Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om endringer i statsbudsjettet 2021 under Arbeids- og sosialdepartementet (økonomiske tiltak i møte med pandemien: permittering, dagpenger, særordning for lærlinger, kompensasjonsytelse for selvstendig næringsdrivende og frilansere)

Dette dokument

Tilhører sak

Alt om

Gå til alle temaer
Søk

Innhold

Innhold

Til Stortinget

1. Sammendrag

1.1 Hovedinnholdet i proposisjonene

Prop. 72 LS (2020–2021) del S

I proposisjonen fremmes forslag om å forlenge særlige tiltak innenfor permitteringsordningen, dagpengeordningen og ordningen for selvstendig næringsdrivende og frilansere frem til sommeren 2021. Perioden arbeidsgivere fritas fra lønnsplikt under permittering, og den tilsvarende perioden permitterte kan få dagpenger, foreslås forlenget til 1. juli 2021. Videre foreslås det å forlenge retten til dagpenger ut over maksimal stønadsperiode og å videreføre den forhøyede kompensasjonsgraden for dagpenger til og med 30. juni 2021. Det foreslås også at arbeidsledige som har brukt opp perioden med dagpenger etter 31. oktober 2020, gis en fortsatt dagpengerett.

Det foreslås at den særlige dagpengeordningen for lærlinger videreføres til og med 30. juni 2021. Det samme gjelder kompensasjonsytelsene for selvstendig næringsdrivende og frilansere.

Som følge av at ordningen for selvstendig næringsdrivende og frilansere foreslås videreføres, fremmes det forslag om endring av midlertidig lov 12. juni 2020 nr. 62 om kompensasjonsytelse for selvstendig næringsdrivende og frilansere som har mistet inntekt som følge av covid-19-utbrudd, slik at den oppheves 1. juli 2021.

Det vises til proposisjonens kapittel 2, der bakgrunnen for forslagene er nærmere beskrevet, blant annet at norsk økonomi og arbeidsmarked fortsatt er sterkt preget av covid-19-pandemien.

Det presiseres i proposisjonen at så snart smitteverntiltakene kan lempes på, må de midlertidige tiltakene trappes ned og avvikles. Det er viktig for å styrke bedriftenes insentiver til å gjenoppta aktivitet og arbeidstakeres insentiver til å søke og være i arbeid. De særskilte utvidelsene i inntektssikringsordningene og støtteordningene for bedriftene bør da trappes ned.

Proposisjonen inneholder både forslag til lovendringer og endringer i statsbudsjettet under Arbeids- og sosialdepartementet. I denne innstillingen behandles endringer i statsbudsjettet 2021 under Arbeids- og sosialdepartementet (økonomiske tiltak i møte med pandemien: permittering, dagpenger, særordning for lærlinger, kompensasjonsytelse for selvstendig næringsdrivende og frilansere).

Når det gjelder endringer i midlertidig lov om kompensasjonsytelse for selvstendig næringsdrivende og frilansere som har mistet inntekt som følge av utbrudd av covid-19, er dette behandlet i Innst. 231 L (2020–2021).

Prop. 75 S (2020–2021)

I Prop. 72 LS (2020–2021) ble det foreslått en forlengelse av enkelte midlertidige ordninger, herunder midlertidige endringer i dagpengeordningen frem til 1. juli 2021.

Regjeringen har etter nærmere vurdering kommet til at det er behov for en ytterligere endring i dagpengeordningen ut over de endringer som følger av Prop. 72 LS (2020–2021). Det fremmes derfor forslag om å oppheve ventetidsbestemmelsen for dagpenger frem til 1. juli 2021.

For de øvrige forslagene fremmet i Prop. 72 LS (2020–2021) har regjeringen ikke funnet grunnlag for å tilrå endringer.

I anmodningsvedtak 534, 535, 537, 538, 539 og 540 ber Stortinget regjeringen om å utvide forlengelsen av de midlertidige ordningene omtalt i Prop. 72 LS (2020–2021) frem til 1. oktober 2021. De midlertidige tiltakene skal forlenges så lenge det er reelt behov for dem, men så bør de deretter trappes ned. Regjeringen følger situasjonen nøye og vurderer behov for tiltak løpende, bl.a. i lys av hvordan vaksineringen av befolkningen utvikler seg. Dette inkluderer en vurdering av en eventuell ytterligere forlengelse av de midlertidige ordningene, i god tid før 1. juli 2021.

I lys av Stortingets vedtak 19. januar 2021 som innebærer ytterligere forlengelser av ordningene, vil regjeringen likevel legge til rette for å følge opp de anmodningsvedtak som da ble fattet. Regjeringen tar i hovedsak sikte på å følge opp øvrige anmodningsvedtak i en snarlig proposisjon fra Finansdepartementet.

Det vises til proposisjonens kapittel 3, der det redegjøres for de budsjettmessige konsekvenser når det gjelder Stortingets anmodningsvedtak nr. 534, 535, 538, 539 og 540. I tillegg omtales lovtekniske endringer som følger av disse vedtakene. Budsjettkonsekvensene som omtales, er beheftet med usikkerhet og basert på de samme forutsetningene som i Prop. 72 LS (2020–2021).

Prop. 79 S (2020–2021) kap. 605, 634, 2541, 2650 og 2651

Regjeringen varslet tidlig i januar at det blir fremmet en proposisjon med justeringer i de økonomiske tiltakene i lys av oppdaterte prognoser for smitteutvikling og tilhørende smitteverntiltak, vaksinasjon og effektene på norsk økonomi. Den 19. januar 2021 fattet Stortinget en rekke anmodningsvedtak, både om nye tiltak og ytterligere forlengelse av tiltak. Flere av disse tiltakene var allerede under arbeid i regjeringen og følges opp i denne proposisjonen. Andre forslag er justert i henhold til Stortingets anmodningsvedtak. Flere anmodningsvedtak behandles i forbindelse med stortingsbehandlingen av Prop. 72 LS (2020–2021) fra Arbeids- og sosialdepartementet, lagt frem 15. januar 2021, med tillegg i Prop. 75 S (2020–2021), lagt frem 22. januar 2021.

I lys av økt usikkerhet på arbeidsmarkedet la regjeringen 15. januar 2021 frem Prop. 72 LS (2020–2021) med forslag om å forlenge særlige tiltak innenfor permitteringsordningen, dagpengeordningen og ordningen for selvstendig næringsdrivende og frilansere frem til sommeren. Tiltakene hadde en anslått kostnad på 2,2 mrd. kroner. I Prop. 75 S (2020–2021) foreslo regjeringen å oppheve ventetidsbestemmelsene i dagpengeordningen frem til sommeren.

I denne proposisjonen legger regjeringen frem ytterligere tiltak som skal bidra til å avhjelpe situasjonen i arbeidsmarkedet. Det foreslås om lag 1 mrd. kroner til målrettede tiltak for langtidsledige og permitterte. Dette omfatter blant annet en forsterket satsing på oppfølgings- og opplæringstiltak, arbeidsmarkedstiltak og bedriftsintern opplæring samt økt bevilgning til drift i Nav. Videre foreslås det å videreføre særordningen for sykepenger knyttet til pandemien frem til og med 30. juni 2021, noe som vil avlaste arbeidsgivers utgifter og kompensere selvstendig næringsdrivende og frilansere for tapt inntekt ved koronarelatert fravær. Dette er i tråd med Stortingets anmodningsvedtak nr. 541 (2020–2021) 19. januar 2021. Videre foreslås det å forlenge perioden med arbeidsavklaringspenger som arbeidssøker frem til 1. juli 2021.

Flere anmodningsvedtak fra Stortinget på Arbeids- og sosialdepartementets område følges opp gjennom forslag i denne proposisjonen. Enkelte vedtak krever nærmere utredning og vil følges opp på egnet vis. Flere anmodningsvedtak kan behandles i forbindelse med stortingsbehandlingen av Prop. 72 LS (2020–2021) og Prop. 75 S (2020–2021).

1.2 Endringer i regelverk for permittering og dagpenger fra Prop. 72 LS (2020–2021)

1.2.1 Kap. 2541 Dagpenger

1.2.1.1 Post 70 Dagpenger,overslagsbevilgning

Forlengelse av maksimal periode med fritak fra lønnsplikt og tilhørende dagpengerett
Forslag

Det foreslås at perioden med fritak for lønnsplikt under permittering forlenges til 1. juli 2021 for permitteringer som ellers vil gå ut maksimal periode fra iverksettelsestidspunkt og til 1. juli, samtidig som referanseperioden på 18 måneder midlertidig oppheves.

Det legges til grunn at behovet for en forlenget permitteringsperiode er midlertidig. Maksimal periode med fritak fra lønnsplikt og dagpenger under permittering blir derfor igjen 26 uker i løpet av 18 måneder for permitteringer som iverksettes etter 30. juni 2021, dersom forholdene ligger til rette for det.

Endringene i perioden med fritak fra lønnsplikt og den korresponderende retten til dagpenger under permittering gjennomføres ved forskrift som fastsettes av Arbeids- og sosialdepartementet med hjemmel i hhv. lov om lønnsplikt under permittering § 3 femte ledd og folketrygdloven § 4-7 annet og tredje ledd.

Det vises for øvrig til proposisjonens kapittel 4.1.1.1 og 4.1.1.2, der bakgrunn og vurderinger er nærmere redegjort for.

Endringer i dagpengeregelverket
Forslag

Det foreslås å forlenge retten til dagpenger for alle dagpengemottakere som bruker opp retten til dagpenger før 1. juli. Det foreslås også at dagpengemottakere som har brukt opp dagpengeretten etter 31. oktober 2020, får rett til å søke om å ta opp igjen dagpengesaken fra iverksettelsestidspunktet for forlengelsene. Det foreslås dessuten en midlertidig forlengelse av den forhøyede dagpengesatsen til og med 30. juni 2021. Endringene gjennomføres ved endring av midlertidig forskrift 20. mars 2020 nr. 368 om unntak fra folketrygdloven og arbeidsmiljøloven i forbindelse med covid-19-utbruddet, som fastsettes av Kongen i statsråd med hjemmel i folketrygdloven § 25-16.

Det vises for øvrig til proposisjonens kapittel 4.1.2.1 og 4.1.2.2, der bakgrunn og vurderinger er nærmere redegjort for.

Økonomiske konsekvenser

Bevilgningen på posten er 19 087 mill. kroner.

På usikkert grunnlag anslås de foreslåtte forlengelsene av permitteringsadgang og rett til dagpenger for alle dagpengemottakere til 1. juli å medføre økte utgifter til dagpenger på 900 mill. kroner i 2021. En rett til å søke om ytterligere forlengelse av dagpengeperioden for dem som mistet dagpengene sine etter 31. oktober 2020, anslås på usikkert grunnlag å medføre økte utgifter på 410 mill. kroner. Videreføringen av forhøyet dagpengesats anslås på usikkert grunnlag å øke utgiftene med 640 mill. kroner. Det foreslås å øke bevilgningen med samlet 1 950 mill. kroner.

De foreslåtte endringene kan gjennomføres på kort varsel, men medfører noe manuell saksbehandling som igjen kan påvirke saksbehandlingstiden på dagpengeområdet. De foreslåtte endringene medfører økt administrativ belastning for Arbeids- og velferdsetaten.

1.3 Endringer i midlertidige stønadsordninger for selvstendig næringsdrivende, frilansere og lærlinger fra Prop. 72 LS (2020–2021)

1.3.1 Kap. 2543 Midlertidige stønadsordninger for selvstendig næringsdrivende, frilansere og lærlinger

1.3.1.1 Post 70 Stønad til selvstendig næringsdrivende og frilansere,overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten er 266 mill. kroner.

Pandemien har ført til at mange selvstendig næringsdrivende og frilansere har tapt inntekt. På bakgrunn av økt usikkerhet om inntektsgrunnlaget for selvstendig næringsdrivende og frilansere gjennom vinteren og våren 2021 foreslås det at kompensasjonsytelsen for selvstendig næringsdrivende og frilansere videreføres til 30. juni 2021.

Det anslås på svært usikkert grunnlag at en videreføring av kompensasjonsytelsen vil øke utgiftene med 280 mill. kroner i 2021, og det foreslås derfor å øke bevilgningen med 280 mill. kroner.

1.3.1.2 Post 71 Stønad til lærlinger,overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten er 24 mill. kroner.

Det vises til proposisjonens kapittel 5.1.2, der bakgrunnen for innføringen av den midlertidige inntektssikringsordning for lærlinger som mister lærlingplassen eller blir permitterte under koronapandemien, blir gjort greie for. Ordningen ble regulert i midlertidig forskrift 20. mars 2020 nr. 368 om unntak fra folketrygdloven og arbeidsmiljøloven i forbindelse med covid-19-pandemien.

Det foreslås at de særlige vilkårene for dagpenger til lærlinger videreføres for nye tilfeller til og med 30. juni 2021. Ideelt sett skulle en slik rett begrenses til 1. halvår, men det vil ikke være praktisk håndterbart å lage enda en særregel for en liten gruppe. Forslaget er derfor at lærlinger som er innvilget dagpenger etter særreglene til og med 30. juni 2021, kan fortsette å motta dagpenger på disse vilkårene i 52 uker, men ikke lenger enn til og med 31. desember 2021.

Videreføringen av de særlige vilkårene for dagpenger til lærlinger anslås på usikkert grunnlag å øke utgiftene med 5 mill. kroner, og det foreslås derfor å øke bevilgningen med 5 mill. kroner.

1.4 Forslag om midlertidig oppheving av ventetidsbestemmelsen i folketrygdloven § 4-9 fra Prop. 75 S (2020–2021)

1.4.1 Kap. 2541 Dagpenger

1.4.1.1 Post 70 Dagpenger,overslagsbevilgning

Dagpenger kan tidligst gis når søkeren har vært arbeidsløs og stått tilmeldt Arbeids- og velferdsetaten som reell arbeidssøker i minst tre av de siste femten dager, jf. folketrygdloven § 4-9. Som en konsekvens av virusutbruddet og smitteverntiltakene, og for å forenkle saksbehandlingen i Arbeids- og velferdsetaten, ble ventetiden midlertidig fjernet både for permitterte og ledige i perioden fra 20. mars til og med 31. desember 2020. Det bidro til bedre likviditet for arbeidsløse og permitterte i starten av en dagpengeperiode. Det midlertidige unntaket ble opphevet med virkning fra og med 1. januar 2021. Bakgrunnen var bedringen i arbeidsmarkedet sammenlignet med våren 2020 og at saksbehandlingstiden på dagpengeområdet nærmet seg en normalsituasjon.

Vedtak 537, 19. januar 2021:

«Stortinget ber regjeringen oppheve ventetid på tre dager for å motta dagpenger til 01.10.2021.»

Bakgrunnen for de særlige, midlertidige reglene for dagpenger og permitteringer og forlengelsene som regjeringen har foreslått, slik det ble redegjort for i Prop. 72 LS (2020–2021), er at mange allerede er arbeidsledige eller permittert og har vært det lenge. I en periode med lavere etterspørsel i arbeidsmarkedet kan det være vanskelig for nye dagpengesøkere å skaffe seg annet arbeid raskt. For de nærmeste månedene vil det være situasjonen både for dem som blir permittert, og for dem som blir arbeidsledige. Det kan derfor likevel forsvares å også endre regler som utelukkende angår nye dagpengetilfeller. Og selv om presset på Arbeids- og velferdsetaten er mindre enn i fjor vår, er det fortsatt betydelig. Regjeringen kan derfor slutte seg til forslaget om midlertidig oppheving av ventetiden. En slik midlertidig oppheving bør gjelde frem til 1. juli 2021, og det fremmes derfor forslag om slik oppheving i tilleggsproposisjonen.

Midlertidig oppheving av ventetidsbestemmelsen gjennomføres ved endring av midlertidig forskrift 20. mars 2020 nr. 368 om unntak fra folketrygdloven og arbeidsmiljøloven i forbindelse med covid-19-pandemien, som fastsettes av Kongen i statsråd med hjemmel i folketrygdloven § 25-16. Endringen foreslås iverksatt så snart det er praktisk mulig.

På usikkert grunnlag anslås en midlertidig oppheving av ventedagene for å motta dagpenger til og med 30. juni 2021 å øke bevilgningen på kap. 2541 post 70 med 100 mill. kroner i 2021.

Oppheving til og med 30. september 2021, jf. anmodningsvedtak 537, anslås å øke utgiftene med om lag 180 mill. kroner for 2021.

1.5 Kap. 605 Arbeids- og velferdsetaten fra Prop. 79 S (2020–2021)

Post 1 Driftsutgifter

Bevilgningen er på 12 648,7 mill. kroner.

I statsbudsjettet for 2021 ble Arbeids- og velferdsetatens bevilgning økt med 500 mill. kroner for å håndtere virkningene av koronapandemien.

Som følge av at smittesituasjonen har endret seg siden fremleggelsen av Prop. 1 S (2020–2021), og prognosene for arbeidsledighet fortsatt er høye, foreslås det en ytterligere økning av etatens driftsbevilgning på 250 mill. kroner.

Situasjonen på arbeidsmarkedet som følge av koronapandemien medfører behov for økt satsing på samarbeid med utdanningssektoren på sentralt og lokalt nivå i 2021. I statsbudsjettet for 2021 er det bevilget 11,5 mill. kroner til opprettelse av en opplæringskoordinator i hvert fylke. Det foreslås å øke bevilgningen over kap. 605, post 1 med 34,5 mill. kroner.

Situasjonen i arbeidsmarkedet gir utfordringer for utsatte målgrupper. I forbindelse med inkluderingsdugnaden foreslås det å bevilge 11,5 mill. kroner ekstra til etablering av tiltakskoordinatorer i hvert fylke.

I forbindelse med forslaget om å øke bevilgningen under kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak, post 76 med 280 mill. kroner foreslås bevilgningen økt med 50 mill. kroner knyttet til administrative ressurser i Arbeids- og velferdsetaten.

Det foreslås videre 20 mill. kroner til IT-tiltak for å sikre bedre tjenester til permitterte og bedre og mer effektiv administrasjon av arbeidsmarkedstiltakene.

Bevilgningen foreslås samlet økt med 366 mill. kroner.

1.6 Kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak fra Prop. 79 S (2020–2021)

Post 1 Driftsutgifter

Bevilgningen på posten er på 309,5 mill. kroner.

I statsbudsjettet for 2021 er bevilgningen under kap. 634 post 1 styrket med 50 mill. kroner til oppfølgingen av personer med psykiske lidelser og/eller rusproblemer, herunder et forsøk med individuell jobbstøtte for unge (IPS-ung).

Det foreslås å styrke IPS-ung med ytterligere 60 mill. kroner i 2021.

Det foreslås å øke bevilgningen til oppfølgingstjenester i Arbeids- og velferdsetatens egen regi med 50 mill. kroner for at unge med bistandsbehov som tar fag- og yrkesopplæring som arbeidsmarkedstiltak, kan få oppfølging fra Nav-kontoret med sikte på å øke fullføringsgraden.

Det foreslås forsterket oppfølging av langtidsledige i regi av Arbeids- og velferdsetaten, og bevilgningen økes med 50 mill. kroner i 2021.

Forslagene ovenfor innebærer en samlet økning i bevilgningen under kap. 634, post 1 med 160 mill. kroner.

Post 76 Tiltak for arbeidssøkere, kan overføres

Bevilgningen på posten er 7 956,5 mill. kroner.

Det er stor usikkerhet om hvordan ledigheten vil utvikle seg gjennom vinteren og våren som følge av utviklingen av pandemien. Det antas at ledigheten blir høyere enn det som ble anslått i nasjonalbudsjettet for 2021. Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 280 mill. kroner. Det vil gi mulighet for om lag 2 000 tiltaksplasser i gjennomsnitt per måned i 2021. Innrettingen av tiltakene skal gi grunnlag for å gi bedre oppfølging av unge, langtidsledige og mottakere av arbeidsavklaringspenger blant annet ved å utvikle tiltak som sommerjobb til unge og oppfølging av personer med kort tid igjen av dagpengeperioden.

1.7 Kap. 2541 Dagpenger fra Prop. 79 S (2020–2021)

Post 70 Dagpenger, overslagsbevilgning

Foreslått bevilgning på posten er på 21 137 mill. kroner.

Oppfølging av anmodningsvedtak om utsettelse av arbeidsgiverperiode II

Det vises til anmodningsvedtak nr. 536 (2020–2021) av 19. januar 2021:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å utsette arbeidsgiverperiode II til 1. juli 2021.»

Det foreslås regjeringen at Arbeidsgiverperiode II på fem dager utsettes fra 1. mars til 1. juni 2021, slik at alle permitteringstilfeller som har passert 30 uker per 1. juni, får fem dagers lønnsplikt.

På usikkert grunnlag anslås en utsettelse til 1. juni å øke utgiftene til dagpenger under permittering med om lag 20 mill. kroner.

Oppfølging av anmodningsvedtak om meldekort for taxisjåfører

Det vises til anmodningsvedtak nr. 544 (2020–2021) av 19. januar 2021:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at delvis permitterte drosjesjåfører må på meldekort kunne registrere den tid man faktisk har hatt kjøring, ikke all ventetid mellom oppdrag.»

Det foreslås å innføre en midlertidig særregel til og med 30. juni 2021 der drosjesjåfører kan føre opp kun halvparten av arbeidede timer inkludert ventetid på meldekort for dagpenger. Endringene gjennomføres ved forskrift som fastsettes av Kongen i statsråd med hjemmel i folketrygdloven § 25-16.

På usikkert grunnlag anslås merutgiften til 15 mill. kroner.

Kravet til minsteinntekt for rett til dagpenger senkes fra 1,5 G til 0,75 G

Som følge av nedstengingen i den første fasen av pandemien i 2020 ble det vedtatt en rekke midlertidige særregler i dagpengeregelverket som ble gitt virkning for dagpengevedtak innvilget fra og med 20. mars 2020. Som følge av bedring i arbeidsmarkedssituasjonen ble særreglene avviklet 1. november 2020, slik at de ordinære reglene om minsteinntekt fra da av har vært gjeldende for nye dagpengevedtak innvilget etter 31. oktober 2020.

Smittesituasjonen har igjen utviklet seg negativt, og den siste tiden har det igjen vært nødvendig å iverksette omfattende restriksjoner av smittevernhensyn. Det har ført til at mange virksomheter må stenge ned i en midlertidig periode. Med den negative utvikling av smittesituasjonen forventes det en betydelig økning i antall permitteringer.

Det antas at det i stor grad er ansatte med relativt lave lønninger som blir permittert eller sagt opp. Mange kan også ha vært permittert eller arbeidsledig i 2020, slik at arbeidsinntekten som gir opptjening for dagpenger, er lav for mange. Det foreslås derfor at kravet til minsteinntekt midlertidig reduseres fra 1,5 G / 3 G til 0,75 G/2,25 G for at også personer med lav opptjening det siste året likevel kan få dagpenger. De som med denne endringen vil få rett til dagpenger, vil kunne motta dagpenger i maksimalt 52 uker. Endringene vil gjelde både permitterte og ledige.

Det foreslås at særreglene gis varighet frem til og med 30. juni 2021. Det innebærer at det fra og med 1. juli 2021 igjen stilles ordinære krav til minsteinntekt for rett til dagpenger. De som innvilges dagpenger på grunnlag av det midlertidige, reduserte minsteinntektskravet, vil imidlertid kunne beholde dagpengene ut dagpengeperioden, gitt at vilkårene ellers er oppfylt.

Endringene gjennomføres ved forskrift som fastsettes av Kongen i statsråd med hjemmel i folketrygdloven § 25-16.

På usikkert grunnlag er merutgiften av å senke minsteinntektskravet fra 1,5 G til 0,75 G og alt. 3 G til 2,25 G anslått til om lag 140 mill. kroner, inkludert at mottakere vil fortsette å motta dagpenger etter at særordningen er avviklet.

Kravet til arbeidstidsreduksjon for rett til dagpenger reduseres fra 50 pst. til 40 pst.

Med virkning fra 20. mars 2020 ble kravet til arbeidstidsreduksjon midlertidig redusert fra 50 til 40 pst. av tidligere arbeidstid. Tilsvarende ble terskelen for når dagpengene falt bort ved samtidig arbeid endret, slik at dagpengene først falt bort når arbeidet oversteg 60 pst. av vanlig arbeidstid.

Særreglene ble gitt virkning for dagpengevedtak innvilget fra og med 20. mars 2020. Som følge av bedring i arbeidsmarkedssituasjonen ble særreglene avviklet hhv. 1. november 2020 (arbeidstidsreduksjon som inngangsvilkår) og 1. januar 2021 (høyere terskel – gradering). De som hadde fått innvilget dagpenger på grunnlag av det midlertidige kravet til arbeidstidsreduksjon, kunne imidlertid beholde dagpengene ut dagpengeperioden, gitt at vilkårene ellers var oppfylt.

For at arbeidstakere som nå blir arbeidsledig, eller permitterte eller midlertidig får redusert sin arbeidstid ikke skal bære en urimelig høy kostnad, foreslås det at kravet til arbeidstidsreduksjon i folketrygdloven § 4-3 og § 4-13 igjen reduseres fra 50 til 40 pst. Det vil gi bedre fleksibilitet for bedrifter og permitterte.

Det er viktig å avvikle disse utvidelsene igjen så snart det er tilrådelig. Det foreslås at særreglene gis varighet frem til og med 30. juni 2021. Det innebærer at det fra og med 1. juli 2021 igjen stilles krav om minst 50 pst. arbeidstidsreduksjon for rett til dagpenger, og at det igjen graderes opp til 50 pst. De som har fått innvilget dagpenger på grunnlag av det midlertidige kravet til arbeidstidsreduksjon, vil imidlertid kunne beholde dagpengene ut dagpengeperioden, gitt at vilkårene ellers er oppfylt.

Endringene gjennomføres ved forskrift som fastsettes av Kongen i statsråd med hjemmel i folketrygdloven § 25-16.

Det er stor usikkerhet knyttet til den videre utviklingen, både mht. hvor mange flere dagpengemottakere en får av å senke kravet til inngangskriteriene, og å anslå den månedlige ytelsen. Redusert krav til arbeidstid fra 50 pst. til 40 pst. av tidligere arbeidstid anslås til om lag 100 mill. kroner.

Fortsatt dagpengerett og tilbakevirkende kraft

I Prop. 72 LS (2020–2021) foreslås det at de som har avsluttet maksimal dagpengeperiode fra og med 1. november 2020, skal få mulighet til å søke om fortsatt dagpengerett. Det ble vurdert om en slik rett kunne gis med tilbakevirkning fra og med 1. november 2020. Vurderingen er at det ikke er mulig å gjennomføre dette på en akseptabel måte.

Selv om arbeidssøkere gis mulighet for å registrere seg og sende inn meldekort i ettertid, vil det ikke være mulig for arbeidssøkerne å rekonstruere alle meldekortperiodene helt tilbake til 1. november og dermed gi riktige opplysninger til Nav. Disse kan også ha mottatt annen form for økonomisk støtte i denne perioden. Etterrapportering for en så lang periode ville medført stort omfang av feil og dermed feilutbetalinger.

Det foreslås samlet å øke bevilgningen med 275 mill. kroner.

1.8 Kap. 2650 Sykepenger fra Prop. 79 S (2020–2021)

Oppfølging av anmodningsvedtak om å forlenge midlertidige regler for sykepenger

Det vises til anmodningsvedtak nr. 541 (2020–2021) av 19. januar 2021:

«Stortinget ber regjeringen forlenge midlertidige regler for sykepenger til arbeidstakere, frilansere og selvstendig næringsdrivende til 01.07.2021.»

Post 70 Sykepenger for arbeidstakere mv., overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten er 40 565 mill. kroner.

I midlertidig forskrift om unntak fra folketrygdloven og arbeidsmiljøloven i forbindelse med koronapandemien er det fastsatt ulike tiltak for sykepenger for arbeidstakere og frilansere. Tiltakene er i forskriften gitt virkning til og med 31. mars 2021 med mindre annet blir besluttet. Det foreslås å videreføre tiltakene frem til og med 30. juni 2021. Tiltakene gjelder kun sykefravær som kan knyttes til covid-19. Tiltaket vil bidra til å redusere smittespredning, ivareta inntektssikring for den enkelte og redusere arbeidsgivers utgifter og kompensere frilansere for inntektstap ved koronarelatert fravær. Dette er også i tråd med anmodningsvedtak 541, 19. januar 2021.

Merkostnadene kan på svært usikkert grunnlag anslås til om lag 620 mill. kroner. Regjeringen vil komme tilbake med en ny vurdering av behovet for tiltakene i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2021.

Bevilgningen foreslås økt med 620 mill. kroner.

Post 71 Sykepenger for selvstendige, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten er 1 575 mill. kroner.

I tillegg til at det er gitt rett til sykepenger ved fravær fra arbeidet på grunn av covid-19 eller mistanke om slik sykdom. Det er i midlertidig forskrift om unntak fra folketrygdloven og arbeidsmiljøloven i forbindelse med koronapandemien fastsatt følgende tiltak for sykepenger for selvstendig næringsdrivende:

  • Selvstendig næringsdrivende har rett til sykepenger fra fjerde dag for sykefravær som skyldes covid-19.

Tiltaket er i forskriften gitt virkning til og med 31. mars 2021 med mindre annet blir besluttet.

Det foreslås å videreføre tiltakene frem til og med 30. juni 2021. Tiltakene gjelder kun sykefravær som kan knyttes til covid-19. Dette er også i tråd med anmodningsvedtak 541, 19. januar 2021. Regjeringen vil komme tilbake med en ny vurdering av behovet for tiltakene i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2021.

Merkostnadene kan på svært usikkert grunnlag anslås til om lag 40 mill. kroner.

Bevilgningen foreslås økt med 40 mill. kroner.

1.9 Kap. 2651 Arbeidsavklaringspenger fra Prop. 79 S (2020–2021)

Post 70 Arbeidsavklaringspenger, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten er 31 380 mill. kroner.

Som følge av koronapandemien gjaldt det særskilte, midlertidige regler for arbeidsavklaringspenger ut oktober 2020.

I Prop. 72 LS (2020–2021) ble det foreslått at maksimal stønadsperiode for dagpenger forlenges ut juni 2021 for permitterte og ordinært ledige, samt at dagpengemottakere som har brukt opp dagpengeretten etter 31. oktober 2020, får rett til å søke om å ta opp igjen dagpengesaken fra iverksettelsestidspunktet for forlengelsene. Stortinget har i anmodningsvedtak 538, 19. januar 2021, bedt regjeringen om å utvide forlengelsen av denne ordningen frem til 1. oktober 2021. Det er regjeringens vurdering at de midlertidige tiltakene skal forlenges så lenge det er reelt behov for dem, men så bør de trappes ned, jf. Prop. 72 LS (2020–2021). I Prop. 75 S (2020–2021) tilrår regjeringen derfor på nytt at dagpengeperioden forlenges til ut juni 2021. Det utelukkes ikke en videre forlengelse ut over dette, men man mener at dette bør vurderes på et senere tidspunkt.

De særskilte reglene for forlengelse av stønadsperioden for mottakere av arbeidsavklaringspenger etter folketrygdloven § 11-17 har fulgt løpet for forlengelse av dagpengeperioden. Denne gruppen mottakere skal ut i samme vanskelige arbeidsmarked som dagpengemottakere. I tillegg er disse mottakerne avklart for arbeid, men står lenger unna arbeidsmarkedet enn ordinære dagpengemottakere. Det foreslås derfor at de som mottar arbeidsavklaringspenger etter § 11-17, også får forlenget sin stønadsperiode fra 1. mars til og med 30. juni 2021. Iverksettelsestidspunktet er satt til 1. mars av systemmessige årsaker. Det foreslås videre at de som har mistet retten til arbeidsavklaringspenger etter folketrygdloven § 11-17 etter 31. oktober 2020, også skal kunne søke om å ta opp igjen arbeidsavklaringspenger etter folketrygdloven § 11-17 fra iverksettelsestidspunktet for forlengelsen. På svært usikkert grunnlag anslås det at tiltaket vil øke utgiftene til arbeidsavklaringspenger med om lag 130 mill. kroner i 2021.

Bevilgningen foreslås økt med 130 mill. kroner.

1.10 Andre saker fra Prop. 79 S (2020–2021)

Oppfølging av anmodningsvedtak om tiltakspakke for oppfølging av arbeidsledige og permitterte

Det vises til anmodningsvedtak nr. 546 (2020–2021) av 19. januar 2021:

«Stortinget ber regjeringen i tiltakspakken som er varslet i januar fremme forslag om en pakke på minimum 1 mrd. med forsterkede arbeidsretta tiltaksplasser for arbeidsledige og permitterte, økte ressurser til oppfølging og veiledning av permitterte og arbeidsledige, samt styrking av midlene til bedriftsintern opplæring og partsstyrte kompetansetilbud.»

Oppfølgingen av anmodningsvedtaket må ses i sammenheng med oppfølgingen av anmodningsvedtak nr. 545 av 19. januar 2021 om bedriftsintern opplæring.

Det fremmes i Prop. 79 S (2020–2021) en tiltakspakke på i overkant av 1 mrd. kroner for å ivareta hensynene som fremgår av anmodningsvedtaket.

Tiltakspakken innebærer forsterket innsats overfor langtidsledige og permitterte som går inn i siste fase av dagpengeperioden eller siste fase av permitteringsperioden, samt til opplæringstiltak for disse gruppene. En ungdomspakke for å bidra til å ta inn ungdom på sommerjobb, oppfølging av unge på opplæringstiltak og styrking av IPS-ung er også en del av tiltakspakken. Bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak inkludert personellressurser foreslås også økt. Et økt antall tiltaksplasser vil også komme mottakere av arbeidsavklaringspenger til gode. Det vises til proposisjonen, der de enkelte tiltakene i tiltakspakken er nærmere redegjort for under aktuelle kapitler og poster.

Oppfølging av anmodningsvedtak om bedriftsintern opplæring

Det vises til anmodningsvedtak nr. 545 (2020–2021) av 19. januar 2021:

«Stortinget ber regjeringen styrke mulighetene for at bedriftsintern opplæring kan bli et reelt alternativ til permitteringer, også for store industribedrifter.»

Oppfølgingen av anmodningsvedtaket må ses i sammenheng med oppfølgingen av anmodningsvedtak nr. 546 av 19. januar 2021 om tiltakspakke for oppfølging av arbeidsledige og permitterte.

Det foreslås å øke rammetilskuddet til fylkeskommunene med 200 mill. kroner i 2021. Midlene skal gå til bedrifter som rammes av virusutbruddet, og slik bidra til at færre ansatte permitteres. Det vises også til omtale under Kommunal- og moderniseringsdepartementet i proposisjonen.

Det foreslås også å øke bevilgningen til treparts bransjeprogram for kompetanseutvikling med 50 mill. kroner. I 2020 ble det satt i gang et prosjekt for kompetanseløft i utsatte industriklynger. I 2021 er det også satt av midler til kompetansetilbud til utsatte industriklynger. Det vises også til omtale under Kunnskapsdepartementet i proposisjonen.

Oppfølging av anmodningsvedtak om videreføring av veileder for behandling av saker om økonomisk stønad under pandemien

Det vises til anmodningsvedtak nr. 542 (2020–2021) av 19. januar 2021:

«Stortinget ber regjeringen videreføre veilederen om avhending av bolig eller andre eiendeler for å få innvilget sosialhjelp til 01.10.2021.»

Arbeids- og velferdsdirektoratet utarbeidet våren 2020 en veileder for behandling av saker om økonomisk sosialhjelp under pandemien. Veilederen gjelder inntil videre til og med 31. mars 2021. En videreføring av veilederen er innenfor Arbeids- og velferdsdirektoratets fullmakter. Regjeringen vil på egnet vis sørge for at anmodningsvedtaket følges opp i tråd med Stortingets intensjon.

2. Komiteens behandling

Komiteen har i innstillingen slått sammen behandlingen av Prop. 72 LS (2020–2021), Prop. 75 S (2020–2021) og Prop. 79 S (2020–2021) kap. 605, 634, 2541, 2650 og 2651.

I innstillingen behandles endringer i statsbudsjettet 2021 under Arbeids- og sosialdepartementet (økonomiske tiltak i møte med pandemien: permittering, dagpenger, særordning for lærlinger, kompensasjonsytelse for selvstendig næringsdrivende og frilansere). Når det gjelder endringer i midlertidig lov om kompensasjonsytelse for selvstendig næringsdrivende og frilansere som har mistet inntekt som følge av utbrudd av covid-19, er dette behandlet i en egen Innst. 231 L (2020–2021).

3. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Elise Bjørnebekk-Waagen, Lise Christoffersen, Arild Grande og Rigmor Aasrud, fra Høyre, Margret Hagerup, Heidi Nordby Lunde og Kristian Tonning Riise, fra Fremskrittspartiet, Gisle Meininger Saudland og lederen Erlend Wiborg, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Sosialistisk Venstreparti, Solfrid Lerbrekk, og fra Kristelig Folkeparti, Torill Selsvold Nyborg, viser til Prop. 72 LS (2020–2021), Prop. 75 S (2020–2021) og Prop. 79 S (2020–2021) kap. 605, 634, 2541, 2650 og 2651 om endringer i midlertidig lov om kompensasjonsytelse for selvstendig næringsdrivende og frilansere som har mistet inntekt som følge av utbrudd av covid-19 og endringer i statsbudsjettet 2021 under Arbeids- og sosialdepartementet (økonomiske tiltak i møte med pandemien: permittering, dagpenger, særordning for lærlinger, kompensasjonsytelse for selvstendig næringsdrivende og frilansere).

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til anmodningsvedtak 534, 535, 537, 538, 539 og 540 fattet av Stortinget 19. januar 2021. Flertallet mener det er kritikkverdig at regjeringen i Prop. 75 S (2020–2021) ikke følger opp Stortingets vedtak. Regjeringen foreslår kun å delvis gjennomføre anmodningsvedtak 537. Regjeringen foreslår å oppheve ventetiden for å motta dagpenger frem til 1. juli 2021. I anmodningsvedtak 537 ba Stortinget regjeringen om å oppheve ventetiden på tre dager for å motta dagpenger til 1. oktober 2021.

Flertallet viser til at for de resterende anmodningsvedtakene om utvidelse av permitteringsperiode, forlenge forhøyet dagpengesats, forlenge maksimal periode for mottak av dagpenger, inntektssikring for selvstendig næringsdrivende, frilansere og lærlinger har regjeringen kun foreslått forlenget til 1. juli 2021. Flertallet understreker at dette ikke er tråd med Stortingets vedtak, som regjeringen har ansvar for å iverksette. I en situasjon der nesten 200 000 nordmenn er helt eller delvis arbeidsledige, er det kritikkverdig at regjeringen ikke viser større vilje til å sikre forutsigbarhet og trygghet for vanlige folk.

Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen umiddelbart gjøre nødvendige endringer i midlertidig forskrift 20. mars 2020 nr. 368 om unntak fra folketrygdloven og arbeidsmiljøloven i forbindelse med covid-19-pandemien, for å oppheve ventetid på tre dager for å motta dagpenger til 1. oktober 2021.»

«Stortinget ber regjeringen umiddelbart gjøre endringer i forskrift for å utvide permitteringsperioden til 1. oktober 2021.»

«Stortinget ber regjeringen umiddelbart gjøre nødvendige endringer i midlertidig forskrift 20. mars 2020 nr. 368 om unntak fra folketrygdloven og arbeidsmiljøloven i forbindelse med covid-19-pandemien, for å forlenge forhøyet sats på dagpenger, 80 pst. av dagpengegrunnlag opp til 3 G, til 1. oktober 2021.»

«Stortinget ber regjeringen umiddelbart gjøre nødvendige endringer i midlertidig forskrift 20. mars 2020 nr. 368 om unntak fra folketrygdloven og arbeidsmiljøloven i forbindelse med covid-19-pandemien, for å forlenge maksimal periode for mottak av dagpenger til 1. oktober 2021, også for de tilfeller som gikk ut over maksimal periode fra 1. november 2020 til datoen endringen er implementert.»

«Stortinget ber regjeringen umiddelbart gjøre nødvendige endringer i midlertidig forskrift 20. mars 2020 nr. 368 om unntak fra folketrygdloven og arbeidsmiljøloven i forbindelse med covid-19-pandemien, for å forlenge ordningen med inntektssikring for lærlinger (også for nye tilfeller) frem til 1. oktober 2021.»

Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag, som følger opp anmodningsvedtakene som ble vedtatt i Stortinget 19. januar 2021:

«I statsbudsjettet for 2021 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

2541

Dagpenger

70

Dagpenger, overslagsbevilgning, økes med

3 820 000 000

fra kr 19 087 000 000 til kr 22 907 000 000

2543

Midlertidige stønadsordninger for selvstendig næringsdrivende, frilansere og lærlinger

70

Stønad til selvstendig næringsdrivende og frilansere, overslagsbevilgning, økes med

420 000 000

fra kr 266 000 000 til kr 686 000 000

71

Stønad til lærlinger, overslagsbevilgning, økes med

6 000 000

fra kr 24 000 000 til kr 30 000 000»

Flertallet mener at det er en politisk oppgave å bidra til å gi trygghet i en usikker tid. Flertallet mener regjeringens økonomiske håndtering er utilstrekkelig for å bekjempe ledigheten, urettferdig i byrdefordelingen og uforutsigbar for næringslivet. I møte med covid-19-pandemien er det avgjørende å gi krisepakkene en tydeligere sosial profil. Flertallet viser til at det i 2020 ble innført en rekke midlertidige tiltak for å styrke eksisterende ordninger for inntektssikring samt innføringen av nye ordninger for blant andre lærlinger, selvstendig næringsdrivende og frilansere. Flertallet mener at krisetiltakene må vare så lenge krisen varer. Flertallet i Stortinget har bedt om en styrking og forlengelse av flere av krisetiltakene gjennom anmodningsvedtak 19. januar 2021.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Fremskrittspartiet og regjeringspartiene ikke støttet en rekke anmodningsforslag fremmet av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti som omhandlet krisetiltak for å gi folk trygghet og forhindre at forskjellene i samfunnet forsterkes. Regjeringen har i Prop. 79 S (2020–2021) valgt å følge opp enkelte av anmodningsforslagene, men med kortere varighet enn det som er nødvendig for å gi forutsigbarhet. Disse medlemmer understreker at det er for tidlig å avvikle tiltakene 1. juli i en periode med høy usikkerhet, lokale nedstengninger som følge av utbrudd av mutert virus og et høyt antall ledige.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen umiddelbart forlenge ordningen med lavere inntektsvilkår for å motta dagpenger (0,75 G de siste 12 månedene eller 2,25 G de siste 36 månedene) for nye tilfeller så lenge krisen varer, nå til 1. oktober 2021.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer på dette grunnlag følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen umiddelbart redusere krav til tapt arbeidstid for å motta dagpenger under permittering til 40 pst. frem til 1. oktober 2021.»

«Stortinget ber regjeringen øke satsen til 70 pst. i kompensasjonsordningen for selvstendig næringsdrivende og frilansere.»

«Stortinget ber regjeringen umiddelbart forlenge perioden for mottak av arbeidsavklaringspenger som arbeidssøker så lenge krisen varer, nå frem til 1. oktober 2021.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at mottakere av den tidsavgrensede ytelsen arbeidsavklaringspenger får forlenget perioden sin, slik at manglende avklaring i forbindelse med covid-19-pandemien ikke fører til at kvoten på tre år avkortes for mottakerne.»

«Stortinget ber regjeringen gjeninnføre ferietillegget på dagpenger med virkning fra og med 1. januar 2020, slik at dagpenger opptjent i 2020 gir rett til ferietillegg i 2021 etter reglene som gjaldt før 2015.»

«Stortinget ber regjeringen styrke Arbeidstilsynet slik at de kan øke sin aktivitet med tilsyn på arbeidsplasser.»

Disse medlemmer viser til vedtak 538 om forlengelse av maksimal periode for mottak av dagpenger samt løse forslag nummer 8, 46, 48 fremmet av et mindretall bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti den 19. januar 2021 under behandlingen av statsministerens redegjørelse til Stortinget om håndteringen av covid-19-pandemien. Disse medlemmer viser videre til at de nevnte løse forslag delvis er ivaretatt av forslag fremmet i regjeringen i Prop. 79 S (2020–2021), men da kun med virkning frem til 1. juli 2021, heller enn til 1. oktober 2021.

Disse medlemmer understreker også at regjeringen ikke foreslår å gi forlengelsen tilbakevirkende kraft til tidspunktet da personer mistet dagpenger som følge av at de gikk ut maksimal periode. Den samme problematikken gjelder for gjeninnføring av redusert inntektskrav og redusert krav til tapt arbeidstid for å motta dagpenger, samt gjeninnføring av forlenget periode for mottak av arbeidsavklaringspenger som arbeidssøker.

Disse medlemmer mener det er urimelig at personer som ikke har reelle sjanser til å finne arbeid i dagens situasjon, kan bli stående uten inntekt i flere måneder som følge av regjeringens manglende vilje til å forlenge krisetiltakene fra et tidligere tidspunkt.

Disse medlemmer fremmer på dette grunnlag følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen umiddelbart implementere de nødvendige forskriftsendringer for å sikre at personer som i perioden siden den 30. oktober 2020 har mistet dagpenger eller arbeidsavklaringspenger som arbeidssøker, på grunnlag av at de overskred maksimal mottaksperiode eller fordi de ikke oppfylte minstekravene til tidligere inntekt eller redusert arbeidstid, får gjenoppta ytelsene fra og med det tidspunktet de mistet dem. Eventuelle andre stønader eller inntekter de som gjenopptar ytelsene har hatt i perioden siden 30. oktober 2020, skal kunne trekkes fra ytelsene som mottas.»

Disse medlemmer viser til at statsministeren tidligere i år oppfordret permitterte til å finne nye jobber. Disse medlemmer mener det er problematisk at personer som har forlatt en stilling der de er permittert, for å ta en ny jobb som de senere blir permittert fra, kan risikere å ilegges forlenget ventetid for dagpenger på opptil 18 uker fordi den nye jobben oppfattes som mindre sikker enn den de opprinnelig var permittert fra. Disse medlemmer viser til situasjonen beskrevet i skriftlig spørsmål fra representant Arild Grande til statsråden datert 15. januar 2021 og besvart 25. januar 2021.

Disse medlemmer fremmer på dette grunnlag følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at permitterte ikke ilegges forlenget ventetid på grunnlag av at de har byttet jobb mens de var permitterte under covid-19-pandemien.»

Disse medlemmer viser til Dokument nr. 15:421 (2020–2021) om forskjellsbehandling mellom ulike yrkesgrupper når det gjelder å få alvorlige komplikasjoner som følge av covid-19 godkjent som yrkesskade/yrkessykdom. Disse medlemmer mener at det må være like regler for dem som utfører samfunnsviktige funksjoner under pandemien og derigjennom blir utsatt for smitte. Som eksempler kan nevnes varehandelansatte, ansatte på flyplasser, vektere og renholdere.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen tydeliggjøre at yrkesskadeforskriften 220 § 1 bokstav h punkt 2 skal gjelde likt for alle yrkesgrupper som er definert til å inneha samfunnskritisk arbeid, og som jevnlig utsettes for smittefare på jobb.»

Disse medlemmer har mottatt bekymringsmeldinger om at ansatte i private service- og tjenestenæringer, særlig i utelivsbransjen, nå erfarer å bli oppsagt mens de er permitterte, for at arbeidsgiver friere skal kunne foreta selektivt inntak av arbeidstakere når hjulene etter hvert skal settes i gang igjen. Disse medlemmer mener det er viktig å unngå unødvendige oppsigelser og å bidra til at flest mulig skal få en trygg vei tilbake til arbeid når krisen er over og hjulene gradvis kommer i gang igjen.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen midlertidig utvide fortrinnsbestemmelsen i arbeidsmiljøloven § 14-2 (4) med 12 måneder for å styrke stillingsvernet for ansatte.»

Disse medlemmer viser til at ifølge tall fra Nav var færre arbeidssøkere på tiltak hver måned i 2020 enn i 2019, med unntak av i desember. Disse medlemmer påpeker at Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti lenge har foreslått en kraftig opptrapping av antallet tiltaksplasser, Senterpartiet har foreslått lønnstilskudd til arbeidsgivere for 10 000 nye personer som er avklart med delvis arbeidsevne gjennom AAP-ordningen i Nav. Disse medlemmer viser til tidligere forslag om en kraftigere satsing på kompetanseutvikling og veiledning for permitterte og ledige i lys av den enorme arbeidsledigheten. Disse medlemmer viser til forslag fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti i behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2020 og statsbudsjettet for 2021. Disse medlemmer er positive til at regjeringen nå følger opp forslaget fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti om en tiltakspakke på 1 mrd. kroner til arbeidsrettede tiltak og kompetanseutvikling for permitterte og ledige i Prop. 79 S (2020–2021). Disse medlemmer mener det er uheldig at en slik opptrapping ikke ble presentert på et tidligere tidspunkt. Vi ser i dag en fortsatt høy ledighet og en tilsvarende høy etterspørsel etter arbeidskraft i næringslivet. Manglende innsats for å sikre kompetanseutvikling og arbeidsrettede tiltak gjør at vi har vært dårlig forberedt på grensestengingen.

Disse medlemmer viser til de siste tallene for registrerte ledige, som pr. 9. februar 2021 utgjør hele 7,4 pst. av arbeidsstyrken. Disse medlemmer understreker viktigheten av at Nav i denne situasjonen ikke nedprioriterer dem som har behov for tettere oppfølging, herunder dem med behov for varig tilrettelagt arbeid og arbeidsforberedende tiltak.

Disse medlemmer viser til at langtidsledige som fikk innvilget dagpenger før 20. mars 2020, har en dagpengesats på 62,4 pst. Disse medlemmer mener at krisenes varighet rammer samtlige dagpengemottakere med få tilgjengelige jobber og høy arbeidsledighet. Disse medlemmer mener dagpengereglene må endres slik at personer som fikk innvilget dagpenger før 20. mars 2020, får lik sats som den midlertidige forhøyede dagpengesatsen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen endre dagpengereglene slik at personer som fikk innvilget dagpenger før 20. mars 2020, fra 1. februar 2021 får økte satser lik den midlertidig forhøyede dagpengesatsen.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at den pågående covid-19-pandemien er svært krevende for norsk økonomi, og rammer mange næringer, arbeidsplasser og arbeidstakere hardt. Gjennom hele pandemien har regjeringen lagt vekt på at inngripende smittevernstiltak som begrenser muligheter for arbeid og aktivitet, skal kompenseres med kraftige, målrettede økonomiske tiltak. I usikre tider er det en politisk oppgave å sørge for trygghet for at det norske samfunn har motstandskraft til å stå gjennom krisen, samtidig som at tiltak må være forholdsmessige, avpasses situasjonen og kunne rulles tilbake så snart det er mulig. Norge har klart seg bedre gjennom pandemien enn mange andre land. Det økonomiske tilbakeslaget ser ut til å ha vært mindre, og tallet på smittede og antall sykehusinnleggelser er lavere.

Disse medlemmer viser til at et viktig mål for de økonomiske tiltakene er å sikre at levedyktige bedrifter og arbeidsplasser ikke forsvinner, slik at veksten i økonomien raskt kan ta seg opp igjen når smittevernstiltak lempes på. Derfor er det viktig at tiltakene fortsatt avpasses situasjonen, men også at tiltakene som er ment å avhjelpe krisen, ikke bidrar til å forlenge den.

Disse medlemmer understreker at i andre enden av pandemien vil det være et sterkt behov for å skape mer og inkludere flere i arbeidslivet. Det vil være næringer og arbeidsplasser som enten må omstilles eller vil forsvinne, da norske tiltakspakker ikke kan eller vil avhjelpe et varig fall i globale markeder som påvirker norsk bedrifter. Det er fare for at for lang varighet på tiltak kan hemme nødvendig omstilling og muligheter for ny vekst. Disse medlemmer mener derfor at det er viktig at tiltakene avpasses den situasjonen vi er i, og følger både innskrenkninger i og lempelser av smittevernstiltak, slik regjeringen hele tiden har gjort. I en situasjon der det antas at store deler av befolkningen vil være vaksinert i løpet av sommeren, og alle over 18 år vil ha fått vaksine innen september, så kan det å forlenge økonomiske tiltak frem til 1. oktober 2021 dermed bidra til å forlenge krisen.

I rapporten Covid-19 – Analyse av økonomiske tiltak, insentiver for vekst og omstilling, fra ekspertgruppen som på oppdrag for Finansdepartementet leverte sin rapport om mulige konsekvenser av tiltakene den 26. mai 2020, ble det understreket forutsetningen om at alle tiltak og utvidelser skal være midlertidige, og at ekspertgruppen støttet dette. De understreket videre:

«Ordningene ble innført grunnet det ekstraordinære behovet som fulgte i kjølvannet av koronasmitte og inngripende smittevernstiltak i Norge, og de er utformet med sikte på å motvirke varige skadevirkninger i en akutt krisesituasjon. Det innebærer uheldige insentivvirkninger som gjør dem lite egnet som varige ordninger. Utgangspunktet for alle ordningene bør derfor være at de fases ut i tråd med at det ekstraordinære behovet for ordningene avtar.»

Disse medlemmer viser til anmodningsvedtak 534, der regjeringen bes utvide permitteringsperioden til 1. oktober 2021. Disse medlemmer viser til at smittevernstiltak fortsatt gir behov for permitteringer gjennom vinteren og våren 2021. Derfor har regjeringen foreslått at perioden med fritak for lønnsplikt under permittering forlenges til 1. juli 2021.

Disse medlemmer viser til at det er grunn til å forvente at med pågående vaksinering og kontroll på smittespredning vil smittevernstiltak bli rullet tilbake og mange virksomheter komme i gang eller øke sin omsetning så raskt dette gjøres. Holden-utvalget viste til at bedriftenes mulighet til å permittere arbeidstakere med lav kostnad kunne føre til mer langvarige permitteringer, noe som kan svekke de permittertes arbeidstilknytning og ha varige effekter på sysselsettingen.

Disse medlemmer er bekymret for om mange virksomheter som står overfor langvarige konsekvenser, som i reiselivsbransjen, i dag har permitterte som i realiteten er skjulte arbeidsledige som ikke vil ha en jobb i andre enden av permitteringen. Som permittert er arbeidstakerne fritatt fra krav om å søke andre jobber eller delta på tiltak. Dette svekker den enkeltes mulighet til å komme inn i ny jobb dersom den gamle ikke er der. I tillegg viser forskning og erfaring at langtidspermitterte står i fare for å bli langtidsledige med svekket tilknytning til arbeidslivet. Disse medlemmer støtter derfor ikke en forlenging av permitteringsperioden frem til 1. oktober 2021 nå.

Disse medlemmer viser til anmodningsvedtak 535, der regjeringen bes forlenge forhøyet sats for dagpenger, 80 pst. av dagpengegrunnlag opp til 3 G, til 1. oktober 2021. Disse medlemmer mener at de økonomiske tiltakene knyttet til pandemien må avpasses situasjonen. Kompenserende tiltak bør fases ut i takt med at smittevernstiltakene rulles tilbake, slik at ikke de økonomiske tiltakene forhindrer nødvendig omstilling og i verste fall bidrar til å forlenge krisen. På denne bakgrunn opprettholder disse medlemmer regjeringens forslag om å forlenge forhøyet sats på dagpenger, 80 pst. av dagpengegrunnlag opp til 3 G, frem til 1. juli 2021.

Disse medlemmer viser til anmodningsvedtak 536, der regjeringen bes vurdere å utsette arbeidsgiverperiode II til 1. juli 2021. Disse medlemmer mener at dersom permitteringsperioden forlenges frem til 1. oktober 2021, kan det være hensiktsmessig å utsette arbeidsgiverperiode II. Men selv om det fortsatt er betydelig usikkerhet, forventes det at den økonomiske oppgangen kan tilta allerede til sommeren ettersom flere vaksineres og smittevernstiltak trappes ned. Lange permitteringsperioder uten lønnsplikt reduserer arbeidsgivers insentiver til å hente tilbake arbeidstaker fra permittering, og flere kan risikere å gå lenger permittert enn nødvendig. Arbeidsgiverperiode II kan gi bedriftene grunn til enten å hente permitterte tilbake eller å gå til oppsigelse, slik at ikke arbeidstakere blir låst fast i permitteringer uten sikkerhet for fast jobb i den andre enden. Disse medlemmer viser til omtale i Prop. 72 LS (2020–2021) og begrunnelse i Prop. 75 S (2020–2021) og støtter på denne bakgrunn ikke forslaget om å utsette arbeidsgiverperiode II til 1. juli 2021.

Disse medlemmer viser til anmodningsvedtak 537, der regjeringen bes oppheve ventetiden på tre dager for å motta dagpenger til 1. oktober 2021. Disse medlemmer viser til at regjeringen har sluttet seg til forslaget om midlertidig oppheving av ventetiden for å motta dagpenger, men at dette bør gjelde frem til 1. juli 2021. Kompenserende tiltak bør fases ut i takt med at smittevernstiltakene rulles tilbake og arbeidsmarkedet går tilbake til normalen. Disse medlemmer viser til omtale i Prop. 72 LS (2020–2021) og begrunnelse i Prop. 75 S (2020–2021) og støtter på denne bakgrunn ikke forslaget om å videreføre ordningen ut over 1. juli 2021.

Disse medlemmer viser til anmodningsvedtak 538, der regjeringen bes forlenge maksimal periode for mottak av dagpenger til 1. oktober 2021, også for de tilfeller som gikk ut over maksimal periode fra 1. november 2020 til datoen endringen er implementert. Disse medlemmer viser til at mange som var arbeidsledige før pandemien, nå har brukt opp dagpengerettighetene sine. Situasjonen i arbeidsmarkedet på nåværende tidspunkt tilsier at dagpengemottakerne som har brukt opp dagpengeretten, får rett til å søke om å ta opp igjen dagpengesaken. Disse medlemmer viser til omtale i Prop. 72 LS (2020–2021) og begrunnelse i Prop. 75 S (2020–2021) og støtter på denne bakgrunn ikke forslaget om å videreføre ordningen ut over 1. juli 2021.

Disse medlemmer viser til anmodningsvedtak 539, der regjeringen bes forlenge ordningen med inntektssikring for selvstendig næringsdrivende og frilansere til 1. oktober 2021 med sammenligningsgrunnlag 2019. Disse medlemmer viser til omtale i Prop. 72 LS (2020–2021) og begrunnelse i Prop. 75 S (2020–2021) og støtter på denne bakgrunn ikke forslaget om å videreføre ordningen ut over 1. juli 2021.

Disse medlemmer viser til anmodningsvedtak 540, der regjeringen bes forlenge ordningen med inntektssikring for lærlinger (også for nye tilfeller) frem til 1. oktober 2021. Disse medlemmer viser til omtale i Prop. 72 LS (2020–2021) og begrunnelse i Prop. 75 S (2020–2021) og støtter på denne bakgrunn ikke forslaget om å videreføre ordningen ut over 1. juli 2021.

Disse medlemmer viser til at den tidligere ordningen med ferietillegg til dagpenger var en dårlig ordning for arbeidsledige, da de ble trukket i dagpenger og sto uten inntekt når de tok ut ferie, mot å få et ferietillegg utbetalt i januar året etter. På det tidspunkt ferietillegget ble utbetalt, var rundt 80 pst. av de som hadde mottatt dagpenger under arbeidsledighet eller permittering, tilbake i arbeid. Hensikten med dagpenger er å gi en inntektssikring i perioder der arbeidstaker står uten arbeid og er aktivt arbeidssøkende. Ordningen gir både trygghet og mulighet til omstilling for den enkelte og næringslivet og bør i størst mulig grad være målrettet mot nettopp både være en inntektssikring og knyttet til krav om aktiv arbeidssøking for å hjelpe folk raskest mulig tilbake til arbeidslivet. Derfor ble ordningen med ferietillegg fjernet og erstattet med en mulighet for langtidsledige til å beholde dagpenger under avvikling av ferie.

Disse medlemmer ønsker ikke å gjeninnføre den gamle ordningen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er avgjørende viktig at også de som har gått arbeidsledige i lengre tid, sikres videre inntekt. Stortingets flertall ba regjeringen i anmodningsvedtak av 19. januar 2021 om å utvide retten til dagpenger for de som nådde makstid etter 1. november 2020. Av praktiske årsaker vil det ikke være mulig å gi ordningen tilbakevirkende kraft uten at det gir betydelig merarbeid for Nav. En slik gjennomgang vil nødvendigvis måtte innebære at Nav blant annet vurderer om en har vært å anse som reell arbeidssøker i hele perioden, om en har hatt andre ytelser eller inntekter i perioden av betydning for dagpengegrunnlaget, og annet. Disse medlemmer mener det er hensiktsmessig å legge til grunn adgang til å søke om gjenopptak på dagpenger for denne gruppen, slik regjeringen foreslår, og støtter derfor dette.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at langtidsledige kan beholde dagpenger mens de tar ut ferie. Flertallet synes dette er en god ordning, men at det i den ekstraordinære situasjonen en nå er i, bør tas ytterligere grep. Flertallet mener derfor at det skal gis ferietillegg på 10,2 pst. til dagpenger opptjent i 2020 og 2021, for de som ikke har rett til fortsatt å motta dagpenger mens de tar ut ferie. Det vil sikre at de som har mottatt dagpenger, men som nå er tilbake i jobb, unngår å nesten måtte leve uten inntekt i feriemåneden.

Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre en midlertidig rett til feriepenger for dagpenger mottatt i 2020 og 2021 for utbetaling henholdsvis sommeren 2021 og 2022. Dette vil gjelde for de som ikke har rett til fortsatt å motta dagpenger og samtidig ta ut ferie.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at svært mange bedrifter opplever smitteverntiltak som gjør driftssituasjonen ustabil og lite forutsigbar. Kostnaden ved permittering av ansatte vil etter disse medlemmers syn være en urimelig byrde å pålegge virksomheter som i lengre tid har opplevd direkte konsekvenser av pandemien og smitteverntiltak iverksatt av myndighetene. Ved å fortsette å pålegge virksomheter 10 dagers lønnsplikt ved behov for permittering mener disse medlemmer at en risikerer at virksomheter vil vegre seg for å ta ansatte tilbake i arbeid, fordi en risikerer store lønnskostnader i en tid der inntjeningen er svak og virksomhetene risikerer å måtte stenge ned igjen på kort varsel. Disse medlemmer mener derfor at lønnsplikten må reduseres til 2 dager, lik den som ble midlertidig innført i mars 2020, men slik at man samtidig sikrer at de som alt har måttet permittere i hhv. januar og februar, får en kompensasjon for lønnspliktkostnaden de har hatt som følge av det, gjennom kompensasjonsordningen.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at arbeidsgivers lønnspliktperiode ved permittering for perioden fra 1. januar 2021 og frem til Stortingets vedtak om endring legges 8 dagers lønnskost i arbeidsgiverperiode I som egen kostnadskomponent i den generelle kompensasjonsordningen, og refunderes iht. de regler som gjelder for denne ordningen.»

Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningen med 194 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende 2 519 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2021 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

2541

Dagpenger

70

Dagpenger, overslagsbevilgning, økes med

2 519 000 000

fra kr 19 087 000 000 til kr 21 606 000 000»

Disse medlemmer fremmer på bakgrunn av dette følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til endringer i arbeidsmiljøloven § 14-2 (4) for å sikre midlertidig utvidelse av fortrinnsbestemmelsen med 12 måneder for å styrke stillingsvernet for ansatte som har fått avviklet sitt arbeidsforhold med begrunnelse i pandemiens virkninger.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen umiddelbart endre arbeidsgiverperiode I fra 10 dager til 5 dager pluss 5 dager med lønnskompensasjon til arbeidstakere frem til 1. oktober 2021 eller så lenge pandemien varer.»

«Stortinget ber regjeringen umiddelbart utvide arbeidsgiverperiode II (30 uker) fra 1. juni 2021 til 1. juli 2021.»

Disse medlemmer viser til at krisen i forbindelse med covid-19-pandemien har rammet sosialt skjevt og satt samfunnet og arbeidslivet i en særdeles krevende situasjon. Den 19. januar 2021 var det totalt registrert 197 200 helt ledige, delvis ledige og arbeidssøkere på tiltak hos Nav. Over 137 000 er nå helt ledige eller arbeidssøkere på tiltak som ikke er permittert, og tallet har ikke vært så høyt siden mai 2020. Disse medlemmer påpeker at reservene er brukt opp både i de private husholdningene og hos bedriftene. Det er derfor nødvendig å forsterke de sosiale tiltakene i krisepakkene for å sikre at permitterte og arbeidsledige får beholde en større del av inntekten sin.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen umiddelbart gjøre nødvendige endringer i midlertidig forskrift 20. mars 2020 nr. 368 om unntak fra folketrygdloven og arbeidsmiljøloven i forbindelse med covid-19-pandemien, for å forlenge forhøyet sats på dagpenger, 80 pst. av dagpengegrunnlag opp til 4 G, til 1. oktober 2021.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser for øvrig til Sosialistisk Venstrepartis merknader i innstillingen til Prop. 79 S (2020–2021) fra finanskomiteen.

Dette medlem viser til at musikere er en gruppe som sliter særlig under covid-19-pandemien og opplever å måtte selge det de har av utstyr og mister livsgrunnlaget sitt for å dekke kostnader til regninger. En undersøkelse utført av Menon Economics på oppdrag fra Kulturrådet, i samarbeid med BI Centre for Creative Industries, har sett på konsekvensene av situasjonen i forbindelse med covid-19-pandemien for kultursektoren i 2020. Undersøkelsen viser at musikere er den yrkesgruppen som taper mest på situasjonen i forbindelse med covid-19-pandemien. Samtidig har de bare støtte for 60 pst. av tapt inntekt. Dette medlem mener dette viser at det både er behov for at flere må dekkes av kompensasjonsordninger, og at kompensasjonsgraden må økes.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis merknader i innstillingen til Prop. 79 S (2020–2021) fra finanskomiteen.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen minimum halvere kravet til inntekt for å kunne motta kompensasjon som selvstendige og frilansere.»

«Stortinget ber regjeringen øke satsen i kompensasjonsordningen for selvstendig næringsdrivende og frilansere til 80 pst. opp til 4 G, og deretter 60 pst.»

Komiteens medlemmer fra Arbeidpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at grensependlere nå ikke har mulighet til å møte opp på jobb som følge av grensestenging. Innspill fra Fellesforbundet tar opp spesifikt at disse gruppene faller mellom alle stoler, og blir stående uten inntektssikring fordi de ikke er permittert eller syke. Disse medlemmer mener regjeringen snarest må få på plass en løsning ved å bruke eksisterende lovverk, eksempelvis for dagpenger eller sykepenger, for å sikre at arbeidstakere ikke blir stående uten inntektssikring og arbeidsgiver må ta regningen for nedstenging.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at grensependlere som nå ikke kan reise inn i landet for å jobbe på grunn av stengte grenser, blir omfattet av ordninger som sikrer økonomisk kompensasjon.»

Disse medlemmer påpeker at det ikke kun er mottakere av arbeidsavklaringspenger som er ferdig avklart for arbeid og som arbeidssøkere, som har behov for forlengelse av stønaden. Mange har opplevd stans i oppfølging, arbeidstrening og behandling som følge av covid-19-pandemien. Disse medlemmer understreker at dersom perioden på AAP er utløpt, blir mottakerne satt i karantene i ett år. I denne perioden får de ikke AAP og mister dermed sin inntektssikring og henvises til sosialhjelp. Disse medlemmer mener dette er en urettferdig og diskriminerende behandling av syke mennesker med bistandsbehov, og at disse ikke kan lastes for at oppfølging og behandling uteblir. Mottakere av AAP bør sidestilles når det gjelder den midlertidige forlengelsen av stønad som følge av covid-19-pandemien.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at også mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP) som ikke er avklart mot arbeid og arbeidssøkere, får rett på forlengelse av stønadsperiode.»

4. Forslag fra mindretall

Forslag fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 1

Stortinget ber regjeringen umiddelbart redusere krav til tapt arbeidstid for å motta dagpenger under permittering til 40 pst. frem til 1. oktober 2021.

Forslag 2

Stortinget ber regjeringen øke satsen til 70 pst. i kompensasjonsordningen for selvstendig næringsdrivende og frilansere.

Forslag 3

Stortinget ber regjeringen umiddelbart forlenge perioden for mottak av arbeidsavklaringspenger som arbeidssøker så lenge krisen varer, nå frem til 1. oktober 2021.

Forslag 4

Stortinget ber regjeringen sørge for at mottakere av den tidsavgrensede ytelsen arbeidsavklaringspenger får forlenget perioden sin, slik at manglende avklaring i forbindelse med covid-19-pandemien ikke fører til at kvoten på tre år avkortes for mottakerne.

Forslag 5

Stortinget ber regjeringen gjeninnføre ferietillegget på dagpenger med virkning fra og med 1. januar 2020, slik at dagpenger opptjent i 2020 gir rett til ferietillegg i 2021 etter reglene som gjaldt før 2015.

Forslag 6

Stortinget ber regjeringen styrke Arbeidstilsynet slik at de kan øke sin aktivitet med tilsyn på arbeidsplasser.

Forslag 7

Stortinget ber regjeringen umiddelbart implementere de nødvendige forskriftsendringer for å sikre at personer som i perioden siden den 30. oktober 2020 har mistet dagpenger eller arbeidsavklaringspenger som arbeidssøker, på grunnlag av at de overskred maksimal mottaksperiode eller fordi de ikke oppfylte minstekravene til tidligere inntekt eller redusert arbeidstid, får gjenoppta ytelsene fra og med det tidspunktet de mistet dem. Eventuelle andre stønader eller inntekter de som gjenopptar ytelsene har hatt i perioden siden 30. oktober 2020, skal kunne trekkes fra ytelsene som mottas.

Forslag 8

Stortinget ber regjeringen sikre at permitterte ikke ilegges forlenget ventetid på grunnlag av at de har byttet jobb mens de var permitterte under covid-19-pandemien.

Forslag 9

Stortinget ber regjeringen tydeliggjøre at yrkesskadeforskriften 220 § 1 bokstav h punkt 2 skal gjelde likt for alle yrkesgrupper som er definert til å inneha samfunnskritisk arbeid, og som jevnlig utsettes for smittefare på jobb.

Forslag 10

Stortinget ber regjeringen midlertidig utvide fortrinnsbestemmelsen i arbeidsmiljøloven § 14-2 (4) med 12 måneder for å styrke stillingsvernet for ansatte.

Forslag 11

Stortinget ber regjeringen sikre at grensependlere som nå ikke kan reise inn i landet for å jobbe på grunn av stengte grenser, blir omfattet av ordninger som sikrer økonomisk kompensasjon.

Forslag 12

Stortinget ber regjeringen sikre at også mottakere av arbeidsavklaringspenger AAP som ikke er avklart mot arbeid og arbeidssøkere, får rett på forlengelse av stønadsperiode.

Forslag fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 13

Stortinget ber regjeringen umiddelbart endre arbeidsgiverperiode I fra 10 dager til 5 dager pluss 5 dager med lønnskompensasjon til arbeidstakere frem til 1. oktober 2021 eller så lenge pandemien varer.

Forslag 14

Stortinget ber regjeringen umiddelbart utvide arbeidsgiverperiode II (30 uker) fra 1. juni 2021 til 1. juli 2021.

Forslag 15

Stortinget ber regjeringen umiddelbart gjøre nødvendige endringer i midlertidig forskrift 20. mars 2020 nr. 368 om unntak fra folketrygdloven og arbeidsmiljøloven i forbindelse med covid-19-pandemien, for å forlenge forhøyet sats på dagpenger, 80 pst. av dagpengegrunnlag opp til 4 G, til 1. oktober 2021.

Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 16

Stortinget ber regjeringen sørge for at arbeidsgivers lønnspliktperiode ved permittering for perioden fra 1. januar 2021 og frem til Stortingets vedtak om endring legges 8 dagers lønnskost i arbeidsgiverperiode I som egen kostnadskomponent i den generelle kompensasjonsordningen, og refunderes iht. de regler som gjelder for denne ordningen.

Forslag 17

I statsbudsjettet for 2021 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

2541

Dagpenger

70

Dagpenger, overslagsbevilgning, økes med

2 519 000 000

fra kr 19 087 000 000 til kr 21 606 000 000

Forslag 18

Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til endringer i arbeidsmiljøloven § 14-2 (4) for å sikre midlertidig utvidelse av fortrinnsbestemmelsen med 12 måneder for å styrke stillingsvernet for ansatte som har fått avviklet sitt arbeidsforhold med begrunnelse i pandemiens virkninger.

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:
Forslag 19

Stortinget ber regjeringen minimum halvere kravet til inntekt for å kunne motta kompensasjon som selvstendige og frilansere.

Forslag 20

Stortinget ber regjeringen øke satsen i kompensasjonsordningen for selvstendig næringsdrivende og frilansere til 80 pst. opp til 4 G og deretter 60 pst.

5. Komiteens tilråding

Komiteens tilråding I fremmes av en samlet komité.

Komiteens tilråding II–IX fremmes av komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Komiteens tilrådning X fremmes av komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti.

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:
I

I statsbudsjettet for 2021gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

605

Arbeids- og velferdsetaten

1

Driftsutgifter, økes med

366 000 000

fra kr 12 648 668 000 til kr 13 014 668 000

634

Arbeidsmarkedstiltak

1

Driftsutgifter, økes med

160 000 000

fra kr 309 450 000 til kr 469 450 000

76

Tiltak for arbeidssøkere, kan overføres, økes med

280 000 000

fra kr 7 956 475 000 til kr 8 236 475 000

2650

Sykepenger

70

Sykepenger for arbeidstakere mv., overslagsbevilgning, økes med

620 000 000

fra kr 40 565 000 000 til kr 41 185 000 000

71

Sykepenger for selvstendige, overslagsbevilgning, økes med

40 000 000

fra kr 1 575 000 000 til kr 1 615 000 000

2651

Arbeidsavklaringspenger

70

Arbeidsavklaringspenger, overslagsbevilgning, økes med

130 000 000

fra kr 31 380 000 000 til kr 31 510 000 000

II

I statsbudsjettet for 2021gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

2541

Dagpenger

70

Dagpenger, overslagsbevilgning, økes med

4 095 000 000

fra kr 19 087 000 000 til kr 23 182 000 000

2543

Midlertidige stønadsordninger for selvstendig næringsdrivende, frilansere og lærlinger

70

Stønad til selvstendig næringsdrivende og frilansere, overslagsbevilgning,økes med

420 000 000

fra kr 266 000 000 til kr 686 000 000

71

Stønad til lærlinger, overslagsbevilgning, økes med

6 000 000

fra kr 24 000 000 til kr 30 000 000

III

Stortinget ber regjeringen umiddelbart gjøre nødvendige endringer i midlertidig forskrift 20. mars 2020 nr. 368 om unntak fra folketrygdloven og arbeidsmiljøloven i forbindelse med covid-19-pandemien, for å oppheve ventetid på tre dager for å motta dagpenger til 1. oktober 2021.

IV

Stortinget ber regjeringen umiddelbart gjøre endringer i forskrift for å utvide permitteringsperioden til 1. oktober 2021.

V

Stortinget ber regjeringen umiddelbart gjøre nødvendige endringer i midlertidig forskrift 20. mars 2020 nr. 368 om unntak fra folketrygdloven og arbeidsmiljøloven i forbindelse med covid-19-pandemien, for å forlenge forhøyet sats på dagpenger, 80 pst. av dagpengegrunnlag opp til 3 G, til 1. oktober 2021.

VI

Stortinget ber regjeringen umiddelbart gjøre nødvendige endringer i midlertidig forskrift 20. mars 2020 nr. 368 om unntak fra folketrygdloven og arbeidsmiljøloven i forbindelse med covid-19-pandemien, for å forlenge maksimal periode for mottak av dagpenger til 1. oktober 2021, også for de tilfeller som gikk ut over maksimal periode fra 1. november 2020 til datoen endringen er implementert.

VII

Stortinget ber regjeringen umiddelbart gjøre nødvendige endringer i midlertidig forskrift 20. mars 2020 nr. 368 om unntak fra folketrygdloven og arbeidsmiljøloven i forbindelse med covid-19-pandemien, for å forlenge ordningen med inntektssikring for lærlinger (også for nye tilfeller) frem til 1. oktober 2021.

VIII

Stortinget ber regjeringen umiddelbart forlenge ordningen med lavere inntektsvilkår for å motta dagpenger (0,75 G de siste 12 månedene eller 2,25 G de siste 36 månedene) for nye tilfeller så lenge krisen varer, nå til 1. oktober 2021.

IX

Stortinget ber regjeringen endre dagpengereglene slik at personer som fikk innvilget dagpenger før 20. mars 2020, fra 1. februar 2021 får økte satser lik den midlertidig forhøyede dagpengesatsen.

X

Stortinget ber regjeringen innføre en midlertidig rett til feriepenger for dagpenger mottatt i 2020 og 2021 for utbetaling henholdsvis sommeren 2021 og 2022. Dette vil gjelde for de som ikke har rett til fortsatt å motta dagpenger og samtidig ta ut ferie.

Oslo, i arbeids- og sosialkomiteen, den 11. februar 2021

Erlend Wiborg

Heidi Nordby Lunde

leder

ordfører