Sammendrag

Regjeringen foreslår ingen endringer i skattesatsen på alminnelig inntekt i 2021.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt, slutter seg til regjeringens forslag til skatt på alminnelig inntekt.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å sette skattesatsen på alminnelig inntekt til 23 pst.

Komiteens medlemmer fra Miljøpartiet De Grønne viser til at koronapandemien har rammet hardt. Mange er blitt permittert eller har blitt sagt opp. Dette kommer i tillegg til at folk i store deler av den vestlige verden har opplevd at forskjellene har økt dramatisk de siste tiårene. Mange har fått redusert levestandard, mens de rikeste har økt sine inntekter og formuer. Denne utviklingen svekker tilliten mellom folk og ikke minst fremtidstroen til store grupper som opplever at de har færre muligheter enn sine foreldre. De siste årene har vi sett tendenser til at det samme skjer i Norge. Den sittende regjeringen har redusert skattene med over 25 mrd. kroner de siste årene. Regjeringens skattekutt er også i stor grad målrettet mot de som har mest fra før. Regjeringens begrunnelse for å redusere selskapsskatten har vært at det vil virke positivt på investeringene i Norge og derigjennom sysselsettingen. Regjeringens skattelettelser for de som i dag har mest, bidrar til å svekke fremtidens velferdssystem og øke ulikhetene i samfunnet vårt. Dette medlem vil bekjempe denne utviklingen og foreslår derfor en skattepolitikk som både forebygger fremveksten av ulikheter og reduserer de ulikhetene som allerede er skapt.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative budsjett, der det foreslås å øke skatt på alminnelig inntekt til 23 pst., og nærmere omtale under punkt 2.3.2.8 i denne innstillingen.

Sammendrag

Regjeringen foreslår i 2021-budsjettet ytterligere lettelser i inntektsbeskatningen ved å redusere marginalskatten på relativt lave inntekter, jf. proposisjonens tabell 3.1. Satsene i trinn 1 og 2 i trinnskatten foreslås redusert med 0,2 prosentenheter, dvs. til 1,7 pst. i trinn 1 og 4,0 pst. i trinn 2. Personer med lave inntekter vil også få redusert marginalskatt gjennom økt minstefradrag, se punkt 3.1.4. Lettelsene vil gi noe økt kjøpekraft til brede lag av befolkningen og kan stimulere etterspørselen på kort sikt i en krevende situasjon for norsk økonomi. Samtidig kan reduserte trinnskattesatser over tid virke positivt på arbeidsmarkedet.

Satsene for høyere inntekter foreslås holdt uendret på 13,2 pst. i trinn 3 (11,2 pst. i tiltakssonen i Troms og Finnmark fylke) og 16,2 pst. i trinn 4. Innslagspunktet i trinn 3 foreslås justert med forventet lønnsvekst og deretter satt ned med 2 600 kroner, til 651 250 kroner. Det gir noe mindre lettelse på inntekter over 651 250 kroner, fordi mer av inntekten beskattes i trinn 3 (med en høyere sats) i stedet for i trinn 2. Innslagspunktene for de øvrige trinnene foreslås justert med forventet lønnsvekst, til 184 800 kroner i trinn 1, 260 100 kroner i trinn 2 og 1 021 550 kroner i trinn 4.

Forslaget anslås samlet sett å redusere provenyet med 1 855 mill. kroner påløpt og 1 485 mill. kroner bokført i 2021 sammenlignet med referansesystemet.

Departementet viser til forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2021 § 3-1.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag til trinnskatt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår en mer omfordelende inntektsskatt, slik at de med lave og midlere inntekter kan betale mindre i skatt og de med høyest inntekter kan bidra mer til fellesskapet. Det betyr at trinnskattens sats på trinn 1 og 2 senkes til hhv. 1,3 pst. og 3,6 pst. Trinn 3 og 4 beholder det nominelle innslagspunktet fra 2020 på hhv. 639 750 kroner og 999 550 kroner med satser på 15,7 pst. og 18 pst. Disse medlemmer har en moderat økning i marginalskatt for inntekter over trinn 4 av hensyn til ikke å skape for store insentiver til inntektsskifting. Disse medlemmer ser med bekymring på opphopningen av tilbakeholdte overskudd i selskapssektoren og frykter at en økning i utbytteskatten som ville holdt marginalskatt på arbeid og kapital lik, bare vil øke omfanget av skattefrie inntekter for de aller rikeste i Norge.

Disse medlemmer gjør oppmerksom på at den totale fordelingseffekten av disse medlemmers forslag til endring i inntektsskatten vises i alternativt budsjett og i figur 1 foran i punkt 2.3.2.4 i denne innstillingen. Fordelingseffekten oppnås med økt personfradrag, økt øvre grense for minstefradraget i pensjonsinntekt, økte satser i minstefradraget for lønns- og pensjonsinntekt, økt pendlerfradrag, doblet fradrag for fagorganiserte og økt nedre grense for å betale trygdeavgift. Disse medlemmer foreslår å halvere det årlige sparebeløpet i ordningen individuell pensjonssparing (IPS) til 20 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der trinnskatten foreslås satt til 1,5 pst. (trinn 1), 3,7 pst. (trinn 2), 15 pst. (trinn 3) og 18 pst. (trinn 4). Samtidig foreslås trygdeavgiftens mellomsats redusert til 8 pst. og trygdeavgiftens høye sats redusert til 11 pst. Innslagspunktet for trinn 4 reduseres til 8 G. Endringene innebærer en skattelette på ca. 2 400 kroner for en person med gjennomsnittlig inntekt sammenlignet med regjeringens forslag for 2021.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås en betydelig omlegging av trinnskatten:

• Trinn 1: Innslagspunkt foreslås økt til 215 000 kroner med en sats på 0,9 pst.

• Trinn 2: Innslagspunkt foreslås økt til 300 000 kroner med en sats på 3,2 pst.

• Trinn 3: Innslagspunkt foreslås redusert til 618 000 kroner med en sats på 15,2 pst.

• Trinn 4: Innslagspunkt reduseres til 965 000 kroner, med en sats på 18,2 pst.

• Nytt trinn 5: Innslagspunkt på 1,5 mill. kroner, med en sats på 27 pst.

Dette medlem viser til at disse forslagene også må sees i sammenheng med blant annet forslag om økt skattesats, økte minstefradrag og økt personfradrag. Det foreslås også å avskaffe skattefradraget for individuell pensjonssparing (IPS).

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås betydelige endringer i opplegget for inntektsskatt for å sikre en mer rettferdig skatt på lønnsinntekt, trygd og pensjon. Dette medlem viser til at Miljøpartiet De Grønne foreslår at den generelle inntektsskattesatsen settes til 23 pst., samtidig som det sikres en større omfordeling enn det regjeringen foreslår. Formålet er å redusere forskjellene og samtidig kompensere folk med lav inntekt for økte kostnader som følge av høyere miljøavgifter. Virkningen av Miljøpartiet De Grønnes forslag til skatteopplegg vil være at folk med inntekt lavere enn om lag 700 000 kroner vil få redusert skatt, mens grupper med inntekt over om lag 700 000 kroner vil få høyere skatt.

Dette medlem foreslår følgende endringer i bunnfradrag og trinnskatt i inntektsskatten:

• Personfradraget økes til 72 000 kroner.

• Trinn 1: Innslagspunktet settes til 200 000 kroner.

• Trinn 2: Innslagspunktet settes til 300 000 kroner.

• Satsene for trinn 3 og 4 økes med 3 pst.

• Det innføres et nytt trinn 5 med sats på 27 pst. og innslagspunkt på 1 649 150 kroner.

Dette medlem foreslår også å reversere regjeringens forslag om skattefrie gaver og forslag til begrensning i fradrag for gjeldsrenter.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative budsjett, der det foreslås en mer progressiv modell for trinnskatten, og nærmere omtale av denne under punkt 2.3.2.8 i denne innstillingen.

Sammendrag

Regjeringen foreslår at maksimalt minstefradrag i lønnsinntekt mv. økes med anslått lønnsvekst til 106 750 kroner.

Departementet viser til forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2021 § 6-1 første ledd.

Regjeringen foreslår å øke maksimalt minstefradrag i pensjonsinntekt med veksten i ordinær alderspensjon, til 88 700 kroner.

Departementet viser til forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2021 § 6-1 annet ledd.

Komiteens merknader

Komiteen viser til at satsene i minstefradraget behandles i Innst. 4 L (2020–2021) punkt 3.1.2.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rødt, slutter seg til regjeringens forslag til maksimalt minstefradrag.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative budsjett, der det foreslås å øke minstefradraget for pensjonsinntekt med 3 000 kroner, som del av en mer progressiv modell for inntektsskatt.

Sammendrag

Regjeringen foreslår å lønnsjustere personfradraget, til 52 450 kroner i 2021. Lønnsjusteringen anslås å redusere provenyet med om lag 65 mill. kroner påløpt og 55 mill. kroner bokført i 2021.

Departementet viser til forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2021 § 6-3.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag til personfradrag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, hvor disse medlemmer foreslår å øke personfradraget med 4 000 kroner til 56 450 kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke personfradraget til 66 500 kroner.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke personfradraget til 72 000 kroner.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative budsjett, der det foreslås å øke personfradraget til 54 450 kroner, som del av en mer progressiv modell for inntektsskatt.

Sammendrag

Skattefradraget for pensjonsinntekt ble innført i forbindelse med pensjonsreformen i 2011. Skattefradraget trappes ned med pensjonsinntekten, i to trinn med ulike satser. Fradraget sikrer at enslige pensjonister med minstenivået for alderspensjon ikke betaler skatt. Regjeringen foreslår å øke det maksimale fradragsbeløpet fra 32 330 kroner til 32 620 kroner.

I tråd med formålet med fradraget legges utviklingen i minstenivået for alderspensjon for enslige til grunn ved fastsettelsen av innslagspunktet for nedtrapping i trinn 1 i skattefradraget. I ny opptjeningsmodell for alderspensjon i folketrygden erstattes minstepensjon av garantipensjon. Det første årskullet som delvis omfattes av ny opptjeningsmodell for alderspensjon, 1954-kullet, fyller 67 år i 2021. Mens minstenivået i alderspensjonen for 1953-kullet utgjør 100 pst. av minste pensjonsnivå, utgjør minstenivået i alderspensjonen for 1954-kullet summen av 90 pst. av minste pensjonsnivå og 10 pst. av garantipensjonsnivået. Veksten i det sammenvektede minstenivået gjør at innslagspunktet for nedtrapping i trinn 1 i skattefradraget økes fra 204 150 kroner til 206 050 kroner. Innslagspunktet for nedtrapping i trinn 2 i fradraget økes med vekst i ordinær alderspensjon fra 306 300 kroner til 310 700 kroner.

Departementet viser til forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2021 § 6-5.

Bunnbeløpet i reisefradraget foreslås økt med anslått prisvekst fra 23 100 kroner til 23 900 kroner.

En rekke beløpsgrenser holdes nominelt uendret. Det gjelder blant annet maksimalt fradrag for innbetalt fagforeningskontingent mv., maksimalt foreldrefradrag, særskilt fradrag i deler av Troms og Finnmark fylke (tiltakssonen), kilometersatsene i reisefradraget, maksimalt fradrag for gaver til frivillige organisasjoner, den skattefrie nettoinntekten og formuestillegget i skattebegrensningsregelen, særfradraget for enslige forsørgere, fiskerfradraget, sjømannsfradraget, bunnbeløpet i formuesskatten og maksimal samlet sparing i BSU.

Nominell videreføring av disse beløpsgrensene øker provenyet med om lag 235 mill. kroner påløpt og 190 mill. kroner bokført i 2021. Anslaget inkluderer samspillseffekter og avrundinger ved endringer i skatt på inntekt og formue for personer.

Det vises til tabell 1.5 i proposisjonen for en oversikt over forslagene til ulike satser, grenser og fradrag i personbeskatningen.

Det vises for øvrig til Prop. 1 S Tillegg 1 (2020–2021) s. 56 flg. under kap. 5501 Skatter på formue og inntekt med omtale av endringer i regler for utsatt betaling av skatte- og avgiftskrav mv.

Komiteens merknader

Komiteen viser til at bunnbeløpet i reisefradraget behandles i Innst. 4 L (2020–2021) punkt 3.1.3.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag til andre grenser og fradrag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener regjeringens skattepolitikk er usolidarisk i det at mange fradrag som kommer personer med lav inntekt til gode, fryses og dermed reelt sett faller i verdi. Disse medlemmer foreslår å doble maksimalt fradrag for fagforeningskontingent, til 7 700 kroner for 2021. I tillegg foreslår disse medlemmer å senke egenandelen for fradrag for arbeidsreiser, slik at flere kan benytte seg av fradraget. Med disse medlemmers forslag om egenandel på 15 000 kroner kan en pendler reise 25 km lenger med skattefradrag, fordi fradraget blir gjeldende for reiseavstander lengre enn 42 km. Med regjeringens forslag gjelder fradraget først fra 67 km. Disse medlemmer foreslår også å øke øvre grense for fradrag i pensjonsinntekt til 91 700 kroner. Disse medlemmer foreslår endring i satsen i minstefradraget for hhv. pensjonsinntekt og lønnsinntekt satt til 37 og 51 pst.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der følgende endringer foreslås:

• Fagforeningsfradraget økes til 4 700 kroner

• Særskilt fradrag for Nord-Troms og Finnmark økes til 20 000 kroner

• Begge kilometersatsene i reisefradraget økes til 1,60 kroner, samt at bunnfradraget settes til 15 000 kroner

• Fiskerfradraget økes til 155 000 kroner

• Sjømannsfradraget økes til 85 000 kroner

• Jordbruksfradraget prisjusteres

Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett for nærmere begrunnelser for disse endringene.

Disse medlemmer påpeker generelt at regjeringen gjennom systematisk å underregulere fradrag bidrar til å skape et mindre rettferdig og omfordelende skattesystem.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti peker på at regjeringens forslag til nominelt å fryse en rekke skattefradrag som er til fordel for personer med lav inntekt, vitner om regjeringens regressive prioriteringer i skattesystemet.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å doble maksimalt fradrag for innbetalt fagforeningskontingent til 7 700 kroner. Det foreslås også å øke øvre grense for fradrag i pensjonsinntekt til 91 000 kroner, med en sats på 35 pst., og minstefradrag i lønnsinntekt økes til 49 pst.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke sats ut over inntektsuavhengig fradrag for jordbruk mv. til 42 pst., å øke inntektsuavhengig fradrag til 110 000 kroner og øke maksimalt fradrag til 200 000 kroner. Sats i fiskerfradraget foreslås økt til 35 pst. med øvre grense på 200 000 kroner. Sjømannsfradraget foreslås økt til 35 pst. med en øvre grense på 100 000 kroner.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke satsen i sjømannsfradraget fra 30 til 35 pst. og øke beløpsgrensen til 100 000 kroner. Samtidig foreslår dette medlem å øke dagens grense for fiskerfradrag til 200 000 kroner og satsen til 35 pst. For landbruket foreslår dette medlem å øke det inntektsuavhengige bunnfradraget til 100 000 kroner og satsen til 45 pst.

Komiteens medlem fra Rødt viser til regjeringens forslag om nominell videreføring av maksimalt fradrag for fagforeningskontingent, særfradraget for enslige forsørgere og en rekke andre fradrag, og viser til forslag i Rødts alternative budsjett om å øke fagforeningsfradraget til 8 000 kroner, å redusere bunnfradraget i reisefradraget til 20 000 kroner, å øke minstefradraget for pensjonister med 3 000 kroner, å øke særfradraget for enslige forsørgere tilsvarende prisvekst siste fem år, samt å prisjustere sjømannsfradraget, jordbruksfradraget, fiskerfradraget og særskilt fradrag for Troms og Finnmark.

Sammendrag

Naturalytelser (andre ytelser enn kontanter) som mottas i arbeidsforhold og utgjør en privat, økonomisk fordel, skattlegges som hovedregel som lønn. Dette gjelder uavhengig av om ytelsene gis av arbeidsgiver eller av tredjeparter (forretningsforbindelser). Arbeidsgivere plikter å verdsette og innrapportere eventuelle skattepliktige naturalytelser som ansatte mottar i arbeidsforholdet. Det er av praktiske årsaker og rimelighetshensyn likevel skattefritak for enkelte naturalytelser. Skattefrie naturalytelser gir ikke grunnlag for opptjening av rettigheter i folketrygden som pensjonsopptjening og dagpenger ved arbeidsledighet.

Stortinget vedtok med virkning fra 2019 klarere reg-ler for skattlegging av naturalytelser. Dette var etterspurt av både arbeidsgivere, arbeidstakere, skattemyndigheter og Sivilombudsmannen. Som følge av uklarhetene i regelverket som gjaldt inntil 2019, var det noe mangelfull etterlevelse av reglene. Klare regler for innrapportering, verdsetting og grensene for skattefrihet er grunnleggende for at regelverket kan etterleves og for forutsigbarheten. Reglene er utformet etter en avveining mellom hensynet til at regelverket skal være enkelt å praktisere, og hensynet til å sikre at inntekt fra arbeid faktisk blir skattlagt. Skattlegging av naturalytelser innebærer administrative byrder for arbeidsgiverne sammenlignet med om lønn utbetales til konto. Samtidig skal virksomheter med ansatte som av ulike grunner mottar naturalytelser, ha minst mulig ressursbruk ved oppfølgingen av regelverket.

Regjeringen ønsker å forbedre regelverket for naturalytelser ytterligere, slik at det blir mindre ressurskrevende å etterleve for arbeidsgiverne og fremstår som rimeligere for skattyter. Det er lagt vekt på at regelverket fortsatt skal ha en klar innramming av skattefriheten og forebygge uheldige tilpasninger som kan føre til overdreven bruk av naturalytelser, på bekostning av økonomisk og administrativ rasjonell avlønning i form av kontant lønn.

Regjeringen foreslår å heve tersklene for skatte- og rapporteringsplikt for naturalytelser ved å øke den årlige beløpsgrensen for skattefrie gaver til ansatte fra 2 000 til 5 000 kroner fra 2021. Sammen med grensen for maksimal verdi av skattefrie personalrabatter (8 000 kroner), vil ansatte i virksomheter som omsetter varer eller tjenester, kunne motta rabatterte varer og tjenester for inntil 13 000 kroner skattefritt i året. På usikkert grunnlag anslås forslaget å redusere provenyet med 450 mill. kroner påløpt og 360 mill. kroner bokført i 2021.

Regjeringen foreslår videre å innføre skattefritak for influensavaksine finansiert av arbeidsgiver. Skattefritaket vil også omfatte eventuelle framtidige pandemivaksiner. Forslaget anslås på usikkert grunnlag å redusere provenyet med 10 mill. kroner påløpt og 8 mill. kroner bokført i 2021.

Departementet vil gjennomføre endringene i Finansdepartementets forskrift til skatteloven (FSFIN) med hjemmel i skatteloven § 5-15 annet ledd. Endringene vil få virkning fra og med inntektsåret 2021.

Videre vil Finansdepartementet i samarbeid med Skattedirektoratet gjennomføre endringer i Skatteetatens veiledning til reglene for naturalytelser, slik at det blir enklere og mindre ressurskrevende for arbeidsgiverne å etterleve reglene. Dette arbeidet blir lagt opp med sikte på at endringene i veiledningen blir gjennomført innen utgangen av 2020.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre, Kristelig Folkeparti og Rødt, slutter seg til regjeringens forslag om naturalytelser.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt mener det var feil prioritering av regjeringen Solberg å skattlegge frikortbestemmelser for ansatte i kollektivtrafikken. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at frikortbestemmelser hjemlet i landsomfattende tariffavtaler for ansatte og pensjonister i kollektivtrafikken fortsatt skal være skattefrie. Det samme gjelder personalbillett for ansatte og pensjonister i jernbanesektoren.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener det er feil å straffe bussjåfører, renholdere og andre ansatte på jernbanen som frem til nå har hatt frikort og -reiser for seg og sine nærmeste. Mange av dem har hardt arbeid, ugunstige arbeidstider og er på ingen måte lønnsledende. De fortjener et klapp på skuldra for innsatsen – ikke et skattesjokk på frikort og -reiser, som for svært mange ikke vil stå i forhold til den reelle verdien for den enkelte, og som gjør at man vil måtte frasi seg denne avtalefesta rettigheten i sitt arbeidsforhold.

Til tross for gjentatte utsettelser av saken, har ikke regjeringen benyttet tiden til en ordentlig utredning av saken, og heller ikke kommet med tiltak som kan gjøre skattleggingen rettferdig. Prisen på årskort i fylkene varierer enormt fra fylke til fylke, og det er i fylkene der avstandene er størst og kollektivtilbudet dårligst utbygd, at års-/månedskort ofte er dyrest. Dermed rammer denne skattleggingen svært skjevt.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet påpeker at Senterpartiet går imot forslaget om å innføre skatt på frikort og -reiser for ansatte i persontransportselskaper, samt i andre selskaper på jernbanen. Disse medlemmer mener tvert om det bør gjøres forbedringer i regelverket for skatt på naturalytelser.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen foreslår å fjerne vilkåret om at gaver fra arbeidsgiver må gis som ledd i en generell ordning i bedriften. Dette medlem viser til innspill fra Skattebetalerforeningen, som påpeker at en slik endring medfører anledning til å gi gaver til bare utvalgte ansatte, eller gi utvalgte ansatte mer kostbare gaver. Dette medlem mener denne typen forskjellsbehandling ikke skal skattefavoriseres, og går derfor mot regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne støtter ikke regjeringens forslag om å øke grensen for skattefrie gaver fra 2 000 til 5 000 kroner, og foreslår i sitt alternative budsjett å reversere dette.

Sammendrag

Utenlandske arbeidstakere som skattlegges etter særreglene i skatteloven kapittel 19, svarer skatt til staten med 25 pst. av inntekten, jf. Stortingets skattevedtak § 3-9. Det er i bestemmelsens andre punktum gjort unntak fra dette for skattytere som etter trygdeavtale eller forordning (EF) nr. 883/2004 ikke skal betale trygdeavgift til Norge, eller bare skal betale trygdeavgift med lav sats. For dem dette gjelder, skal skattesatsen reduseres i samsvar med plikten til å betale trygdeavgift til Norge.

Etter folketrygdloven skal også personer under 17 år og over 69 år betale trygdeavgift med lav sats, jf. lovens § 23-3 annet ledd nr. 1 bokstav c. Ved en inkurie fremgår ikke dette av bestemmelsen i skattevedtaket. Departementet viser til at man ved innføringen av disse reglene ikke har hatt til hensikt å behandle skattytere under 17 år eller over 69 år annerledes enn skattytere som omfattes av unntaket for trygdeavtaler og nevnte EØS-forordning. At disse gruppene skal ha lavere sats, er også i tråd med vurderingene i forarbeidene og hvordan reglene praktiseres. Departementet foreslår derfor at det presiseres i Stortingets skattevedtak at skattytere som etter folketrygdloven skal betale trygdeavgift etter lav sats, også omfattes av unntaket om redusert skattesats ved skattlegging etter reglene i skatteloven kapittel 19. Departementet viser til forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2021 § 3-9.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, slutter seg til regjeringens forslag om beskatning av utenlandske arbeidstakere.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett, der den særskilte skatteordningen for utenlandske arbeidstakere samt standardfradraget foreslås opphevet. Disse medlemmer påpeker at disse ordningene representerer en skatterabatt for utenlandske arbeidstakere som er til ugunst for norske arbeidstakere, og viser til egne merknader i Innst. 399 L (2017–2018) for en mer utførlig begrunnelse av dette. Disse medlemmer mener at nordmenn skal ha minst like gunstige skatteregler som utenlandske arbeidstakere i Norge.

Sammendrag

Skattørene fastsettes innenfor et samlet opplegg for kommuneøkonomien og må ses i sammenheng med utviklingen i skattegrunnlagene, endringer i personbeskatningen og fordelingen av inntektene til kommuner og fylkeskommuner mellom overføringer og skatter.

I Prop. 105 S (2019–2020) Kommuneproposisjonen 2021 ble det varslet at skattørene på vanlig måte fastsettes ved behandlingen av statsbudsjettet. Det ble også varslet at skattørene fastsettes med sikte på at skatteinntektene skal utgjøre 40 pst. av kommunenes samlede inntekter.

De kommunale og fylkeskommunale skattørene for personlig skattytere foreslås justert fra 2020 til 2021, se tabell 3.3 i proposisjonen.

Det vises til forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2021 § 3-2 og § 3-8.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.