Forslag 1 Regulering av løpende pensjoner/pensjoner under utbetaling

Komiteen viser til at forslagsstillerne foreslår å sikre at alderspensjonister ikke taper kjøpekraft så lenge lønnsmottakerne ikke gjør det. Prinsippet legger regulering av trygdeoppgjørene som gjennomsnitt av lønns- og prisvekst til grunn med virkning fra 2020.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, understreker at dagens reguleringsmodell er en operasjonalisering av hovedmålene i pensjonsforliket, og at det var pensjonsforliket fra 2005 som slo fast prinsippet om at løpende alderspensjon over tid skulle reguleres med gjennomsnittet av pris- og lønnsveksten.

Flertallet poengterer at prinsippet ble tiltenkt gjennomført ved å regulere pensjonen i tråd med lønnsveksten og deretter foreta et fast fratrekk i alders pensjonen på 0,75 pst. det aktuelle reguleringsåret. Hensikten var blant annet å gjøre det enklere å fastsette forholds- og delingstallene slik at uttaksreglene forble nøytrale. I enkelte år vil alderspensjonister kunne oppleve realnedgang i pensjonen når arbeidstakerne får en svak, men positiv realvekst. Beregninger fra tidspunktet da Stortinget vedtok ordningen, viste likevel at reguleringsmodellen over tid ville gi samme resultatet som å regulere løpende pensjoner med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. Etter pensjonsforliket var det en realvekst i pensjonene i perioden 2010–2014, men etter det store oljeprisfallet som påvirket norsk økonomi de neste årene, ble det en negativ realvekst for pensjonister i 2015–2018. Dette snudde til en svak positiv realvekst i både 2019 og 2020, som var forventet å fortsette i en normalsituasjon. Gitt de økonomiske konsekvensene av utbruddet av covid-19 er det grunn til å tro at denne realveksten uteblir, og at det derfor er gode grunner til å se på reguleringen for årene som kommer.

Flertallet påpeker at reguleringen av alderspensjon er et sentralt vurderingstema i mandatet til utvalget som evaluerer pensjonsreformen.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at reglene for regulering av folketrygdens alderspensjon under utbetaling benyttes også i en rekke øvrige pensjonsordninger og henger sammen med andre elementer i pensjonssystemet. Dette flertallet viser til at da Stortinget i 2009 sluttet seg til forslagene om at Stortingets vedtak fra 2005 om å regulere pensjoner med gjennomsnitt av lønns- og prisvekst skulle gjennomføres ved å regulere med lønnsveksten og deretter gjøre et fast fradrag, var dette begrunnet med at det ville gjøre det enklere å fastsette forholds- og delingstallene slik at uttaksreglene er nøytrale, samt at vilkårsprøvingen for uttak før 67 år ville bli enklere.

Dette flertallet viser til at en omlegging til å regulere med gjennomsnittet av lønns- og prisvekst blant annet vil kreve en vurdering av hvordan delings- og forholdstallene skal fastsettes, og hvordan vilkåret for å ta ut alderspensjon før 67 år skal gjennomføres. Dette flertallet mener at en omlegging av reglene for regulering også må ta hensyn til disse forholdene, og viser til at utvalget som skal evaluere pensjonsreformen, i sitt mandat har blitt bedt om å utrede dette.

Dette flertallet peker på at dersom en sammenlikner de to reguleringsmodellene for perioden 2011–2019, er det klart at dagens modell i perioden 2011–2013 ga en høyere vekst i alderspensjon enn en gjennomsnittsberegning ville gjort, men noe lavere i perioden 2014–2019 enn om pensjonene var regulert med en gjennomsnittsberegning. Samlet utbetaling til pensjonistene i perioden 2011–2019 ville blitt noe lavere dersom reguleringen hadde fulgt gjennomsnittet av lønns- og prisveksten.

Dette flertallet viser til at rapporten «Høy inntektsvekst for de eldre» fra Statistisk sentralbyrå (SSB, 2019), slår fast at eldre de siste 10 årene har opplevd sterk samlet inntektsvekst, selv om veksten har avtatt noe de siste årene. Både i perioden 2007–2011 og 2011–2017 hadde de på 62 år og eldre en gjennomsnittlig realvekst i samlet inntekt på 13 pst.

Dette flertallet viser imidlertid til at menn, også blant eldre, har høyere inntekt enn kvinner, at eldre over 70 år har hatt en svakere inntektsvekst enn eldre under 70 år, og at det har sammenheng med pen sjonsreformen og muligheten for å kombinere arbeid og pensjon.

Dette flertallet viser til at realveksten pensjonene med dagens pensjonsregime i var positiv i perioden 2011–2014, mens den var negativ i perioden 2015–2018 som følge av situasjonen i økonomien. Dette snudde til en svak realvekst i 2019 og 2020, og utsiktene for norsk økonomi viste at dette var forventet å styrke seg i årene fremover. Dette ville bedret realveksten og kjøpekraften for pensjonistene i henhold til intensjonen med nåværende regulering – å gi en langsiktig, forutsigbar inntektsutvikling som følger av den generelle lønnsutviklingen i samfunnet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at den pågående pandemien gjør utsiktene i norsk økonomi usikkre, og det er grunn til å forvente flere nye år med svak eller negativ realvekst med dagens regulering. Derfor er det grunn til å se på reguleringen nå.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å legge frem et lovforslag for Stortinget om å regulere løpende pensjoner med gjennomsnittet av pris- og lønnsvekst, som får virkning fra 2022.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet har fremmet et slikt forslag i Stortinget ved gjentatte anledninger siden 2017, for å hindre at pensjonister går i minus når andre går i pluss, som gang på gang er blitt nedstemt, blant annet med stemmene fra Fremskrittspartiet. Disse medlemmer registrerer med tilfredshet at det nå er flertall i Stortinget for å støtte Arbeiderpartiets forslag, jf. Stortingets vedtak om slik regulering for trygdeoppgjøret for 2021. Disse medlemmer viser til Stortingets vedtak om at prinsippet skal gjelde for oppgjøret for 2021, og forutsetter at regjeringen følger opp Stortingets vedtak.

Disse medlemmer viser videre til at en omlegging til gjennomsnitt av lønn og pris er lovmessig komplisert. Disse medlemmer mener derfor at regjeringen bør gi pensjonsutvalget et tillegg til mandatet om å fremme lovforslag til nye lovbestemmelser om regulering av pensjoner som gjennomsnitt av lønn og pris, i tide til at nye lovbestemmelser kan gjøres gjeldende fra og med trygdeoppgjøret 2022.

Disse medlemmer viser til at representantforslaget forutsetter at regulering som gjennomsnitt av lønn og pris også skal gjelde for oppgjøret for 2020, og viser til omtale i Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2020 samt forslag under trontaledebatten 2020, finansdebatten 2020 for budsjettet 2021 og i ny saldering av statsbudsjettet for 2020, jf. Innst. 180 S (2020–2021). Videre viser disse medlemmer til at Meld. St. nr. 4 (2020–2021) om trygdeoppgjøret for 2020 behandles parallelt med representantforslaget, og at en samlet komité er innforstått med at alle forslag vedrørende trygdeoppgjøret for 2020 behandles i denne innstillingen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med trygdeoppgjøret for 2021 legge inn en kompensasjon for trygdeoppgjøret 2020 tilsvarende differansen mellom dagjeldende reguleringsprinsipper og regulering som faktisk gjennomsnitt av lønns- og prisvekst.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det gjennom budsjettforliket for 2021 er enighet om en regulering av løpende pensjoner for 2021 som sikrer en økning tilsvarende snittet av lønns- og prisvekst dersom lønnstakerne anslås å få en positiv realvekst, og at pensjonistene ikke taper mer enn lønnstakerne dersom realveksten for lønnstakerne anslås å bli negativ. Dette tilsvarer for 2021 forslag i Representantforslag 53 S (2020–2021) om å sikre at landets pensjonister ikke taper kjøpekraft så lenge lønnsmottakerne ellers ikke gjør det, og at prinsippet legger regulering av trygdeoppgjørene som gjennomsnitt av lønns- og prisvekst til grunn. Disse medlemmer mener denne endringen ikke bare kan ha virkning for 2021.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen snarest fremme de nødvendige forslag for å sikre at landets pensjonister ikke taper kjøpekraft så lenge lønnsmottakerne ellers ikke gjør det. Det fattes nødvendige vedtak i vårsesjonen 2021. Prinsippet legger regulering av trygdeoppgjørene som gjennomsnitt av lønns- og prisvekst til grunn. Trygdeoppgjøret i 2021 må også ta høyde for tapt kjøpekraft i 2020, slik at dette kompenseres for.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det er vanskelig å anslå administrative kostnader og konsekvensene knyttet til omregningen dersom reguleringen gis tilbakevirkende kraft. Det vil dreie seg om om lag 1 million saker som skal reguleres på nytt fra 1. mai 2020.

Disse medlemmer understreker at Navs maskinelle jobb som benyttes for å regulere pensjonister og uføretrygdede, ikke kan benyttes til å utføre omregningen. Det medfører at en eventuell omregning må gjøres med den generelle maskinelle jobben for omregning av ytelser med et stort omfang. Denne mangler imidlertid funksjonalitet til å kunne beregne saker på nytt som av ulike grunner har mangler i grunnlaget for beregningen slik den ordinære jobben for regulering har. Det vil derfor medføre at en del saker må håndteres manuelt. Anslagsvis vil det minimum være cirka 25 000 saker som må behandles manuelt, trolig betydelig flere.

Disse medlemmer viser til at omregning med virkning fra 1. mai 2020 kan gjennomføres seks måneder etter at Nav får beskjed om at endringen skal gjennomføres. Deretter skal de sakene som faller ut til manuell behandling etter hovedkjøringen, behandles, et arbeid som trolig vil ta tre til fem måneder. Men det vil mest sannsynlig medføre at saksbehandlingstiden for andre saker vil øke betydelig.

Disse medlemmer peker på at de administrative kostnadene på et svært usikkert grunnlag er grovt estimert til om lag 13 mill. kroner. Det forutsetter at Nav får tilført nødvendige midler. Det må tas høyde for at eventuelle komplikasjoner kan dukke opp ved nærmere analyse av oppgjørene.

Disse medlemmer vil fremheve Arbeids- og sosialdepartementets tilbakemelding på forslaget, som viser at gjennomføringen vil kunne få konsekvenser for annet pålagt arbeid på pensjonsområdet, for eksempel etterlattereformen, moderniseringen av folkeregisteret og endringer i forbindelse med at det ikke skal innvilges nye barnetillegg fra 1. januar 2022.

Komiteens medlem fra Senterpartiet går inn for å fjerne prinsippet om å regulere pensjon i tråd med lønnsveksten og deretter foreta et fast trekk i alders pensjonen på 0,75 pst. det aktuelle regulerings året. Dette medlem vil erstatte dagens system med prinsippet om regulering av trygdeoppgjørene som gjennomsnitt av lønns- og prisveksten. Prinsippet skal gjelde i alle år uansett om det blir reallønnsoppgang eller det er reallønnsnedgang for lønnsmottakerne.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem egen sak om endring av reguleringsprinsippene for løpende pensjoner fra lønnsutvikling fratrukket 0,75 pst. til gjennomsnitt av lønns- og prisvekst.»

Forslag 2 Minste pensjonsnivå

Komiteen viser til at forslagsstillerne ønsker en plan for årlig opptrapping av minste pensjonsnivå opp mot EUs fattigdomsgrense (EU60), hvor første steg i opptrappingsplanen gjennomføres i 2020.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, understreker at det er generell enighet om at det er viktig at alle har et nivå på pensjonen som gir grunnlag for en god og verdig alderdom. Samtidig er det verdt å understreke at prinsippet om at det alltid skal lønne seg å jobbe, samt å beholde flest mulig i arbeid lengst mulig, er et bærende hensyn bak pensjonsreformen. For å opprettholde legitimiteten i pensjonssystemet må det være en sammenheng mellom hva man mottar, og hva som betales inn. I tillegg er det innebygget en solidaritet mellom de som har deltatt i arbeidslivet, og de som ikke har hatt full opptjening, gjennom en fordeling mellom disse. Ved å øke minste pensjonsnivå til EU60 vil egen arbeidsinnsats i mindre grad påvirke pensjonsnivået til de lavest lønnede i arbeidslivet. Dagens minste pensjonsnivå i EU60 beregner ikke inn verdien av offentlige tjenester, der det er stor ulikhet mellom det offentlig finansierte helse- og omsorgstilbudet i de ulike landene.

Flertallet viser til at Arbeids- og velferdsdirektoratet har anslått at de årlige merutgiftene ved forslaget i 2050 vil være 47 mrd. kroner, forutsatt at økningen også gjøres gjeldende i ny alderspensjon som er under innfasing. I tillegg vil det kunne komme indirekte utgifter med tanke på tilpasninger til regelverket.

Flertallet viser til at målet med pensjonsreformen er å gjøre pensjonssystemet økonomisk og sosialt bærekraftig. Aldringen av befolkningen innebærer at levealdersjusteringen er sentral for å sikre den økonomiske bærekraften, mens muligheten til å stå lenger i arbeid og opprettholde et godt pensjonsnivå er sentralt for å sikre den sosiale bærekraften.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at økende avgangsalder imidlertid ikke er tilstrekkelig for å sikre den sosiale bærekraften, og det må vurderes om det er behov for ytterligere tiltak for å opprettholde denne, slik at ikke pensjonsreformen fører til økte forskjeller mellom pensjonister, både mellom generasjoner og innad i hver generasjon.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser også til at pensjonsnivået til den enkelte har sammenheng med inntektsnivået en hadde som yrkesaktiv. Personer med lav eller ingen tidligere inntekt er midlertid også sikret alderspensjon på et minstenivå. Pensjonssystemets sosiale bærekraft krever at dette minstenivået er tilstrekkelig, ikke bare for dagens pensjonister, men også for framtidige pensjonister.

Flertallet viser til at Stortinget i vedtak 6. oktober 2020 ba regjeringen legge frem forslag om å øke minstepensjonene, og at det i statsbudsjettet for 2021 er bevilget midler til en økning av minste pensjonsnivå for enslige fra 1. juli 2021.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at tidligere har regjeringen Solberg økt grunnpensjonen for gifte og samboende, økt tillegget i minstepensjon til enslige minstepensjonister med 4 000 kroner i tre omganger og økt minstepensjonen til gifte og samboende alderspensjonister.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, understreker samtidig at minstenivåene bør stå i et rimelig forhold til pensjonsnivået til de som har deltatt i arbeidslivet. Det er viktig at man får pensjonsmessig uttelling av å stå i arbeid. Flertallet viser til at utvalget som skal evaluere pensjonsreformen, har fått i oppdrag å redegjøre for utviklingen i minstenivåer og vurdere levealdersjusteringen av minstenivå i lys av forventet avgangsmønster fremover.

Flertallet viser til at økte minstenivåer vil medføre at færre oppfyller kravet for uttak av alderspensjon før fylte 67 år. Jo større økningen i minstenivåene er, jo større blir effekten. Et vesentlig høyere minstenivå enn i dag vil derfor føre til at klart færre får oppfylt pensjonsreformens prinsipp om valgfri pensjonsalder fra 62 år. Beregninger fra Arbeids- og velferdsdirektoratet indikerer at en økning av minstepensjonsnivå til EU60 vil føre til at tilnærmet ingen uten rett til AFP vil oppfylle vilkåret for uttak fra 62 år, og svært få fra 63 år.

Flertallet viser til at legitimiteten i pensjonssystemet hviler på at alderspensjonistene, både fra i dag og fremover, har en tilstrekkelig inntektssikring i sin alderdom. Nivået på alderspensjonen fra folketrygden er et viktig element for å sikre pensjonistene en tilstrekkelig inntektssikring, men også andre ytelser og stønader er en del av helhetsbildet. Det er selvsagt viktig å følge utviklingen i pensjonistenes samlede inntektssikring.

Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å orientere Stortinget på egnet måte om Pensjonsutvalgets vurderinger når det gjelder minstenivåer, samt hvordan Pensjonsutvalgets innstilling vil bli fulgt opp.»

«Stortinget ber regjeringen om at den årlige meldingen til Stortinget om regulering av pensjoner og pensjonisters inntektsforhold rapporterer om utviklingen i antall mottakere av minste pensjonsnivå, samt utviklingen i lavinntekt blant alderspensjonistene.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet som første parti i forbindelse med statsbudsjettet for 2016 foreslo å øke minstenivået i folketrygden for enslige stønadsmottakere, ikke bare for alderspensjonister, men for alle stønadsmottakere i trygden. Disse medlemmer viser til at et slikt forslag aldri er kommet fra regjeringen Solberg, heller ikke da Fremskrittspartiet var medlem av regjeringen, herunder den perioden da Fremskrittspartiet selv hadde statsråden i Arbeids- og sosialdepartementet. Disse medlemmer viser til at Kristelig Folkeparti i budsjettforhandlingene med daværende regjeringspartier, herunder Fremskrittspartiet, fikk gjennomslag for å støtte Arbeiderpartiets forslag, men bare for enslige alderspensjonister. Disse medlemmer er fornøyde med støtte til sitt forslag hva gjelder alderspensjonister, men beklager at andre med lave ytelser ble oversett. Disse medlemmer viser videre til at Arbeiderpartiets forslag i statsbudsjettet for 2020 om å øke minstepensjonene til enslige alderspensjonister med 4 000 kroner ble nedstemt, etter at Kristelig Folkeparti hadde gått inn i regjering.

Disse medlemmer viser til representantforslaget om en forpliktende plan for opptrapping av minste pensjonsnivå til EUs fattigdomsgrense på 60 pst. av medianinntekten. Disse medlemmer viser til sine forslag om en opptrapping av minstenivået med 4 000 kroner pr. år. Disse medlemmer mener at minstenivået fortsatt bør trappes opp, men at det endelige nivået må vurderes i forhold til minstenivået for andre stønadsmottakere og yrkesaktive med lave inntekter, at yrkesaktive skal få igjen for sin opptjening og ikke bare ende opp som såkalte «nullpensjonister», og at man ikke skal begrense «sliterne» sin mulighet til å kunne gå av med pensjon fra 62 år. I forbindelse med sistnevnte viser disse medlemmer til bestemmelsen om at for å kunne gå av med pensjon ved 62 år, må man etter levealdersjustering ved 67 år ha en pensjon som minst tilsvarer mins tenivået i trygden.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser i den forbindelse til statsrådens svar, som viser at man for å nå et pensjonsnivå på EU60 gjennom egen opptjening må ha hatt en lønn på 750 000 kroner i 40 år, alternativt 500 000 kroner for å kunne gå av med pensjon (AFP) fra 62 år. Flertallet viser til at folketrygden inneholder et omfordelende element fra dem med høy opptjening til dem med lav, samtidig som det skal være et visst samsvar mellom innbetaling til trygden og det man får igjen i pensjon. Disse medlemmer mener at dette prinsippet er viktig for å sikre folketrygdens legitimitet og oppslutningen om den.

Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen be pensjonsutvalget vurdere hva som er et rimelig minstenivå i folketrygden for ulike stønadsgrupper, herunder vurdert opp mot hensynet til sliternes mulighet til å gå av med pensjon fra 62 år, og hva som er rimelig i forhold til yrkesaktives rettmessige forventninger om å få noe igjen for sin innbetaling av trygdeavgift.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til forslag fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti:

«Stortinget ber regjeringen sikre at beløpet på 4 000 kroner vedtatt i desember 2020 videreføres som en permanent økning av minstepensjonen for enslige, fra 1. januar 2021, og legge dette på toppen av trygdeoppgjøret for 2021.»

Disse medlemmer støtter forslaget, siden det er likelydende med Arbeiderpartiets forslag, som ble nedstemt av flertallet, herunder Fremskrittspartiet, i Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2021, slik samme forslag fra Arbeiderpartiet også ble i 2020.

Disse medlemmer viser til Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2021, der Arbeiderpartiets forslag om en økning av minste pensjonsnivå for enslige med 4 000 kroner, som en permanent økning, ikke fikk flertall. Disse medlemmer viser i den forbindelse også til Innst. S 180 (2020–2021) om ny saldering av statsbudsjettet for 2020, der et flertall bestående av Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre, Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet De Grønne foreslo en engangsøkning på 4 000 kroner i minste pensjonsnivå for enslige som var pensjonister i 2020, men som flertallet forutsatte ikke skulle ha varig virkning. Disse medlemmer viser samtidig til mindretallsforslag fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, som forutsatte at et tilsvarende tillegg til enslige alderspensjonister for 2020 skulle vurderes gjort permanent i 2021. Disse medlemmer registrerer at Fremskrittspartiet nå, i løpet av et par måneder, har skiftet standpunkt.

Disse medlemmer viser videre til budsjettforliket 2021 mellom Fremskrittspartiet og regjeringen, herunder Stortingets vedtak om å øke minstepensjonene for enslige med 5 000 kroner i året med virkning fra 1. juli 2021. Disse medlemmer forutsetter at Stortingets vedtak om økte minstepensjoner med virkning fra 1. juli 2021 var ment som et permanent tillegg som ikke skal gå til fradrag i det ordinære trygdeoppgjøret for 2021.

Disse medlemmer viser videre til at det fremstår som noe uklart om forslagene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti kun skal gjelde for personer med minsteytelser etter gammel ordning, eller om de også omfatter pensjonister med minsteytelser etter ny ordning. Disse medlemmer viser til sitt forslag om at pensjonsutvalget bør vurdere hva som er et rimelig minstenivå i folketrygden for ulike typer ytelser, og at det må omfatte både gammel og ny folketrygd.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at minstepensjonister lever under EUs fattigdomsgrense. Mange vil være avhengige av andre støtteordninger som bostøtte og supplerende sosialhjelp for å klare seg i hverdagen. Det er gjort flere særskilte og viktige økninger for minstepensjonistene de siste årene som har bed ret situasjonen, men dette er etter disse medlemmers syn likevel ikke tilstrekkelig. Disse medlemmer foreslår derfor en videre opptrapping for minstepensjonistene som skal løfte minstenivået opp mot fattigdomsgrensen.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen inkludere en opptrappingsplan for minstepensjon i de årlige pensjonsoppgjørene slik at nivået økes med 7 500 kroner årlig, med virkning fra 1. mai hvert år, frem til minstepensjonen når fattigdomsmålet EU60.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, fremmer følgende forslag

«Stortinget ber regjeringen sikre at beløpet på 4 000 kroner vedtatt i desember 2020 videreføres som en permanent økning av minstepensjonen for enslige, fra 1. januar 2021, og legge dette på toppen av trygdeoppgjøret for 2021.»

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil understreke at nivået på minstepensjonene er en meget viktig del av fordelingspolitikken overfor eldre og uføre i samfunnet.

Kostnadsnivået i Norge er høyt, og for mange, spesielt enslige, er de faste kostnadene svært tyngende i hverdagslivet. Mange minstepensjonister, spesielt enslige, har derfor store vanskeligheter med å få pengene til å strekke til for nødvendig livsopphold og utgifter hver måned.

Dette medlem viser til at Senterpartiet systematisk har foreslått heving av minstepensjonene til enslige i en årrekke. Dette arbeidet må fortsette. Senterpartiet går derfor inn for en videre opptrappingsplan.

Dette medlem viser til at Senterpartiet ikke har tatt stilling til fremtidig nivå for minstepensjonene, og kan derfor ikke støtte forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet som har referanse til EUs fattigdomsgrense (EU60).

Dette medlem vil understreke at blant annet det sosiale sikkerhetsnettet og helsevesenet i Norge er betydelig bedre utbygget enn i de fleste EU land. Derfor er en sammenligning med EU-nivå ikke riktig.

Det er også viktig å merke seg at Sosialistisk Venstrepartis og Fremskrittspartiets forslag 2 i Representantforslag 53 S (2020–2021) er presist upresist «øke minstepensjonsnivået opp mot EUs fattigdomsgrense (EU60)». Utad gir spesielt Fremskrittspartiet uttalelser som sier at «minstepensjonen skal på EU60-nivå», mens forslaget altså ikke forplikter partiet til å realisere dette nivået. Nå har Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet ved denne komitébehandlingen endret forslaget til «frem til minstepensjonen når fattigdomsmålet EU60». Det er presist. Men jeg vil påpeke at det altså er en annen realitet enn det opprinnelige forslaget.

Forslag 3 Forhandlingsrett for pensjonistenes organisasjoner

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, viser til at forslagsstillerne vil innføre en «forhandlingsrett for pensjonistenes organisasjoner i trygdeoppgjørene ved å legge til grunn at midler mellom beregnet gjennomsnitt av lønns- og prisvekst og lønnsveksten gis til forhandling de årene dette er et positivt beløp.» Forslagsstillerne ønsker videre at disse midlene skal prioriteres til heving av minste pensjonsnivå frem til målet i opptrappingsplanen for minstepensjonistene er nådd. Pensjonistforbundet/SAKO skal stå for forhandlingene på vegne av pensjonistenes organisasjoner.

Komiteen fastslår at Stortinget i 2009 vedtok at reglene for regulering av pensjon under opptjening og utbetaling skulle lovfestes.

Komiteen poengterer at en lovfestet ordning gir forutsigbarhet for inntektsutviklingen til hver enkelt pensjonist og gir mulighet til å fremskrive fellesskapets kostnader til pensjonene fremover i tid. Samtidig gir dette lovvernet mindre fleksibilitet med tanke på endringer i pensjonsreguleringen. Komiteen slår fast at opparbeidede pensjoner ikke vil ha det samme vernet mot plutselige endringer dersom pensjonsreguleringen skal være gjenstand for forhandlinger fremfor å være lovfestet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at Stortinget i 2009 vedtok at reglene for regulering av pensjon under opptjening og utbetaling skulle lovfestes. Lovfestingen gir trygghet og forutsigbarhet for verdiutviklingen i pensjonene, og for verdiutvikling av pensjoner under opptjening. Dersom det åpnes for at verdiutviklingen av pensjoner under utbetaling skal bestemmes i årlige forhandlinger, vil tryggheten som ligger i lovfestingen, opphøre. Personer som har tjent opp pensjon gjennom eget arbeid gjennom et langt arbeidsliv, vil ikke lenger kunne stole på at de kan forvente å få utbetalt dette som pensjonister. Representantforslaget innebærer at deler av verdien av den opptjente pensjonen, som fordeles som årlig pensjon over hele perioden som pensjonist, kan benyttes til å finansiere en høyere utvikling i minstepensjon for de som ikke har deltatt i arbeidslivet. Flertallet viser til at det bare er Pensjonistforbundet/SAKO (og SAFO) som ønsker forhandlinger. Andre organisasjoner som deltar i trygdedrøftingene, har uttalt at de ikke ønsker dette. Flertallet støtter derfor ikke forslaget om å gi Pensjonistforbundet/SAKO forhandlingsrett på vegne av pensjonistenes organisasjoner.

Flertallet viser til pensjonsreformen om regulering av pensjon som gjennomsnitt av lønn og pris. Forslag 3 i representantforslaget betyr i realiteten at fremtidig ramme for pensjonsoppgjørene skal tilsvare regulering lik lønn, og bryter derfor med pensjonsforliket. Forslaget innebærer dessuten at flere av partene i trygdeoppgjørene, herunder arbeidstakerorganisasjonene, ikke får ta del i viktige deler av fremtidige trygdeoppgjør, noe flertallet ikke støtter.

Flertallet ser imidlertid at organisasjonene kan ha behov for å reise andre spørsmål i forbindelse med trygdeoppgjørene. Flertallet mener at dette kan løses gjennom en bestemmelse om at andre spørsmål som er viktige for pensjonistene, kan reises i forbindelse med de årlige trygdeoppgjørene. Flertallet mener at en forhåndsdefinert pott vil begrense muligheten for det som kan tas opp.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at forslag 3 om forhandlingsrett for et beløp som utgjør differansen mellom de lovfestede rammene for trygdeoppgjørene lik gjennomsnitt av lønns- og prisveksten og regulering lik lønnsveksten, setter til side Stortingets vedtak om pensjonsreformen, ved i realiteten å sette fremtidige rammer for trygdeoppgjøret lik lønnsveksten. Disse medlemmer viser til at rammene for trygdeoppgjøret fra og med 2011 utgjør summen av regulering av minsteytelser og uføretrygd som lønn og øvrige pensjoner som gjennomsnitt av lønn og pris.

Disse medlemmer viser til pensjonsreformen, som ble vedtatt av et bredt flertall i Stortinget, bestående av Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti, Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, og deretter med tilslutning fra Fremskrittspartiet i regjering. Disse medlemmer viser til sine forslag i Stortinget helt siden 2016 om en ekstraordinær økning av minsteytelsene i folketrygden på 4 000 kroner pr. år, som et tillegg til de rammene som fremgår av pensjonsforliket. Disse medlemmer viser til pensjonsutvalget som innen 1. mars 2022 skal vurdere mulige justeringer for å sikre pensjonssystemets økonomiske og sosiale bærekraft, og forutsetter at utvalget også vurderer hva som er et rimelig nivå på folketrygdens minsteytelser i frem tiden, både når det gjelder alderspensjon og andre minste ytelser i folketrygden, som for eksempel uføretrygd og overgangsstønad for enslige forsørgere.

Disse medlemmer viser til sine forslag siden 2016 om å øke minstenivået for enslige med minsteytelser med 4 000 kroner pr. år, som tilsvarer et beløp på 150–200 mill. kroner, samt til Stortingets enstemmige vedtak om opptrapping av folketrygdens minsteytelser under trontalen 2020. Disse medlemmer er innstilt på at dette beløpet i stedet kan tilbys til forhandling som et tillegg til det som følger av rammene for de årlige pensjonsoppgjørene, frem til Stortinget har behandlet forslag fra pensjonsutvalget om fremtidig nivå på folketrygdens minsteytelser, men ikke som et beløp som skal legges inn i rammene for trygdeoppgjøret, i strid med pensjonsreformen.

Disse medlemmer forutsetter at forslag nr. 4 i representantforslaget om at trygdeoppgjørene igjen skal legges frem for Stortinget til reell behandling i vårsesjonen, blir vedtatt.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til regelfesting om at organisasjonene i forbindelse med de årlige trygdeoppgjørene kan forhandle om andre spørsmål med betydning for pensjonistene, utenfor de rammene pensjonsforliket setter, og der eventuelle budsjettkonsekvenser forutsettes innarbeidet i revidert budsjett.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til regelfesting om at organisasjonene i forbindelse med de årlige trygdeoppgjørene kan forhandle om andre spørsmål med betydning for pensjonistene.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til forslag fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti om å gi pensjonistene forhandlingsrett, men viser samtidig til at det legges sterke begrensninger på hva det kan forhandles om. Det presiseres at det ikke kan forhandles om økning av pensjonene ut over den rammen som lovverket setter for fremtidig regulering av pensjoner som gjennomsnitt av lønn og pris, som lønn for minstepensjon og uføretrygd. Disse medlemmer støtter dette. I representantforslaget, utarbeidet i samarbeid med Pensjonistforbundet, er det ikke er lagt slike begrensninger. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiets forslag ovenfor om å regelfeste retten til at andre forslag enn regulering av pensjon kan tas opp og forhandles om i tilknytning til de årlige trygdeoppgjørene, gir større spillerom for organisasjonene enn forslaget fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti støtter innføring av forhandlingsrett mellom landets pensjonister og staten.

For å forberede Stortingets behandling av trygdeoppgjøret er det etter disse medlemmers vurdering riktig å trekke pensjonistorganisasjonene aktivt med gjennom å gi dem forhandlingsrett overfor staten. Resultatet av disse forhandlingene, enten det blir brudd eller enighet, fremmes så i en proposisjon fra regjeringen til Stortinget. På dette grunnlag fatter så Stortinget sin endelige beslutning i tråd med Grunnloven § 75.

Rammene for disse forhandlingene må avklares presist av Stortinget slik at den lovfestede regulering av pensjon under opptjening og utbetaling må følges. Stortinget må videre gjennom stortingsbehandling presist klargjøre rammene for forhandlingene som skal foretas hver vår. Disse forhandlingene skal ikke kunne brukes til å redusere eller øke den enkelte pensjonist sin løpende regulering av pensjonen fastsatt i lov.

Stortinget avsetter en pott etter nærmere prinsipper som det skal forhandles om. Denne potten kan eksempelvis brukes til å øke minstepensjonen eller til ulike seniorpolitiske tiltak.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gi forhandlingsrett for pensjonistenes organisasjoner i trygdeoppgjøret. Pensjonistforbundet/SAKO skal stå for forhandlingene på vegne av pensjonistene.»

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil understreke at bevilgninger til å gjennomføre trygdeoppgjørene er fordelingspolitikk som Stortinget, jf. Grunnloven § 75, har ansvaret for.

For å forberede Stortingets behandling av trygdeoppgjørene er det etter Senterpartiets vurdering riktig å trekke pensjonistorganisasjonene aktivt med gjennom å gi dem forhandlingsrett ovenfor staten. Resultatet av disse forhandlingene, enten det blir brudd eller enighet, er altså en forberedelse til Stortingets vedtak.

Rammene for disse forhandlingene må avklares presist slik at lovfestede regulering av pensjon under opptjening og utbetaling må følges. Stortinget må gjennom sin behandling av de årlige trygdeoppgjørene presist klargjøre rammene for forhandlingene ut over de lovfestede reglene.

Etter Senterpartiets vurdering er det fornuftig å avsette en økonomisk ramme (pott) til forhandling om eksempelvis heving av minstepensjoner, tiltak for pensjonister for å styrke den digitale kompetansen og fremme den kulturelle spaserstokken. Videre bør pensjonistorganisasjonene i større grad involveres i benyttelsen av tiltak og penger som fremmer samarbeidet i kommunene mellom eldreråd/pensjonistorganisasjonene og det som kommunen har ansvaret for. På denne måten blir pensjonistene sterkere involvert i samhandlingen mellom dem (pensjonistorganisasjonene) som ideell sektor og det offentlige. Derved gis disse organisasjonene rettigheter og plikter i tråd med det beste i norsk samarbeidstradisjon.

Forslag 4 Stortingets behandling av trygdeoppgjøret

Komiteen viser til at forslagsstillerne ønsker at Stortinget får en egen sak om trygdeoppgjøret og pensjonistenes inntektsforhold (jf. Meld. St. 4 (2020–2021)) Regulering av pensjoner i 2020 og pensjonisters inntektsforhold) til behandling i vårsesjonen, og ikke høstsesjonen som i dag.

Komiteen viser til at midlene for å gjennomføre trygdeoppgjøret blir bevilget over det ordinære statsbudsjettet. Regjeringen legger derfor frem en egen sak om trygdeoppgjøret i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet i Stortinget. Stortinget som bevilgende myndighet står fritt til å justere midlene avsatt til trygdeoppgjørene. Slike justeringer har også forekommet ved en rekke anledninger.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at midlene som er nødvendig for å gjennomføre trygdeoppgjøret, fra og med 2016 bevilges i det ordinære budsjettet. Som følge av omleggingen ble trygdeoppgjøret lagt frem som en egen sak i forbindelse med statsbudsjettet, slik at man får koblingen mellom trygdeoppgjøret og ordinær budsjettbehandling. Stortinget har da mulighet til å bevilge midler til pensjonister ut over det som følger av den ordinære reguleringen, noe som også er gjort i flere omganger. Formålet med endringen var å få en mer tydelig debatt om pensjonistenes inntektsutvikling ved å knytte diskusjonen mer direkte til behandlingen av statsbudsjettet, hvor også prioriteringer kan følges av penger gjennom forpliktende vedtak.

Disse medlemmer ser likevel at det er hensyn som taler for å legge frem meldingen i forbindelse med trygdeoppgjøret på våren. Det er naturlig at trygdeoppgjøret avsluttes med en sak i Stortinget i en sammenhengende prosess. Disse medlemmer slutter seg på denne bakgrunn til forslaget om å legge frem en egen sak om trygdeoppgjøret i vårsesjonen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at regjeringen Solberg ved finansminister Siv Jensen fra Fremskrittspartiet på egen hånd sluttet å legge trygdeoppgjørene frem for Stortinget. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet helt siden da har fremmet forslag om at trygdeoppgjørene skal til Stortinget til behandling på vanlig måte, men er blitt nedstemt av stortingsflertallet, herunder Fremskrittspartiet. Disse medlemmer viser til representantforslaget og er fornøyd med at det ser ut til at Fremskrittspartiet og regjeringspartiene Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre nå har snudd.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at trygdeoppgjørene er en svært viktig del av fordelingspolitikken i samfunnet. Det er avgjørende viktig at Stortinget ser trygdeoppgjørene i sammenheng med andre lønns- og inntektsoppgjør som Stortinget tar stilling til. Behandling av trygdeoppgjøret må derfor skje på våren, før Stortinget går fra hverandre i juni, slik at dette kan realiseres.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjeninnføre praksis med at trygdeoppgjørene legges frem som egen sak for Stortinget i vårsesjonen, fra og med trygdeoppgjøret for 2021.»

Komiteens medlem fra Senterpartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at pensjonistoppgjøret finansieres over Ymse-posten på statsbudsjettet, slik det er gjort frem til og med 2015.»

Forslag 5 Plass i Det tekniske beregningsutvalg (TBU) for pensjonistenes organisasjoner

Komiteen viser til at forslagsstillerne ønsker at Pensjonistforbundet får plass i Det tekniske beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU) for å representere pensjonistenes organisasjoner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, og Kristelig Folkeparti, peker på at TBUs oppgave er å bidra til koordinert lønnsdannelse og sikre enighet om det tekniske utgangspunktet for lønnsoppgjørene. I utvalget er det derfor arbeidslivets hovedorganisasjoner i tillegg til enkelte departementer og Statistisk sentralbyrå som deltar. Utvalget består i dag av arbeidstakerorganisasjonene Landsorganisasjonen i Norge, Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund, Unio og Akademikerne. Fra arbeidsgivernes hovedorganisasjoner møter representanter fra Næringslivets Hovedorganisasjon, Arbeidsgiverforeningen Spekter, KS og Hovedorganisasjonen Virke. I tillegg er Arbeids- og sosialdepartementet, Finansdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet representert.

Utvalget er satt sammen av organisasjoner som representerer store medlemsgrupper, kan ta helhetshensyn og som har direkte innflytelse over, samt blir påvirket av lønnsdannelsen. Hovedorganisasjonene representerer også flest pensjonistmedlemmer av organisasjonene og har langt flere slike medlemmer enn Pensjonistforbundet.

Flertallet fremhever at samtlige hovedorganisasjoner enten i den digitale høringen avholdt i arbeids- og sosialkomiteen 6. januar 2021 eller i brevs form til komiteen har uttrykt motstand mot å gi en eller flere av pensjonistenes organisasjoner representasjon i TBU.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at tallgrunnlaget for beregning av lønnsveksten, som benyttes ved regulering av grunnbeløpet og pensjoner, skal gjennomgås og drøftes med pensjonistenes, de funksjonshemmedes og arbeidstakernes organisasjoner før samlet lønnsvekst fastsettes. Disse medlemmer viser videre til at drøftingsordningen også er formalisert i avtale av 28. november 2014 mellom regjeringen og pensjonistenes, de funksjonshemmedes og arbeidstakernes organisasjoner om regulering av folketrygdens grunnbeløp og pensjoner.

Disse medlemmer viser til at det følger av avtalen at formålet med drøftingene, så langt det er mulig, er å sikre en felles forståelse mellom partene om forutsetningene som skal legges til grunn for reguleringen. Partene skal også vurdere om det foreligger særlige forhold som har påvirket lønnsutviklingen for enkeltgrupper, og om effekten av dette skal holdes utenfor ved fastsettingen av lønnsveksten. Organisasjonene er gjennom dagens reguleringsregime involvert i trygdeoppgjøret gjennom flere drøftingsmøter. Disse medlemmer finner det unaturlig at Pensjonistforbundet skal inngå i TBU.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, og Kristelig Folkeparti, viser til Stortingets høring om saken, der høringsinstansene var tydelig imot forslaget, med begrunnelse at TBU er et utvalg som har som oppgave å fastsette grunnlaget for lønnsoppgjørene. Flertallet er enige i den vurderingen og støtter ikke forslaget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Det tekniske beregningsutvalg er vesentlig for å sikre konsensus rundt grunnlaget for lønnsoppgjørene. Det er naturlig at det er partene i arbeidslivet som har den sterkeste rollen her. Det er imidlertid slik at utvalgets arbeid har avgjørende betydning og danner grunnlaget for trygdeoppgjørene og reguleringen av pensjons- og trygdeytelsene i folketrygden. Disse medlemmer mener det er nødvendig at pensjonistene selv er representert i arbeidet med å følge pensjonistenes inntektsutvikling. Som landets største organisasjon for pensjonister er det naturlig at Pensjonistforbundet får delta i beregningsutvalget. Dette vil kunne sørge for at pensjonister og trygdede får tilgang på viktig informasjon, men gir også en mulighet for at Pensjonistforbundet kan bidra med forslag til hva som fremlegges i TBUs rapporter.

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil påpeke at Det tekniske beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU), tidligere omtalt som Aukrust- utvalget, er et statlige utvalg som beregner pris- og lønnsvekst og lønnsnivå i forskjellige bransjer i Norge.

Hensikten er at partene i lønnsoppgjør skal benytte samme tallgrunnlag i forhandlingene, utvalget utgir årlige rapporter om lønnsstatistikk i Norge. Utvalget skal i tilknytning til inntektsoppgjørene legge frem det best mulige tallmessige bakgrunnsmateriale og presentere det i en slik form at uenighet partene imellom om økonomiske forhold så vidt mulig kan unngås.

Dette medlem vil understreke at pensjonistene på samme måte som lønnsmottakere, arbeidsgivere og staten har behov for kunnskap og innsyn i bakgrunnsmateriale som legger til rette for Det teknisk beregningsutvalg (TBU) sitt anslag for inneværende års lønns- og prisutvikling og lønnsnivå.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Pensjonistforbundet gis plass i Det tekniske beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU).»

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil videre understreke at det er viktig at regjeringen har løpende god kontakt med Pensjonistforbundet på vegne av landets pensjonister for å drøfte viktige utfordringer for begge parter.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Pensjonistforbundet får delta på møtene i regjeringens kontaktutvalg.»

Forslag 6 Kvartalsvise møter mellom pensjonistenes organisasjoner og regjeringen

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, viser videre til at forslagsstillerne ønsker å etablere kvartalsvise møter mellom pensjonistenes organisasjoner og regjeringen, der både pensjon og øvrige saker av interesse for pensjonistene kan løftes og drøftes.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at pensjonistenes organisasjoner allerede har flere kontaktpunkter med regjeringen. Pensjonistenes organisasjoner har, sammen med arbeidstakernes organisasjoner, to årlige møter med arbeids- og sosialministeren i forbindelse med statsbudsjettet. Andre berørte departementer deltar også på disse møtene. Møtene avholdes i desember og april. I møtene fremmer pensjonistorganisasjonene sine krav til statsbudsjettet, og departementene kommenterer kravene og følger dem opp i ordinære budsjettprosesser og ev. andre prosesser. I tillegg avholdes det tre møter i forbindelse med de årlige trygdeoppgjørene. I disse møtene deltar også arbeidstakernes og de funksjonshemmedes organisasjoner. Et av disse møtene er på embetsnivå. Det forberedende møtet avholdes i april, mens selve trygdeoppgjøret finner sted i mai.

Dette flertallet viser til at innholdet i møtene, antall deltakere og gjennomføring mv. er avtalefestet. Dagens møteopplegg om statsbudsjettet og trygdedrøftingene har spesifikt formål og innhold. Som nevnt deltar også andre organisasjoner i møtene. Dersom det skal gjøres endringer i dagens møteopplegg, må avtalene endres.

Dette flertallet ser at det kan være hensiktsmessig med ytterligere møtepunkter der aktuelle saker som angår pensjonister, kan drøftes. Da det allerede foreligger to møteserier med pensjonistenes organisasjoner, må forholdet til dagens møteopplegg avklares, samt innhold, form og tidspunkt på ev. ytterligere møter.

Dette flertallet mener regjeringen bør følge opp dette gjennom å gå i dialog med pensjonistenes organisasjoner med sikte på å etablere en ordning med kvartalsvise møter mellom regjeringen og pensjonistenes organisasjoner, der saker av betydning for pensjonister kan drøftes.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gå i dialog med pensjonistenes organisasjoner med sikte på å etablere kvartalsvise møter mellom regjeringen og pensjonist organisasjonene, der saker av betydning for pensjonister kan drøftes.»

Andre forslag

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, er enig i hovedprinsippene i en pensjonsopptjening som gjelder fra første krone i private pensjonsopptjeningsordninger. Pensjonssystemet i Norge må baseres på at arbeid skal lønne seg, og at det – så langt det er praktisk mulig – tjenes opp pensjon på alt inntektsgivende arbeid uavhengig av arbeidets omfang og arbeidstakeres alder. Flertallet ber derfor regjeringen fremme nødvendige forslag til lovendringer som medfører at dagens krav om inntekt over 1 G, 20 pst. stilling og 20 år oppheves. Flertallet mener at det fortsatt vil være hensiktsmessig med enkelte begrensninger knyttet til for eksempel svært korte engasjement, slik det også er i dagens lovverk.

Flertallet understreker at en slik endring vil ha betydelige økonomiske konsekvenser for arbeidsgiversiden, og at deler av norsk næringsliv har store utfordringer som følge av covid-19-pandemien. Flertallet ber derfor regjeringen vurdere om merkostnaden bør kompenseres gjennom en midlertidig skatte- eller avgiftslettelse for næringslivet, f.eks. en tilsvarende reduksjon i arbeidsgiveravgiften i en overgangsperiode på tre år.

Flertallet viser videre til at innføring av pensjon fra første krone og første dag krever lovendringer og vil aller tidligst kunne innføres med virkning fra 1. januar 2022, gitt at det fremmes et lovforslag tidlig nok i 2021 til at det kan behandles og vedtas av Stortinget i løpet av 2021. Flertallet viser også til at arbeidsgruppen har utredet overgangsregler som åpner for at foretakene etter virkningstidspunktet får noe tid til å tilpasse sine pensjonsordninger til nye minstekrav, for eksempel 3 år.

Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til nødvendige lovendringer for å innføre pensjon fra første krone med sikte på innføring fra 1. januar 2023. Stortinget ber regjeringen vurdere midlertidige, kompenserende økonomiske tiltak for arbeidsgiversiden og overgangsregler som gjør at pensjon fra første krone kan innføres over noe tid, for eksempel 3 år etter virk ningstidspunktet.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til sine tidligere forslag om pensjon fra første krone for ansatte i privat sektor, som også har vært spilt inn i samtaler med blant annet Fremskrittspartiet i behandling av denne saken, uten å få gjennomslag. Disse medlemmer viser til det urettferdige i at 1 million ansatte i privat sektor i dag ikke har pensjonsopptjening for de første 100 000 kronene de tjener pr. år. Disse medlemmer viser videre til at pensjonsopptjening fra første krone nå er innført i folketrygden, slik det også gjelder for de fleste ansatte i offentlig sektor, med unntak av dem som har under 20 pst. stilling. Disse medlemmer mener at denne forskjellbehandlingen mellom pensjonister må fjernes.

Disse medlemmer ser ingen grunn til å vente med å innføre opptjening av pensjon fra første krone for ansatte i privat sektor til 2023, heller ikke at en slik rettferdig ordning skal gjennomføres gradvis over en treårs periode.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen snarest ta initiativ til å innføre opptjening av pensjon fra første krone i privat sektor og for ansatte i offentlig sektor, med stillingsprosent under 20 pst., med virkning fra 1. januar 2022.»

Disse medlemmer viser til at høyreregjeringen med støtte fra Fremskrittspartiet har vedtatt å oppheve den delvise skjermingen mot levealdersjustering for tidligere uføre alderspensjonister. Disse medlemmer viser til representantforslagets tittel om anstendighet.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen snarest fremme forslag om gjeninnføring av delvis skjerming mot levealders justering for tidligere uføre alderspensjonister.»