Innhold

6. Bruk av lagret egg som er befruktet med donorsæd med ny partner

6.1 Sammendrag

Dagens regulering i bioteknologiloven om bruk av lagrede befruktede egg gir ikke direkte svar på alle problemstillinger. Et eksempel er spørsmål om lagret egg som er befruktet med donorsæd, kan benyttes hvor eggets genetiske «mor» har giftet seg på nytt eller fått ny samboer etter befruktningen av egget, men før egget er satt inn i henne. Med andre ord er morens nye partner en annen enn den som opprinnelig samtykket til befruktningen av egget. Problemstillingen berører også barnelovens regulering av foreldreskap.

Helse- og omsorgsdepartementet foreslår at det presiseres i bioteknologiloven § 2-5 at ved bruk av egg som er befruktet med donert sæd, skal samtykke gis av kvinnen og hennes eventuelle nåværende ektefelle eller samboer. Forslaget har fått god støtte i høringen.

Etter departementets vurdering er det ikke tidspunktet for selve befruktningen av egget, men tidspunktet for innsettingen av det befruktede egget i livmoren, som i denne sammenheng må være det avgjørende tidspunktet. Det er denne delen av prosessen som eventuelt fører til graviditet, fødsel og et barn som paret skal ta ansvar for. Det nye paret bør derfor kunne få benytte det befruktede egget så lenge det er benyttet donorsæd, søkerne oppfyller vilkårene for assistert befruktning og den kvinnen egget stammer fra (eggmoren), og den nye partneren samtykker til innsetting av det befruktede egget. Eggmorens tidligere partner kan ikke nekte innsetting av egget.

6.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til at regjeringen foreslår at det skal presiseres i bioteknologiloven § 2-5 at ved bruk av egg som er befruktet med donert sæd, skal samtykke gis av kvinnen og hennes eventuelle nåværende ektefelle eller samboer.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til eget forslag om å tillate assistert befruktning for enslige, og ser det som en naturlig konsekvens at dette må rammes inn i denne problemstillingen. Flertallet mener at kvinner som har fått sine egg befruktet med donorsæd i en periode hvor kvinnen var gift eller i ekteskapslignende forhold, kan benytte de befruktede eggene dersom hun før innsetting har fått ny partner eller har blitt enslig. Det nye paret eller kvinnen alene må få benytte det befruktede egget så lenge det er benyttet donorsæd og dersom kvinnen eller det nye paret oppfyller vilkårene for assistert befruktning. Kvinnens tidligere partner kan ikke nekte innsetting av egget i en slik situasjon. Flertallet vil presisere dette i bioteknologiloven § 2-5, gjennom et nytt tredje ledd.

Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

§ 2-5 skal lyde:

§ 2-5 Informasjon og samtykke

Kvinnen og hennes eventuelle ektefelle eller samboer skal gis informasjon om behandlingen og om de medisinske og rettslige virkninger behandlingen kan få. Informasjonen skal også omfatte informasjon om adopsjon.

Før behandlingen påbegynnes, skal behandlende lege påse at det foreligger skriftlig samtykke fra kvinnen og hennes eventuelle ektefelle eller samboer. Ved gjentatte behandlinger skal nytt samtykke innhentes. Bare personer over 18 som ikke er fratatt rettslig handleevne på det personlige området, kan gi slikt samtykke.

Når behandlingen skjer ved bruk av egg fra kvinnen som er befruktet med donert sæd, og kvinnen har fått ny ektefelle eller samboer, skal samtykke til behandling gis av kvinnen og hennes nåværende ektefelle eller samboer. Det kreves ikke samtykke fra tidligere ektefelle eller samboer, heller ikke dersom kvinnen skal bruke egget til assistert befruktning som enslig.»

Dersom kvinnen på et senere tidspunkt ønsker å få flere barn ved bruk av samme donor, tillates dette, og flertallet forventer at regjeringen sørger for at lovens forskrifter ivaretar det.