3.1 Innledning

Komiteen viser til at forslaget til disponering av ramme 6 fra komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti er ført opp under komiteens tilråding B i kapittel 7 i innstillingen. Dette forslaget summerer seg til 16 292 314 000 kroner. Nettobeløpet avviker fra forslagene i Prop. 1 S med Tillegg 1 (2020–2021).

Komiteen viser til at medlemmene i komiteen fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ikke fremmer forslag innenfor den vedtatte rammen, da de respektive oppleggene fra disse partiene avviker fra det vedtatte nettobeløpet. Se tabell 2a. Det blir vist til behandlingen av Innst. 2 S (2020–2021).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil stemme mot forslaget fra komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti til vedtak om bevilgninger under ramme 6.

3.1.1 Om budsjettforliket

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at det 1. desember 2020 ble inngått forlik om statsbudsjettet for 2021 mellom regjeringspartiene Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti, og Fremskrittspartiet. Det vises til behandlingen av Innst. 2 S (2020–2021) 3. desember 2020, samt til de respektive merknader i denne innstillingen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er sterkt kritiske til hvordan årets budsjettprosess har foregått i Stortinget. Budsjettforlik mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet ble først presentert på kvelden 1. desember, noe som umuliggjør en grundig og seriøs budsjettbehandling i komiteene, tatt i betrakting at dato for finansdebatten var 3. desember.

Flertallet mener det er helt umulig for opposisjonspartiene å forholde seg til forliket til flertallspartiene på Stortinget med så korte tidsfrister. Flertallet viser til at budsjettet for kommunal- og forvaltningskomiteen inneholder svært mange viktige områder. Flertallet mener at disse viktige områdene hadde fortjent en langt grundigere og langt mer seriøs behandling enn det regjeringspartiene og Fremskrittspartiet i år la opp til.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til budsjettforliket der det også blir foreslått å øke satsen i ABE-reformen med 0,1 prosentpoeng fra 0,5 til 0,6 under alle rammeområder, med en budsjettendring på 3,935 mill. kroner innenfor dette rammeområdet.

Tabell: Sammenligning av ABE-kutt mellom regjeringens forslag og budsjettforliket

3.2 Generelle merknader

3.2.1 Generelle merknader fra Høyre og Kristelig Folkeparti

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til regjeringens innvandringspolitikk og til at antall fordrevne i verden ligger på 79,5 millioner fordrevne. Dette er en økning på 9,5 millioner fra året før. Disse medlemmer viser til at av de 79,5 millioner i verden har 33,8 millioner flyktet over en landegrense, og 45,7 millioner er internt fordrevne. Disse medlemmer merker seg at tallet er økende, og mener det er viktig at Norge fortsatt tar en aktiv rolle for å øke tryggheten til mennesker på flukt enten det er ved hjelp i nærområdet, felleseuropeiske løsninger eller gjennom systemet for kvoteflyktninger. Disse medlemmer viser til at det derfor er viktig å bidra til hjelp i nærområdene for de som kan hjelpes der, og fortsette å ha et asylinstitutt i Norge som ivaretar menneskers rett til å søke asyl.

Disse medlemmer støtter regjeringens arbeid med relokalisering av asylsøkere fra Hellas og engangsløsningen for eldre ureturnerbare asylsøkere. Videre støtter disse medlemmer regjeringens arbeid med å redusere antall asylsøkere uten beskyttelsesbehov og sørge for rask retur av disse, samtidig som det sikres en rask bosetting av de personer som får opphold i Norge.

Disse medlemmer er videre kjent med at det arbeides med nye forslag til felleseuropeisk løsning fra EU, den såkalte migrasjonspakten, og mener det er positivt med nytenkning rundt en mer rettferdig, varig, bindende og bærekraftig ansvars- og byrdefordeling når det gjelder asylsøkere til Europa.

Disse medlemmer viser til at det er et viktig rettsprinsipp innenfor utlendingsforvaltningen å sannsynliggjøre sin identitet for å få vurdert opphold på riktig grunnlag.

Disse medlemmer viser til at Norge har en bosettingsordning for flyktninger som fungerer godt for de aller fleste, og at kommunene er positive til å bosette flyktninger. Disse medlemmer viser til at Norge i dag har økonomiske støtteordninger for kommuner som bosetter flyktninger. For flyktninger med nedsatt funksjonsevne og/eller atferdsvansker kan kommunene få ekstra tilskudd opp til 1 430 000 kroner per år, i inntil fem år, i tillegg til integreringstilskuddet. Kommunene kan i tillegg søke Helsedirektoratet om tilskudd for særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjenester til enkelmottakere. Samtidig merker disse medlemmer seg at ventetiden for bosetting for enkelte flyktninger med omfattende behov for tilrettelegging og bistand er for lang. Disse medlemmer mener at det er viktig å få til raskere bosetting av personer med nedsatt funksjonsevne og imøteser regjeringens arbeid for å finne gode løsninger for denne utfordringen for fremtiden.

Disse medlemmer viser til at Norge har en sterk tradisjon for at folk eier sine egne boliger. Dette har lange tradisjoner og har mange fordeler. Disse medlemmer støtter regjeringens mål om at folk flest har mulighet til å eie sin egen bolig.

Disse medlemmer peker videre på at covid-19-pandemien har ført til at flere vanskeligstilte på boligmarkedet har fått forsterket sine utfordringer. Disse medlemmer fremhever at det for regjeringspartiene har vært viktig å føre en politikk og sette inn tiltak som i størst mulig grad kompenserer for inntektsbortfallet og gjør folk i stand til å håndtere sine løpende utgifter.

Disse medlemmer peker på at startlånsordningen er en god måte å hjelpe familier og enkeltpersoner som har særskilte økonomiske utfordringer, inn på eiemarkedet. Disse medlemmer viser til at startlån også i 2021 vil være prioritert innenfor Husbankens låneramme. Dette er midler som så formidles av kommunene. Disse medlemmer viser til at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett for 2021 foreslår en låneramme på 20 mrd. kroner, noe som er en økning på 4 mrd. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2020.

Disse medlemmer mener regjeringen fører en sosial boligpolitikk. Regjeringen har over mange år målrettet og forbedret bostøtten. I forslag til statsbudsjett for 2021 har regjeringen videre en satsing på bostøtte for å bekjempe barnefattigdom. Disse medlemmer viser til at bostøtte ble midlertidig styrket for å avhjelpe situasjonen mange kom i som følge av virusutbruddet. Disse medlemmer viser til at regjeringen fortsetter å prioritere bostøtte i 2021, og foreslår å øke boutgiftstaket for både enslige forsørgere og familier.

Disse medlemmer viser til at befolkningen i Norge øker raskt, særlig i og rundt de største byene. Det er derfor et stort behov for flere boliger i årene fremover, og disse medlemmer merker seg at regjeringen vil legge best mulig til rette for økt utbygging. Disse medlemmer støtter regjeringen i målet om å sikre raskere saksbehandling av byggesaker og forenkle plan- og bygningsloven.

Disse medlemmer viser til at regjeringen har en offensiv distriktspolitikk, og at de regionale virkemidlene spiller en vesentlig rolle for en effektiv og målrettet styrking av hele landet.

Disse medlemmer viser til regionreformen, som overfører makt og beslutninger til fylkeskommunene. Ved at virkemidlene forvaltes i hver enkelt fylkeskommune, legges det i større grad til rette for at tiltakene kan være målrettede og tilpasset de ulike fylkenes fortrinn og utfordringer. Regjeringen la fram en plan for lokalisering av statlige arbeidsplasser i 2017. Regjeringen har så langt vedtatt å lokalisere om lag 1 230 arbeidsplasser utenfor Oslo, noe som er flere enn antallet som ble vedtatt under den rød-grønne regjeringen.

Disse medlemmer viser til at god distriktspolitikk oppstår som resultat av summen av rammevilkår for kommuner og fylkeskommuner, gode samferdselsløsninger, offensiv næringspolitikk, en landbrukspolitikk som tar hele landet i bruk, et godt og desentralisert utdanningstilbud og de særskilte distriktspolitiske virkemidlene.

Disse medlemmer påpeker at digitalisering er et viktig og målrettet virkemiddel for å gi innbyggere mulighet til å bo og leve i hele landet. Regjeringens digitaliseringspolitikk har ført mange tjenester nærmere innbyggerne, og Norge er i Europa-toppen når det gjelder til bruk av offentlige digitale tjenester.

Disse medlemmer konstaterer at Sosialistisk Venstreparti fastholder at bostøtten dekker mindre av bokostnadene enn tidligere, og viser til at samlet bostøtte har utgjort en stabil andel av mottakernes boutgifter siden 2014, mens den sank betydelig under forrige regjering. I 2020 har andelen vært spesielt høy på grunn av ekstraordinære bostøttebevilgninger i forbindelse med koronapandemien.

Disse medlemmer viser også til Sosialistisk Venstrepartis merknad om at bostøtten ikke er forbedret siden 2013. Bostøtten har siden 2013 blitt en mer treffsikker og målrettet ordning. Det kan blant annet trekkes frem at støtten nå beregnes ut fra siste månedlige inntekt, heller enn siste tilgjengelige skatteoppgjør. Videre justeres nå alle satsene i regelverket årlig med konsumprisindeksen, slik at bostøtten ikke mister verdi over tid. Boutgiftstakene har flere ganger blitt økt, og mest for de aller største husstandene. Bostøtten ble styrket med 120 mill. kroner for barnefamilier i 2019, og barns inntekt teller ikke lenger med i beregningen av bostøtten.

3.2.2 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet

3.2.3 Generelle merknader fra Fremskrittspartiet

3.2.4 Generelle merknader fra Senterpartiet

3.2.5 Generelle merknader fra Sosialistisk Venstreparti

3.3 Merknader fra komiteen til de enkelte kapitlene under rammeområde 6

Komiteen har ingen merknader til de kapitlene eller postene som ikke er omtalt nedenfor, og viser til Prop. 1 S med Tillegg 1 (2020–2021), Innst. 2 S (2020–2021) og de generelle merknadene fra de respektive partiene.

Kapitler under Kunnskapsdepartementet

3.3.1 Kap. 290 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

3.3.1.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Disse medlemmer viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sine generelle merknader og Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2021, hvor denne posten foreslås økt med 7,5 mill. kroner til språkopplæring til flyktninger før de kommer til Norge.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at det i Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2021 er foretatt en innsparing som et ledd i et generelt tiltak for redusert byråkrati.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at rekordmange mennesker er på flukt, men at få asylsøkere kommer til Norge. Dette medlem understreker at det er nærområdene som tar imot flest flyktninger og har den største belastningen. Dette medlem påpeker nødvendigheten av at land i nærområdene, slik som Tyrkia, Libanon, Jordan og Uganda, gis støtte og avlastning ved å ta ut flere kvoteflyktninger. Dette medlem vil derfor vise til forslag i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2021 om å imøtekomme FNs høykommissær for flyktningers anmodning til Norge om å ta imot til sammen 5 000 overføringsflyktninger gjennom FN-systemet. Dette medlem viser til at kommunene har bygget opp både kapasitet og kompetanse til å gjennomføre integrering og bosetting av flere flyktninger enn det regjeringen legger opp til.

Dette medlem viser derfor til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke denne posten med 16,881 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Dette medlem viser videre til at en viktig del av IMDi sitt arbeid er knyttet til oppfølging av minoritetsrådgivere og arbeidet mot negativ sosial kontroll. Dette medlem viser til at alle kvinner, barn og unge har en rett til å leve sine liv fritt for psykisk og fysisk vold. Det har gitt positive resultater å ansette rådgivere med høy kompetanse på negativ sosial kontroll i videregående skoler og utvalgte ungdomsskoler, og dette medlem ønsker å styrke dette tiltaket ytterligere. Dette medlem mener at gjennom et lavterskeltilbud på ungdomsskoler kan langsiktige holdningsendrede tiltak settes inn i forkant av konflikt mellom ungdom og foreldre. Tiltaket kan bidra til tre ting: For det første kan det styrke barn og unge til å stå imot press, både fra foreldre og nærmiljø. For det andre kan et styrket familiebasert program skape trygge rammer for mer målrettet tilnærming til sosial kontroll. For det tredje kan rådgiverstillingen øke kunnskap og bevisstgjøring rundt sosial kontroll hos ansatte på ungdomskolen. Dette medlem viser til at regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2021 ønsker en prøveordning med minoritetsrådgivere på utvalgte ungdoms- og barneskoler, men dette medlem mener at dette ikke er tilstrekkelig, samt at mandatet bør endres.

Dette medlem viser derfor til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2021, hvor det settes av 10 mill. kroner ut over regjeringens forslag til en satsing på rådgivere i ungdomsskoler, og hvor mandatet utvides og blir mer forebyggende enn i dag. Dette medlem viser også til økt støtte til tiltak mot negativ sosial kontroll på rammeområde 2 (familie).

3.3.2 Kap. 291 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere

Komiteen viser til at det foreslås en bevilgning på 7 614 mill. kroner under dette kapitlet. Bevilgningen gjelder bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere. Komiteen viser til at planmessig og aktivt bosettings- og integreringsarbeid er avgjørende for at flyktninger skal komme i arbeid, forsørge seg selv og på en god måte integreres i samfunnet. Komiteen vil understreke viktigheten av at personer som får opphold i Norge, raskt blir bosatt i en kommune. Rask bosetting bidrar til raskere integrering og til at vedkommende raskere får delta og bidra med sine ressurser i arbeidsliv og samfunn. Komiteen viser til SSB sin rapport om bosettingskommune og integrering blant voksne innvandrere, der de finner sammenheng mellom en rekke kommuneegenskaper (herunder sentralitet, folketall og arbeidsledighet) og flere integreringsutfall (inkludert sekundærflytting, sysselsetting og utdanningsnivå) målt fem år etter bosetting. Komiteen vil derfor trekke frem viktigheten av at bosettingskommuner både identifiserer og videreutvikler sine integreringsegenskaper.

Komiteen vil trekke fram den innsatsen som gjøres av mange frivillige organisasjoner i integreringsarbeidet. Deltakelse i frivillige organisasjoner og aktiviteter bidrar til å skape nettverk og sosiale relasjoner, i tillegg til økt kunnskap om det norske samfunnet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til budsjettforliket av 1. desember 2021 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti og vedtak 154 og 155 av 3. desember 2020:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at også forfulgte kristne, ahmadiyya og jesidiske flyktninger skal prioriteres som gruppe og individ ved uttak av overføringsflyktninger»

«Stortinget ber regjeringen endre underholdskravet (både kravet til fremtidig og tidligere inntekt) i sak om familieinnvandring slik at stønad etter introduksjonsloven ikke medregnes (fra 01.01.2021: stønad etter integreringsloven).»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til egne forslag under trontaledebatten 2020 om at Norge skal følge FNs anbefalinger om både antall og utvelgelse av hvem som har størst behov for beskyttelse.

3.3.2.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres

Komiteen viser til at bevilgningen skal benyttes til faste prosjekter og evalueringer, samt til prosjekter innenfor samarbeidsavtalen med SSB om utvikling og vedlikehold av statistikk og analyser om migrasjon, samt kartlegging av kommunale utgifter til bosetting og integrering av flyktninger, og til å utvikle og formidle kunnskap om integrering og mangfold. Komiteen merker seg at midlene på posten i 2019 også er gått til forskningsprogram om sivilsektor og frivillige organisasjoner, samt rammeavtaler med NKVTS og NOVA.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Disse medlemmer viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

3.3.2.2 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,kan overføres

Komiteen viser til at bevilgningen skal benyttes til å utvikle gode digitale verktøy som skal trygge, forenkle og sikre bedre flyt i arbeidet med bosetting, kvalifisering og tilskuddsforvaltning. Komiteen viser til at IMDi i 2019 har gjort ferdig to større utviklingsprosjekter innenfor digitalisering på en ny overføringstjeneste mellom Nasjonalt introduksjonsregister (NIR) og de kommunale fagsystemene og innenfor enklere tilgang til IMDi sin database ved kommisjonsreiser for uttak av overføringsflyktninger.

3.3.2.3 Post 50 Norges forskningsråd

Komiteen viser til at bevilgningen skal brukes til programmet Velferd, arbeidsliv og migrasjon (VAM) under Norges forskningsråd. Dette skal bidra til å sikre et godt kunnskapsgrunnlag for utvikling av integreringspolitikken.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Disse medlemmer viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

3.3.2.4 Post 60 Integreringstilskudd,kan overføres

Komiteen viser til at integreringstilskuddet skal gi en rimelig dekning av kommunenes merutgifter i forbindelse med bosetting og integrering i bosettingsåret og de neste fire årene. Tilskuddet skal også bidra til at kommunene kan drive et planmessig og aktivt bosettings- og integreringsarbeid.

Komiteen vil understreke at et tilstrekkelig stort integreringstilskudd er avgjørende for at kommuner skal påta seg ansvar for bosetting av flyktninger. Det er også avgjørende for at bosettingskommunene skal kunne arbeide med å utvikle gode integreringsegenskaper og tilby gode tjenester og oppfølging til bosatte flyktninger i sin kommune. Komiteen merker seg regjeringens forslag om reduksjon på 100 mill. kroner på posten og viser til at dette i stor grad skyldes lavere ankomsttall og færre bosatte i kommunene i fjor og året før. Det er beregningsutvalget som på bakgrunn av tall fra blant annet i fjor og årene før estimere sannsynlige kostnader for kommunene knyttet til integrering i året som kommer. Slik sett anser komiteen dette for et teknisk kutt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sine generelle merknader og Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2021, hvor denne posten foreslås økt med 100 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, for å ta imot flere kvoteflyktninger.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener Norge står i en historisk god posisjon for å kunne ta imot og integrere flere kvoteflyktninger gjennom FN-systemet, og har derfor foreslått at Norge tar imot 5 000 kvoteflyktninger slik det er argumentert for tidligere. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2021, hvor det foreslås en økning på denne posten med 326,45 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil understreke at flyktninger som får en oppholdstillatelse, må bosettes raskt for å sikres en god integrering. Disse medlemmer viser til at en del flyktninger med særlige behov opplever spesielt lang ventetid før de blir bosatt. Mens flyktninger har en gjennomsnittlig ventetid på 3–7 måneder før bosetting, er ventetiden for de som bor i tilrettelagte avdelinger, særlig bo- og omsorgsløsninger eller institusjoner, betydelig lengre, ofte 2–4 år etter innvilget oppholdstillatelse. Disse medlemmer viser til at når en kommune først har akseptert å bosette personen, kan det gå ytterligere tid, i enkelte tilfeller ett år eller mer, før personen faktisk flytter fra mottakssystemet og til kommunen. Det er altså de flyktningene med størst behov som må vente lengst på å få en avklart livssituasjon. Disse medlemmer viser til at lang ventetid preget av usikkerhet og lite informasjon også kan føre til nye og økte helseplager, passivisering og demotivering. Dette kan ikke fortsette. Det er behov for å kompensere kommunene slik at alle kan bli bosatt.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser i den forbindelse til Representantforslag 150 S (2019–2020), jf. Innst. 113 S (2020–2021), om å sikre bosetting av alle mennesker som får opphold, hvor disse partier fremmer forslag om å sørge for at flyktninger med særlige behov som har fått oppholdstillatelse, blir bosatt snarest, og ber regjeringen fremme eventuelle forslag som er nødvendige for å sikre dette, herunder bedre langsiktige økonomiske støtteordninger.

3.3.2.5 Post 61 Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige, mindreårige flyktninger,overslagsbevilgning

Komiteen viser til midlene som bevilges under denne posten med formål om rask bosetting og tilpassede, gode bo- og omsorgstilbud for enslige mindreårige.

Komiteen viser til at enslige mindreårige flyktninger er en sårbar gruppe som trenger rask bosetting for å få trygg og stabil omsorg. Komiteen merker seg at reduksjonen på posten gjelder endring av sammensetning og antall personer i målgruppen for tilskuddet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til budsjettforliket, der det blir foreslått å redusere bevilgningene med 30 mill. kroner til særskilt tilskudd ved bosetning av enslige mindreårige flyktninger. Disse medlemmer viser til kap. 291 post 61, som reduseres med 30 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag. Totalt bevilges det på posten 992, 285 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringspartiene i budsjettenigheten med Fremskrittspartiet kutter 30 mill. kroner i det særskilte tilskuddet til bosetting av enslige mindreårige. Dette medlem mener et slikt kutt vil gå ut over innholdet i tilbudet til enslige mindreårige, som trenger bedre, ikke dårligere omsorg. Dette medlem kan ikke se at kuttet er begrunnet i lavere anslag på antallet i gruppen kuttet gjelder, noe som i så fall skulle vært meldt Stortinget under behandlingen av budsjettet.

3.3.2.6 Post 62 Kommunale innvandrertiltak

Komiteen merker seg at formålet med bevilgningen er å styrke og videreutvikle integreringsarbeidet i kommunene. I 2021 skal midlene blant annet brukes til områdesatsinger i Drammen og Oslo, Jobbsjansen, utvikling av kommunale integreringstiltak, nasjonalt bo- og støttetilbud for personer over 18 år som er utsatt for tvangsekteskap eller æresrelatert vold, kvalifiseringstiltak i integreringsmottak og tilskudd for fag og yrkesopplæring.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sine generelle merknader og Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2021 hvor denne posten foreslås økt med 55 mill. kroner til kommunale innvandrertiltak.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Representantforslag 62 S (2020–2021) fra Senterpartiet om nye områdesatsinger mot utenforskap blant barn og unge. I representantforslaget foreslås det flere tiltak for å styrke og målrette områdesatsingene samt forslag for å få unge som faller utenfor, inn i arbeid og aktivitet. Disse medlemmer viser til egen merknad til kap. 590 post 65 i denne innstillingen for omtale av Senterpartiets prioriteringer i alternativt statsbudsjett for 2021.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen har fjernet muligheten for innvandrerkvinner på sosialhjelp til å delta i Jobbsjansen, et av de mest vellykkede tiltakene for å få hjemmeværende innvandrerkvinner i jobb. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2021, hvor støtten til Jobbsjansen økes med 20 mill. kroner ut over regjeringens forslag, for å igjen inkludere denne gruppen kvinner i tiltaket.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2021, hvor det er foreslått å øke områdesatsingene i Oslo, Bergen, Drammen og Trondheim med 10 mill. kroner ut over regjeringens forslag. Områdesatsinger har vært et viktig tiltak for å sikre integrering i utsatte bomiljøer. Det har gjort de områdene som har vært omfattet, slik som Groruddalen, mer attraktive å bo i, og det er arbeidet konkret med ulike utfordringer, som å få flere til å bruke barnehagene. Selv om det ikke er en enkel eller rask løsning for integrering og for å få gode bomiljøer, mener dette medlem at slike satsinger må virke over tid, og at de handler om å etablere gode og trygge nærområder som skaper inkludering og fellesskap. Da mener dette medlem at det ikke holder kun å prioritere kriminalitetsforebygging og satse på politi, men det må også for eksempel satses på å bygge ut steder hvor ungdom kan være – som ungdomsklubber. Dette medlem viser til satsinger under ramme 18 med opptrapping av kulturskoletilbudene med 200 mill. kroner og fritidsklubbene med 100 mill. kroner.

Dette medlem viser til at god integrering forutsetter muligheter til å lære norsk, delta i samfunnet og komme i arbeid. Det er derfor avgjørende å styrke norskopplæringen og bedre introduksjonsprogrammet. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis merknader og forslag i Innst. 389 L (2019–2020), jf. Prop. 89 L (2019–2020) Lov om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid (integreringsloven).

Dette medlem viser videre til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2021, hvor det foreslås å øke kommunale integreringstiltak med 25 mill. ut over regjeringens forslag for å styrke integreringsordningen.

3.3.2.7 Post 70 Bosettingsordningen og integreringstilskudd, oppfølging

Komiteen viser til at midlene på posten skal benyttes til å sikre et felles kunnskapsgrunnlag og samarbeid mellom stat og KS om bosetting og kvalifisering av flyktninger.

3.3.2.8 Post 71 Tilskudd til integreringsarbeid i regi av sivilsamfunn og frivillige organisasjoner

Komiteen mener det er viktig å ta i bruk alle ressurser i integreringsarbeidet, og at frivilligheten kan spille en særlig viktig rolle for å skape felleskap, tillit og tilhørighet mellom lokalsamfunn og innvandrere. Disse organisasjonene kan nå fram på andre måter enn offentlige myndigheter og besitter unik kompetanse og unike nettverk.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til utprøving av en klippekortordning for norskopplæring i frivillige organisasjoner og mener dette bidrar positivt til det norske integreringsarbeidet i sin helhet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sine generelle merknader og Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2021, hvor denne posten foreslås økt med 7,5 mill. kroner til oppbygging av regionale senter for gratis norskopplæring for arbeidsinnvandrere i samarbeid med frivillige organisasjoner og næringslivet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til regjeringens forslag om å bevilge 20 mill. kroner til forsøk med en klippekortordning for språkopplæring. Disse medlemmer viser videre til høringsuttalelse fra Røde Kors, som er kritiske til den foreslåtte klippekortordningen, og mener denne ikke har støtte i fagmiljøene. Det er heller ingen av de øvrige relevante høringsinstanser som uttrykker støtte til dette forslaget.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener Arbeiderpartiets forslag om oppbygging av regionale senter for gratis norskopplæring er mer treffsikkert.

Disse medlemmer foreslår derfor i Arbeiderpartiets alternative budsjett å omdisponere 15 mill. kroner fra klippekortordningen. Disse medlemmer vil øke støtten til frivillige organisasjoner som har aktiviteter rettet mot innvandrerbefolkningen, med 15 mill. kroner.

Av disse 15 mill. kronene øremerkes 7,5 mill. kroner til etablerte norsktreningstilbud i regi av frivilligheten.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, mener innvandrerorganisasjoner og annen frivillig virksomhet er helt avgjørende for den gode integreringen som foregår i mange kommuner i hele landet. Det er et felles ansvar å bekjempe negativ sosial kontroll. Alle skal ha frihet til å være seg selv, til å delta og til å bryte ut dersom de opplever begrensninger i sin frihet. Alle i Norge skal ha frihet og mulighet til å delta i sosiale sammenkomster, fritidstilbud, arbeid og annet samfunnsliv.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet derfor styrker bevilgningen til nasjonale organisasjoner som blant annet bekjemper negativ sosial kontroll eller gir enkeltmennesker mulighet til å delta i organisasjonsliv og samfunnsdebatt, i sitt alternative statsbudsjett for 2021.

Disse medlemmer ønsker å styrke alle organisasjonene som mottar støtte. Disse medlemmer mener at å bekjempe negativ sosial kontroll og negative holdninger til HBTI+-personer er avgjørende for å sikre god integrering. Disse medlemmer vil sette av 400 000 kroner til organisasjonen Skeiv verden til å utvikle et program for ansatte i introduksjonsordningen. Dette programmet skal ha som mål å bekjempe negative holdninger og styrke opplæringen om LHBTI+-personer for elever i introduksjonsordningen. Det øremerkes 2 mill. kroner til organisasjonen Bydelsmødre. Videre øremerkes det 1 mill. kroner til Caritas. Resten av bevilgningen fordeles på ordinær måte. Disse medlemmer viser videre til sine generelle merknader der arbeidet mot sosial kontroll omtales nærmere.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til komiteens behandling av Representantforslag 132 S (2019–2020), jf. Innst. 89 S (2020–2021), om tiltak mot sosial kontroll, og egne merknader og forslag til saken.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at mange innvandrergrupper er uforholdsmessig hardt rammet av koronapandemien. De har yrker der de er mer utsatt for smitte, bor mye trangere enn gjennomsnittet og har generelt dårligere levekår enn flertallet. Arbeidsledigheten har økt kraftig, mange har økonomiske utfordringer, og hjelpebehovet er stort. I tillegg sliter mange med psykiske utfordringer som en følge av ensomhet, isolasjon og usikkerhet for fremtiden. Dette medlem viser til at de frivillige organisasjonene spiller en svært viktig rolle som et supplement til det offentlige på integreringsfeltet. De frivillige kan nå flere enn mange statlige eller kommunale tiltak kan, og er svært viktig for å ha levende og aktive lokalsamfunn. De frivillige organisasjonene har spilt en viktige rolle for å få ut informasjon om koronapandemien til personer med innvandrerbakgrunn. Fremover vil det i tillegg kreves en betydelig innsats for å styrke norsktrening og kvalifiseringstiltak som kan bistå målgruppen i å beholde, eller komme seg ut i, lønnet arbeid.

Dette medlem viser til viktigheten av at frivillige organisasjoner får forutsigbare rammebetingelser som sikrer kontinuitet og kvalitet på tilbud og aktiviteter i inkluderingsarbeidet. Situasjonen på flyktningfeltet er endret, og innrettingen på tilskuddsordningene må følge utviklingen fra fokus på nyankomne til mer langsiktig integreringsinnsats. Dynamiske tilskuddsordninger bidrar til at sivilsamfunnet kan bidra til å løse aktuelle og lokale samfunnsutfordringer, og tilskuddsordninger må være tuftet på målgruppens erfaringer og hva de opplever som hindre for å lykkes.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2021, hvor det er foreslått å øke posten med totalt 15 mill. kroner ut over regjeringens forslag til statsbudsjett. Av disse går 5 mill. kroner til å øke tilskuddet til integreringsarbeid i regi av frivillige organisasjoner og 10 mill. kroner til å styrke nasjonale ressursmiljø på integreringsfeltet, herunder 1 mill. kroner til Mirasenteret, 1 mill. kroner til Caritas, 2 mill. kroner til NOAS, 1 mill. kroner til Antirasistisk senter, 2 mill. kroner til Dråpen i havet, 2 mill. kroner til Menneskerettighetsakademiet og 1 mill. kroner til Norsk Folkehjelp. Dette medlem viser til at dette er organisasjoner som aktivt bidrar til rettssikkerhet, integrering og til å gi innvandrere en plass i det norske samfunnet.

3.3.2.9 Post 73 Tilskudd

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at målet med bevilgningen er å øke arbeids- og samfunnsdeltakelsen til innvandrere og deres barn, og at den brukes til mentor- og traineeordninger for personer med innvandrerbakgrunn og til tilskudd for deltakelse i nasjonale og internasjonale kunnskapsfora.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt alternative statsbudsjett for 2021, der posten økes med 3 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag. Økningen dekker 1 mill. kroner til prosjektet Søster til søster, 1 mill. kroner til Peacepainting og 1 mill. kroner til Stoppested Verden – flerkulturell festival.

3.3.3 Kap. 292 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

Komiteen mener at opplæring i norsk og samfunnskunnskap er grunnleggende for alt integreringsarbeid. Gode kunnskaper på disse områdene er avgjørende for å komme i jobb og for å være aktive deltagere i det norske samfunnet i sin alminnelighet. Arbeid og deltagelse motvirker utenforskap og avhengighet av trygdeytelser.

Komiteen viser i denne sammenheng til behandlingen av ny integreringslov jf. Innst. 389 L (2019–2020).

3.3.3.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres

Komiteen viser til de generelle merknadene fra departementet for post 21, der det fremgår at midlene under posten blant annet skal gå til å utvikle kompetanse, metoder og læringsressurser for den obligatoriske opplæringen i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Disse medlemmer viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

3.3.3.2 Post 22 Prøver i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Disse medlemmer viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

3.3.3.3 Post 60 Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt alternative statsbudsjett, hvor det foreslås 6,5 mill. kroner ut over regjeringens forslag for å øke antall norsktimer i mottak fra 175 til 250 timer. Dette medlem viser til tilbakemeldinger fra både integreringsmottak og ordinære mottak om at de har beboere som bruker opp antall timer norskopplæring. I noen tilfeller tilbyr kommunene videre språkopplæring på eget initiativ, i andre tilfeller ikke. Dette medlem mener norskopplæring er svært viktig i ventefasen, uavhengig av om man til slutt skal bli i Norge eller ikke. Norsktrening i regi av frivillige organisasjoner er et svært viktig supplement, men kan ikke erstatte opplæring med kvalifiserte lærere.

Dette medlem viser videre til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås en økning på denne posten med 18,374 mill. kroner ut over regjeringens forslag for å kunne øke antall kvoteflyktninger til 5 000 totalt.

Kapitler under Justis- og beredskapsdepartementet

3.3.4 Kap. 490 Utlendingsdirektoratet

Komiteen viser til at det er UDI som skal ha det overordnede ansvaret for å sikre effektiv og forsvarlig saksbehandling med en åpen og tilgjengelig prosess som innebærer samhandling med andre aktører, og at det skal være en brukerorientert prosess.

Komiteen viser til at Utlendingsdirektoratet (UDI) skal sette i verk flyktning- og innvandringspolitikken på ansvarsområdet til Justis- og beredskapsdepartementet. Hovedoppgavene til UDI er å behandle søknader etter utlendingslova og statsborgerlova, blant annet søknader om visum, oppholdstillatelse, statsborgerskap og asyl, å drifte og etablere eller legge ned innkvarteringstilbud til asylsøkere og legge til rette for assistert retur av personer som har søkt asyl. UDI skal videre gi faglig baserte bidrag til utviklingen av regelverk og politikk på dette området. Som direktorat skal UDI støtte førstelinja gjennom fellesløsninger for IKT og gjennom andre tiltak som gjør utlendingsforvaltningen effektiv samlet sett. UDI skal også bidra til å realisere integreringsmål som ligger under ansvarsområdet til Kunnskapsdepartementet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til regjeringens mål om få asylsøkere uten behov for vern, rask retur av personer uten lovlig opphold og få personer skal ha opphold med feil identitet eller på feil grunnlag.

Disse medlemmer viser til at Justis- og beredskapsdepartementet har fastsatt målet kontrollert og bærekraftig innvandring, som UDI skal bidra til å nå. Det er også en overordnet føring at UDI skal sikre effektiv og forsvarlig saksbehandling, være åpen, tilgjengelig og brukerorientert i virksomheten sin og samhandle godt med andre aktører på feltet.

Disse medlemmer foreslår i budsjettforliket et representantforslag i Stortinget, jf. Representantforslag 71 L (2020–2021), om å heve botidskravet for rett til permanent oppholdstillatelse fra tre til fem år for en utlending som har fått innvilget opphold etter utlendingsloven § 28 eller utlendingsloven § 38, og for en utlending som har fått oppholdstillatelse i familieinnvandring med slik utlending. Forslagsstillerne foreslår at endringene skal gjelde for alle søknader som er fremsatt etter 1. desember 2020. Endringene gjelder likevel ikke for utlending som per 1. desember 2020 oppfylte botidskravet på tre år for rett til permanent oppholdstillatelse (uavhengig av om det er fremsatt søknad eller ikke), forutsatt at vedkommende fremsetter søknad om permanent oppholdstillatelse innen 1. februar 2021.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet mener Norge skal bidra aktivt til å hjelpe og forbedre en håpløs situasjon for mennesker i nød og på flukt. Dagens system er ikke rettferdig for dem som trenger vår hjelp mest. Derfor ønsker Senterpartiet å prioritere kvoteflyktninger gjennom FN. I Senterpartiets alternative budsjettforslag for 2021 settes det av midler til å kunne ta imot 3 000 kvoteflyktninger. Senterpartiet vil at Norge, i samråd med FNs høykommissær for flyktninger, tar stilling til om inntil en tredjedel av midlene kan brukes slik at en kan hjelpe flere ved å bruke midlene i FNs egne leirer. Disse medlemmer viser til at for å kunne hjelpe flere mennesker på flukt, omdisponerer Senterpartiet i bistandsbudsjettet midler til FNs høykommissær for flyktninger, slik at støtten økes med 240 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er uenig i å heve botidskravet for å få rett til permanent oppholdstillatelse og mener det er viktig for integreringen at trygghet for framtiden etableres raskt.

3.3.4.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Disse medlemmer viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at det i Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2021 er foretatt en innsparing som et ledd i et generelt tiltak for redusert byråkrati.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener asylsaker og familiegjenforeningssaker må prioriteres høyere i UDIs saksbehandling, og at arbeidet med nye tilbakekall av statsborgerskap skal prioriteres ned. Dette medlem mener arbeidet med å innvilge statsborgerskap må være av høy kvalitet, slik at feil unngås. Dette medlem viser i den forbindelse til Representantforslag 43 S (2018–2019) om å sette foreldelsesfrist i slike saker, samt Prop. 141 L (2018–2019) og Innst. 62 L (2019–2020) og de forslag som er fremmet av komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti for å sikre bedre rettssikkerhet i tilbakekallssaker.

Dette medlem er uenig i politikken knyttet til opphør av flyktningstatus på grunn av endringer i hjemlandet, slik det gjennomføres i instruks GI-14/2016. Dette medlem viser til at Justis- og beredskapsdepartementet tidligere i 2020 henla sakene til 600 somaliere som hadde måttet vente fire år på svar på sin skjebne. Forskning på praksisen med opphør har vist at det fører til en bråstopp i integreringen, svekket psykisk helse, mindre tillit til myndighetene og en sterk opplevelse av å bli urettferdig forskjellsbehandlet i et politisk spill.

Dette medlem viser i den forbindelse til Representantforslag 59 LS (2020–2021), som er til behandling i kommunal- og forvaltningskomiteen, hvor komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti blant annet fremmer forslag om å trekke tilbake instruksene til utlendingsforvaltningen om opphør av flyktningstatus (GI-03/2019 og GI-05/2020) samt sikre at regjeringen praktiserer opphør i tråd med UNHCRs tolkning av FNs flyktningkonvensjon. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2021, hvor det er gjort en innsparing ved ikke å satse på nye saker med opphør av statsborgerskap på grunn av endrede forhold i hjemlandet, på 5 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Dette medlem viser videre til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2021, hvor det foreslås en økning på denne posten med 29,4 mill. kroner ut over regjeringens forslag for å kunne øke antallet til 5 000 kvoteflyktninger, samt 18,7 mill. kroner for å evakuere 1 000 asylsøkere fra de greske flyktningleirene.

3.3.4.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter, asylmottak

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Disse medlemmer viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

Disse medlemmer viser til budsjettforlik av 1. desember 2020 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti. Disse medlemmer viser til at det blir foreslått å redusere bevilgningen til ordninger med returtiltak i mottak. Disse medlemmer viser til kap. 490 post 21, som reduseres med 5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag. Totalt bevilges det på posten 576, 789 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at det i Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2021 er foretatt en omdisponering av midler fra posten i tråd med lavere forventet ankomsttall.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at regjeringen i Prop. 1 S (2020–2021) opplyser om at krav og råd fra helsestyresmaktene i forbindelse med virusutbruddet, blant annet om at færre beboere skal dele rom, bad og kjøkken, i 2020 og 2021 gjør at behovet for mottaksplasser er større enn hva prognoser og kostnadseffektiv drift i en normalsituasjon skulle tilsi. Flertallet viser i den forbindelse til asylmottaket på Vinstra, der minst 43 av beboerne ble smittet av covid-19 etter at en beboer ble flyttet til mottaket grunnet nedleggelse av mottaket han bodde på. Flertallet viser til opplysninger om at personer som ikke var smittet, måtte overnatte på samme rom som den smittede beboeren, da det ikke var ledig kapasitet på mottaket til å isolere beboeren. Dette kan tyde på at det ikke er nok bufferkapasitet i alle mottak for å håndtere eventuelle smitteutbrudd. Flertallet er kritisk til at utlendingsforvaltningen fortsetter nedleggelser av mottak i den situasjonen vi nå er i. Dette skaper unødig stress for beboerne og høyere belegg i mottakene. Økt flytting mellom mottak er samtidig utfordrende med tanke på smittevern.

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen iverksette en midlertidig stopp i nedleggelser av asylmottak inntil pandemien er under kontroll.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2021, hvor det foreslås en økning på denne posten med 75,9 mill. kroner for å kunne evakuere 1 000 asylsøkere fra de greske flyktningleirene.

Dette medlem viser til forslag i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2021 om overføringen av ansvaret for enslige mindreårige asylsøkere til barnevernet i stedet for utlendingsmyndighetene. Dette innebærer å overføre 37 mill. kroner fra denne posten til ramme 2.

Dette medlem viser til at regjeringspartiene i budsjettenigheten med Fremskrittspartiet kutter 5 mill. kroner i ulike ordninger med returtiltak i mottak. Dette medlem vil understreke viktigheten av at ordningene det skal kuttes i, ikke går ut over tiltak for å fremme assistert retur. Tvangsretur er dyrt og ikke minst mer traumatiserende for asylsøkere enn å returnere frivillig. Det er viktig å opprettholde tilbud som bidrar med god informasjon om egne muligheter og valg når det gjelder retur, for eksempel gjennom de frivillige organisasjonene som mottar støtte over kap. 490 post 72.

3.3.4.3 Post 22 Spesielle driftsutgifter, tolk og oversettelse

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Disse medlemmer viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til partiets alternative statsbudsjett for 2021, hvor det foreslås en økning på denne posten med 6 mill. kroner for å kunne evakuere 1 000 asylsøkere fra de greske flyktningleirene.

3.3.4.4 Post 23 Spesielle driftsutgifter, kunnskapsutvikling,kan overføres

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Disse medlemmer viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

3.3.4.5 Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,kan overføres

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at det i Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2021 er foretatt en omdisponering av midler fra posten i tråd med lavere forventet ankomsttall.

3.3.4.6 Post 60 Tilskudd til vertskommuner for asylmottak

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til partiets alternative statsbudsjett for 2021, hvor det foreslås en økning på denne posten med 5,2 mill. kroner for å kunne evakuere 1 000 asylsøkere fra de greske flyktningleirene.

Dette medlem viser til forslag i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2021 om overføringen av ansvaret for enslige mindreårige asylsøkere til barnevernet i stedet for utlendingsmyndighetene. Dette innebærer en merutgift på 1 mill. kroner på denne posten.

3.3.4.7 Post 70 Stønader til beboere i asylmottak

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til en studie fra OsloMet fra 2017, hvor det fremkommer at 44 pst. av asylsøkerne de intervjuet i norske mottak, opplever å være sultne. Hele ni av ti sier de ikke har tilgang til nok, trygg og næringsrik mat over tid, og 8 av 41 familier opplevde at barna ikke har nok mat. Dette medlem viser til at barn på mottak lever under fattigdomsgrensen, og at dårlig økonomi gjør en allerede stressende og anspent hverdag enda vanskeligere for familiene. Det er særlig for de lengeværende asylsøkerne med endelig avslag at situasjonen er spesielt prekær.

Dette medlem vil derfor vise til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2021, hvor det foreslås å øke stønadene til beboere på asylmottak med 27, 5 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Dette medlem viser til partiets alternative statsbudsjett for 2021, hvor det foreslås en økning på denne posten med 16,5 mill. kroner for å kunne evakuere 1 000 asylsøkere fra de greske flyktningleirene.

Dette medlem viser til forslag i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2021 om overføringen av ansvaret for enslige mindreårige asylsøkere til barnevernet i stedet for utlendingsmyndighetene. Dette innebærer å overføre 2 mill. kroner fra denne posten til ramme 2.

3.3.4.8 Post 71 Tilskudd til aktivitetstilbud for barn i asylmottak, og veiledning for au pairer

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2021 er foreslått å opprettholde aktivitetsmidlene for barn i mottak på samme nivå som i 2020. Dette medlem viser til Redd Barnas høringsinnspill, hvor de fremhever at midlene er blitt kuttet uforholdsmessig mye de siste årene i forhold til antall barn som bor på mottak, og at de er bekymret for at aktivitetstilbudet for barn i en svært sårbar livssituasjon vil svekkes. Dette medlem viser videre til at det er viktig at det presiseres i retningslinjene fra departementet at midlene skal gjelde for hele året og med tilbakevirkende kraft fra tildelingstidspunktet. Det er en utfordring, formidlet av flere organisasjoner over flere år, at midler vanligvis utbetales sent på våren, og for å kunne opprettholde et viktig aktivitetstilbud gjennom hele året er det viktig at midlene har tilbakevirkende kraft. Dette medlem viser til at barn har rett på lek og fritid, jf. FNs barnekonvensjon artikkel 31. Barn som har flyktet til Norge og som kan ha opplevd en tøff og ofte langvarig flukt og perioder med seperasjon fra familie og søsken, har stort behov for trygghet og stabilitet. Dette medlem vil derfor understreke at det også er viktig at retningslinjene fra departementet er tydelige på at midlene kan dekke også foreldrenes deltagelse på aktiviteter, slik at barn og foreldre kan få gode fellesopplevelser som skaper et godt fundament for fremtiden.

Dette medlem viser i den forbindelse til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2021, hvor det foreslås å øke støtten til aktivitetstilbud til barn i mottak med 5 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Dette medlem viser videre til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2021, der det foreslås å øke støtten til Au pair-senteret med 1,5 mill. kroner ut over regjeringens forslag. Dette medlem viser videre til Representantforslag 162 S (2018–2019) om avvikling av au pair-ordningen og styrkede rettigheter for au pairene fram til ordningen er avskaffet.

3.3.4.9 Post 73 Beskyttelse til flyktninger utenfor Norge mv., støttetiltak,kan nyttes under kap. 291 post 60

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til de generelle merknadene og forslaget i alternativt statsbudsjett for 2021 om å øke antall kvoteflyktninger med 500 personer. Dette har en kostnad på 100 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til partiets alternative statsbudsjett for 2021, hvor det foreslås en økning på denne posten med 6,8 mill. kroner ut over regjeringens forslag for å kunne øke antallet kvoteflyktninger til 5 000 totalt.

3.3.4.10 Post 75 Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet,kan overføres

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til partiets alternative statsbudsjett for 2021, hvor det foreslås en økning på denne posten med 20 mill. kroner ut over regjeringens forslag for å kunne øke antallet kvoteflyktninger til 5 000, samt å øke posten med 10 mill. kroner ut over regjeringens forslag for å kunne evakuere 1 000 asylsøkere fra de greske flyktningleirene.

3.3.5 Kap. 3490 Utlendingsdirektoratet

3.3.5.1 Post 3 Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, ODA-godkjente utgifter

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Disse medlemmer viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2021 er foreslått en økning på post 3 med 33 mill. kroner som følge av forslaget om å ta imot til sammen 5 000 overføringsflyktninger gjennom FN.

3.3.5.2 Post 4 Asylmottak, ODA-godkjente utgifter

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Disse medlemmer viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

3.3.5.3 Post 5 Refusjonsinntekter

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Disse medlemmer viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

3.3.5.4 Post 6 Beskyttelse til flyktninger utenfor Norge mv., ODA-godkjente utgifter

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett er foreslått en økning på post 6 med 6,8 mill. kroner som følge av forslaget om å ta imot til sammen 5 000 overføringsflyktninger gjennom FN.

3.3.5.5 Post 7 Tolk og oversettelse, ODA-godkjente utgifter

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Disse medlemmer viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

3.3.6 Kap. 491 Utlendingsnemnda

3.3.6.1 Post 1 Driftsutgifter,kan nyttes under post 21

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Disse medlemmer viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at det i Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2021 er foretatt en innsparing som et ledd i et generelt tiltak for redusert byråkrati.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det i partiets alternative statsbudsjett for 2021 er foretatt en innsparing på 5 mill. kroner på posten for andre prioriterte satsinger.

3.3.6.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter, nemndbehandling,kan nyttes under post 1

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Disse medlemmer viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

Kapitler under Kommunal- og moderniseringsdepartementet

3.3.7 Kap. 500 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

3.3.7.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Disse medlemmer viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at det i Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2021 er foretatt en innsparing som et ledd i et generelt tiltak for redusert byråkrati.

3.3.7.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres, kan nyttes under post 70

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Disse medlemmer viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at det i Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2021 er foretatt en innsparing som et ledd i et generelt tiltak for redusert byråkrati.

3.3.7.3 Post 23 Husleie for fellesarealer m.m.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Disse medlemmer viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

3.3.7.4 Post 25 Nytt regjeringskvartal,kan overføres

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Disse medlemmer viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

3.3.7.5 Post 27 Felles IKT-løsning,kan overføres

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Disse medlemmer viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

3.3.7.6 Post 50 Forskningsprogrammer

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Disse medlemmer viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at det i Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2021 er foretatt en innsparing ved å kutte bidraget til programmet Joint Programming Initiative Urban Europe (JPI Urbant Europa).

3.3.7.7 Post 70 Diverse formål,kan overføres, kan nyttes under post 21

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at det i Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2021 er foretatt en innsparing på posten gjennom å kutte betalingen av medlemskontingenter til diverse EU-organisasjoner.

3.3.8 Kap. 553 Regional- og distriktsutvikling

Komiteen viser til at regjeringen har foretatt en rekke endringer under programkategori 13.50 Distrikts- og regionalpolitikk de senere år.

Komiteen viser til de generelle merknadene fra respektive partier i denne innstillingen, samt de respektive partiers merknader og forslag i Innst. 88 S (2020–2021) til  Meld. St. 5 (2019–2020) Levende lokalsamfunn for fremtiden. Distriktsmeldingen.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at bevilgningene er kraftig redusert siden 2013, og at innretningen av virkemidlene har blitt mindre rettet mot distriktsutvikling. Disse medlemmer mener fylkeskommunene er best egnet til å foreta prioriteringer av de regionale utviklingsmidlene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at bevilgningen over programkategori 13.50 er kraftig redusert siden 2013-nivå. Det er spesielt for fylkeskommunene det er foreslått reduserte bevilgninger. De har over 1 mrd. kroner mindre til regionalt utviklingsarbeid i 2020 sammenlignet med 2013. Flertallet mener fylkeskommunene er godt egnet til å ivareta en differensiert og tilpasset distriktspolitikk, da fylkeskommunene er tettere på sin regions utfordringer og muligheter enn nasjonalt nivå.

Flertallet viser til at Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil vurdere tiltak for innovasjon i offentlig sektor i distriktsområder. Både distriktsmeldingen og en kartlegging fra Telemarksforskning viser hvordan dette er en utfordring det må jobbes med. Flertallet mener innovasjonsbehovet er like stort i små som store kommuner, og imøteser forslag til endringer.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknader og forslag i Innst. 88 S (2020–2021) Distriktsmeldingen om blant annet å opprette en ubyråkratisk ordning med direkte og automatisk støtte til oppstart, investering og markedsføring for små og mellomstore bedrifter innenfor det distriktspolitiske virkemiddelområdet. En slik ordning er allerede notifisert og trenger ikke ESA-godkjennes. Dette er svært viktig å få på plass raskt nå for å sikre større risikoavlastning for gründere og at virkningen av koronatiltakene ikke svekker etableringsviljen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at en rapport fra bedrifter som mottok investeringstilskudd fra Innovasjon Norge i perioden 2003–2018, referert i Prop. 1 S (2020–2021), gjennomsnittlig viser at de hadde 9,1 prosentpoeng høyere vekst i verdiskaping og 3,8 prosentpoeng høyere vekst i antall ansatte sammenliknet med tilsvarende bedrifter som ikke hadde mottatt støtte. For bedriftene som fikk bedriftsutviklingstilskudd, var de tilsvarende tallene henholdsvis 6,0 prosentpoeng høyere vekst i verdiskaping og 2,8 prosentpoeng for antall ansatte. For bedrifter som fikk distriktsrettede risikolån, var den gjennomsnittlige merveksten i perioden 16,2 prosentpoeng for verdiskaping og 6,2 prosentpoeng for antall ansatte. Dette er på nivå med effektene av Innovasjon Norges øvrige oppdrag. Flertallet mener dette viser svært gode resultater og mener det har vært kritikkverdig at regjeringen har kuttet i disse tilskuddene i flere år.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at den norske bilparken er blant de grønneste i verden. For å få ned utslippene vil disse medlemmer bidra til at den blir enda grønnere. Med økende antall elbiler på veiene må ladekøene ned, og det at strømtomme elbiler stanser i kulda fordi det er langt til neste ladestasjon, må forhindres. Mange ladestasjoner bygges ut av private aktører. Disse medlemmer mener at det noen steder fremdeles trengs drahjelp fra det offentlige. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets ladesatsing i alternativt budsjett, som innebærer blant annet en pott på 150 mill. kroner for norske kommuner som ikke har en hurtigladestasjon i dag. Videre pekes det på at ladeutbyggingen langs Kystriksvegen i Nordland trekker til seg mange turister. Ladeutbyggingen har gått sakte langs den 650 kilometer lange veien. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets ladesatsing i alternativt budsjett, som innebærer et tilskudd til Nordland fylkeskommune på 50 mill. kroner for elektrifisering av den flotte kystruta. Kortere avstand mellom ladestasjonene kan bidra til å dempe rekkeviddeangsten, men for at norgesferien 2021 kan bli elektrisk, må også noen ladere lade lynraskt. Potten er nok til å dekke både en hurtigladestasjon og en lynladestasjon per femte mil. 200 mill. kroner er derfor foreslått til en ny post 68 under kap. 553.

Disse medlemmer mener at ladenettet må håndteres som en like viktig infrastruktur som selve veinettet. Derfor ligger foreslås det også i Arbeiderpartiets alternative budsjett 10 mill. kroner til Statens Vegvesen for å utarbeide en nasjonal ladestrategi. Strategien må identifisere hvilke andre strekninger som trenger statlig støtte for å kunne ta del i elbilutviklingen, modeller for kostnadseffektiv drift med mer stabile priser, samt vurdere hvor store ladeparker med minst 50 hurtigladere bør lokaliseres. Ikke alle har råd til å investere i ny bil eller en brukt elbil og ladeutstyret som kreves. Med stadig økende kostnader knyttet til forurensning risikerer de med dårlig råd å bli låst inne i gårsdagens teknologi. Arbeiderpartiet vil ha alle med i det grønne skiftet. Derfor foreslås det i Arbeiderpartiets alternative budsjett en økning på 10 mill. kroner til Husbanken til en ordning hvor familier med lav inntekt kan søke om støtte til å investere i en ladestasjon ved hjemmet.

3.3.8.1 Post 61 Mobiliserende og kvalifiserende næringsutvikling

Komiteen viser til at fylkeskommunene i forbindelse med oppgaveoverføringen i regionreformen fikk oppdragsgiveransvar for mobiliserende og kvalifiserende næringspolitiske virkemidler i regi av Innovasjon Norge og Siva fra 2020. Midlene fordeles til fylkeskommunene i to deler: en distriktsdel og en regionaldel.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil påpeke at budsjettposten er den desidert største budsjettposten under programkategori 13.50 Distrikts- og regionalpolitikken. Det er derfor sentralt å understreke viktigheten av at bevilgningen som tradisjonelt har vært målrettet mot distriktspolitiske tiltak, ikke svekkes som distriktspolitisk virkemiddel på bekostning av næringsrettede tiltak i sentrale strøk. Flertallet mener det er avgjørende å bruke målrettede økonomiske virkemidler i distriktspolitikken for å opprettholde bosetting og aktivitet i hele landet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til partiets generelle merknader om å styrke midlene til regional næringsutvikling og starte piloter for regionavtaler.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til egne merknader og forslag under behandlingen av Meld. St. 22 (2015–2016), Meld. St.18 (2016–2017) og Meld. St. 5 (2019–2020) om å sørge for regionale virkemidler for å kunne initiere og sikre at innbyggere og næringsliv får tilgang til desentralisert høyere utdanning. Dette er helt avgjørende for regional utvikling og et av de viktigste virkemidlene for å kunne møte de ulike behov som finnes i ulike deler av landet. Dette må gjøres i samarbeid med høyskoler og universiteter og med egne midler til fylkeskommunene for å sikre infrastruktur, kompetansekartlegging, koordinering og utvikling.

Dette medlem understreker fylkeskommunenes viktige rolle og ansvar i kompetanseheving tilpasset regionale behov. Dette medlem viser til at regjeringen ikke vil stanse nedlegging av studiesteder som det er stort behov for lokalt og regionalt, og at mange steder i landet ikke har høyskole-/universitetscampus eller andre tilbud innenfor høyere utdanning/videreutdanning. Disse vil i stadig større grad ha behov for kompetansesentre eller studiesentre som kan organisere og gi tilbud om desentralisert utdanning og kompetansepåfyll. Dette medlem mener det kan være fornuftig å koordinere mer av dette på regionalt nivå og bruke de videregående skolene som lokalisering der det er egnet.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett for 2021, der det foreslås å styrke fylkeskommunenes arbeid med desentralisert høyere utdanning med 100 mill. kroner ut over regjeringens forslag til statsbudsjett for 2021.

Dette medlem påpeker at dagens virkemiddelapparat i mindre grad er rettet mot en utvikling av industri som vil bidra til viktige produkter som trengs i fremtidens grønne samfunn. Utvikling av ny grønn og sirkulær industri må stimuleres fordi det vil gi stor klimaeffekt og i større grad vil bidra til verdiskaping og arbeidsplasser som er fremtidsrettede. Virkemiddelapparatet bør støtte prosjekter som gir reell klimaeffekt og fører til verdiskaping i Norge – dette er det grønne skiftet i praksis. Dette medlem viser til bl.a. at Sosialistisk Venstreparti foreslår direkte støtte til etablering av en ny fabrikk for å resirkulere bygningsavfall i tre ved Forestia i Våler. Et slikt tiltak vil kunne gi 100 arbeidsplasser, hindre klimautslipp og resirkulere en av de store fraksjonene i avfallskjeden som i dag går i forbrenning.

Dette medlem viser til forslaget om ny og klimavennlig innretning på de regionale virkemidlene. Et krav om klimavennlighet må selvsagt også gjelde samarbeidet med Innovasjon Norge og Siva, som også må få dette inn i sine mandat.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2021, der det foreslås å styrke tilskuddene til mobiliserende og kvalifiserende næringsutvikling med 200 mill. kroner og 200 mill. kroner til økte regionale midler til kompetanseutvikling, og oppfølging av Sosialistisk Venstrepartis forslag til Grønn ny deal, ut over regjeringens forslag til statsbudsjett for 2021.

Dette medlem viser til at det er behov for en omfattende styrking av fylkeskommunene slik at de kan ivareta sitt oppdrag med å motvirke konsekvenser av klimaendringer og bidra til grønn omstilling og til et lav-/nullutslippssamfunn. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2021, der det foreslås å styrke fylkenes arbeid med skred-/rassikring og utbedring av riksveier med 600 mill. kroner, vedlikehold og skred-/rassikring av fylkesveier med 300 mill. kroner, utbygging av gang- og sykkelveier med 200 mill. kroner samt 300 mill. kroner til utslippsfri kollektivtransport inkludert utslippsfire ferger.

3.3.8.2 Post 62 Kompetansepiloter,kan overføres

Komiteen viser til at ordningen var ny fra 2020, ment som en tidsavgrenset ordning som fylkeskommunene kunne søke om for å legge til rette for et regionalt tilpasset etter- og videreutdanningstilbud. Midlene er lyst ut én gang for hele pilotperioden 2020–2022, og alle fylkeskommunene vil starte opp prosjekter i løpet av høsten 2020. Det gis i 2020 tilskudd på inntil 1,4 mill. kroner per fylke.

3.3.8.3 Post 63 Interreg og Arktis 2030

Komiteen viser til at posten dekker den statlige norske finansieringsandelen av de grenseregionale programmene som organiserer samarbeid med naboland. Midlene forvaltes av de deltakende fylkeskommunene og overføres til de fylkeskommunene som er sekretariat for et Interreg-program. De ulike prosjektene omfatter samarbeid med Danmark, Sverige, Finland og Russland. Innholdet er forskjellig i de ulike samarbeidene, men omfatter samarbeid på tvers av grenser for transport, infrastruktur, konkurransekraft i bedrifter, forskning og innovasjon. I 2021 starter en ny Interreg-periode som varer ut 2027.

Komiteen viser til at midlene til Arktis 2030 forvaltes av Troms og Finnmark fylkeskommune i samarbeid med Nordland fylkeskommune. Målet med Arktis 2030 er å ivareta norske interesser i nord og Norges rolle som en ansvarlig og sentral polarnasjon. Den regionale delen skal omfatte hele Nord-Norge og bidra til samfunnsutvikling i nordområdene. Det er i 2020 etablert et sekretariat for Regionalt nordområdeforum i Vadsø. Forumet skal bidra til å bedre samordningen mellom nordområdepolitikken og annen regional og nasjonal innsats i Nord-Norge.

Komiteen viser til at bevilgningen på posten er 104,5 mill. kroner i 2021.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener det er avgjørende for Norge å bidra til en fredelig og regelstyrt utvikling i våre nærområder. Nordområdepolitikken er derfor Norges viktigste fredsprosjekt. Vårt naboskap med Russland må være basert på fasthet og forutsigbarhet, samarbeid og dialog. Flertallet mener vi må hegne om samvirket i nord, ikke minst folk-til-folk-samarbeidet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener kunnskap er navet i nordområdesatsingen. Disse medlemmer mener derfor det mest sentrale i nordområdepolitikken det neste tiåret vil være å bygge kunnskap, skape nye arbeidsplasser av ressursene og løse klimakrisen. På den måten vil disse medlemmer styrke nordområdenasjonen Norge. Disse medlemmer mener universitetsmiljøene i Nord-Norge spiller en nøkkelrolle for å lykkes med dette. Økt forsknings- og utdanningsaktivitet ved Nordområdesenteret ved Nord universitet vil også ha positive virkninger for Norges posisjon i et sikkerhets-, ressurs- og miljøperspektiv i nordområdene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil derfor øke bevilgningen til senteret med 6 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2021 med økte midler til Arktis 2030 og kap. 118 post 70 til nordområdesatsing.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at i 2020 ble deler av Arktis 2030-midlene overført til Troms og Finnmark fylkeskommune som fikk ansvaret for å forvalte den regionale delen. Flertallet viser til at nordområdene i Norge for praktiske formål omfatter arealet fra grensen mellom Trøndelag og Nordland, og at midlene må kunne anvendes i hele området. Flertallet vil understreke at midlene skal forvaltes i samarbeid med Nordland fylkeskommune og at midlene skal omfatte hele Nord-Norge og bidra til samfunnsutvikling i nordområdene. Flertallet vil fremheve Troms og Finnmark sitt ansvar for å etablere gode samarbeidsmekanismer for å forvalte midlene i samarbeid med Nordland fylkeskommune.

3.3.8.4 Post 65 Omstilling

Komiteen viser til at ordningen skal benyttes til etablering av nye arbeidsplasser i kommuner eller regioner som har en vesentlig reduksjon i sysselsettingen, samt til pilotprosjektet Statens hus. Komiteen viser til at evalueringer tilsier at resultatene som oftest kommer i sluttfasen av et omstillingsløp på inntil seks år, og at det derfor er viktig med forutsigbarhet og et langsiktig perspektiv på dette arbeidet.

Komiteen viser til at det foreslås en bevilgning på 99 mill. kroner i 2021.

Komiteen viser til at det foreslås en bevilgning på 16 mill. kroner til et fireårig pilotprosjekt, Statens hus. Midlene skal dekke utgiftene til piloter i Stad, Orkland, Narvik og Lyngdal.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, mener de lokale tiltakene må imøteses med mest mulig av midlene, mens administrasjonskostnader og forvaltningsmidler hos Innovasjon Norge holdes på et minimum for å sikre mest mulig ressurser til det direkte omstillingsarbeidet.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil understreke at fylkeskommunenes og Innovasjon Norges rolle i omstillingsarbeidet er viktig, og kanskje avgjørende, for å oppnå gode resultater og nå målene med ordningen.

Dette flertallet viser til at regjeringen har foreslått 68 mill. kroner til ordinært omstillingsarbeid i 2021. Samtidig rapporterte fylkeskommunene allerede i april om behov på om lag 120–130 mill. kroner. Koronakrisen er ikke over, og med den siste smittebølgen ser vi igjen at antall permitterte øker. Når arbeidsledigheten øker på kort tid, vet man det tar betydelig lengre tid å få ledigheten ned igjen. På mange steder vil dette være krevende. Ullensaker kommune er et slikt eksempel. Både ledigheten og antall permitterte har økt, og flere hevder at aktiviteten knyttet til flytrafikken ikke vil ha normalisert seg før tidligst 2024. I mellomtiden må mange finne seg nye jobber eller skape seg nye jobber. Dette flertallet viser til at omstillingsordningen over mange tiår har gitt gode resultater med å sikre og skape nye arbeidsplasser når områder har en vesentlig reduksjon i sysselsettingen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2021, hvor det foreslås 100 mill. kroner til omstilling ut over regjeringens forslag, som en del av tiltakspakken knyttet til korona i 2021.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at det i Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2021 er foreslått å bruke 100 mill. kroner i omstillingsmidler til kommuner som er særlig hardt rammet av covid-19.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til forslag fra Sosialistisk Venstreparti om økte bevilgninger til kommunene for underfinansierte koronautgifter i 2020 forbindelse med Prop. 48 S (2020–2021).

Dette medlem viser til egne forslag om 100 mill. kroner til kommunale næringsfond og andre store og næringsrelaterte satsinger i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2021.

3.3.8.5 Post 70 (Ny) Regionale utviklingsmidler

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at det i Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2021 er foreslått å bevilge 250 mill. kroner til regionale utviklingsmidler. Disse medlemmer viser til at fylkeskommunene er gitt et større ansvar for regional utvikling gjennom regionreformen, men at ressursene til å løse denne oppgaven blir stadig mindre. Bevilgningene over programkategori 13.50 er mer enn halvert av regjeringen de siste syv årene.

Disse medlemmer viser til Statistisk sentralbyrå sin statistikk over folketilvekst og nedgang i kommuner:

• 2005: 116 kommuner hadde folketilvekst, 249 hadde nedgang.

• 2013: 255 kommuner hadde folketilvekst, 112 hadde nedgang

• 2018: 188 kommuner hadde folketilvekst, 227 hadde nedgang

• 2019: 128 kommuner hadde folketilvekst, 291 hadde nedgang

Statistikken viser et tydelig skifte i 2005–2013, da antall kommuner med folketallsnedgang ble kraftig redusert. I perioden 2013–2019 har antallet økt igjen. Dette viser at distriktspolitikk nytter. Videre viser SSBs folketallsfremskriving at utviklinga vil forsterkes hvis det ikke gjøres kraftfulle grep.

Disse medlemmer viser til at det kreves politisk vilje og prioritering om vi skal få snudd denne utviklinga. I Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2021 foreslås en bevilgning på 250 mill. kroner på en ny post 70. Bevilgningen skal i hovedsak nyttes til å styrke kommunenes næringsarbeid direkte rettet mot bedriftene og gå til å styrke kommunale næringsfond.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ser at den nye strukturen som nå er valgt, kommer til å bli stående, og velger derfor innen ramme 6 å endre fra finansinnstillingen og ikke opprettholde kap. 553 post 60. Derfor er forslag til bevilgning lagt på kap. 553 post 70 i denne innstillingen, der det foreslås å sette av 200 mill. kroner til å øke tilskuddet til regionale tiltak for utvikling av næringsmiljøer og tilgang til kompetanse.

Dette medlem viser også til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2021, der det foreslås å gjenopprette de kommunale næringsfondene, og at det settes av 100 mill. kroner til dette formål.

3.3.8.6 Post 71 (Ny) Bygdevekstavtaler

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at det i Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2021 er foreslått å etablere et prosjekt med mål om vekst i distriktene. Spredt bosetting er viktig for verdiskaping både av beredskapshensyn, for naturforvaltning og for enkeltpersoners valgfrihet. Store områder av Norge har stort potensial for næringsvekst og flere arbeidsplasser dersom vi lykkes med en målrettet næringspolitikk. Senterpartiet vil at grupper av distriktskommuner i de delene av landet som scorer lavt på næringsutvikling, skal kunne inngå langsiktige avtaler med staten etter mønster av byvekstavtalene. Overordnet mål om næringsvekst og flere arbeidsplasser skal ligge til grunn, men det skal kunne gjøres lokale tilpasninger i den enkelte region. Gjennom denne type avtaler kan man videreutvikle lokale fortrinn og sørge for langsiktige tiltak i de aktuelle områdene. Ved å skreddersy tiltak tilpasset de lokale utfordringene øker mulighetene for å lykkes med lokal næringsutvikling. Som første år i en opptrappingsperiode foreslår Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2021 å bevilge 100 mill. kroner til bygdevekstavtaler, jf. ny post 71 Bygdevekstavtaler.

3.3.8.7 Post 74 Klynger og innovasjon

Komiteen viser til at oppdragsgiversansvaret for Bedriftsnettverk og Inkubasjonsprogrammet er overført til fylkeskommunene fra 2020. Komiteen viser til at posten dekker bevilgninger til klyngeprogrammet Norwegian Innovation Clusters, Innovasjonspartnerskap og Bioøkonomiordningen i Innovasjon Norge, og Forskningsbasert innovasjon i regionene (FORREGION) i Forskningsrådet.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at situasjonen i treforedlingsindustrien med all tydelighet viser behovet for at kapitalstrømmene i langt større grad rettes mot industri som foredler grønt karbon. Senterpartiet foreslår å etablere et grønt investeringsselskap for å få fart på slik industrireisning og setter av 10 mrd. kroner i startkapital til et slikt selskap i sitt alternative budsjett.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til innspill fra NCE Heidner biocluster, Norwegian Wood Cluster og Biowally, der de ber om at det opprettes et statlig investeringsfond som investerer i grønn, fremtidsrettet industri. For at fondet skal fungere som en katalysator, bør det være i størrelsesorden 500 mrd. ila. de neste tiårene. Fondet skal stimulere initiativer som private ikke ville finansiert, ha en annen realiseringsevne/størrelse og risikoprofil enn Nysnø etc. Dette medlem viser til oppfølging av dette i egne forslag i alternativt statsbudsjett, der det settes av penger til en storsatsing på å bygge nye arbeidsplasser og kutte klimautslipp. Pakken inneholder en statlig grønn investeringsbank, et statlig grønt investeringsselskap, direkte investeringsmidler, vridning av forskningsmidler fra olje til fornybart, og vridning av de næringspolitiske virkemidlene slik at prosjekter fra klyngeprogrammene kan realiseres og kommersialiseres. Dette medlem viser til at det er stort behov for å forsterke samarbeidet mellom grønn og blå sektor, der grønn sektor eksempelvis kan produsere innsatsfaktorer/råstoff til blå sektor. Virkemidlene må endres og innrettes slik at det potensialet for arbeidsplasser og klimakutt blir realisert.

3.3.8.8 Post 76 Nordisk og europeisk samarbeid,kan overføres

Komiteen viser til at posten dekker Norges deltakelse i transnasjonale og interregionale Interreg-program, som dekker større europeiske regioner. Posten dekker også deltakelse i internasjonalt samarbeid gjennom OECDs program Local Economic and Employment Development (LEED) og Nordisk Atlantsamarbeid (NORA). Komiteen viser til at det foreslås en bevilgning på 31,9 mill. kroner i 2021. For alle programmer kommer i tillegg minst 50 pst. annen offentlig eller privat medfinansiering.

3.3.9 Kap. 554 Kompetansesenter for distriktsutvikling

Komiteen viser til at Kompetansesenter for distriktsutvikling har avdelinger i Steinkjer, Alstahaug og Sogndal. Distriktssenteret skal drive faglige nettverksarenaer for kommuner, fylkeskommuner og andre aktører om lokalt utviklingsarbeid. Komiteen viser til at Merkur-programmet finansieres over kapittelet. Det foreslås en bevilgning på 61,3 mill. kroner i 2021. Det var i 2019 585 dagligvarebutikker registrert som Merkur-butikker. 222 butikker i 137 kommuner fikk støtte gjennom Merkur-ordningen i 2019. Det er de minste butikkene i de mest perifere områdene som skal prioriteres.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at Distriktssenteret har satt i gang et pilotarbeid om behov for veiledning i utvalgte kommuner kalt Distriktskommuner 3.0, og samarbeid med fylkeskommuner om utvikling av veiledningspakker for å styrke utviklingsarbeid i små distriktskommuner. Flertallet vil berømme Distriktssenterets initiativ og vil understreke viktigheten av gode koblinger mellom planarbeid og utviklingsarbeid, samt at det jobbes med å utvikle nye måter å jobbe med dette på.

Flertallet viser til Distriktssenteret og Husbankens prosjekt om å utvikle og spre kunnskap om arbeidsmåter og virkemidler for å fremme aldersvennlige botilbud der boligmarkedet fungerer dårlig og boligmassen ikke er i tråd med behovene. Flertallet støtter dette arbeidet. Flertallet viser også til rapport fra Nordregio om at mangelen på tilpassede boliger til eldre og tilflyttende arbeidskraft er to av hovedutfordringene til boligmarkedene i norske distriktsområder. Flertallet mener dette er utfordringer det må jobbes videre med. Dette er noe av bakgrunnen for at disse partier vil gi Husbanken en større rolle i å løse utfordringer i boligmarkedene i distriktene og etablere en tilskuddsordning for boligetablering i distriktene. Flertallet ser også positivt på at regjeringen vil kartlegge i hvilken grad arbeidsgivere i distriktene opplever manglende tilgang på boliger som en begrensning for rekruttering av arbeidskraft, samt at regjeringen vil synliggjøre Husbankens adgang til å ta distriktspolitiske hensyn.

Flertallet viser til at det jobbes med å styrke samarbeidet mellom kommuner og butikker for å gi et bedre tjenestetilbud.

3.3.9.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Disse medlemmer viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

3.3.9.2 Post 73 Merkur,kan overføres

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets omtale av MERKUR-ordningen og forslag i Innst. 88 S (2020–2021) Distriktsmeldingen.

3.3.10 Kap. 560 Samiske formål

3.3.10.1 Post 50 Samisk språk, kultur og samfunnsliv

Komiteen merker seg at denne posten utgjør hovedbevilgningen til Sametinget. Sametingets bruk av midler bevilget over statsbudsjettet går fram av Sametingets årsmelding.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Disse medlemmer viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til de generelle merknadene og Arbeiderpartiets forslag i alternativt statsbudsjett for 2021 om å styrke rammene til Sametinget, med 50 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å styrke Sametinget med 10,5 mill. kroner og videre styrke samisk kulturminneforvaltning med 10 mill. kroner.

Dette medlem viser til det behovet Sametinget har for å styrke sine egne satsingsområder.

3.3.10.2 Post 51 Divvun

Komiteen viser til at bevilgningen skal benyttes til drift av Divvun, som er en egen enhet ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet. Komiteen merker seg at Divvuns oppgave er å drifte og utvikle retteprogrammer for samiske språk til bruk på ulike dataplattformer.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Disse medlemmer viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

3.3.10.3 Post 55 Samisk høgskole

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Disse medlemmer viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

3.3.11 Kap. 563 Internasjonalt reindriftssenter

3.3.11.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Disse medlemmer viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

3.3.11.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Disse medlemmer viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

3.3.12 Kap. 3563 Internasjonalt reindriftssenter

3.3.12.1 Post 2 Diverse inntekter

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Disse medlemmer viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

3.3.13 Kap. 567 Nasjonale minoriteter

Komiteen viser til at Norges politikk overfor nasjonale minoriteter er forankret i internasjonale menneskerettighetskonvensjoner, som Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter, den europeiske pakten om regions- eller minoritetsspråk og FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter. Politikken bygger på prinsippet om likeverd og ikke-diskriminering.

Komiteen viser til at det er et mål at de nasjonale minoritetene, i dialog med offentlige myndigheter, selv skal kunne ta aktivt del i arbeidet med å bevare og utvikle eget språk og egen kultur.

Komiteen registrerer at regjeringen arbeider med en stortingsmelding om politikk og tiltak overfor nasjonale minoriteter. Komiteen imøteser denne meldingen.

3.3.13.1 Post 22 Kollektiv oppreisning til norske rom mv.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Disse medlemmer viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

3.3.13.2 Post 72 Det Mosaiske Trossamfund

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2021, der det foreslås å styrke driftsstøtten til det mosaiske trossamfunn med 0,5 mill. kroner.

3.3.14 Kap. 581 Bolig- og bomiljøtiltak

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener et godt boligtilbud er en forutsetning for å rekruttere arbeidskraft og få varig tilflytting. Boligmarkedet i mange små distriktskommuner er krevende. I perioden 2012–2014 deltok tolv kommuner i en nasjonal satsing på boligetablering i distriktene. Målet var å stimulere til boligbygging og øke kompetansen på hva som skal til for å få bevegelse i boligmarkedet. Evalueringen viser at kommunenes arbeid med boligutvikling og boligstrategiske tiltak har gitt flere boliger, et mer differensiert boligmarked, nye tomter og boligfelt og nye eller rullerte areal- eller boligpolitiske planer. Tiltakene medførte lokal optimisme og gav positive effekter for et boligmarked som i utgangspunktet hadde stått stille, både for innbyggere, for kommunen og for næringslivet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, hvor det foreslås å oppette en ny tilskuddsordning for boligetablering i distriktene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener universell utforming må være en helt sentral strategi for inkluderende samfunnskvalitet og bærekraft. Sosialistisk Venstreparti er derfor helt uenig med regjeringen når de svekker lov og regelverk for å øke antall dispensasjoner bl.a. om universell utforming, verneområder og strandsoneforvaltning.

Disse medlemmer viser til at plan- og bygningsloven er samfunnets viktigste virkemiddel for å utforme bygg og uteområder som vi alle kan bruke. Å svekke loven er lite framtidsrettet, og vil fremme diskriminering, og med det bryter stortingsflertallet og regjeringen med Stortingets føringer om likestilling og universell utforming av samfunnet.

Disse medlemmer viser til at det er behov for flere rimelige utleieboliger fordi det er en mangel i det norske boligmarkedet. Disse medlemmer viser til at endringene i regelverket for tildeling av tilskuddet har gjort at flere kommuner, ifølge Husbankens årsmelding for 2018, sier at ordningen har blitt mindre attraktiv. Oslo har for eksempel ikke søkt tilskudd. Det er stor forskjell i utmålingen av tilskudd mellom kommunene. Kommuner med de høyeste boligprisene kommer dårlig ut, verdien av tilskuddet er redusert og gjør at kommunene får økte kostnader. Med et tak på kvadratmeterprisen og øvre grense på 80 kvadratmeter kommer små og store boliger dårligere ut enn før, og Husbanken melder at enkelte kommuner derfor er tilbakeholdne med å investere i familieboliger. Økt nedskrivingstid reduserer den årlige effekten av tilskuddet.

Disse medlemmer viser til at bl.a. Obos utvikler andre former for eie, der en kan eie sammen med eksempelvis en utbygger og eie en del av boligen og leie en annen del. Disse medlemmer mener det er svært viktig å utvikle ulike eieformer, og at statlige tilskudd må innrettes og brukes aktivt slik at flere får innpass i eiemarkedet.

Disse medlemmer viser også til at det ikke lengre gis tilskudd til oppgradering av egen bolig. Sett i lys av at det vil bli en stor økning i antall eldre framover, og at de gjerne bor i boliger som ikke er moderne og tilfredsstiller krav som gjør det mulig å bli boende i egen bolig lenge, er det viktig å ha tilskudd til formålet slik at kommunene kan søke om tilskudd i slike tilfeller.

Disse medlemmer mener reglene må endres slik at de er tilpasset de behovene som finnes, og kommunenes behov for boligpolitiske virkemidler.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om egne tilskuddsordninger i Husbanken for å tilpasse private boliger til behovene i en aldrende befolkning.»

Disse medlemmer viser bl.a. til høringsbrev fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet 3. mai 2019 om å svekke kravet til universell utforming i formålsparagrafen ved å supplere med «tilgjengelighet», begrunnet bl.a. i at tilgjengelighet kan ivaretas med særskilte løsninger for funksjonshemmede. En slik endring vil svekke universell utforming som strategi for samfunnsutformingen. Universell utforming som mål og prinsipp er også viktig for tolkningen av lov og forskrifter, og gir føringer om likeverdige løsninger, også ved oppgradering av eksisterende bygg.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at det er riktig som Sosialistisk Venstreparti påpeker, at hensynet til tilgjengelighet er foreslått tilføyd i formålsparagrafen i plan- og bygningsloven. Dette er imidlertid kun en presisering for å tydeliggjøre gjeldende rett. Tilføyelsen endrer ikke kravsnivået til universell utforming og tilgjengelighet som er fastsatt i byggteknisk forskrift. Å tilføye hensynet til tilgjengelighet vil ikke svekke krav og hensyn til universell utforming eller samfunnsmessig likestilling.

Disse medlemmer viser til Sosialistisk Venstrepartis påstand om at det blir færre boliger som kan brukes gjennom livsløpet. Fra 1. januar 2020 er kvalitetskravene i Husbankens lån tydeliggjort. Husbanken gir nå lån til oppføring av livsløpsboliger. Dette er boliger som legger til rette for at personer uavhengig av funksjonsnivå kan bli boende i egen bolig gjennom hele livsløpet, leve aktive liv og være mest mulig selvhjulpne. Kravene i TEK17 om hvilke boliger som skal være tilgjengelige, ble videreført fra tidligere forskrift. Nye byggeprosjekter vil medføre at vi får flere tilgjengelige boliger i markedet. De lempingene som ble gjort for hvordan dette kan oppnås, for eksempel stigningsforhold på ramper og utforming av snuareal for rullestol, er utredet og kunnskapsbaserte. Blant annet gjennom fullskala testing i laboratorium. Ut over dette ønsker disse medlemmer å vise til regjeringens strategi for boligsosiale tiltak.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser også til at regjeringen har fjernet kravet om universell utforming som føring i formålsparagrafen for grunnlån og fjernet Norsk Standard for universell utforming som kvalitetskrav for å få lån. Regelverket er nå endret slik at minimumskravene i TEK17 legges til grunn, med noen tillegg. Det ble tillatt brattere stigning ute, tyngre dører og mindre snuplass og areal i boliger og studentboliger. 50 pst. av leilighet under 50 m² i bygg med heis fikk unntak fra tilgjengelighetskravene. Det betyr færre boliger som vi alle kan bruke gjennom livsløpet, nå og i framtiden, noe som er stikk i strid med vedtatte politisk mål og behovene framover med en aldrende befolkning.

3.3.14.1 Post 70 Bostøtte, overslagsbevilgning

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti påpeker at boligmarkedet, slik det er nå, øker de sosiale ulikhetene. Det trengs en langt sterkere sosial boligpolitikk. Dette medlem viser til en rekke andre usosiale kutt regjeringen har gjennomført. Dette rammer mennesker som er vanskeligstilte som uføre, syke og arbeidsløse, mennesker som i mindre grad enn andre har mulighet til å komme seg ut av avmaktsposisjonen.

Dette medlem mener det må utvikles nye modeller for å hjelpe flere over til å eie egen bolig, og viser til egne forslag om dette i Representantforslag 154 S (2018–2019).

Dette medlem mener bostøtten må økes kraftig, og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2021, der denne økes med 250 mill. kroner ut over regjeringens forslag. Både antall som får, og verdien av bostøtten til de som nå kvalifiserer, har falt dramatisk, på tross av økte bokostnader og fallende inntekt hos lavinntektsgruppene.

Dette medlem viser til egne forslag i tidligere statsbudsjett og i Representantforslag 73 S (2018–2019).

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endret bostøtteregelverk som sikrer at også nye uføre får bostøtte på nivå med tidligere, slik at bostøtten som boligsosialt virkemiddel blir styrket kraftig.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til de generelle merknadene og Arbeiderpartiets alternative budsjett, hvor Arbeiderpartiet foreslår å øke bostøtten med 75 mill. kroner.

3.3.14.2 Post 76 Utleieboliger,kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er opptatt av at de som leier bolig, kan finne trygge og stabile boforhold. Indikatorer for boligstandard og bomiljø viser at personer som leier, bor dårligere og trangere enn personer som eier. Undersøkelser fra SSB viser også at belastningen med boutgifter ofte oppleves som større for de som leier, kontra de som eier. Det er også en klar sammenheng mellom inntekt og eierforhold. Desto større inntekt, desto flere eier sin egen bolig, og over halvparten av lavinntektshusholdninger leier.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at å leie framfor å eie ikke skal være en fattigdomsfelle som forsterker sosiale forskjeller. Her har aksjonen «#mindrittleilighet» bidratt til debatt i høst. En god regulering av husleiemarkedet er derfor viktig for å sette forbrukerne/leietakernes interesser i sentrum. Statistikk over leiemarkedet viser også at leietakere ofte leier av private utleiere, og korte leieforhold dominerer leiemarkedet. Få utleiere driver i så stor skala at de har rom for å tenke inkludering, bomiljø, langsiktighet og sosial utjevning.

Disse medlemmer mener derfor det er behov for å iverksette ytterligere reguleringstiltak som kan gi leietakere mer stabilitet og langvarige leieforhold. Disse medlemmer mener at tiltak som sertifisering av utleiere, og utvikling av en boindeks med tilhørende hjembesøk i kommunale boliger kan være aktuelle tiltak. Disse medlemmer viser til at slike tiltak kan bidra til å avdekke feil og mangler både i boligen og i bomiljøet rundt som må rettes opp.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen opprette et tilsynsorgan for det private utleiemarkedet og iverksette reguleringstiltak som kan gi leietakere mer stabilitet og langvarige leieforhold.»

«Stortinget ber regjeringen legge fram forslag for Stortinget om en styrking av husleieloven som forbrukerlov, med blant annet tidsubegrensede leiekontrakter som hovedregel, med færre muligheter for utleier til å fravike dette.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at et samfunn som ikke har nok boliger til borgere som enten varig eller i en fase av livet har dårlig råd, vil preges av store sosiale forskjeller og av at økonomiske eller sosiale problemer forsterkes. Samfunnets innsats på områder som helse, omsorg og skole vil ikke fungere effektivt for personer uten bolig. Store sosiale boligforskjeller vil også påvirke lokalsamfunn og byutvikling. Boligpolitikk som sikrer alle en god bolig, vil dempe ulikhet og skape gode lokalsamfunn for alle. Boligpolitikken må bli mer rettferdig og sikre at flere kan eie og gjøre det tryggere og økonomisk overkommelig å leie. Det er behov for endringer på mange områder, som i boligpolitikken og boliglovgivningen, i skattepolitikken, i plan- og bygningsloven og i de sosiale virkemidlene.

Dette medlem viser til et stort behov for flere rimelige utleieboliger og flere leie til eie-boliger. Dette medlem viser videre til Representantforslag 154 S (2018–2019) om et rettferdig boligmarked, der det ble fremmet forslag om:

• å utarbeide en nasjonal boligplan for boligutbygging i hele landet på lang sikt, som inkluderer en plan for Husbankens rolle i å sørge for et mer rettferdig boligmarked

• et skatteskifte med økt beskatning av eiendom og redusert inntektsskatt

• å utrede modeller for kommunal eiendomsskatt basert på eiendommens ligningsverdi, med obligatoriske bunnfradrag og/eller eventuelle skjermingsordninger som eksempelvis utsatt skatt til eierskifte

• å utrede en mulighet for å skille mellom skattlegging av primærbolig og sekundærbolig, der det innføres en høyere eiendomsskatt på sekundærbolig enn på primærbolig

• å utrede hvordan sosial infrastruktur kan bli en del av utbyggingsavtaler, og utvide utbyggingsavtaler slik at planmyndigheten kan stille krav til finansiering og kostnader for de ferdige boligene

• forslag om en lov om ikke-kommersielle boligorganisasjoner – fellesskapsboliger – etter modell av den danske lov om allmenne boliger

Dette medlem viser også til Representantforslag 102 S (2018–2019) og Innst. 304 S (2018–2019) om nødvendige endringer i husleieloven for å sikre at sosiale boliger har leiepriser vanskeligstilte kan betale, og andre forsterkinger av den sosiale boligpolitikken, med forslag om:

• å utrede og igangsette en prøveordning hvor det offentlige kan gå inn som medeier i boliger med inntil 15 pst. av kjøpesummen etter søknad fra personer som kan betjene et boliglån, men som ikke har egenkapital.

• å utrede grenser for muligheten til å bruke utbytte fra kommunale boliger til andre deler av kommunens virksomhet.

• lov som sikrer finansiering av og kommunal plikt til å tilby boliger til bostedsløse og andre vanskeligstilte som ikke selv kan skaffe seg bolig.

• endringer i husleieloven slik at kommuner ikke kan kreve markedsleie eller gjengs leie for sosiale boliger eller omsorgsboliger i kommunalt eie, samt utrede en ny mekanisme for langsiktig og forutsigbar prisfastsettelse blant annet basert på inntekt.

• å gjennomgå husleieloven og fremme forslag til endringer for å styrke leietakers rettigheter innenfor blant annet medbestemmelse og regulering av leie.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2021, der det foreslås at posten økes med 100 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det nylig er lansert en ny strategi for den sosiale boligpolitikken, med en rekke tiltak som skal bidra til et mer velfungerende leiemarked. I strategien løftes leiemarkedet frem som et viktig satsingsområde, og det varsles en rekke tiltak som skal bidra til at leie blir et trygt alternativ til eie. Blant tiltakene er at regjeringen i statsbudsjettet for 2021 foreslår å utvide Husleietvistutvalget (HTU) til hele landet i 2021. HTU avgjør tvister og uenigheter i leiemarkedet, og avgjør uenigheter på en rimelig og rask måte av kompetente jurister. Disse medlemmer ser derfor ikke behov for et nytt tilsynsorgan på leiemarkedet.

3.3.14.3 Post 78 Boligsosiale tiltak,kan overføres

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det er et mål at folk skal bo lengst mulig i egen bolig. Det finnes ingen oversikt over hvor stort behovet for tilpasning av boliger er. Vi vet at mindre enn 10 pst. av boligmassen har tilfredsstillende tilgjengelighet. Vista Analyse og Agenda Kaupang har i 2018 på oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet undersøkt boligens utforming og hvordan den påvirker ressurs- og arbeidsbelastningen for helse- og omsorgsektoren. I rapporten kommer det fram at en fjerdedel av boligene som hjemmetjenesten yter tjenester i, har hindre som ved utbedring kan bidra til at brukeren blir mer selvhjulpen. Levekårsundersøkelsen fra SSB i 2018 viser at kun én pst. av befolkningen i 2015 bodde i en bolig som var tilrettelagt slik at en rullestolbruker hadde tilgang til alle rom i huset.

I en spørreundersøkelse fra Nova svarer over halvparten i alderen 50–71 år at de bor i en bolig som er dårlig eller svært dårlig tilpasset. Befolkningsutviklingen tilsier at behovet for boligtilpasning er økende. Tilgjengelige data over boligmassen i Norge viser at flertallet av boligene ikke er tilpasset personer som ikke klarer å gå i trapper, og at behovet for tilrettelegging vil øke som følge av et større antall eldre over 80 år.

Skal folk kunne bo lenger i egen bolig, er det avgjørende at andelen tilgjengelige boliger øker kraftig i årene framover. Det er også nødvendig å se rehabiliteringsbehov, energieffektivisering og tilgjengelighet i sammenheng og sikre at offentlige støtteordninger kan virke sammen og utløse viktige oppgraderinger.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at det er stort behov for å løfte kunnskapen om boligsosialt arbeid i kommunene. Dette medlem viser til alternativt statsbudsjett for 2021, der Sosialistisk Venstreparti foreslår å øke bevilgningen med 10 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.

3.3.14.4 Post 79 Heis og tilstandsvurdering,kan overføres

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at svært mange eldre mennesker bor i blokker uten heis. Å få installert heis der vil gjøre at svært mange kan bo i eget hjem lengre og at en langt større del av boligmarkedet vil ha livsløpsstandard og gi mennesker med bevegelseshindringer langt større mulighet til å skaffe seg egnet bolig. Heis er svært god samfunnsøkonomi og et viktig tiltak for større frihet og likestilling for eldre og mennesker med funksjonsnedsettelser.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at heis i boligblokker kan gi eldre mulighet til å bo lenger hjemme i egen bolig. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett hvor det foreslås en styrking av heistilskuddet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås at posten økes med 50 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

3.3.14.5 Post 80 tilskudd til universell utforming av skoler

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2021, der det er foreslått å opprette en tilskuddsordning for oppfølging av Veikart - universelt utformet nærskole 2030, og at det der settes av 200 mill. kr til formålet.

3.3.15 Kap. 585 Husleietvistutvalget

3.3.15.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Disse medlemmer viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at i Norge leier om lag 940 000 personer boligen de bor i. Leiemarkedet utgjør derfor en viktig del av boligmarkedet. De fleste boligutleiere i Norge er privatpersoner, som leier ut hele eller deler av egen bolig. Mange leier en kort periode i livet, før de blir boligeiere. Andre blir boende langvarig i leid bolig. SSB-anslag viser at omtrent 85 000 leiere var vanskeligstilte på boligmarkedet i 2019. Leiere har i større grad enn boligeiere dårlige boforhold som trangboddhet, fukt og råte, vansker med å varme opp boligen og et generelt dårligere opplevd bomiljø. For mange leiere er det også krevende å skaffe seg en stabil bosituasjon fordi kontraktstidene er korte. Leiemarkedet er dominert av uprofesjonelle småskala utleiere. Disse medlemmer viser til at som et utenomrettslig tvisteløsningsorgan løser Husleietvistutvalget (HTU) tvister mellom utleier og leier av bolig. HTU tilbyr partene rask, rimelig og kompetent tvistebehandling. HTU kan i dag behandle saker fra fylkene Oslo og Trøndelag, samt utvalgte kommuner i Viken og Vestland. HTU kan også behandle klager i hele Norge fra en leier, dersom utleier driver utleie som næringsvirksomhet. Det anslås at HTU med dagens geografiske virkeområde dekker ca. 47 pst. av leieforhold i Norge. De fleste utleieboliger befinner seg i de større bysentrene, hvorav flere, som Stavanger og Tromsø, ligger utenfor HTUs virkeområde. Disse medlemmer viser til forskrift for Husleietvistutvalget, hvor det i hovedsak legges opp til arbeid gjennom digitale løsninger. Det er kun i et fåtall tilfeller det er fysisk tilstedeværelse. Det viser også tallene fra Husleietvistutvalgets årsrapport.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til grunn at lokaliseringen av et nytt nasjonalt kontor for Husleietvistutvalget, som skal behandle saker utenfor dagens kontorer sitt virkeområde, lokaliseres utenfor de største pressområdene.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen foreslår at Husleietvistutvalget (HTU) utvider sitt virkeområde til hele landet i løpet av 2021.

3.3.16 Kap. 3585 Husleietvistutvalget

3.3.16.1 Post 1 Gebyrer

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Disse medlemmer viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

3.3.17 Kap. 587 Direktoratet for byggkvalitet

Komiteen viser til Mål 1 Sikre, miljøvennlige og tilgjengelige boliger og bygg og Mål 2 Effektiv ressursbruk i byggeprosessen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil ta større klimahensyn i boligpolitikken. Disse medlemmer mener Norges ambisjoner om å nå internasjonale klimamål bare kan nås hvis byer og tettsteder blir en del av løsningen, spesielt gjelder dette for transportsektoren. En tredel av befolkningen i Norge bor i landets fem største byområder. Både disse byene og kommunene rundt opplever kraftig befolkningsvekst. Flere personreiser og økt næringstransport vil uten en aktiv politikk føre til dårligere framkommelighet, økte klimautslipp og mer lokal forurensning.

Disse medlemmer har derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at de kommunene som får større statlige kollektivutbygginger, forplikter seg til en sterkere koordinering av boligbygging, arealbruk og utbygging av transportsystemet.»

Disse medlemmer mener vi skal ha mest mulig igjen for offentlige investeringer, og mener at økt boligutbygging skal tillegges vekt i framtidige prioriteringer av statlige infrastrukturprosjekter i og rundt de største byregionene.

Disse medlemmer viser til at bygg- og anleggsvirksomheten står for nesten 1/5 av Norges CO₂-utslipp. Det gjøres altfor lite for å redusere klimagassutslippene i en sektor der det virkelig vil monne. Arbeiderpartiet vil ha en ambisiøs klimapolitikk for bygg og anlegg. I Klimakur 2030 er bygg knapt nevnt, noe som er et stort paradoks. En utredning som Asplan Viak laget for Byggenæringens Landsforening i fjor, konkluderer nemlig med at bygg og anlegg i 2017 slapp ut 9,5 millioner tonn CO₂. Det utgjorde hele 18,2 prosent av Norges totalutslipp samme år. I tillegg fører import til bygg og anlegg med seg et utslipp på 5,8 millioner tonn.

Disse medlemmer vil ha et taktskifte i klimaarbeidet for bygg og anlegg. Det finnes allerede gode eksempler å følge: Oslo kommune har satt som mål at alle byggeplasser skal være fossilfrie, og neste skritt er en utslippsfri maskinpark. I Bergen har kommunen, ut fra et klimaregnskap, valgt å rehabilitere rådhuset framfor å rive. Media City i Bergen er et eksempel på at det er mulig å beholde byggkonstruksjoner og bygge «et nytt bygg» av det gamle skjelettet. Utslippsbesparelsene er betydelige. Dette må følges opp nasjonalt. Stat og kommune kan gjøre langt mer for den grønne omstillingen.

Disse medlemmer viser til FutureBuilt 2.0, som er forbildeprosjekter der målet er å utvikle nye standarder og påvirke byggenæringen til å søke nye klimaløsninger. Disse medlemmer mener slike forbildeprosjekter er avgjørende for innovasjon i byggenæringer.

Disse medlemmer mener dagens byggeforskrift gir for få insentiver til innovasjon. Ny forskrift bør heve miljøambisjonene og stille krav til bransjen. Vi trenger støtteordninger som oppfordrer til klimavennlig nyskaping, spredning og kompetansedeling som utløser fossilfrie løsninger. Norge trenger politikere som er ambisiøse, som støtter bransjen når den går foran og peker på konkrete muligheter for utslippskutt. I bygg- og anleggsbransjen har Norge et sjeldent potensial for klimakutt som monner, med overføringsverdi til andre land. Globalt står bygg og anlegg for enorme utslipp. Derfor kan innovative løsninger i Norge både gi betydelige utslippskutt globalt, og nye eksportmuligheter for norske bedrifter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen bruke handlingsrommet ved offentlige innkjøp til å stille høye miljøkrav, og utfordre byggebransjen til å utvikle nye, smarte rehabiliterings- eller nybyggløsninger.»

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan det kan 1) stilles høyere krav til bruk av materialer uten miljøgifter og lavest mulig klimagassutslipp, tydeligere krav til energieffektivisering og stimuleres til mer gjenvinning eller ombruk av byggematerialer, 2) etterspørres en kvalitet som tåler påkjenning fra både normal bruk og forventede endringer i klimaet, og 3) gjenbrukes mer av eksisterende bygningsmasse, herunder hva som skal utløse krav om gjenbruk, heller enn å rive og bygge nytt.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere muligheten for å stille krav til miljøklassifisering ved leie i næringseiendommer.»

Disse medlemmer viser til at 1/3 av husstandene bor i borettslag. De fleste borettslag er bygget på 60-tallet og trenger rehabilitering. Det er utfordrende å få flertall i styrene for felles investeringer. Bransjeforeningen har etterlyst brukervennlige modeller for vedlikeholdsplaner som synliggjør det fornuftige med å investere i rehabilitering og energieffektivisering. Disse medlemmer viser til at største delen av ENOVA-støtten til husstander går til enebolig og rekkehus. Disse medlemmer mener at sosialdemokratiet må stå for en politikk som sikrer mer rettferdig fordeling av fellesskapets midler og støtte opp under borettslag. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan staten kan bidra til å utvikle bærekraftige vedlikeholdsplaner tilpasset borettslag, for eksempel støtteordninger for rehabilitering av borettslag med bedre energiløsninger.»

Disse medlemmer viser til eget alternativt statsbudsjett for 2021, der det legges fram et eget klimabudsjett med konkrete forslag som vil kutte Norges klimautslipp med 61 pst. innen 2030.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i pressområder er en trend der uterommene flyttes fra gata og opp på takene. Konsekvensen blir mindre åpne byrom, kortere siktlinjer og at folk forsvinner fra gateplan. Bygninger står tettere, dermed blir det mørkere pga. mindre lys, som igjen fører til økt utrygghet. Fra sommeren 2021 av skal det i byggteknisk forskrift ikke lenger stilles krav om sollys inn i leiligheter. Da blir det mindre lyst og mindre utsikt, og mindre trivelig å oppholde seg i leiligheten. Da blir behovet for gode uterom desto større, mens vi ser en boligutvikling der disse sårt tiltrengte uterommene blir borte.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til Arbeiderpartiets påstand om at det ikke lenger stilles krav om sollys inn i leiligheter fra neste sommer. Kravet som komitéflertallet fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til, er opphevingen av byggteknisk forskrift § 8-10, som omhandler plasseringen av byggverk. Bakgrunnen for opphevingen var at dette allerede reguleres i plan- og bygningsloven og andre bestemmelser i byggteknisk forskrift. En annen viktig grunn var å gi kommunene økt mulighet til lokal tilpasning. Kommunene kan nå selv bestemme plassering av byggverk ut fra lys- og lydforhold i sine reguleringsplaner. Disse medlemmer mener at kommunene er best egnet til å vurdere plassering av byggverk ut fra lokale forhold. Opphevingen av byggteknisk forskrift § 8-10 ble vedtatt i 2017, men iverksatt først fra 1. juli 2021, da kommunene skulle få tid til å innarbeide hensynet til plassering i sine reguleringsplaner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at regjeringen har gjennomført flere endringer i byggteknisk forskrift. Flertallet mener endringene gir mindre funksjonelle leiligheter, mindre dagslys inn i leilighetene og gjør det vanskeligere å øke antallet universelt utformede leiligheter.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil derfor videreføre både dagens krav i TEK17 § 13-12 (2) om dagslys og bestemmelsene i byggteknisk forskrift § 8-10 om solforhold, for å sikre gode solforhold og trivsel for innbyggerne.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til Senterpartiets og Sosialistisk Venstrepartis ønske om at TEK17 § 13-12 (2) og bestemmelsene i byggteknisk forskrift § 8-10 må videreføres, for å sikre gode solforhold og trivsel for innbyggerne. TEK 17 § 13-7(2) er bestemmelsen som regulerer tilfredsstillende tilgang til dagslys. Denne bestemmelsen er ikke under revisjon eller planlagt opphevet. TEK 17 § 8-10 omhandler bestemmelser om plassering av byggverk der det blant annet skal tas hensyn til lys- og solforhold. TEK 17 § 8-10 er vedtatt opphevet med virkning fra 1. juli 2021. Bakgrunnen for opphevingen var at både krav om dagslys i oppholdsrom og krav til uteoppholdsarealer allerede er regulert i andre bestemmelser. En annen viktig grunn var å gi kommunene økt mulighet for å skape gode bomiljø. Kommunen kan nå selv bestemme plassering av byggverk ut fra blant annet lyd- og lysforhold i sine reguleringsplaner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til behovet for miljøvennlig transport i byer og tettsteder. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett for samferdsel, der det settes av 800 mill. kroner ut over regjeringens forslag til å øke statens andel i kollektivprosjekter i byene, og 200 mill. kroner til at flere byer og tettsteder skal få bymiljøavtaler.

3.3.17.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til at post 1 Driftsutgifter dekker lønn, husleie og andre utgifter for Direktoratet for byggkvalitet (DiBK). Bevilgningen dekker også utgifter til drift av den sentrale godkjenningsordningen for foretak med ansvarsrett.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Disse medlemmer viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

3.3.17.2 Post 22 Kunnskapsutvikling og informasjonsformidling

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Disse medlemmer viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at det i Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2021 er foretatt en innsparing som et ledd i et generelt tiltak for redusert byråkrati.

3.3.18 Kap. 3587 Direktoratet for byggkvalitet

3.3.18.1 Post 1 Diverse inntekter

Komiteen viser til at post 1 omfatter inntekter fra tvangsmulkt og overtredelsesgebyr som ilegges dersom det omsettes eller brukes produkter til byggverk som ikke er i samsvar med krav i plan- og bygningslovgivningen. Posten omfatter også overtredelsesgebyr.

3.3.18.2 Post 4 Gebyrer

Komiteen viser til at post 4 omfatter gebyrinntekter fra den sentrale godkjenningsordningen for foretak med ansvarsrett. Komiteen viser til at det er stor usikkerhet i utviklingen av antall nye søkere om godkjenning framover, blant annet på grunn av Byggkvalitetutvalgets anbefaling om å avvikle ordningen.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Disse medlemmer viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

3.3.19 Kap. 590 Planlegging og byutvikling

Komiteen merker seg at tilskuddsordningen for de fire største byene, som i 2018 ble utvidet til å omfatte kommuner og fylker i de ni største byområdene, ble avsluttet i 2020.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til innspill fra organisasjonen Norsk Vann, som beskriver statens håndtering av vann og avløp som fragmentert. De peker på at Helse- og omsorgsdepartementet har ansvar for folkehelse og drikkevann, Klima- og miljødepartementet har ansvar for utslippstillatelser og vannforvaltning, mens Kommunal- og moderniseringsdepartementet håndterer kommunal forvaltning. Norsk Vann etterspør enn felles virkelighetsforståelse på et samfunnskritisk område og etterspør en egen stortingsmelding som kan bidra til å løfte denne tematikken og samordne staten bedre. De peker også på at det blir noen tøffe utfordringer i årene som kommer, med vesentlig høyere gebyrer, mangel på kompetanse i store deler av landet og økte utfordringer knyttet til klimaendringer. Flertallet mener regjeringen må ta en lederrolle.

Flertallet viser også til Innst. 369 S (2018–2019), hvor det ble fremmet et forslag om en egen sektorlov for vann og avløp og et program for teknologiutvikling i vannbransjen. Forslagene hadde utspring i de samme bekymringene. Flertallet er bekymret for sikringen av kritisk infrastruktur som vann og avløp. Dette krever oppdatert kunnskap, innovasjon og en helhetlig satsing på sikkert og rent vann til befolkningen. Flertallet mener regjeringen må forbedre, koordinere og samkjøre rapporteringsarbeidet innen VA-sektoren for å få mer kunnskap om status på landets VA-nett. For å gjennomføre dette arbeidet er det nødvendig å rekruttere tilstrekkelig kompetanse for å løse et viktig samfunnsoppdrag. Flertallet viser til at flere land i Europa har en sektorlov, som for eksempel Finland og Sverige. En sektorlov vil kunne samle en rekke bestemmelser som i dag er spredt på forskjellige lover, f.eks. forurensningsloven, plan- og bygningsloven, matloven, vass- og avløpsanleggslova, vannressursloven, helseberedskapsloven mv.

Flertallet viser til at dette også er påpekt i merknad i behandlingen av Meld. St. 19 (2014–2015) Folkehelsemeldingen — Mestring og muligheter, jf. Innst. 380 S (2014–2015):

«Komiteens flertall viser til at med så store utfordringer og så fragmentert ansvar, vil flertallet be om at det utarbeides en sektorlov for vann- og avløpssektoren knyttet til den forestående kommunereformen og at gebyrgrunnlaget gjennomgås med tanke på å oppfylle det pålagte ansvaret som stat og kommuner i fellesskap har.»

Flertallet er bekymret for at denne problemstillingen ikke tas tak i.

På denne bakgrunn fremmer flertallet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en stortingsmelding om vann- og avløpssektoren. Meldingen må behandle utfordringene i sektoren, hvilke sektorlover som kan samordnes og hvordan staten og kommunene bedre kan samordne sin innsats for sikker håndtering av vann og avløp.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til forslag fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti om at regjeringen skal legge fram en stortingsmelding om vann- og avløpssektoren. Disse medlemmer viser til Granavolden-plattformens punkt om at det skal arbeides for bedre harmonisering av plan- og bygningsloven og sektorlover. Plan- og bygningsloven skal være den overordnede, sektorsamordnede loven for areal- og ressursbruk, inkludert sikring av drikkevann og teknisk infrastruktur. Dette er sentrale elementer i kommunal og regional planlegging, knyttet både til folkehelse, bolig- og næringsutvikling, miljø og økonomi. I det videre arbeidet er det viktig å etterse at utviklingen ikke fører til mer sektorisering, men bedre samordning med planprosessene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at både staten og kommunene har ansvar for at det bygges nok boliger og at det bygges varierte boliger med god nok kvalitet. Disse medlemmer mener derfor at myndighetene bør kreve at utbygger bygger flere boliger som flere har råd til å kjøpe. Disse medlemmer vil jobbe for at flere får mulighet til å eie sin egen bolig i pressområder. Dette kan skje ved at kommunene gis mulighet gjennom plan- og bygningsloven til å stille krav i reguleringsplaner om at et visst antall boliger i et boligprosjekt skal tilbys gjennom alternative boligkjøpsmodeller. Et slikt krav vil stimulere boligutviklere til innovasjon og nytenkning, slik at det etter hvert kommer en rekke ulike løsninger som sikrer at flere får råd til å eie sin egen bolig.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å endre plan- og bygningsloven slik at planmyndigheten kan stille krav om at det skal være en andel rimelige og sosiale boliger i alle nye prosjekter som skal bygges.»

Disse medlemmer viser til at det også er tverrpolitisk enighet om at all økning i persontransport skal tas med kollektivtransport, sykkel eller gange.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er enige i målet om at veksten i persontransport i tettbygde strøk som hovedregel skal tas med kollektivtransport, sykkel eller gange. Samtidig vil disse medlemmer påpeke at Norges befolkning øker, også i noen tilfeller utenfor pressområdene. Utenfor tettbygde strøk vil det ikke være mulig at all økning skal tas gjennom kollektivtransport, sykkel eller gange. Senterpartiet har som mål å legge til rette for vekst i hele landet, også i distriktene. Det vil nødvendigvis medføre at ikke all vekst i persontransport kan tas med kollektivtransport, sykkel eller gange. Et eksempel er når det opprettes en ny industribedrift som ligger et stykke unna det lokale sentrumet. Disse medlemmer vil også påpeke at det kommer ny teknologi innenfor transport som muliggjør null- og lavutslippstransport. Disse medlemmer mener at med press i boligmarkedet i sentrale strøk må det være mulig å bosette seg utenfor sentrum. Dersom arbeidsplassene er lokalisert i sentrum, vil det nødvendigvis medføre økt persontrafikk inn til sentrum.

Disse medlemmer viser til at dette må planleggingen av et helhetlig transportsystem ta høyde for.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet er derfor tilhengere av at økt persontrafikk skal tas med kollektivtrafikk, sykkel og gange så langt som det er mulig.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti understreker regjeringens ansvar for å gi kommunene gode verktøy for å ivareta disse oppgavene. Dette medlem vil understreke viktigheten av at forenkling og raskere saksbehandling i byggesaker og byplanlegging ikke må gå på bekostning av energieffektivitet, klimakrav, faglige krav og demokratiske beslutningsprosesser. Korte tidsfrister og forenklinger er en utfordring for god medvirkning fra frivillige organisasjoner som ivaretar blant annet friluftsinteresser.

Dette medlem viser også til egne forslag om å endre plan- og bygningsloven slik at kommunene kan stille boligsosiale krav til utbyggere.

Dette medlem viser også til merknader og forslag angående forkjøpsretten til leiegårder i Innst. 107 S (2020–2021).

3.3.19.1 Post 65 Områdesatsing i byer,kan overføres

Komiteen merker seg at tilskuddsordningen skal bidra til at flere beboere i områder med særskilte levekårsutfordringer kan bli økonomisk selvstendige gjennom arbeid og bli aktive deltakere i lokalsamfunn og storsamfunn. Ordningen skal også bidra til varige forbedringer av tjenester og nærmiljøkvaliteter i disse områdene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at områdesatsinger i ulike storbyer i Norge skal bidra til å løfte nærmiljøer og redusere utenforskapet som barnefattigdom og arbeidsledighet innebærer. Et godt samarbeid mellom stat og kommune der innsatsen for å få flere ut i jobb, gode utdanningsløp for ungdom og nærmiljøtiltak styrkes, fører til mindre forskjeller og færre utsatte nabolag der dårlige levekår går i arv.

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, hvor det foreslås en styrking av områdesatsingsarbeidet.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at i arbeidet med å sikre et Norge med små forskjeller er områdesatsinger et viktig verktøy. Det handler om å sette inn ekstra ressurser og innsats på steder der mange er i risiko for å havne i utenforskap. I 2006 lanserte den rød-grønne regjeringen, med kommunalminister Åslaug Haga i spissen, de første områdesatsingene i Groruddalen, Drammen, Bergen, Trondheim og Oslo sør. Senere har også Stavanger og Oslo indre øst kommet til. Formålet med områdesatsingene var forebygging, og utfordringene er fortsatt store flere steder. En grunn til at man ikke har nådd lenger med arbeidet, er at satsingene er svekket siden regjeringsskiftet i 2013. Manglende målretting av tiltakene er en annen årsak. Ungdommen som faller ifra på skolen, ønsker seg arbeid. Men i dag er jobbmarkedet vanskeligere enn noensinne for ungdom som ikke har fullført utdanning. Det fins stadig færre jobber for ufaglærte, og det åpne EØS-arbeidsmarkedet har gjort det mye vanskeligere å få jobb. Dessuten avskaffet regjeringen fra januar 2016 muligheten for å få tiltaksplass med tiltakspenger for unge mellom 16–18 år. Senterpartiet er opptatt av å fange opp de som faller utenfor, og sørge for at de kan fylle tiden sin med noe meningsfullt. Disse medlemmer viser til Representantforslag 62 S (2020–2021) fra representanter fra Senterpartiet om nye områdesatsinger mot utenforskap blant barn og unge. I representantforslaget foreslås det flere tiltak for å styrke og målrette områdesatsingene samt forslag for å få unge som faller utenfor, inn i arbeid og aktivitet. Målrettede tiltak gjennom områdesatsingene kan bidra til dette. Disse medlemmer viser til at det i Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2021 er foreslått å styrke bevilgningen til områdesatsing med 50 mill. kroner under Arbeids- og sosialdepartementet, kap. 621 post 63.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti understreker at områdesatsingene har vært en stor suksess og svært viktig for å få startet opp og gjennomført nødvendige oppgraderinger av boområder med store sosiale og miljømessige utfordringer. Disse medlemmer viser til at slike oppgraderinger bare har positive ringvirkninger. Evalueringen av Groruddalssatsingen viste ikke bare store fysiske og visuelle forbedringer, men også at tiltakene har skapt gode lokalsamfunn og entusiasme og fått fram lokale ledere. Dette er svært viktig for å drive fram god utvikling og sosialt samhold i bydelene som har vært omfattet. Disse medlemmer påpeker at slike satsinger har vært viktige for integreringen, og at å satse videre på slike tiltak vil være viktig for å få til en god integrering. Disse medlemmer understreker at gode fritidstilbud og fritidsklubber for ungdom må være en del av de varige løsningene som etableres.

3.3.19.2 Post 72 Bolig- og områdeutvikling i byer,kan overføres

Komiteen viser til at ordningen skal bidra til at vanskeligstilte på boligmarkedet skal kunne skaffe seg og beholde egnet bolig. Videre skal den bidra til å forbedre bomiljøet, deriblant å løse lokale utfordringer for innbyggere i områder med særskilte utfordringer. Komiteen merker seg at dette kan være forbedrede fysiske kvaliteter ved bomiljøet, økt opplevelse av trygghet og sosial deltakelse i nærmiljøet. Tilskuddet går til områderettet innsats i Oslo, Bergen og Trondheim.

3.3.20 Kap. 595 Statens kartverk

Komiteen viser til at Statens kartverk har ansvar for tinglysing av fast eiendom og borett, samt matrikkelen. Kartverket er også en nasjonal geodatakoordinator og har ansvaret for den geografiske infrastrukturen på land og i sjø. Kartverket har dermed en helt sentral rolle i arbeidet med å sikre at Norge har en nasjonal infrastruktur for geografisk informasjon og offentlig eiendomsinformasjon. Komiteen viser til at denne oppgaven utføres i nært samarbeid med kommunene, som blant annet leverer grunnlaget for matrikkelen. Komiteen peker på at dette er en tjeneste som er vesentlig både for et ordnet og velfungerende samfunn.

Komiteens flertall, medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det er et stort behov for å oppdatere kartbasene for stier og turruter.

På denne bakgrunn fremmer flertallet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen trappe opp arbeidet med å oppdatere kartbasene for stier og turruter og rapportere på dette arbeidet i revidert nasjonalbudsjett 2021.»

3.3.20.1 Post 1 Driftsutgifter,kan nyttes under post 21 og 45

Komiteen merker seg at posten foreslås på 914,3 mill. kroner i budsjettforslaget for 2021. Budsjettposten foreslås økt med 10,7 mill. kroner som følge av økt forventet aktivitet. Komiteen merker seg videre at etableringen av ordningen for autorisasjon av landmålere gir en parallell økning av utgifter og inntekter på 1,8 mill. kroner. Komiteen merker seg også at det foreslås å overføre ytterligere 1 mill. kroner fra Samferdselsdepartementet knyttet til arbeidet med Nasjonalt register for luftfartshindre. Videre merker komiteen seg at som følge av endret regnskapsmessig praksis for føring av pensjonspremie i Statens pensjonskasse ble bevilgningen økt med 12,8 mill. kroner i inneværende år for å dekke ekstrakostnader i overgangsåret, og at bevilgningen på samme bakgrunn foreslås redusert med samme beløp i 2021.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Disse medlemmer viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at det i Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2021 er foretatt en innsparing som et ledd i et generelt tiltak for redusert byråkrati.

3.3.20.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres, kan nyttes under post 1 og 45

Komiteen viser til at posten i hovedsak skal dekke tidsavgrensede prosjekter og kjøp av tjenester fra private leverandører, som for eksempel fotografering og laserscanning fra fly. Komiteen merker seg at i tråd med framdriftsplanen for arbeidet med nasjonal detaljert høydemodell foreslås bevilgningen redusert med 36 mill. kroner, og videre at bevilgningen foreslås økt med 0,6 mill. kroner til pilotprogrammet for marine grunnkart. Videre merker komiteen seg at det foreslås en økning på 3 mill. kroner som følge av forventet økt aktivitet i øvrige samfinansierte prosjekter.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Disse medlemmer viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette

3.3.20.3 Post 30 Geodesiobservatoriet,kan overføres

Komiteen viser til at det i tråd med fremdriftsplanen foreslås en bevilgning på 17,2 mill. kroner som i hovedsak skal dekke utgifter til utviklingsarbeid for laseravstandsmåler for satellitter (SLR). Komiteen merker seg videre at det har oppstått forsinkelser hos leverandøren, noe som gjør at det kan ta to år lengre tid enn planlagt å få på plass et komplett nytt observatorium i drift. Komiteen har ingen merknader til dette.

3.3.21 Kap. 3595 Statens kartverk

Komiteen viser til at samlede budsjetterte inntekter under dette kapitlet er 820,596 mill. kroner, og har ingen merknader til dette eller til de handlemåtene som skisseres for de samfinansierte prosjektene.

3.3.21.1 Post 1 Gebyrinntekter tinglysing

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Disse medlemmer viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at Riksrevisjonen har avdekket at det kreves mer i betaling enn det koster å tilby statlige tjenester. Riksrevisjonen omtaler dette som en skjult skatt på om lag 600 mill. kroner.

Flertallet viser til Dokument 1 (2020–2021) Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjonen for 2019, hvor det fremkommer at Stortingets forutsetninger for gebyrfinansiering blir brutt, særlig gjennom overprising av tjenester. Brukerne må betale 627 mill. kroner mer enn det tjenestene koster. Deriblant må brukerne av tinglysingstjenester i Kartverket betale 89 mill. kroner mer enn hva det koster å produsere tjenestene. Flertallet viser til Riksrevisjonens anbefalinger til Kommunal- og moderniseringsdepartementet og slutter seg til at disse må følges opp:

• følge opp at gebyrfinansiering av offentlige tjenester er basert på forutsetningene i rundskriv R-112 om at brukeren ikke blir belastet for mer enn hva tjenesten koster

• informere Stortinget om eventuelle overprisede tjenester på departementets område i forslag til statsbudsjett»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til omtale i Innst. 2 S (2020–2021) (finansinnstillingen) og Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2021, hvor denne posten foreslås redusert med 84 mill. kroner med bakgrunn i dette.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til egen merknad i denne innstilling om Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjonen for 2019, hvor det fremkommer at Stortingets forutsetninger for gebyrfinansiering blir brutt.

3.3.21.2 Post 2 Salg og abonnement m.m.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Disse medlemmer viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

3.3.21.3 Post 3 Samfinansiering

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Disse medlemmer viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

Statsbankene

3.3.22 Kap. 5312 Husbanken

3.3.22.1 Post 1 Gebyrer m.m.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Disse medlemmer viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

3.3.23 Kap. 2412 Husbanken

Komiteen viser til at bevilgningene til Husbanken skal bidra til å nå mål 1 Sikre, miljøvennlige og tilgjengelige boliger og bygg, og mål 3 Vanskeligstilte på boligmarkedet skal kunne skaffe seg og beholde egnet bolig, i den nasjonale strategien Bolig for velferd (2014–2020).

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser videre til at Husbanken gjennomfører et effektiviseringsprogram i perioden 2019–2021. Målet er å frigjøre 50 mill. kroner, hvorav 30 mill. kroner omdisponeres til forvaltning, drift og vedlikehold av nye digitale tjenester og 20 mill. kroner er kostnadsreduksjon. For 2019 reduserte Husbanken driftsutgiftene med om lag 12,5 mill. kroner og frigjorde over 16 mill. kroner til drift av digitale tjenester.

Disse medlemmer viser også til at Husbanken i 2019 anskaffet ny løsning for saksbehandling og forvaltning av lån og tilskudd og utviklet og tilpasset sine løsninger til ny forskrift om lån fra Husbanken. Alle systemer har gjennomgått endringer som følge av kommune- og fylkessammenslåingene. Videre har Husbanken forbedret løsningene for søknads- og saksbehandling av startlån før dette ble obligatorisk i kommunene fra 1. januar 2020. Husbanken har utviklet en første versjon av boligsosial monitor som vi gi kommunene datagrunnlag for å ta bedre beslutninger overfor vanskeligstilte barnefamilier, eldre og bostedsløse.

Disse medlemmer viser til budsjettforlik av 1. desember 2020 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti og vedtak 156 av 3. desember 2020:

«Stortinget ber regjeringen om å videreføre kapitaltilskuddet til private barnehager på 2020-nivået, i utgangspunktet for første halvår 2021, samt nedsette et hurtigarbeidende utvalg der bla KS og PBL deltar, for å utrede finansieringen av private barnehager, herunder muligheten for lån i Husbanken. Det henstilles til regjeringen å fremme forslag om fastsettelse av kapitaltilskuddet for private barnehager for andre halvår 2021 i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.»

Disse medlemmer merker seg at regjeringen foreslår å øke lånerammen til Husbanken med 4 mrd. kroner, fra 16 mrd. kroner i saldert budsjett 2020 til 20 mrd. kroner i 2021. Økningen i lånerammen skal gå til startlån, lån til utleieboliger og lån til boligkvalitet. Gjennom startlån får de med langvarige finansieringsproblemer mulighet til å eie egen bolig. De siste årene har flere fått startlån, og regjeringen vil med dette øke aktiviteten ytterligere.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, merker seg at regjeringen for første gang siden 2013 øker utlånsrammen, tilbake til samme nivå som i 2013. Flertallet ønsker å motvirke ulikhet i boligmarkedet. Mange førstegangskjøpere sliter med å komme inn på boligmarkedet selv om de har gode inntektsmuligheter i fremtiden. Så lenge boligprisene stiger slik de har gjort de siste årene, vil ungdom som leier bolig og samtidig prøver å spare til egen bolig, komme lenger unna målet om å eie egen bolig for hvert eneste år. For mange er foreldre som stiller opp med hjelp, den eneste løsningen for dem som ikke klarer å spare opp egenkapitalkravene selv. Boligmarkedet bidrar til å øke forskjellene i Norge.

Flertallet mener at startlån til unge som kvalifiserer til det, er en målrettet og presis måte å bidra til at de som har likviditet til å betjene et lån, men ikke kapital til å få det samme lånet, får en reell mulighet til å eie sin egen bolig. Det balanserer på en rettferdig måte den muligheten mange har til å låne penger av sine foreldre. Flertallet vil gi en ny rolle til Husbanken i boligpolitikken basert på dette.

Flertallet viser til at Husbankens samfunnsoppdrag per i dag er å forebygge at folk blir vanskeligstilte på boligmarkedet, og bidra til at vanskeligstilte kan skaffe seg og beholde en egnet bolig. Flertallet mener det er på høy tid å gå gjennom samfunnsoppdraget til Husbanken og vurdere å utvide rollen. Det er for eksempel store forskjeller i dagens boligmarked. I byene øker prisene så mye at man med en gjennomsnittlig sykepleierlønn kun har råd til 3 pst. av boligene som er til salgs.

Flertallet mener det er viktig å gi beboere i kommunale boliger mulighet til å kjøpe og eie egen bolig. Det er flere kommuner som jobber godt med denne utfordringen og oppnår resultater. Flertallet vil her trekke fram Sandnes kommune, der 125 beboere i kommunal bolig kjøpte egen bolig i løpet av fire år. Flertallet ønsker at kommuner skal kunne teste ut nye måter for at flere skal eie sin egen bolig, og det etterspørres et godt nok regulert og forbrukervennlig leiemarked. I distriktene ser vi motsatt utfordring. Flere steder koster det mer å bygge nye boliger enn prisene i boligmarkedet tilsier. Boligmarkedet stopper opp, og det blir lite utskiftning i boligmassen. Dermed vil f.eks. eldre og arbeidsinnvandrere slite med å finne egnet bolig. Husbanken kan spille en viktig rolle i by og bygd.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at både staten og kommunene har ansvar for at det bygges nok boliger, og at det bygges varierte boliger med god nok kvalitet. Disse medlemmer ser fordeler med at kommunen eier tomter som bygges ut. Det er lettere å stille krav til utbyggere hvis det skal bygges på kommunale tomter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2021, hvor det forslås en statlig rentekompensasjonsordning for kommunale tomtekjøp som skal legge til rette for boligbygging, gjerne med nye eieformer. Det settes av 40 mill. kroner til dette arbeidet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det foreslås å styrke rammen til Husbanken med 5 mrd. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan Husbanken kan bidra til å løse utfordringer i boligmarkedet i distriktene, som mangel på variasjon i boliger og passende boliger for eldre og tilflyttende arbeidskraft.»

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan Husbanken kan være en pådriver for å utvikle nye modeller og arbeidsmetoder, for eksempel modeller for leie til eie, som bidrar til at de som står utenfor boligmarkedet, kommer innenfor.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere endringer i Husbankens rolle knyttet til klimavennlige bygg og samspill med Enova.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at et velfungerende boligmarked er en forutsetning for utvikling over hele landet. I dag kan det være vanskelig å bygge ny bolig i flere distrikter fordi det er dårlig samsvar mellom byggekostnadene og den markedsverdien huset får når det er ferdig. Dette kan igjen føre til at folk får problemer med å få vanlig boliglån. På samme måte er det lite attraktivt å drive med kommersiell boligutvikling flere steder i landet fordi utleieprisene eller salgsprisene som følger av investeringene, blir for høye sammenlignet med de generelle utleieprisene på stedet. Flertallet viser til at Husbanken har en viktig rolle i å skaffe boliger i hele landet, og at dette arbeidet må forsterkes. Videre vil en økt låneramme til Husbanken, sammen med en revidering av forskrifter, muliggjøre økt aktivitet i bygge- og anleggsbransjen.

Flertallet viser til forslag fra Innst. 112 S (2019–2020), hvor det ble bedt om en utredning for å sørge for boligbygging i hele landet. Særskilte løsninger for boligbygging i distriktsområder, områder hvor byggekostnader kan overstige panteverdien av boligen, og boligbygging i pressområdene må stå sentralt. Det ble videre bedt om å se på Husbankens rolle og innretting av virkemidler samt løsninger for førstegangsetablerere, enslige, varig vanskeligstilte og personer med særlige behov.

Flertallet viser til at regjeringen skal samordne fagmiljøene i Husbanken og hos fylkesmannen gjennom en forsøksordning fra høsten 2021. I forsøkene vil Husbankens veiledningsoppgaver overfor kommunene bli flyttet fra regionkontorene i Bodø og Bergen til fylkesmannsembetene i Nordland, Vestland og Rogaland. Flertallet deler uroen Norsk Tjenestemannslag uttrykker om prosjektet, og frykter at Husbankens regionale fagmiljø vil forvitre og på sikt bli nedlagt. Forbindelsen mellom faglige råd og virkemidler brytes, noe som kan svekke effekten av og kompetansen i det boligsosiale arbeidet. De økonomiske virkemidlene har dessuten vært en sentral del av dialogen med kommunene. Flertallet frykter Husbankens viktige rolle i boligpolitikken vil svekkes, og mener prosjektet bør skrotes. For å styrke det boligsosiale arbeidet burde man heller tatt til orde for et tettere samarbeid mellom Husbankens fagmiljø og kommunene.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at erfaringene de siste 10–15 årene viser at samordning på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer er avgjørende for å lykkes med det boligsosiale arbeidet. Konsekvensen av manglende samordning kan være at folk løslates fra fengsel, eller skrives ut fra institusjon, uten at de har et egnet botilbud. Til tross for at et av formålene med Bolig for velferd (2014–2020) var bedre statlig samordning, opplever kommunene fortsatt staten som svært fragmentert på dette området (resultatrapport for Bolig for velferd 2019). I dag støtter både Husbanken og statsforvalteren kommunene i det boligsosiale arbeidet.

3.3.23.1 Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Disse medlemmer viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

3.3.23.2 Post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at det i budsjettforliket ble foreslått å øke prosentsatsen i avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen fra 0,5 pst. til 0,6 pst. Disse medlemmer viser til at bevilgningen på denne posten foreslås redusert som følge av dette.

3.3.24 Kap. 5615 Husbanken

3.3.24.1 Post 80 Renter

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet foreslår 5 mrd. kroner i økt låneramme under kap. 2412 post 90. Dette medfører en reduksjon i renter på -1 mill. kroner.