Sammendrag fra Prop. 1 LS (2020–2021)

Merverdiavgiften er en generell avgift på innenlandsk forbruk av varer og tjenester. Det beregnes merverdiavgift ved innenlandsk omsetning, ved innførsel og ved uttak av varer og tjenester fra avgiftspliktig virksomhet. Merverdiavgiften er fiskalt begrunnet, og anslås å gi inntekter på om lag 294 mrd. kroner i 2020.

Stortingsvedtak om merverdiavgift for budsjettåret 2021 foreslås fastsatt med alminnelig merverdiavgiftssats på 25 pst., redusert sats på 15 pst. for næringsmidler og en lav sats på 12 pst. for enkelte tjenester som persontransport, overnatting, allmennkringkasting samt adgang til kino, museer, fornøyelsesparker og store idrettsarrangement.

Sammendrag fra Prop. 1 S Tillegg 1 (2020–2021)

Den lave satsen i merverdiavgiften gjelder for enkelte tjenester som persontransport, overnatting, allmennkringkasting samt adgang til kino, museer, fornøyelsesparker og store idrettsarrangement. Den lave merverdiavgiftssatsen ble midlertidig satt ned fra 12 til 6 pst. i perioden fra og med 1. april til og med 31. oktober 2020, jf. Innst. 216 S (2019–2020). I forbindelse med behandlingen av Prop. 142 S (2019–2020) vedtok Stortinget at den lave merverdiavgiftssatsen skal være 6 pst. ut 2020.

Frist for å betale merverdiavgift som påløper i november og desember 2020, er 10. februar 2021. Inntektstapet ved satsreduksjonen bokføres dermed i 2021. Siden satsreduksjonen ble vedtatt etter at regjeringen la frem sitt budsjettforslag, må regjeringens forslag til bevilgningsvedtak for 2021 endres. Satsreduksjonen anslås å medføre at merverdiavgiftsinntektene reduseres med 320 mill. kroner i 2021.

Regjeringen foreslår at budsjettposter på utgiftssiden som påvirkes av den lave merverdiavgiftssatsen justeres slik det ble gjort i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2020. Det innebærer at bevilgningen til NRK foreslås redusert, jf. omtale under kap. 335 post 79. Samtidig foreslås det å redusere bevilgningen til merverdiavgiftskompensasjonsordningen for kommunesektoren, jf. omtale under kap. 1632 post 61.

Det vises til omtalen av endringer i regler for utsatt betaling av skatte- og avgiftskrav mv. under kap. 5501. Endringene innebærer at bevilgningsforslaget på kap. 5521 post 70 økes med 4 850 mill. kroner.

Samlet innebærer dette at bevilgningsforslaget for kap. 5521 post 70 foreslås økt med 4 530 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag om merverdiavgift for budsjettåret 2021 med unntak av lav sats.

Flertallet viser til at det blir foreslått å videreføre lav merverdiavgiftssats på 6 pst. til 1. juli 2021, med et netto provenytap på 950 mill. kroner påløpt og bokført. Etter dette skal satsen tilbake til 12 pst.

Flertallet fremmer derfor følgende forslag til erstatning for regjeringens forslag:

«Stortingsvedtak om merverdiavgift for budsjettåret 2021 (kap. 5521 post 70) skal lyde:

I

§ 1 Saklig virkeområde og forholdet til merverdiavgiftsloven

Fra 1. januar 2021 svares merverdiavgift etter satsene i dette vedtaket og i samsvar med lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift.

§ 2 Alminnelig sats

Merverdiavgift svares med 25 pst. av avgiftspliktig omsetning, uttak og innførsel når ikke redusert sats skal anvendes etter bestemmelsene nedenfor.

§ 3 Redusert sats med 15 pst.

Merverdiavgift svares med 15 pst. av omsetning, uttak og innførsel av næringsmidler som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-2.

§ 4 Redusert sats med 6 pst.

Merverdiavgift svares med 6 pst. av omsetning og uttak av tjenester som gjelder:

• a) persontransport mv. som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-3,

• b) transport av kjøretøy på fartøy som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-4,

• c) utleie av rom i hotellvirksomhet mv. som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-5,

• d) rett til å overvære kinoforestillinger som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-6,

• e) kringkastingstjenester som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-7,

• f) adgang til utstillinger i museer mv. som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-9,

• g) adgang til fornøyelsesparker mv. som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-10,

• h) rett til å overvære idrettsarrangementer mv. som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-11.

§ 5 Redusert sats med 11,11 pst.

Merverdiavgift svares med 11,11 pst. av omsetning mv. av viltlevende marine ressurser som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-8.

II

Fra 1. juli 2021 gjøres følgende endring:

§ 4 skal lyde:

§ 4 Redusert sats med 12 pst.

Merverdiavgift svares med 12 pst. av omsetning og uttak av tjenester som gjelder:

• a) persontransport mv. som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-3,

• b) transport av kjøretøy på fartøy som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-4,

• c) utleie av rom i hotellvirksomhet mv. som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-5,

• d) rett til å overvære kinoforestillinger som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-6,

• e) kringkastingstjenester som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-7,

• f) adgang til utstillinger i museer mv. som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-9,

• g) adgang til fornøyelsesparker mv. som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-10,

• h) rett til å overvære idrettsarrangementer mv. som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-11.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at fordeler ved kjøp av elbil favoriserer de som har råd til å kjøpe nye og dyre biler. Disse medlemmer ser ingen grunn til å subsidiere de som har råd til å kjøpe de dyreste bilene. De har også råd til å betale moms på de siste kronene. I praksis betyr det at disse medlemmer foreslår å ilegge merverdiavgift på elbiler, men med et fradrag på 600 000 kroner.

Disse medlemmer viser til Innst. 4 L (2020–2021) for disse medlemmers omtale av merverdiavgift for alternativ behandling.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til at ved deling, leie og leasing av biler er elbilen mindre gunstig å leie, lease eller dele enn fossilbilene.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan merverdiavgiftssystemet kan endres for å sikre at elbilens skattefordel sammenlignet med fossilbiler ved kjøp replikeres for leasing av biler, og komme tilbake til Stortinget med forslag i revidert nasjonalbudsjett for 2021.»

Disse medlemmer viser til at den vestlige verden har et materielt forbruk som tilsvarer ressursene til nesten tre jordkloder dersom alle skulle ha levd som oss. Mange av produktene vi har rundt oss, medfører store klimagassutslipp, og råvareuttakene innebærer en stor miljøbelastning. Vi må jobbe med å lage en økonomi som i større grad priser uttak av råvarer på en måte som reflekterer kostnaden det faktisk har. Disse medlemmer viser til at en økonomi basert på sirkulære prinsipper må sikre at det blir dyrere å introdusere nye råvarer inn i sirkulasjon, og i større grad stimulere til gjenbruk og reparasjoner. Vi må få et økonomisk system hvor det blir lønnsomt å hente ut de verdifulle råvarene fra avfallsprodukter.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede merverdiavgift på restverdi for biler som selges i bruktmarkedet og som tidligere har ført all merverdiavgift til fradrag i mva.-regnskapet, for slik å bedre konkurransekraften til elbil i leasing, og legge frem et forslag om dette ifb. med statsbudsjettet for 2022.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår å videreføre den lave momssatsen på 6 pst. ut hele 2021. Disse medlemmer viser til at denne momssatsen blant annet omfatter reiseliv, kultur og transport, og at dette alle er bransjer som er hardt rammet økonomisk som en følge av smitteverntiltakene som er innført på grunn av koronapandemien. Disse medlemmer mener regjeringen avslører manglende forståelse for alvoret i situasjonen når den foreslår å doble merverdiavgiften for disse hardt rammede bransjene fra sommeren 2021.

Disse medlemmer påpeker at en viktig del av industriarbeidsplassene i Norge er knyttet til mat og drikke. Disse medlemmer mener at det neste store grepet som nå må tas for å styrke grunnlaget for arbeidsplasser og verdiskaping i næringsmiddelindustrien og handelsnæringa i Norge, er å redusere matmomsen. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet foreslår å redusere matmomsen til svensk nivå (fra 15 til 12 pst.), en avgiftslettelse på 2,8 mrd. kroner i 2021. Dette vil gi nye arbeidsplasser innen dagligvarehandelen og næringsmiddelindustrien i Norge og lavere priser på matvarer til alle som handler.

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet vil avvikle ordningen med nøytral moms i helseforetakene, som er et incitament til konkurranseutsetting av tjenester, og viser til forslag om dette i budsjettinnstillingen fra helse- og omsorgskomiteen.

Disse medlemmer foreslår en utsettelse av forslaget om momsplikt på alternativ behandling og viser til egne merknader om dette i Innst. 4 L (2020–2021).

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at merverdiavgift er en regressiv form for beskatning som rammer alle likt, uavhengig av inntekt. Dette medlem viser til at det er mange permitterte og arbeidsledige som går et usikkert økonomisk år i møte. I tillegg har pensjonistene tapt kjøpekraft på grunn av underregulering i fem av de siste seks årene. Dette medlem viser til at nasjonalbudsjettet 2021 har en prognose om negativ reallønnsvekst neste år. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å redusere merverdiavgiften for næringsmidler til 13 pst. i 2021, som vil være et viktig bidrag til lommeboken for mange mennesker i landet.

Dette medlem viser videre til at reiseliv, persontransport og arrangementer er blant næringene som har blitt hardest rammet av pandemien og smitteverntiltakene. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å redusere merverdiavgiften lav sats til 6 pst. frem til 30. juni 2021. Dette medlem mener den reduserte satsen må videreføres ytterligere i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2021, dersom situasjonen tilsier at det fortsatt er behov for det.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at et ekte grønt skatteskifte innebærer å bruke skatte- og avgiftssystemet aktivt for å styre valgene våre i en ønsket og mer miljøvennlig retning. Norges elbilsatsing har hatt stor suksess fordi skattene og avgiftene har vært brukt for å gjøre det mer lønnsomt å velge utslippsfrie biler. Det må bli dyrere å forurense både luft, hav og jord, og det må bli billigere å ta miljøvennlige og sunne valg som å velge klimavennlig transport og spise mer frukt og grønnsaker. Dette tar Miljøpartiet De Grønne på alvor og foreslår endringer i skattesystemet som bidrar til dette.

Dette medlem viser derfor til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, hvor det blir foreslått å introdusere en egen miljøskatt på produkter som spesielt skal skattlegge bruk av jomfruelige og miljøskadelige komponenter i produkter. Målet er at vi på sikt skal utarbeide et skattesystem som reflekterer produkters økologiske fotavtrykk. Dette medlem viser også til forslag om å fjerne merverdiavgift på reparasjoner som også vil stimulere til økt gjenbruk. Dette medlem foreslår også fjerning av merverdiavgift på frukt og grønt og økologisk mat.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fjerne avgrensningen på 30 dager for å kunne frita leasing og leie av elbiler og omsetning av elbilbatteri fra merverdiavgift og komme tilbake til Stortinget med forslag i revidert nasjonalbudsjett for 2021.»

Dette medlem foreslår også å redusere prisen på kollektivreiser med 20 pst. blant annet gjennom å fjerne merverdiavgift på kollektivreiser.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at den lave mva.-satsen gjelder for bl.a. kollektivtransport, kino og museer, og at den under regjeringen Solberg har blitt økt fra 8 pst til 12 pst. Dette medlem viser til at Rødt er kritisk til flate avgifter som merverdiavgiften, som rammer usosialt siden de utgjør en relativt større del av inntektene for folk med lave inntekter. Den lave satsen er i tillegg knyttet til aktiviteter som kan sies å være miljøvennlige, slik som kulturopplevelser og kollektivtransport, og regjeringas økning de siste årene etter dette medlems mening både vært dårlig fordelings- og miljøpolitikk.

Dette medlem viser til at satsen har vært redusert til 6 pst. som et krisetiltak store deler av 2020, men at forliket mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet bare velger å videreføre dette fram til 1. juli 2021. Dette medlem viser til Rødts alternative budsjett, der Rødt foreslår å redusere satsen til 6 pst. ut 2021.

Dette medlem mener at i møte med miljø- og klimaproblemer er det viktig å redusere unødvendig forbruk, og for mange typer varer vil det være mer miljøvennlig å reparere enn å kjøpe nytt. Dette medlem viser til Rødts alternative budsjett, som inneholder forslag om å fjerne merverdiavgift på reparasjoner av tekstiler, husholdningsvarer og elektronikk, for på den måten å legge til rette for økt bruk av reparasjoner og samtidig begrense forbruksveksten.

Dette medlem viser videre til forslag om å fjerne merverdiavgiften for norskproduserte frukt og grønnsaker, et tiltak som både bidrar til å styrke den norske selvforsyningsgraden og til økt inntak av frukt og grønnsaker.

Sammendrag

Regjeringen foreslår å endre reglene for utstedelse av salgsdokument ved bygge- og anleggsvirksomhet og verftsindustri. Dette vil endre tidfestingen av merverdiavgift.

Gjeldende hovedregel er at salgsdokument skal utstedes i samsvar med bygge- og anleggsarbeidets fremdrift, jf. bokføringsforskriften § 8-1-2a første ledd. Tidfestingen av merverdiavgift bygger på fakturaprinsippet, jf. merverdiavgiftsloven § 15-9 første ledd første punktum. Det betyr at merverdiavgiften skal oppgis i skattemeldingen for den terminen dokumentasjonen – fakturaen – utstedes. Det er uten betydning for tidfestingen av utgående merverdiavgift, og kjøperens eventuelle fradrag for inngående merverdiavgift, om fakturaen blir betalt. Innberettet merverdiavgift forfaller til betaling én måned og ti dager etter utløpet av terminen.

Ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett 2020 fattet Stortinget følgende anmodningsvedtak nr. 787 (Meld. St. 2 (2019–2020), Innst. 360 S (2019–2020)):

«Stortinget ber regjeringen sende på høring forslag til endringer i merverdiavgiftsregelverket for entrepriser slik at det i perioden frem til arbeidet er fullført, bare inntrer plikt til å utstede salgsdokument dersom det mottas delbetalinger for utført arbeid eller materialer som er tilført kontraktsgjenstanden. Det bør gis rom for at partene kan innrette seg slik at entreprenøren ikke trenger å innberette og betale merverdiavgift av omtvistede krav underveis, det vil si frem til fullføring av prosjektet. Stortinget ber regjeringen fremme forslag i tråd med dette i forbindelse med framlegging av statsbudsjettet for 2021.»

Et kjennetegn ved bygge- og anleggsprosjekter er at arbeidet pågår over tid. Partene kan bli uenige om det er utført endrings- eller tilleggsarbeider som gir entreprenøren rett på vederlag utover den avtalte kontraktssummen. Et sentralt trekk ved de ulike standardkontraktene som benyttes ved bygge- og anleggsarbeider, er at entreprenøren har en utstrakt plikt til å utføre arbeidet selv om entreprenøren og oppdragsgiveren er uenige om arbeidet gir krav på vederlag eller vederlagets størrelse.

Bygge- og anleggsnæringen opplyser at samlede omtvistede beløp i næringen er flere milliarder kroner årlig, og at det gjerne tar lang tid å løse tvistene. Fakturaprinsippet innebærer at merverdiavgiften ofte er en del av den likviditetsbelastningen entreprenørene utsettes for når oppdrags-giveren bestrider kravet. Bokføringsforskriften § 8-1-2a innebærer som nevnt at oppdragsgiverens eventuelle innsigelser og betalingsnekt ikke i seg selv gir entreprenøren grunnlag for å avvente fakturering eller reversere en allerede utstedt faktura. Kreditering overfor oppdragsgiveren av det omtvistede beløpet, og dermed tilbakebetaling av det tilhørende merverdiavgiftsbeløpet fra staten, kan derimot skje når forholdet er avklart mellom partene.

For å bidra til å redusere entreprenørenes likviditetsbelastning ved omtvistede krav, foreslås det å endre reglene for utstedelse av salgsdokument ved bygge- og anleggsvirksomhet og verftsindustri. Det foreslås å åpne for å utsette utstedelsen av salgsdokument til arbeidet er fullført. Dette skal være et alternativ til å utstede salgsdokument i samsvar med arbeidets fremdrift. Før arbeidet er fullført, vil entreprenøren følgelig ha en rett, men ikke en plikt, til å fakturere i samsvar med fremdriften. Et unntak fra dette foreslås der entreprenøren faktisk mottar en delbetaling i samsvar med fremdriften. I slike tilfeller skal entreprenøren utstede salgsdokument for det mottatte beløpet.

Forslaget åpner for at partene kan innrette seg slik at det ikke inntrer merverdiavgiftsplikt – og dermed heller ikke merverdiavgiftsmessig likviditetsbelastning – ved omtvistede krav underveis i prosjektet, det vil si frem til fullføring.

Forslaget vil forskyve statens merverdiavgiftsinntekter. De økonomiske konsekvensene for staten er derfor først og fremst rentetap og risiko for økt mislighold som følge av utsatt fakturering. På usikkert grunnlag er det samlede årlige provenytapet anslått til om lag 25 mill. kroner.

Endringen vil bli gjennomført ved endring av bokføringsforskriften § 8-1-2a. Det foreslås at endringen trer i kraft 1. januar 2021. Stortingets anmodningsvedtak nr. 787 anses fulgt opp gjennom dette.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rødt, tar omtalen til etterretning.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til anmodningsvedtak 163 ved behandling av Innst. 2 S (2020–2021):

«Stortinget ber regjeringen vurdere endringer i merverdiavgiftsregelverket for entrepriser slik at entreprenøren ikke trenger å innberette og innbetale merverdiavgift av omtvistede krav før tvisten er endelig avklart.»

Disse medlemmer ber om snarlig oppfølging av dette, og senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2021.