4.1 Innledning

Komiteen viser til at forslaget til disponering av ramme 18 fra medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti er ført opp under Tilråding fra komiteen under kapittel 7 i innstillingen. Dette forslaget summerer seg til 197 897 362 000 kroner. Nettobeløpet avviker fra forslagene i Prop. 1 S med Tillegg 1 (2020–2021).

Komiteen viser til at medlemmene i komiteen fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ikke fremmer forslag innenfor den vedtatte rammen, da de respektive oppleggene fra disse partiene avviker fra det vedtatte nettobeløpet. Se tabell 3a. Det blir vist til behandlingen av Innst. 2 S (2020–2021) 3. desember 2020.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil stemme mot forslaget fra komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti til vedtak om bevilgninger under ramme 18.

4.1.1 Om budsjettforliket

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til budsjettforlik 1. desember 2020 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti. Det vises til behandlingen av Innst. 2 S (2020–2021) 3. desember 2020, samt til de respektive merknader i denne innstillingen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er sterkt kritiske til hvordan årets budsjettprosess har foregått i Stortinget. Budsjettforlik mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet ble først presentert på kvelden 1. desember, noe som umuliggjør en grundig og seriøs budsjettbehandling i komiteene, tatt i betrakting at dato for finansdebatten var 3. desember.

Flertallet mener det er helt umulig for opposisjonspartiene å forholde seg til forliket fra flertallspartiene på Stortinget med så korte tidsfrister. Flertallet viser til at budsjettet for kommunal- og forvaltningskomiteen inneholder svært mange viktige områder. Flertallet mener at et så viktig område hadde fortjent en langt grundigere og langt mer seriøs behandling enn det regjeringspartiene og Fremskrittspartiet i år la opp til.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til budsjettforliket, der det også ble foreslått å øke satsen i ABE-reformen med 0,1 prosentpoeng fra 0,5 til 0,6 under alle rammeområder, med en budsjettendring på 0,104 mill. kroner innenfor dette rammeområdet.

Tabell: Sammenligning av ABE-kutt mellom regjeringens forslag og budsjettforliket.

4.2 Generelle merknader

4.2.1 Generelle merknader fra Høyre og Kristelig Folkeparti

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti støtter opp om regjeringens politikk, der det overordnede målet er å gi muligheter for alle. Disse medlemmer understreker viktigheten av et levende lokaldemokrati og støtter målet om en enklere hverdag for innbyggerne og fortsatt styrking av de sosiale sikkerhetsnettene. Kommunene er grunnmuren i det norske demokratiet og de fremste leverandører av velferdstjenester i folks hverdag. En god og forutsigbar kommuneøkonomi er således et viktig fundament for det norske velferdssamfunnet og noe av det viktigste Stortinget kan bidra med i hverdagslivet til enkeltpersoner og familier.

Disse medlemmer vil peke på tydelige demografiske utviklingstrekk som betyr at kommunene også i årene fremover må være forberedt på store omstillinger. Kommunereformen har bidratt til å styrke en god del kommuner, men fortsatt vil vi ha mange små kommuner som vil være sårbare i møtet med de krav og forventninger dagens samfunn stiller. Fra 2020 ble antallet kommuner redusert med 17 pst. fra 428 til 356 kommuner. Dette har gitt større fagmiljøer og mer hensiktsmessige løsninger rundt organisering av kommunens tjenester. Som et ledd i lokaliseringspolitikken vil regjeringen prøve ut en ny modell (Statens hus) i fire pilotkommuner, der mindre avdelinger i statlige etater samarbeider, og eventuelt samlokaliseres, i samme bo- og arbeidsmarkedsregion. Disse medlemmer ser frem til tilbakemeldinger på hvordan modellen fungerer for fagmiljøene. Disse medlemmer mener det er viktig at kommunereformen fortsetter, gjennom positive insentiver og verktøy for gode lokale prosesser.

Disse medlemmer viser til at det fra 1. januar 2020 er elleve fylker i Norge, og at ingen fylkeskommune har under 240 000 innbyggere. Disse medlemmer støtter regionreformen og at fylkeskommunene nå har fått flere oppgaver og virkemidler til å utvikle fylkene i tråd med regionale behov og muligheter.

Disse medlemmer vil peke på at kommunesektoren har et godt økonomisk fundament for å møte fremtidens utfordringer. Disse medlemmer merker seg at kommunesektorens frie inntekter har blitt styrket med anslagsvis 35 mrd. kroner i perioden 2013–2019, og at regjeringen legger opp til en fortsatt styrking av kommunesektorens inntektsrammer i budsjettforslaget. Regjeringen legger opp til en realvekst i de frie inntektene på 2 mrd. kroner. Dette er i tråd med de signalene som ble gitt i Kommuneproposisjonen 2021.

Disse medlemmer vil peke på at kommunesektoren gjennomgående har hatt en god realvekst i de årene regjeringen har styrt, og at man de siste årene har hatt et historisk lavt antall kommuner på ROBEK-listen siden registeret ble opprettet i 2001.

Disse medlemmer viser til at koronapandemien i 2020 har ført til økte kostnader for kommunesektoren. Disse medlemmer merker seg at staten skal kompensere kommunesektoren for merutgifter og mindreinntekter i forbindelse med virusutbruddet. Regjeringen la fram et tilleggsnummer, Tillegg 1, til Prop. 1 S (2020–2021) med foreløpige anslag for merutgifter og mindreinntekter for kommunesektoren i 2021, og tilhørende bevilgningsforslag.

Disse medlemmer støtter at 100 mill. kroner av veksten i frie inntekter begrunnes i en særskilt satsing på barn og unges psykiske helse.

4.2.2 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet

4.2.3 Generelle merknader fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at kommunene er grunnmuren i det norske demokratiet og de fremste leverandører av velferdstjenester i folks hverdag. En god og forutsigbar kommuneøkonomi er et viktig fundament for det norske velferdssamfunnet og noe av det viktigste Stortinget kan bidra med i hverdagslivet til enkeltpersoner og familier. Kommunenes økonomiske utfordringer med covid-19-nedstenginger er fortsatt uklare, men tyder på nedgang i skatteinntekter, arbeidsledighet og økte utgifter. Disse medlemmer understreker viktigheten av at kommunenes økonomi vurderes løpende, slik at sterkt rammede kommuner ikke må kutte i tjenestetilbud for å dekke utgifter. Det er viktig at hjulene holdes i gang i kommunene, og det er også viktig at husstandene ikke blir unødvendig beskattet med eiendomsskatt i en periode hvor mange arbeidsplasser er usikre. Landet viser tydelige demografiske utviklingstrekk som betyr at kommunene også i årene fremover må være forberedt på store omstillinger. Det er viktig at staten lager gode digitale virkemidler slik at effektivisering av offentlig administrasjon blir mulig. Det er et stort uutnyttet effektiviseringspotensial. Kommunereformen har bidratt til å styrke en god del kommuner, men fortsatt vil vi ha mange små kommuner som vil være sårbare i møtet med de krav og forventninger dagens samfunn stiller. Det er viktig at kommunereformen fortsetter, gjennom positive insentiver og verktøy for gode lokale prosesser. Disse medlemmer vil peke på at kommunesektoren gjennomgående har hatt en god realvekst i de siste årene, og at man nå har det laveste antallet kommuner på ROBEK-listen siden registeret ble opprettet i 2001.

Covid-19-utbruddet har gjort det ekstra viktig å legge vekt på tiltak som gir forutsigbarhet for kommunene, fylkeskommunene og dermed næringsliv og husstander. Hjulene må holdes i gang i kommunene. Næringslivet skal gå som før, tjenestetilbudet skal ikke svekkes, og husstandene bør få de varslede reduksjonene i eiendomsskatten.

For å sikre at kommunene ikke finner smutthull for fortsatt å beholde eller øke inntekten fra eiendomsskatt, så vil disse medlemmer legge opp til at kommunene benytter seg av Skatteetatens tall for takstgrunnlaget på bolig. Den lokale takseringen har blitt et smutthull og en hvilepute for skattehungrige lokalpolitikere samtidig som det er et altfor tilfeldig takseringsgrunnlag. Kommunal taksering er også en dyr løsning for kommunene. Skatteetatens verdigrunnlag for beskatning av boliger er foreløpig en modell som kan forbedres dersom den skal benyttes for å sette en takst, men modellen er langt bedre enn den tilfeldige og dyre takseringen i kommunene.

Disse medlemmer mener eiendomsskatt på hytter er en uheldig og udemokratisk skatteinnkreving der mennesker helt uten stemmerett blir tvunget til å betale skatt i tillegg til at de betaler høye kommunale gebyrer på tjenester de benytter i kommunen. Hyttefolk og hyttebygging er først og fremst en inntektskilde for kommunene, ikke en utgift.

Fergeopprøret som har dukket opp langs kysten, må bli tatt på alvor, og fylkeskommunene må ta grep for at prisene reduseres betraktelig. Derfor skal det bygges flere broer som erstatter fergene, og det skal gjøres nødvendige endringer for å redusere fergeprisene.

4.2.4 Generelle merknader fra Senterpartiet

4.2.5 Generelle merknader fra Sosialistisk Venstreparti

4.3 Merknader fra komiteen til de enkelte kapitlene under rammeområde 18

Komiteen har ingen merknader til de kapitlene eller postene som ikke er omtalt nedenfor, og viser til Prop. 1 S med Tillegg 1 (2020–2021), jf. Innst. 2 S (2020–2021), og de generelle merknadene fra de respektive partiene.

Kapitler under Kommunal- og moderniseringsdepartementet

4.3.1 Kap. 571 Rammetilskudd til kommuner

Komiteen viser til at kommunene er et selvstendig folkevalgt forvaltningsnivå med ansvar for grunnleggende velferdstjenester til sine innbyggere. Kommunenes rolle som samfunnsutvikler, myndighetsutøver og demokratisk arena er helt sentrale ansvarsområder. Komiteen mener at lokaldemokratiet utgjør kjernen i folkestyret, og at lokale folkevalgte skal få tillit og ansvar i rollen som folkevalgte. For å sikre gode velferdstjenester til innbyggerne må kommunene sikres gode rammevilkår, og det lokale selvstyret må respekteres ved at betydelige deler av overføringene er frie inntekter.

Komiteen viser til at ekstraordinære bevilgninger som følge av virusutbruddet holdes utenom de ordinære rammeoverføringene til kommunesektoren for 2021.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, merker seg at det legges opp til en vekst i frie inntekter på 2 mrd. kroner ut over særskilt tillegg. Fratrukket merkostnader på demografi og satsinger innenfor veksten i frie inntekter utgjør det økte handlingsrommet 0,7 mrd. kroner i 2021.

Flertallet merker seg at regjeringen i år ikke inkluderer økte pensjonskostnader i regnestykket over økningen i handlingsrom, slik det er gjort tidligere år. Regjeringen anslår en vekst i pensjonskostnader på 600 mill. kroner. Dette vil redusere det økonomiske handlingsrommet.

Videre skal kommunene innenfor handlingsrommet som regjeringen anslår til 0,7 mrd. kroner, dekke inn 300 mill. kroner for økt innslagspunkt for ressurskrevende tjenester, og økt ansvar for aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere med dårlige norskkunnskaper med en anslått merkostnad på 200 mill. kroner.

Flertallet viser til KS’ kommentarer til budsjettforslaget fra regjeringen, hvor det vises til at underfinansieringen av den skjerpede pedagognormen og innføring av bemanningsnormen i barnehagesektoren er om lag 400 mill. kroner i 2021, og at dette øker til om lag 690 mill. kroner i 2022.

Flertallet viser til at regjeringen i budsjettforslaget foreslår å nedjustere pensjonstilskuddet til private barnehager fra 13 pst. til 11 pst. fra 1. januar 2021. Årsaken er at private barnehager i gjennomsnitt har lavere pensjonsutgifter enn de får tilskudd til. Det foreslås en overgangsordning slik at nettoeffekten for 2021 blir på 215,8 mill. kroner, som medfører en reduksjon i rammeoverføringen. Flertallet viser til at reduksjonen foreslås fordelt etter barnehagenøkkelen i inntektssystemet. Det innebærer at de 125 kommunene i Norge som ikke har private barnehager, også får reduserte rammer som følge av den foreslåtte reduksjonen i påslaget.

Flertallet viser til at regjeringen i budsjettforslaget foreslår å redusere kompensasjonen for bortfall av adgangen for kommunene til å ilegge eiendomsskatt på produksjonsutstyr og installasjoner. Flertallet viser til at Stortinget har vedtatt en kompensasjonsordning begrenset oppad til 500 mill. kroner, som nå foreslås redusert til maksimalt 300 mill. kroner.

Flertallet mener regjeringen gir en feil framstilling av handlingsrommet til kommunene i 2021. Flertallet konkluderer derfor med at handlingsrommet til kommunesektoren for 2021 blir redusert sammenlignet med 2020.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at eiendomsskatten er en kommunal skatt. Disse medlemmer mener at maksimumssatsen for bolig, fritidseiendom og næringseiendom bør videreføres på dagens nivå. Det er forutsigbart for folk og næringsliv. Eventuelle endringer i eiendomsskatten må utredes i samarbeid med kommunene. Disse medlemmer vil samtidig understreke at kommunene skal kompenseres for inntektstapet knyttet til kuttet i eiendomsskatten på verk og bruk.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til merknader i Innst. 4 L (2020–2021).

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til egne forslag om en mer sosial eiendomsskatt i Innst. 405 S (2018–2019).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, merker seg kommunenes og KS’ bekymring for en sterk økning i utgiftene til pleie- og omsorgstjenestene de siste år. Flertallet merker seg ettervirkningene av omleggingen av inntektssystemet for kommunene, som sammen med økende utgifter, innskrenkede muligheter for inntekter gjennom lokal beskatning og mindre utjevning av forskjeller mellom kommunene bidrar til økende forskjeller blant kommuner.

Flertallet viser til at KS forventer at netto driftsresultat i kommunesektoren samlet i 2020 vil ligge mellom 0,5 og 1 pst. Dette er klart lavere enn anbefalingen fra teknisk beregningsutvalg om 2 pst. i sektoren samlet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at en ny lov om trossamfunn trer i kraft fra januar 2021. Disse medlemmer understreker at kommunenes finansieringsansvar for Den norske kirke ligger fast. Det faktum at statlige myndigheter har signalisert sterkere statlig medvirkning i vedlikehold og sikring av kulturhistorisk viktige kirker, erstatter ikke kommunenes finansieringsansvar.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett for 2021, der det vises til viktigheten av å sikre at kommunene ikke finner smutthull for fortsatt å beholde eller øke inntekten fra eiendomsskatt. Disse medlemmer vil legge opp til at kommunene benytter seg av Skatteetatens tall for takstgrunnlaget på bolig. Den lokale takseringen har blitt et smutthull og en hvilepute for skattehungrige lokalpolitikere, samtidig som det er et altfor tilfeldig takseringsgrunnlag. Kommunal taksering er også en dyr løsning for kommunene. Skatteetatens verdigrunnlag for beskatning av boliger er foreløpig en modell som kan forbedres dersom den skal benyttes for å sette en takst, men modellen er langt bedre enn den tilfeldige og dyre takseringen i kommunene.

Disse medlemmer mener eiendomsskatt på hytter innebærer en uheldig og udemokratisk skatteinnkreving der mennesker helt uten stemmerett blir tvunget til å betale skatt i tillegg til at de betaler høye kommunale gebyrer på tjenester de benytter i kommunen. Hyttefolk og hyttebygging er først og fremst en inntektskilde for kommunene, ikke en utgift.

Disse medlemmer viser til partiets alternative statsbudsjett for 2021, der Fremskrittspartiet ser med bekymring på de store variasjonene på gebyrer og såkalt selvkost. Det er unaturlig at den samme tjenesten skal variere med flere titalls tusen kroner fra en kommune til en annen. Byggesaksgebyrene varierer for mye, og noen tar for mye betalt og er for ineffektive. Disse medlemmer vil derfor sette et tak på byggesaksgebyrer med utgangspunkt i de billigste og mest effektive kommunene.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til underfinansiering av bemanningsnormen i barnehagene med 400 mill. kroner i 2021, ifølge KS. Nye kutt i finansieringsordningen for ressurskrevende tjenester tilsvarer 300 mill. kroner i merutgifter til kommunene. Disse medlemmer merker seg kommunenes og KS’ bekymring for en sterk økning i utgiftene til pleie- og omsorgstjenestene de siste år. Disse medlemmer merker seg ettervirkningene av omleggingen av inntektssystemet for kommunene, som sammen med økende utgifter, innskrenkede muligheter for inntekter gjennom lokal beskatning og mindre utjevning av forskjeller mellom kommunene bidrar til økende forskjeller blant kommuner.

Disse medlemmer viser til at kommuner og fylkeskommuner tilbyr grunnleggende tjenester til innbyggerne. Ved å styrke rammeoverføringene prioriterer Senterpartiet kommunenes muligheter til å gi gode tjenester nær folk også i årene fremover. Økte overføringer til kommuner og fylkeskommuner gir en styrking av barnehage, skole og eldreomsorg – tjenester som kommer alle innbyggere til gode. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet foreslår en generell styrking av kap. 571 Rammetilskudd til kommuner med 3 000 mill. kroner ut over regjeringens forslag. Kommunene har fått en rekke økte utgifter til bemannings- og pedagognorm i barnehage og grunnskole, og økte kostnader til sosialutgifter særlig som følge av endringene i regelverket om arbeidsavklaringspenger. En betydelig større del av utgiftene knyttet til ressurskrevende tjenester og økte utgifter til helse- og omsorgssektoren de senere årene er betydelige ansvarsområder for kommunene som blir mer ressurskrevende for hvert år. De økte utgiftene må dekkes av kommunenes frie inntekter, derfor er det spesielt viktig å styrke kommuneøkonomien.

Rammeøkning til kommunene i 2021 med Senterpartiets forslag. Alle tall i mill. kroner. Endring fra regjeringens budsjettforslag for 2021.

Disse medlemmer viser til rammeøkningstabell med Senterpartiets forslag over. Tabellen viser midler som er fordelt til kommunene, det vil si at for eksempel er ikke skjønnsmidler fordelt. Disse medlemmer viser videre til sammenligningstabell 3a. På kap. 571 post 60 er det en økning med 6 393,3 mill. kroner for Senterpartiets opplegg. Midlene fordeles som følger, jf. Senterpartiets forslag til alternativt statsbudsjett: 2700 mill. kroner til generell rammeøkning med Senterpartiets fordeling til hver kommune med likt basistilskudd og et tillegg for de minste kommunene under 3 200 innbyggere, 2 000 mill. kroner til krisepakke for aktivitetsfremmede tiltak, 40,1 mill. kroner til økt kompensasjon for tap av eiendomsskatt på verker og bruk (maskinskatten), 55 mill. kroner til en egen kompensasjon til de kommunene med høyest utgifter sammenlignet med folketall til ressurskrevende tjenester, 300 mill. kroner til å reversere regjeringens forslag til økt innslagspunkt for ressurskrevende tjenester, 5 mill. kroner til økt ettervern for barnevernet og 1 293,2 mill. kroner for å avvikle forsøket med statlig finansiert eldreomsorg. Sistnevnte er ikke fordelt i overstående tabell. For nærmere detaljer vises det til Senterpartiets helhetlige forslag til alternativt statsbudsjett for 2021 og Senterpartiets spørsmål til statsbudsjettet besvart av Finansdepartementet.

Disse medlemmer viser til at kommunene har en nøkkelrolle i å holde hjulene i gang under koronapandemien. Senterpartiet foreslår i sitt alternative statsbudsjett for 2021 en betydelig ekstrabevilgning til kommunene som følge av koronapandemien. Midlene kommer i tillegg til den øvrige styrkingen av kommunene og foreslås brukt til aktivitetsfremmende tiltak. Kommunesektoren har en nøkkelrolle i å opprettholde aktivitet for å unngå økt arbeidsledighet og ytterligere økonomisk nedgang i forbindelse med koronapandemien. Prosjekter igangsatt av kommunene er viktige både for sysselsetting i særlig bygg- og anleggsbransjen, men også for å styrke tjenestetilbudet nært folk i hele landet. Senterpartiet foreslår derfor å bevilge 2 mrd. kroner til kommunene til aktivitetsfremmende tiltak.

Disse medlemmer viser til anmodningsvedtak nr. 180 (2017–2018), jf. Prop. 1 LS (2017–2018) og Innst. 4 L (2017–2018):

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det gis tilnærmet full kompensasjon til kommuner som får redusert eksisterende inntekter som følge av at man fjerner adgangen til å ilegge eiendomsskatt på produksjonsutstyr og installasjoner, begrenset oppad til 500 mill. kroner. Kompensasjonen gjelder ikke nyetablering etter 1. januar 2017 og bortfaller hvis virksomhetene nedlegges.»

Disse medlemmer mener Stortingets vedtak om tilnærmet full kompensasjon må oppfylles. Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2021, hvor det er foreslått 40,1 mill. kroner i økt kompensasjon for bortfall av eiendomsskatt på installasjoner og utstyr ut over regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser til at Stortinget i år vedtok å utvide aldergrensen for ettervern fra 23 til 25 år. Senterpartiet mener det er viktig å sikre en god og smidig overgang til voksenlivet, særlig for de som har vært under barnevernets omsorg. Unge som er i etterverntilbud, har komplekse behov. De trenger aller mest stabil omsorg fra voksne de føler seg trygge på og som bistår i overgangen til en selvstendig voksentilværelse. Målet med å utvide aldersgrensen for ettervern må være å styrke tilbudet. Da må staten bidra økonomisk. Selv om aldersgrensen for ettervern er utvidet, følges det ikke opp med økte midler fra regjeringens side. Senterpartiet ønsker å prioritere dette arbeidet, og foreslår en styrking med 5 mill. kroner til ettervernarbeid i alternativt statsbudsjett for 2021.

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet er imot statlig finansiering av eldreomsorg. Derfor foreslås det i Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2021 å avslutte prøveordningen med statlig finansiert eldreomsorg fra 1. mai 2021 og overføre midlene (1 293,2 mill. kroner) til kommunene som er del av forsøksordningen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen avvikle forsøksordningen med statlig finansiering av eldreomsorgen.»

Flertallet mener regjeringens erklærte motstand mot eiendomsskatt vises dårlig i overføringene til kommunene. Nivået på eiendomsskatt er historisk høyt, og rekordmange kommuner har innført eiendomsskatt i perioden med regjeringen Solberg. Regjeringens politikk har en stor del av skylden for dette. Kommunene har ikke fått tilstrekkelige overføringer til å håndtere de oppgavene de har, og regningen veltes over på innbyggerne. Den beste måten å få bort eiendomsskatt på er å øke overføringene til kommunene, slik at de kan gjøre nødvendige investeringer og tilby gode tjenester til innbyggerne uten eiendomsskatt.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er for store forskjeller på kommunenes korrigerte inntekter nå. Det er viktig at alle kommuner har mulighet til å både innfri sine forpliktelser og til å drive god samfunnsutvikling til beste for innbyggerne og alle ulike virksomheter og aktiviteter som foregår i lokalsamfunnene. Inntektssystemets inntektsutjamning må derfor skjerpes.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i kommuneproposisjonen for 2022 legge fram forslag om sterkere inntektsutjamning i kommunesektoren.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til eget forslag i Innst. 405 S (2018–2019) Kommuneproposisjonen 2020, om en ny og mer sosial modell for kommunal eiendomsskatt basert på eiendommens ligningsverdi, obligatorisk bunnfradrag og skjermingsordninger for vanskeligstilte som eksempelvis utsatt skatt til eierskifte.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til regjeringens forslag om å legge ned kommunale skattekontor og overføre oppgavene til Skatteetaten. Flertallet mener det er uheldig at regjeringen nok en gang velger å gå inn for en sentraliseringsreform, og viser til at mange distriktskommuner med dette forslaget mister lokale arbeidsplasser. Flertallet merker seg at regjeringen argumenterer med at denne sentraliseringen vil gi en bedre og mer effektiv innkreving. Flertallet vil likevel påpeke at denne typen argumenter har blitt brukt for en rekke av regjeringens sentraliseringsprosjekter, hvor resultatet ofte har blitt det stikk motsatte. Flertallet viser til merknader og egne forslag under behandlingen av Meld. St. 5 (2019–2020).

4.3.1.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Disse medlemmer viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

4.3.1.2 Post 60 Innbyggertilskudd

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at det i budsjettforliket blir foreslått å reversere forslaget om ny kommunal skjermingsordning på egenandelsområdet, med proveny på 60 mill. kroner. Dette reverseres som følge av forslag om redusere egenandelstaket under økte utgifter. Disse medlemmer viser til kap. 571 post 60, som reduseres med 50 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag. I tillegg reduseres kap. 740 post 1 (rammeområde 15 Helse) med 10 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at det i budsjettforliket blir foreslått å reversere regjeringens forslag, inkludert skjermingsordningen, om redusert pensjonstilskudd til private barnehager. Dette gir et provenytap på 215,82 mill. kroner. Disse medlemmer viser til kap. 571 post 60, som økes med 215,82 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser til at det i budsjettforliket blir foreslått å videreføre kapitaltilskuddet til private barnehager på 2020-nivå for første halvår 2021, og at kapitaltilskudd for andre halvår fastsettes i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2021. Dette gir et provenytap på 135 mill. kroner. Disse medlemmer viser til kap. 571 post 60, som økes med 135 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag. Disse medlemmer viser til at det i budsjettforliket er enighet om reversering av forslaget om økt formuesskatt på bolig og fritidsbolig. Dette innebærer en reduksjon i kommunenes skatteinntekter på 65 mill. kroner som foreslås kompensert med en tilsvarende økning i rammetilskuddet.

Totalt bevilges det på kap. 571 post 60, 139 545,158 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til generelle merknader og egen tabell under ramme 18.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine generelle merknader og egen tabell under ramme 18.

4.3.1.3 Post 64 Skjønnstilskudd,kan nyttes under kap. 572 post 64

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen legger til rette for at de minste kommunene, skal bli bedre økonomisk ivaretatt i forbindelse med ressurskrevende tjenester. Disse medlemmer mener det er naturlig å øke grensen for innbyggerbegrensingen til 3 200 innbyggere – som er samme grense som for småkommunetilskuddet. Regjeringen sin foreslåtte ramme på 30 mill. kroner økes til 55 mill. kroner finansiert over skjønnsmidlene.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen endre grensen for når små kommuner med høye utgifter til ressurskrevende tjenester kan motta tilskudd. Grensen for innbyggerbegrensningen endres til 3 200 innbyggere. Rammen økes til 55 mill. kroner. Inndekning er tilsvarende reduksjon i rammen for skjønnsmidler.»

«Stortinget ber regjeringen i kommuneproposisjonen for 2022 foreslå en revidert og mer treffsikker metode for å beregne tilskudd til de minste kommunene med størst behov for resurskrevende tjenester.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett foreslår ekstra midler til kommuner som har spesielt høye utgifter til ressurskrevende tjenester, herunder 300 mill. kroner for å beholde innslagspunktet for kommunens egenandel fra 2020 i 2021 med særskilt fordeling under kommuneramma.

Videre foreslår Senterpartiet en forsterket ordning for de kommuner som har ekstraordinært høye utgifter per innbygger som en oppfølging av Stortingets enstemmige vedtak i Innst. 383 S (2019–2020) Kommuneproposisjonen 2021:

«Stortinget ber regjeringen på egnet måte belyse og legge til rette for mekanismer i toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester i kommunene, som ivaretar mindre kommuner med stort antall brukere av ressurskrevende tjenester.»

Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, hvor det foreslås en ytterligere styrking av ordningen regjeringen har foreslått, på 30 mill. kroner til totalt 55 mill. kroner. Ekstra tilskudd skal utmåles i tilfelle egenfinansieringen av utgifter til ressurskrevende tjenester i kommunen er utover 6 000 kroner per innbygger. Av overskytende dekkes en andel tilsvarende den til enhver tid gjeldende kompensasjonsgrad. Terskelen justeres årlig med samme prosentvise endring som innslagspunktet i toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester, og første gang for utbetalingen av tilskudd i 2021. Også kommuner med flere enn 3 000 innbyggere skal være kvalifisert for tilskudd. Disse medlemmer foreslår at ordningen finansieres ved at 55 mill. kroner går til økning av overslagsbevilgningen på kap. 575 Ressurskrevende tjenester, finansiert med de 30 mill. kroner som alt er reserverte midler innenfor reservepotten av skjønnsmidlene og 25 mill. kroner fra basisrammen på kap. 571 post 64. Kommunene dette ekstratilskuddet vil gjelde for i 2021, er Sande, Nesna, Lødingen, Moskenes, Nesbyen, Gol, Eidskog, Åmot og Gulen. Dette er basert på innrapporterte tall i KOSTRA.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til egne forslag under behandlingen av krisepakkene til kommunesektoren og til at Sosialistisk Venstreparti har foreslått større økninger enn stortingsflertallet både når det gjelder rammetilskudd og skjønnsmidler for å kompensere for koronarelaterte utgifter og tapte inntekter. Dette medlem viser til at det fremdeles er utgifter kommunene ikke har fått dekket, og at mange kommuner som har utgifter til smittevern, men ikke har hatt store utbrudd, har fått lite fra skjønnsmidlene som i hovedsak har gått til kommuner med ekstraordinære utgifter. Dette medlem ber regjeringen sikre at alle kommuner får dekket sine utgifter, og viser til forslag ellers i denne innstillingen om dette.

Dette medlem viser til Prop. 48 S (2020–2021), der det foreslås tilleggsbevilgning for 2020 på 700 mill. kroner med skjønnstilskudd til kommuner som er særlig rammet av korona, 107 mill. kroner til kontrolltiltak i kommunene og 100 mill. kroner til fylkeskommunene. Dette medlem mener dette langt fra er tilstrekkelig, og viser til egne forslag og merknader under behandlingen av saken, der kommunesektorens inntekter foreslås økt med 1,2 mrd. kroner ut over regjeringens forslag.

4.3.1.4 Post 65 Regionsentertilskudd

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener regionsentertilskuddet ikke er godt begrunnet, men et lokkemiddel for å få til kommunesammenslåinger det ellers ikke ville vært flertall for. Det er mange behov som det er mer påtrengende å få finansiert, og som gjelder de fleste kommunene. Flertallet viser til sine merknader og forslag i Innst. 405 S (2018–2019) Kommuneproposisjonen 2021, samt alternative statsbudsjett for 2021, med forslag om å avvikle tilskuddet.

Flertallet viser til at regionsentertilskuddet er å oppfatte som et stimuleringstilskudd som ikke har noen begrunnelse i seg selv. I 2017 vedtok Stortinget at inntektssystemet ikke skal brukes til videreføring av kommunereformen, og flertallet mener videreføringen av regionsentertilskuddet strider med vedtak 94 fattet i forbindelse med behandlingen av Dokument 8:2 S (2017–2018),jf. Innst. 52 S (2017–2018).

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er uheldig at overføringene til kommunesektorens ramme omfordeles på bakgrunn av vedtak om kommunesammenslåing, og ikke på bakgrunn av objektive kriterier med basis i demografi og geografi.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at kommunerammen skal gi norske kommuner likeverdige muligheter til å yte tjenester til innbyggerne og å løse sine utviklingsoppgaver, ikke omfordeles som en form for premiering av kommuner som følger regjeringens ønsker i kommunereformen.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets generelle merknader.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2021, hvor regionsentertilskuddet er foreslått avviklet og bevilgningen omprioritert til fylkenes arbeid med distriktspolitikk og regional utvikling.

4.3.1.5 Post 67 Storbytilskudd

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2021, hvor storbytilskuddet er foreslått redusert og bevilgningen omprioritert til en økning i midlene til alle kommuner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at både veksttilskudd og storbytilskudd bør finansieres som et påslag til kommuneøkonomien uten uttrekk fra rammen, og viser til forslag om dette i Innst. 16 S (2018–2019).

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen endre ordningen med storby- og vekstkommunetilskudd slik at de legges som et påslag til de kommunene som kvalifiserer for tilskuddet, uten fratrekk i rammen til alle kommuner.»

4.3.2 Kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner

Komiteen viser til at fylkeskommunene har ansvaret for viktige oppgaver som blant annet videregående skoler og fagskoler, samferdsel, kultur og regionalt plan- og utviklingsarbeid. Fylkeskommunen er samfunnsutvikler, myndighetsutøver og et demokratisk regionalt forvaltningsnivå. Komiteen vil understreke fylkeskommunenes sentrale rolle som samfunnsutvikler på kunnskapsfeltet, på samferdselsområdet og som tilrettelegger for næringslivet. For å kunne ivareta alle oppgaver tillagt fylkeskommunen, samt de nye oppgavene fylkene har fra 2020 i forbindelse med regionreformen, understreker komiteen viktigheten av rammetilskuddene for å sikre videre utvikling av fylkeskommunens ansvarsområder.

Komiteen viser til at fylkeskommunene får 0,4 mrd. kroner av veksten i de frie inntektene for 2021.

Komiteen viser til at ekstraordinære bevilgninger som følge av virusutbruddet holdes utenom de ordinære rammeoverføringene til kommunesektoren for 2021.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet ønsker at departementet skal ta utgangspunkt i én bestemt modell ved utmåling av ekstra tilskudd til ressurskrevende tjenester over skjønnsmidlene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at av denne veksten er 100 mill. kroner begrunnet med utgifter knyttet til ferger og nullutslippsbåter. Flertallet viser til at noen fylkeskommuner har vekst i inntekter ut over veksten i frie inntekter. Dette knytter seg til innlemming av tilskudd på bakgrunn av overføring av oppgaver til fylkeskommunene i forbindelse med regionreformen. Dette omfatter 30,6 mill. kroner til tilskuddsmidler til ikke-statlige flyplasser, 40,2 mill. kroner til kjøp av innenlandske flyruter, 4,1 mill. kroner til kulturminneområdet og 11,5 mill. kroner til regional bransjeutvikling. Videre er 15,4 mill. kroner begrunnet med overføring av midler til karriereveiledning for deltakere i introduksjonsprogrammet som et midlertidig tiltak i forbindelse med virusutbruddet, samt 10,2 mill. til den ordinære finansieringen av karriereveiledning i introduksjonsprogrammet.

Flertallet viser til at Stortinget ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2020 økte rammetilskuddet til fylkeskommunene med 150 mill. kroner knyttet til merutgifter ved anskaffelse av batteridrevne ferjer. I statsbudsjettforslaget for 2021 foreslås ikke denne bevilgningen videreført, og rammetilskuddet reduseres derfor med 154.1 mill. kroner i 2021.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til budsjettforliket av 1. desember 2020 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti og vedtak (166) av 3. desember 2020:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag senest i revidert nasjonalbudsjett 2021 som forbedrer fergeavløsningsordningen ytterligere slik at enda flere fergeavløsningsprosjekter kan realiseres.»

Disse medlemmer påpeker at nye driftskontrakter for fylkeskommunene innen både båt og ferge medfører betydelige kostnadsøkninger for fylkeskommunene.

Disse medlemmer viser til at regjeringen har gjort endringer i kostnadsnøkkelen, dvs. endring i måten sektorvektene beregnes på, som sikrer at kostnadsveksten innen båt- og fergesektoren fanges opp i kostnadsnøkkelen raskere enn tidligere. Som en konsekvens av dette har båt- og fergenøkkelen en høyere vekt i den samlede kostnadsnøkkelen for 2021 enn det den ellers ville hatt.

Disse medlemmer viser videre til kommuneproposisjonen 2021, der regjeringen varsler mulige endringer i innretningen på båtkriteriene i kostnadsnøkkelen i kommuneproposisjonen for 2022.

Disse medlemmer viser til at regjeringen har en ambisjon om å halvere utslippene fra innenriks sjøfart, og å stimulere til utvikling av lav- og nullutslippsløsninger innen fergesektoren. Innen fergesektoren har utviklingskontrakter gitt et avgjørende bidrag til utviklingen og implementeringen av batterielektriske løsninger. Verdens første helelektriske bilferge Ampere hadde blant annet en utviklingskontrakt, og prosjektet mottok offentlig støtte til bygging. Erfaringene så langt er at også de påfølgende driftskontrakter med fylkeskommunene får økte kostnader ved overgang til elektrisk fremdrift. Det forventes at de økte driftskostnadene vil flate ut når en får større driftserfaring. Under høstens høring i Stortinget fremkom det bred enighet mellom fylkeskommunene om at det er riktig med en skjevfordeling av det ekstraordinære tilskuddet, der man tilgodeså de fylkene som først tok i bruk elferger. Regjeringen bes vurdere å styrke ordningen i forbindelse med kommuneproposisjonen for 2022.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at videreføringen av ekstrabevilgningen til fergefylkene innrettes slik at en tredjedel fordeles etter fergekriteriene i kostnadsnøkkelen og to tredjedeler etter fergesamband som har tatt i bruk el-ferger per 2020.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2021, hvor det er lagt fram en egen tiltakspakke for kommunesektoren. Arbeiderpartiet har foreslått 100 mill. kroner til omstillingsarbeid, 150 mill. kroner til bedriftsintern opplæring via fylkeskommunene og 1 mrd. kroner til vedlikehold og rehabilitering i fylkeskommunene og 500 mill. kroner til vedlikehold og rehabilitering i kommunene. Fylkeskommunene og kommunene kan sikre aktivitet og sysselsetting i byggenæringen gjennom økt vedlikehold, oppgradering og rehabilitering. Videre mener disse medlemmer at omstillingsordningen er et effektivt verktøy for å sikre og skape arbeidsplasser når de plutselig forsvinner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, har en offensiv holdning til kompetansehevende tiltak. Det er nødvendig nå i krisetid. Nå er det avgjørende å sikre at folk kommer tilbake i jobb, og at man kan bruke tiden som permittert til å få grunnleggende kompetanse. Mange mangler språkkunnskaper, digitale ferdigheter, skal fullføre fagbrev eller kan gjennomføre enkeltkurs. Nå er muligheten der. De som blir permittert, har ofte mangler i kompetansen sin. Midler til bedriftsintern opplæring er en mulighet til å holde permitterte i aktivitet og gjøre de kvalifisert til det som kommer etter krisen.

4.3.2.1 Post 60 Innbyggertilskudd

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at det i budsjettenigheten blir foreslått å bevilge 200 mill. kroner til reasfaltering av fylkesveier. Fordelingen skjer i henhold til tabellen nedenfor (Midlene i tabellen er fordelt etter delkostnadsnøkkelen for fylkesvei.):

Disse medlemmer viser til kap. 572 post 60, som økes med 200 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag. Totalt bevilges det på posten 37 216,16 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sine generelle merknader og Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2021, der Arbeiderpartiet styrker økonomien til fylkeskommunene.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil minne om det massive vedlikeholdsetterslepet på fylkesvei og viser til at det i Senterpartiets alternative budsjett for 2021 er prioritert 1 mrd. kroner ut over regjeringens forslag til vedlikehold av fylkesvei.

Disse medlemmer viser til at det i Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2021 er foreslått en ekstrabevilgning på 500 mill. kroner til fylkeskommunene, med en aktivitetsstimulerende pakke målrettet til fylkesveiprosjekter. Dette vil sette fylkeskommunene i stand til å følge opp 70 konkrete vedlikeholdsprosjekter på fylkesvei som de i høst har meldt om at de er klare til å igangsette. Disse midlene foreslås i tillegg til 1 mrd. kroner til fylkesvei som Senterpartiet også i år foreslår i sitt alternative budsjett for å oppruste fylkesveiene, og kan benyttes til både vedlikehold og nybygg av vei samt til tiltak for ras- og skredsikring på fylkesvei.

Disse medlemmer viser til at en vesentlig forutsetning for at midlene skal få den ønskede effekten, og skape mer aktivitet i kommuner og næringsliv, er at kommune- og fylkeskommuneøkonomien i utgangspunktet styrkes sammenlignet med regjeringens opplegg. I tillegg er Senterpartiet opptatt av at kommunesektoren må kunne være trygg på at koronarelaterte kostnader skal dekkes av staten.

Disse medlemmer viser til at det i Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2021 er foreslått en styrking av rammetilskudd til fylkeskommuner med 1,6 mrd. kroner ut over regjeringens forslag.

Innenfor denne rammen gis det rom for følgende satsinger:

• Satse på fylkesveiene, 1 000 mill. kroner.

• Ferje og båt – reduserte billettpriser ved overgang til klimavennlige fartøy, 200 mill. kroner.

• Videregående opplæring. Nye læremidler ifm. Fagfornyelsen, 100 mill. kroner.

• Yrkesfag. Øke lærlingtilskuddet med 3 000 kroner 65 mill. kroner

• Yrkesfag. Etablere vekslingsmodeller og fleksible opplæringsløp i alle fylker, 30 mill. kroner.

• Yrkesfag. Øke tilskuddet til opplæring av praksisbrevkandidater mm., 35 mill. kroner.

• Yrkesfag. Oppdatere utstyr slik at undervisningen blir relevant, 60 mill. kroner.

• Yrkesfag. Styrke formidlingen av læreplasser og samarbeid mellom skole og bedrift, 10 mill. kroner.

Disse medlemmer mener regjeringens såkalte satsing på 100 mill. kroner til næringsviktige fylkesveier ikke er i nærheten av å stå i stil med behovet. I tillegg har mer ekstremvær medført store ødeleggelser som følge av flom og ras. Behovet for forebyggende arbeid med flom- og skredsikring blir en omfattende oppgave i årene fremover. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet derfor foreslår å styrke bevilgningene til fylkesveivedlikehold, inkludert ras-, skred-, og tunnelsikring, med totalt 1 500 mill. kroner i 2021, hvorav 1 mrd. kroner er begrunnet med Senterpartiets forslag til opptrappingsplan for fylkesveg, og 500 mill. kroner til aktivitetsstimulerende tiltak som del av Senterpartiets koronapakke. Midlene foreslås med særskilt fordeling etter Samferdselsdepartementets nøkkel over kap. 572 post 60, tabell C-fk.

Økning til fylkeskommunene i 2021 med Senterpartiets forslag. Alle tall i mill. kroner. Endring fra regjeringens budsjettforslag for 2021.

Disse medlemmer viser til økningen fylkeskommunene får med Senterpartiets forslag over. Tabellen viser midler som fordeles til fylkeskommunene, eksklusive skjønnsmidler, med Senterpartiets forslag til alternativt statsbudsjett for 2021. Disse medlemmer viser i den sammenheng til sammenligningstabell 3a, hvor summen på kap. 572, post 60 er 2390 mill. kroner. I tillegg viser tabellen over fordelingen av kap. 572, post 62 og kap. 553, post 70 (Ny) Regionale utviklingsmidler. Totalt beløper Senterpartiets økning i sitt alternative statsbudsjett for 2021 til fylkeskommunene seg til 2642,9 mill. kroner mer til fylkeskommunene sammenlignet med regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser til at mange eldre ikke får det tannhelsetilbudet de har behov for. Senterpartiet foreslår derfor 40 mill. kroner i alternativt statsbudsjett for 2021 for å bedre det fylkeskommunale tilbudet innen tannhelse for eldre.

Disse medlemmer foreslår å imøtekomme industriens behov for kompetanseutvikling for egne ansatte gjennom å øke kapasiteten til etter- og videreutdanning i fagskoler, høgskoler og universitet, samt 250 mill. kroner i økt støtte til bedriftsintern opplæring. Ansvaret for midlene til bedriftsintern opplæring ble overført fra Nav til fylkeskommunene fra 1. januar 2020. Midlene skal gå til kompetanseheving for ansatte i bedrifter med omstillingsproblemer, for å kunne legge om produksjonen eller til etablering i nye markeder. Disse medlemmer mener det er helt nødvendig å satse på omstillingsarbeid i bedriftene i den krevende situasjonen norsk næringsliv befinner seg i som følge av koronapandemien.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2021, der fylkeskommunen styrkes betraktelig med følgende midler ut over regjeringens bevilgninger, og viser for øvrig til merknader ellers i innstillingen:

4.3.2.2 Post 62 Nord-Norge-tilskudd

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår å øke Nord-Norgetilskuddet med 2,9 mill. kroner.

4.3.2.3 Post 64 Skjønnstilskudd,kan nyttes under kap. 571 post 64

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at fylkeskommunene har fått tilleggsbevilgninger til økte koronautgifter og tapte inntekter over skjønnsposten. Dette medlem viser til at situasjonen for kollektivtrafikken kan være alvorlig lenge, og at endring av reisevaner kan medføre både varige inntektstap på grunn av økt bruk av hjemmekontor og frykt for smitte, men også et tilbakeslag for å få til nødvendig overgang fra privatbil til kollektivt der det er mulig. Dette medlem mener derfor det er behov for å utrede særlige tiltak for kollektivtrafikken framover og ber derfor regjeringen i kommuneproposisjonen for 2022 legge fram vurderinger og tiltak for å styrke den fylkeskommunale kollektivtrafikken de nærmeste årene.

4.3.3 Kap. 573 Kommunestruktur

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at det i arbeidet med endring av kommunestruktur ble lagt til rette for økonomiske virkemidler for kommuner som ønsket å slå seg sammen. Bevilgningen under posten i dette kapitlet går til engangstilskudd ved sammenslåing. Tilskuddet beregnes etter en standardisert modell basert på antall innbyggere og antall kommuner som inngår i sammenslåingen. Det er i 2020 utbetalt 820,4 mill. kroner i reformstøtte til de 43 nye kommunene som ble slått sammen 1. januar 2020 etter vedtak i forrige stortingsperiode. Som følge av at det ikke vil bli utbetalt reformstøtte i 2021, foreslås det at bevilgningen reduseres til 53,2 mill. kroner for 2021.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at det vil dekke statens forpliktelser ved en større eller to mindre sammenslåinger.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at disse partier har stemt mot tvangssammenslåing av kommuner og fylkeskommuner, og at regjeringens kommunereform og regionreform har vært dårlig begrunnet. Flertallet viser for øvrig til merknader og forslag i behandlingen av kommunereform, jf. Innst. 386 S (2016–2017), og regionreform, jf. Innst. 385 S (2016–2017).

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener sammenslåing av kommuner og fylker skal være frivillig og at erfaringene med denne regjeringens reformarbeid viser at sammenslåing ikke er svaret på utfordringene, at økonomien blir minst like trang, og at rasjonaliseringsgevinster like gjerne må tas ut ved sentralisering og kutt i tjenester. Disse medlemmer viser til at de demografiske utfordringene ikke forsvinner ved sammenslåing, ingen blir yngre av det.

Disse medlemmer mener at det er svært kritikkverdig av regjeringen å tvinge fylkeskommunene til å bruke så mye tid og ressurser på en reform som i realiteten svekker fylkesnivået kraftig. Disse medlemmer mener det er feil å kaste bort tid og penger på å ommøblere hele norgeskartet uten å komme nærmere å løse de store utfordringene for klima og natur og behovet for mer samarbeid mellom kommuner rundt byene om klima- og miljøvennlig arealdisponering og transport. Det må løses, og det gir verken kommunereformen eller regionreformen svar på. Det er ikke mangelen på felles planlegging mellom geografisk store kommuner i Distrikts-Norge som er problematisk. Hovedproblemet er hvordan en kan få til vekst og utvikling i distrikt med fraflytting. Større kommuner og fylker løser ikke dette. Kommunereform og regionreform er i realiteten en sentraliserings- og sparereform som i noen tilfeller vil forsterke problemene, fordi regjeringen ikke vil bruke virkemidler for å motvirke de tunge trendene som driver utviklingen. Disse medlemmer mener at skal regionnivået ha politisk legitimitet i befolkningen og bidra til mer deltakelse fra befolkningen i viktige beslutninger, må regionnivået ha økonomi til å løse sine primæroppgaver og myndighet over oppgaver som angår folk og skaper engasjement, og som krever at en ser et stort geografisk område under ett for å løse oppgaven.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er tilhenger av samarbeid mellom kommunene for å løse oppgaver som trenger høy kompetanse det er vanskelig å få tak i. Dette kan gjelde juridisk kompetanse, barnevern, ekspertise på klima og miljø, legevakttjenester osv. Dette medlem viser ellers til egne forslag og merknader under behandlingen av de ulike sakene om kommune- og regionreformen.

4.3.3.1 Post 60 Kommunesammenslåing

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at disse partier er motstandere av kommune- og regionreformene fordi de fører til sentralisering og svekket folkestyre. Disse medlemmer mener at eventuelle kommune- og fylkessammenslåinger skal være frivillige, og at det bør gjennomføres lokale folkeavstemninger før det treffes vedtak. Signalene fra regjeringen om ytterligere runder med kommunesammenslåing vitner om manglende respekt for lokaldemokratiet. Nå må kommunene få ro til å konsentrere seg om å tilby gode tjenester til sine innbyggere. Disse medlemmer viser til at det er store demografiske utfordringer i mange distriktskommuner. Disse forsvinner ikke ved kommunesammenslåing, som selvsagt heller ikke gjør befolkningen yngre. Skal disse kommunene kunne rekruttere og beholde nødvendig kvalifisert personell og kunne ta i bruk fornuftig velferdsteknologi, kreves det god kommuneøkonomi, samarbeid med nabokommuner om spesialiserte funksjoner og systematisk jobbing for heltid. Disse medlemmer viser til at det er behov for en tillitsreform også i kommunal forvaltning, og at det er mer effektivt å bruke mindre tid på rigide kontrollsystemer basert på New Public Management, og mener fagkompetansen må brukes mer i direkte oppgaveløsning.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at midlene over posten er kuttet i Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2021, da regjeringen foreslo å bruke 53,2 mill. kroner til fylkesmennenes arbeid for å få flere kommunesammenslåinger.

4.3.4 Kap. 575 Ressurskrevende tjenester

4.3.4.1 Post 60 Toppfinansieringsordning,overslagsbevilgning

Komiteen viser til at formålet med ordningen er å sikre at brukere med behov for ressurskrevende tjenester skal få likeverdige og gode tjenester uavhengig av hvor man bor.

Komiteen viser til gjennomgangen av toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester som Telemarksforsking har gjennomført på vegne av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Komiteen viser til at Telemarksforsking argumenterer med at de aktuelle brukernes behov og rettigheter utløser så omfattende tjenester at finansieringsordningen i liten grad gir kommunene ytterligere insentiver til å øke omfanget av tjenester. Det er heller ikke funnet klare tegn til svekkede insentiver for kostnadseffektivitet. Komiteen er opptatt av at ordningen skal sikre mottakerne av tjenesten et godt tjenestetilbud uavhengig av hvor vedkommende bor, og mener det er uheldig at den økonomiske belastningen i enkelte kommuner er blitt så stor at det påvirker tjenestetilbudet til alle innbyggerne i kommunen.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at det er store variasjoner i behovet for ressurskrevende tjenester blant kommunene, og at det av den grunn har vært vanskelig å finne objektive løsninger for finansiering. Disse medlemmer ser frem til å følge opp enigheten fra behandlingen av Kommuneproposisjonen 2021, der Fremskrittspartiet sammen med regjeringspartiene ble enige om en mer treffsikker finansieringsmodell for ressurskrevende tjenester i de mest sårbare kommunene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at ordningen for finansiering av ressurskrevende tjenester er en kostbar ordning i sterk vekst. Regjeringen har foreslått kutt i denne ordningen seks år på rad og med det gitt kommunene en merkostnad for å følge opp sine lovpålagte oppgaver. Disse medlemmer mener dette er en dårlig måte å løse problemet med kraftig kostnadsvekst på, og at ordningen i stedet bør gjennomgås med sikte om å gi kommunesektoren mer økonomisk forutsigbarhet enn den har hatt de siste seks årene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser også til Arbeiderpartiets alternative budsjett, hvor regjeringens kutt i ressurskrevende tjenester reverseres.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett, hvor regjeringens kutt i kommunenes egenandel til ressurskrevende tjenester reverseres gjennom en økning med særskilt fordeling i rammetilskuddet, og ordningen for de kommuner med særskilt høye kostnader forsterkes, samt merknader under kap. 571 post 64.

Disse medlemmer viser til at innslagspunktet for toppfinansieringen er økt flere ganger de senere årene. Økt innslagspunkt innebærer at kommunene må dekke stadig mer av tjenesten selv, på bekostning av andre tjenester. For noen kommuner fungerer ordningen som tiltenkt, for andre kommuner er ordningen utilstrekkelig og belastningen på de kommunale budsjettene så stor at driftsunderskuddet blir større for hvert år som går. Disse medlemmer viser til at det er krevende for kommunene når brukerne fyller 67 år og den statlige medfinansieringsordningen faller bort. Disse medlemmer mener det bør vurderes om det skal innføres et tak på kommunens netto kostnader for ressurskrevende tjenester fordelt per innbygger.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknader og forslag i innstillingen om Kommuneproposisjonen 2021, om det store behovet for å styrke den statlige medfinansieringen i ordningen for særlig ressurskrevende tjenester. På tross av at utskrivingspraksisen på sykehus gjør at kommunene får ansvar for stadig flere og stadig alvorligere syke pasienter, tar ikke regjeringen høyde for dette i budsjettforslaget. Kommunene er underfinansiert for å klare disse oppgavene generelt, og dette slår spesielt tungt ut i mindre kommuner, der demografien også på generelt grunnlag ofte gir høye kostnader i omsorgen. Skal kommunene kunne ta ansvar for disse innbyggerne som trenger høykompetente og kostbare tjenester, må staten ta et større finansielt medansvar enn i dagens ordning, som dagens regjering har svekket gjentatte ganger.

Dette medlem viser til at regjeringen nok en gang har foreslått å øke kommunenes egenandel, og vil gå imot dette. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2021, der det er foreslått at posten økes med 600 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreta en helhetlig gjennomgang av ordningen for ressurskrevende tjenester og sikre at alle relevante kostnader kommunene har, som bl.a. følger av kvalitetsforskriften og tidlig utskriving av pasienter, regnes med i grunnlaget for den kommunale egenandelen.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge fram forslag til ulike modeller for å øke statens andel av medfinansieringen av ordningen med særlig ressurskrevende tjenester.»

«Stortinget ber regjeringen utvide ordningen for ressurskrevende tjenester til innbyggere over 67 år.»

Dette medlem viser til at kostnadene til ressurskrevende tjenester er svært krevende for mange kommuner, særlig de mindre kommunene. Denne posten kan ha store svingninger fra år til år og innebære betydelige utgifter på det kommunale budsjettet. Det har de senere år også kommet eksempler på kommuner som har innført eiendomsskatt for å dekke egenandelen i ordningen for ressurskrevende tjenester etter at innslagspunktet for toppfinansieringsordningen har økt for hvert år. For enkelte kommuner er kostnadene ikke håndterbare, og man har ikke mulighet til å finne inndekning. Til tross for at Stortinget under behandlingen av kommuneøkonomien for 2021 vedtok at det skulle etableres en slik ordning, har regjeringen kun valgt å legge inn en mindre sum til disse kommunene i skjønnspotten. Det er verken forutsigbart eller tilstrekkelig.

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede og legge fram forslag om et trinn 2 i toppfinansieringsordningen med en maksimumsum per innbygger, og komme tilbake til Stortinget i forbindelse med kommuneproposisjonen for 2022.»

4.3.5 Kap. 578 Valgdirektoratet

4.3.5.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Disse medlemmer viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at det i Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2021 er foretatt en innsparing som ledd i et generelt tiltak for redusert byråkrati. Det foreslås i Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2021 å avvikle Valgdirektoratet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til egne forslag i tidligere budsjett om behovet for en e-valgløsning for blinde og svaksynte. En slik løsning må som et minimum være tilgjengelig i valglokalene.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre en e-valgløsning for blinde og svaksynte i valglokalene ved kommende valg.»

4.3.6 Kap. 579 Valgutgifter

4.3.6.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Disse medlemmer viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.