oversikt over alt helsepersonell med
autorisasjon/lisens og offentlig spesialistgodkjenning. HPR gir
dermed en god oversikt over tilgjengelig helsepersonell, uavhengig
av om de jobber i helse- og omsorgstjenesten eller ikke. Det er
etter disse medlemmers oppfatning
ikke hensiktsmessig å opprette noe nytt register over helsepersonell
i Norge, men heller bygge på HPR ved å utvikle funksjonaliteten
i registeret dersom det identifiseres behov for det.
Disse medlemmer viser til
at for å mobilisere de som ikke jobber i helsetjenesten, reservepersonell,
er det iverksatt flere tiltak under pandemien. Disse medlemmer viser til
at Helsedirektoratet har utarbeidet en rutine for tiltak som kan
settes i verk ved personellmangel i kommuner eller helseforetak,
som inkluderer bruk av reservepersonell. Rutinen angir tiltak på
tre eskalerende nivåer:
-
Lokalt, ved omplassering
av egne ansatte, lokal opplæring, utvidelse av deltidsstillinger
osv., og regionalt; ved samarbeid med nabokommuner/HF, samordning
gjennom statsforvalter eller i helsefellesskap.
-
Rekruttering fra
nasjonalthelsepersonell.no. Det er en frivillig ordning hvor helsepersonell
som ikke jobber i sykehus eller i den kommunale helse- og omsorgstjenesten,
kan registrere seg. Ordningen inkluderer personell i arbeidsfør
alder, pensjonister og studenter. Ordningen er tilgjengelig for
kommuner, helseforetak, regionale helseforetak og fylkesmenn.
-
Helse Vest forvalter
rammeavtalene for bemanning for RHF-ene, og tar en aktiv rolle i
formidling av personell også til kommunene.
Disse medlemmer vil
videre vise til at Helsedirektoratet har etablert et nasjonalt innsatsteam
av kvalitetssikret helsepersonell som er identifisert gjennom nasjonalthelsepersonell.no.
Teamet skal primært bistå kommuner over hele landet i akutt bemanningskrise under
lokale utbrudd med TISK-arbeid. Ca. 80 stykker er kvalitetssikret
og klare til å rykke ut. Disse medlemmer er kjent med
at ordningene er lite brukt, selv om det er iverksatt flere tiltak
for tilgjengeliggjøring og for å gjøre tiltakene kjent. Dette kan
være begrunnet i at behovet har vært begrenset, at lokale løsninger
dekker behovet, men også at kompetansen til dem som har meldt seg,
ikke nødvendigvis samsvarer med behovet i tjenestene og krav til
kompetanse for å ivareta pasientsikkerheten. Disse medlemmer viser til
at det er innhentet verdifulle erfaringer fra arbeidet med å mobilisere
reservepersonell under pandemien. Det vil bli gjort en vurdering
av erfaringene fra dette arbeidet, blant annet også for å vurdere
om og hvordan elementer av de systemene som er iverksatt, eventuelt
kan videreføres.
Disse medlemmer vil videre
vise til at Helsedirektoratet er gitt i oppdrag å utarbeide en nasjonal
veileder med eksempler på nødvendige språkkunnskaper i ulike typer
jobber og forskjellige typer helsepersonell. Formålet er å understøtte
kommuners og andre arbeidsgiveres ansvar for å sikre nødvendige
språkkunnskaper. Disse
medlemmer er imidlertid kjent med at leveransen dessverre
er forsinket grunnet arbeid i Helsedirektoratet knyttet til koronakrisen. Disse medlemmer viser
til at det foreligger en nasjonal veileder for gode ansettelser
i helsetjenestene fra 2015, som ble oppdatert i mai 2020. Veilederen
påpeker bl.a. viktigheten av språkkunnskaper og arbeidsgiveres ansvar for
å sikre at tjenestene er forsvarlige for pasientene. Veilederen
er utarbeidet av Helsedirektoratet på oppdrag fra HOD.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti merker seg at regjeringen i
meldingen fremhever at global solidaritet er nødvendig hvis vi skal lykkes
i å bekjempe covid-19-pandemien så raskt som mulig. Dette medlem viser
til Norsk Folkehjelps høringsinnspill, hvor de viser til at høyinntektslandene (12
pst. av verdens befolkning) har sikret seg mer enn halvparten av
tilgjengelige vaksiner. Dette medlem påpeker at Norges
innsats i å etablere det internasjonale vaksineinitiativet Covax
er viktig, men Covax er underfinansiert og dekker ikke lavinntektslandenes behov
ut over 20 pst. av befolkningen. Land som utelukkende baserer seg
på vaksiner gjennom Covax, vil kun få vaksinert én av ti innbyggere
innen 2022. Pandemien kan kun stanses gjennom vaksinering og flokkimmunitet.
Norges engasjement i Covax er derfor ikke nok. På tross av gode
intensjoner og deltakelse i en rekke initiativ som skal sikre rettferdig
distribusjon av vaksiner, legemidler og medisinsk utstyr, er dette medlem redd for
at Norge er på defensiven når det gjelder de strukturelle grepene
lav- og mellominntektsland etterlyser i kampen mot covid-19.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
understreker at i tillegg til engasjementet i Covax bør Norge ta
en proaktiv rolle i WTOs TRIPS-råd for å styrke kompetansen og produksjonskapasiteten
for vaksiner med ansvarlig prising. Norge bør også ta rollen som
brobygger i WTOs TRIPS-råd for å sikre unntak fra patenter til legemidler
til behandling av covid-19, for å sikre en bedre global tilgang til
spesielt vaksiner mot covid-19.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser i den forbindelse til
Sosialistisk Venstrepartis forslag i Dokument 8:69 S (2020–2021),
jf. Innst. 158 S (2020–2021).
Dette medlemviser til at den
norske befolkningen i dag er avhengig av forsyningslinjer med ustabile
leverandører for å få helt nødvendige legemidler. Norge er i dag
nesten hundre prosent avhengig av import av de fleste legemidler.
Det gjør landet sårbart. Det går ikke an å basere sikkerheten til
befolkningen og helsepersonellet på at det alltid er mulig å kjøpe
det som trengs i markedet. Dette medlem viser i den forbindelse
til Representantforslag 98 S (2019–2020), hvor Sosialistisk Venstreparti
blant annet foreslår å bygge opp et statlig selskap, StatMed, som
skal sørge for egenproduksjon av legemidler i Norge og samarbeide
med den øvrige legemiddelbransjen og det offentlige helsevesenet
om nasjonal utvikling og produksjon av legemidler. Dette medlem merker seg at
regjeringen har gitt Legemiddelverket i oppdrag å kartlegge mulighetsrommet
for nasjonal produksjon av legemidler på kort og mellomlang sikt.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
registrerer at regjeringen legger opp til en forståelse av beredskap
og samfunnssikkerhet som utelukkende omfatter en forberedelse på
ytre trusler som krig, brann, terrorangrep, naturkatastrofe, pandemi
eller lignende. Flertallet vil
på et generelt grunnlag anmerke at denne forståelsen av beredskap
er svært mangelfull fordi den forhindrer et perspektiv og en beredskap
på områder hvor innbyggerne er mest sårbar.e Sannsynligheten og
risikoen for å bli rammet av krig, terror eller pandemi er svært
liten. Langt høyere er sannsynligheten og risikoen for å bli utsatt
for vold eller overgrep hjemme. Tall for de siste tiårene viser
at forekomsten av vold i Norge ser ut til å ha forandret seg lite
fra slutten av 1980-tallet og frem til i dag. Flertallet viser til at over
20 pst. av kvinnene og nesten 8 pst. av mennene oppgir at de har
vært utsatt for et seksuelt overgrep før de fylte 18 år, og at nesten
en tredjedel av befolkningen, 22 pst. av kvinnene og 44 pst. av
mennene, oppgir at de har vært utsatt for alvorlig vold etter at de
fylte 18 år. 9 pst. av kvinnene og litt under 2 pst. av mennene
har blitt voldtatt i løpet av livet. 17 pst. har blitt utsatt for
vold fra samlivspartner.
Flertallet viser til at Norske
Kvinners Sanitetsforening på denne bakgrunn opprettet begrepet «omsorgsberedskap»,
som nettopp handler om å møte behovet mennesker i kriser har for
omsorg og beskyttelse. Selv om dette arbeidet ses på som et verdifullt
supplement i det lokale beredskapsarbeidet, anerkjennes ikke dette
av regjeringen som å være «skikkelig» beredskapsarbeid, og får dermed
ikke støtte på linje med andre beredskapsorganisasjoner.
Flertallet vil legge til at
det i løpet av 2020 og 2021 har kommet mange rapporter om hvordan
smitteverntiltak som holder befolkningen innendørs, øker risikoen
for vold og overgrep i hjemmet. Flertallet mener derfor det
er beklagelig at beredskapsbegrepet i denne meldingen omfatter beredskap
mot virusutbrudd, men ikke beredskap mot konsekvenser av smitteverntiltak.
På denne
bakgrunn fremmer et
annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utarbeide en handlingsplan for beskyttelse mot vold
og overgrep i hjemmene som følge av smitteverntiltak som nedstengte
sosiale arenaer, skoler og barnehager.»