Innhold

3. Vurdering av søkeres egnethet ved assistert befruktning

3.1 Sammendrag

Etter gjeldende rett er det legen som bestemmer om paret skal tilbys assistert befruktning. Av bioteknologiloven § 2-6 fremgår det at «avgjørelsen skal bygge på medisinske og psykososiale vurderinger av paret. Det skal legges vekt på parets omsorgsevne og hensynet til barnet beste».

Retningslinjer for vurdering av egnethet ved assistert befruktning

Departementet foreslår at det gis sentrale føringer for hvordan vurdering av egnethet hos par som søker assistert befruktning, skal utføres. Dette både av hensyn til det framtidige barnet, til likebehandling og forutsigbarhet for par som søker assistert befruktning, og av hensyn til helsepersonell som skal foreta en slik vurdering. Det er viktig at barnet får foreldre som har omsorgsevne. Departementet vil gi Helsedirektoratet i oppdrag å utarbeide slike retningslinjer.

Alder

Departementet foreslår videre å lovfeste at kvinner som skal motta assistert befruktning, ikke må være eldre enn 45 år. På bakgrunn av høringsinnspill fra blant annet Helsedirektoratet finner departementet imidlertid grunn til å presisere skjæringstidspunktet ytterligere. Det foreslås at det presiseres i bestemmelsen at tidspunktet det siktes til for når en kvinne «mottar assistert befruktning», er tidspunktet for inseminasjon eller innsetting av befruktede egg. Med ikke «eldre enn 45 år» menes at kvinnen ikke må være fylt 46 år.

Etter departementets vurdering taler likevel mye for at det bør lovfestes en absolutt aldersgrense for når kvinner kan motta assistert befruktning. En aldersgrense i loven vil gi en forutsigbarhet for kvinnene og bidra til en mest mulig lik praksis. Videre vil en øvre aldersgrense ikke være til hinder for at det foretas individuelle vurderinger opp til denne grensen. Aldersgrensen har en saklig begrunnelse og rammer heller ikke urimelig hardt.

Om innsyn i relevant informasjon

Departementet foreslår at behandlende lege skal få innsyn i relevant taushetsbelagt informasjon om søkere av assistert befruktning i forbindelse med avgjørelse om behandling med assistert befruktning. Det skal kreves samtykke fra den opplysningene gjelder. Forslaget har fått god støtte av høringsinstansene.

Departementet viderefører ikke forslaget om at opplysninger om vandel skal kunne gis etter samtykke i den forbindelse. Det vises til høringsuttalelsen fra Politidirektoratet om at politiregisterloven ikke gir hjemmel til utlevering av vandelsopplysninger etter samtykke. Videre vil forslaget etter departementets vurdering være unødvendig da søker uansett må fremlegge barneomsorgsattest.

Rådgivende instans

Departementet foreslår at behandlende lege som er i tvil om omsorgsevnen, skal kunne innhente råd fra en annen offentlig instans i særlige tilfeller.

Departementet foreslår imidlertid at ordlyden i lovforslaget om at legen «fatter vedtak» om paret skal få assistert befruktning, endres til «beslutter». Reglene for klage i pasient- og brukerrettighetsloven gjelder i disse sakene. Dersom paret mener at avslag på deres søknad om assistert befruktning er et brudd på deres rett til nødvendig helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1b, kan det klages til fylkesmannen etter lovens § 7-2.

Forslaget om en rådgivende instans har fått god støtte av høringsinstansene som har uttalt seg om forslaget. Fertilitetsklinikkene opplever noen ganske få tilfeller i året hvor de er i tvil om søkernes egnethet. Departementet vil vurdere nærmere om Bufetat kan få ansvar for å være rådgivende instans for vurdering av egnethet hos enkelte søkere av assistert befruktning. Før bestemmelsen kan tre i kraft, skal departementet utrede et faglig og juridisk rammeverk for slike vurderinger.

Barneomsorgsattest

Departementet viderefører forslaget om at det innføres en plikt til å legge frem en barneomsorgsattest for alle par som søker assistert befruktning.

En barneomsorgsattest er en politiattest for personer som skal ha omsorg for eller oppgaver knyttet til mindreårige. Attesten kan bidra til å sikre at en person som over tid eller jevnlig skal ha heldøgns omsorgsansvar for mindreårige, ikke er uegnet for oppgaven. På barneomsorgsattesten skal det anmerkes om personen er siktet, tiltalt, har vedtatt forelegg eller er dømt for overtredelse av flere straffebestemmelser som for eksempel seksualforbrytelser mot barn og voksne, drap, narkotikaforbrytelser og grov volds- og ranskriminalitet.

3.2 Komiteens merknader

Alder

Komiteen viser til at regjeringen foreslår å lovfeste at kvinner som skal motta assistert befruktning, ikke må være eldre enn 45 år.

Komiteen vil påpeke at med ikke «eldre enn 45 år» menes at kvinnen ikke kan være fylt 46 år ved det tidspunktet hun mottar assistert befruktning.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, støtter forslaget om å lovfeste at kvinner som skal motta assistert befruktning, ikke må være eldre enn 45 år.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ønsker ikke at det skal lovfestes en absolutt aldersgrense for når kvinner kan motta assistert befruktning. Disse medlemmer synes det er synd dersom kvinner eksempelvis ikke kan benytte befruktede egg til et søskenforsøk fordi man har blitt eldre enn 45 år. Disse medlemmer anerkjenner at det er økende risiko forbundet med selve svangerskapet når kvinnen er eldre, men eggenes kvalitet er avhengig av tidspunktet de hentes ut på. Disse medlemmer mener imidlertid at dette er spørsmål som bør avklares faglig i en veiledende forskrift.

Vurdering av søkers egnethet ved assistert befruktning

Komiteen viser til at regjeringen foreslår at par som søker assistert behandling, skal legge frem en barneomsorgsattest. På denne attesten skal det stå om personene er siktet, tiltalt eller dømt for flere straffebestemmelser som for eksempel seksualforbrytelser, grov vold, narkotikaforbrytelser eller drap.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til eget forslag om å tillate assistert befruktning også for enslige. Dette vil nødvendigvis måtte påvirke egnethetsvurdering også av par som søker assistert befruktning. Flertallet vil understreke at barnets rett til en trygg og god oppvekst må veie tyngre enn voksnes ønsker om å få barn. Mange barn i Norge har en god oppvekst med bare én forelder. Adopsjonsloven tillater også at enslige kan adoptere. Når departementet gir Helsedirektoratet i oppdrag å utarbeide retningslinjer for vurdering av egnethet ved assistert befruktning, kan det ikke legges avgjørende vekt på at par som søker assistert befruktning, vil leve i samme husholdning gjennom hele barnets oppvekst.

Flertallet fremmer derfor følgende forslag:

Ǥ 2-6 skal lyde:

§ 2-6. Avgjørelse om behandling

Beslutning om å foreta behandling med sikte på assistert befruktning treffes av lege. Beslutningen skal bygge på medisinske og psykososiale vurderinger av kvinnen og hennes eventuelle ektefelle eller samboer. Det skal legges vekt på kvinnens og hennes eventuelle ektefelle eller samboers omsorgsevne og hensynet til barnets beste.

Hvis det er nødvendig for å supplere de opplysningene som gis av kvinnen eller paret selv, kan legen innhente relevant informasjon fra offentlige instanser for å foreta vurderingen av kvinnens eller parets omsorgsevne og hensynet til barnet beste etter første ledd. Slik informasjon kan blant annet være opplysninger om kvinnens eller parets helse, økonomi, bolig og hvor lenge paret har bodd sammen. Ved innhenting av opplysninger som er underlagt lovbestemt taushetsplikt, kreves samtykke fra den opplysningene gjelder.

Dersom legen er i tvil om kvinnen eller parets omsorgsevne, kan legen be om en vurdering av omsorgsevne fra en instans bestemt av departementet. Etter å ha mottatt vurderingen, beslutter legen om kvinnen eller paret skal få behandling med assistert befruktning.

Departementet kan gi nærmere forskrifter om behandlingen av søknader om assistert befruktning.»

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at vurdering av hvordan man skal kunne vurdere «egnethet» hos enslige kvinner til å få assistert befruktning, nå ikke er drøftet, siden flertallet avviser å sende forslag om dette på høring. Innføring av assistert befruktning for enslige kvinner vil også kunne få konsekvenser for egnethetsvurderingen av par som søker assistert befruktning. For eksempel vil informasjon om hvor lenge par har bodd sammen, ikke kunne vektlegges siden det da blir forskjellsbehandling opp mot kvinner som ikke har partner, men som får rett til assistert befruktning. Dette medlem viser til at Senterpartiet ikke støtter forslaget om assistert befruktning for enslige, og viser til merknader om dette andre steder i innstillingen. Dette medlem mener at det er kritikkverdig at dette foreslås innført uten ordinær høringsrunde.

Barneomsorgsattest

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, støtter regjeringens forslag om at det i tillegg skal fremlegges barneomsorgsattest som skal vektlegges i en egnethetsvurdering. Flertallet fremmer derfor følgende tilleggsforslag til § 2-6 annet ledd:

Ǥ 2-6 annet ledd skal lyde:

Den som søker assistert befruktning skal legge frem en barneomsorgsattest som nevnt i politiregisterloven § 39 første ledd.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet støtter ikke kravet om en barneomsorgsattest ved søknad om assistert befruktning. Disse medlemmer forstår intensjonen i forslaget, men mener likevel at det er feil at man blir avkrevd politiattest for å få tilgang til helsehjelp. Disse medlemmer mener at hensynet til barnets beste kan ivaretas ved at man får klarere og felles retningslinjer for omsorgsevnevurderingen som allerede skjer i dag.

Komiteens medlem fra Senterpartiet støtter at alle som søker om assistert befruktning, vurderes både medisinsk og ut fra om paret har omsorgsevne. Dette medlem støtter at det innføres klarere og felles retningslinjer for denne vurderingen, der det presiseres hvilke opplysninger som skal innhentes, samt når informasjon og vurdering fra andre instanser skal benyttes. Dette medlem støtter imidlertid ikke at det innføres krav om å fremlegge omsorgsattest for å søke om assistert befruktning.

Dette medlem viser til at barneomsorgsattest ifølge proposisjonen er en politiattest som angir om personen er siktet, tiltalt, har vedtatt forelegg eller er dømt for overtredelse av flere straffebestemmelser, som for eksempel seksualforbrytelser mot barn og voksne, drap, narkotikaforbrytelser og grov volds- og ranskriminalitet. Dette betyr at en barneomsorgsattest vil være relativt omfattende og ikke er tenkt som en attest som kun skal avdekke seksualforbrytelser. Dette medlem mener grenseoppgangen blir vanskelig ved innføring av en barneomsorgsattest slik regjeringen foreslår, særlig beslutningen om hvem av tidligere domfelte som ikke skal få rett til assistert befruktning ved barnløshet. Hvilke typer kriminalitet som ikke er forenlige med det å være foreldre, vil da bli et spørsmål som må besvares. Dette medlem mener at en barneomsorgsattest også kan gi falsk trygghet.

Dette medlem viser til at Senterpartiet som eneste parti ikke støttet krav til politiattest ved assistert befruktning ved behandling av stortingsmeldingen om Evaluering av bioteknologiloven, jf. Innst. 273 S (2017–2018).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser Human-Etisk Forbunds høringsinnspill til komiteen, som støtter intensjonen om å ivareta barnets behov, men mener kravet om omsorgsattest er å gå for langt. Forbundet påpeker at ingen andre foreldre avkreves en slik attest når det gjelder å få egne barn, og at det mangler kunnskapsmessig belegg for at tiltaket er nødvendig og egnet. Disse medlemmer viser også til høringsinnspillet fra Ønskebarn – Norsk forening for fertilitet og barnløshet, som anser at krav om omsorgsattest verken er forholdsmessig eller hensiktsmessig for å forhindre at barn blir utsatt for overgrep. Disse medlemmer viser til høringsinnspillet fra Legeforeningen, som beskriver krav om omsorgsattest som svært inngripende, og at departementet ikke i tilstrekkelig grad har begrunnet behovet for tiltaket. Foreningen påpeker dessuten at det ikke er uproblematisk å sammenligne assistert befruktning med adopsjon, slik det gjøres i proposisjonen. Disse medlemmer deler bekymringen til høringsinstansene.

Disse medlemmer viser til at proposisjonen anfører at krav om omsorgsattest i dag hovedsakelig gjelder personer som skal ha omsorg for andres barn. Departementet argumenterer likevel ut fra at omsorgsattest kreves ved søknad om adopsjon. Disse medlemmer mener sammenligningen med adopsjon er lite treffsikker, ettersom adopsjon innebærer omsorgsovertakelse av andres barn, som i mange tilfeller har et mer utfordrende utgangspunkt enn barn for øvrig. Disse medlemmer mener dessuten at tiltaket fremstår uforholdsmessig inngripende, tatt i betraktning at man ikke avkrever attest for par som skal ha egne barn.

På denne bakgrunnen fremmer komiteens medlem fra Senterpartiet følgende forslag:

Ǥ 2-6 skal lyde:

§ 2-6 Avgjørelse om behandling

Beslutning om å foreta behandling med sikte på assistert befruktning treffes av lege. Beslutningen skal bygge på medisinske og psykososiale vurderinger av paret. Det skal legges vekt på parets omsorgsevne og hensynet til barnets beste.

Hvis det er nødvendig for å supplere de opplysningene som gis av paret selv, kan legen innhente relevant informasjon fra offentlige instanser for å foreta vurderingen av parets omsorgsevne og hensynet til barnet beste etter første ledd. Slik informasjon kan blant annet være opplysninger om parets helse, økonomi, bolig og hvor lenge paret har bodd sammen. Ved innhenting av opplysninger som er underlagt lovbestemt taushetsplikt, kreves samtykke fra den opplysningene gjelder.

Dersom legen er i tvil om parets omsorgsevne, kan legen be om en vurdering av omsorgsevnen fra en instans bestemt av departementet. Etter å ha mottatt vurderingen, beslutter legen om paret skal få behandling med assistert befruktning.

Departementet kan gi nærmere forskrifter om behandlingen av søknader om assistert befruktning.»