1.1 Innledning

I proposisjonen fremmes forslag om endringer i:

• lov 18. desember 2009 nr. 131 om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (sosialtjenesteloven),

• lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven),

• lov 16. desember 1966 nr. 9 om anke til Trygderetten (trygderettsloven).

På grunn av tidsperspektivet har det ikke vært praktisk mulig å sende forslagene på alminnelig høring. Imidlertid vil utkast til forskrifter med hjemmel i de to foreslåtte lovendringene i sosialtjenesteloven og folketrygdloven bli sendt på høring.

Når det gjelder merknader til bestemmelsene er de nærmer redegjort for i proposisjonens kapittel 6.

1.2 Komiteens behandling

Som ledd i komiteens behandling av lovproposisjonen oversendte Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti spørsmål til Arbeids- og sosialdepartementet. Spørsmålene samt statsrådens svar følger som vedlegg til innstillingen.

1.3 Komiteens innledende merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Elise Bjørnebekk-Waagen, Lise Christoffersen, Arild Grande og fungerende leder Rigmor Aasrud, fra Høyre, Margret Hagerup, Heidi Nordby Lunde og Kristian Tonning Riise, fra Fremskrittspartiet, Bjørnar Laabak og Gisle Meininger Saudland, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Sosialistisk Venstreparti, Eirik Faret Sakariassen, og fra Kristelig Folkeparti, Torill Selsvold Nyborg, viser til Prop. 72 L (2019–2020) Endringer i sosialtjenesteloven, folketrygdloven og trygderettsloven (oppfølging av anmodningsvedtak og andre endringer som følge av covid-19 mv.), der regjeringen foreslår endringer i tre lover – lov 18. desember 2009 nr. 131 om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (sosialtjenesteloven), lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) og lov 16. desember 1966 nr. 9 om anke til Trygderetten (trygderettsloven).

Under henvisning til den ekstraordinære situasjonen som følge av covid-19-pandemien slutter komiteen seg til de forslagene som fremmes i proposisjonen, som dels er en oppfølging av vedtak i Stortinget fra 16. mars 2020 og dels er begrunnet i behovet for automatiske, raske og ubyråkratiske beslutninger når det gjelder unntak fra aktivitetskrav og forlengelse av vedtak for stønadsmottakere etter lov om sosiale tjenester, behovet for å sikre berørte personer inntektssikring etter folketrygdloven, samt enklere prosedyrer for saksforberedelse til Trygderetten.

Komiteen viser til at lovforslagene ikke har vært på alminnelig høring, da dette på grunn av tidsperspektivet ikke har vært praktisk mulig. Komiteen har ingen merknader til det, men merker seg at departementet vil sende utkast til forskrifter med hjemmel i de to foreslåtte lovendringene i sosialtjenesteloven og folketrygdloven på høring.

Komiteen viser videre til den ekstraordinære innsatsen ansatte i helsevesenet, i øvrige omsorgs- og velferdsetater lokalt og nasjonalt og i barnehager og skoler nå yter. Komiteen ønsker å berømme alle dem både i offentlig og privat sektor som nå gjennom sin arbeidsinnsats bidrar til fellesskapet.

2.1 Bakgrunn

Stortinget fattet følgende vedtak i forbindelse med behandlingen av Prop. 53 LS (2019–2020), jf. Innst. 198 L (2019–2020):

Vedtak nr. 399, 16. mars 2020

«Stortinget ber regjeringen stille aktivitetskrav i sosiale ytelser i bero inntil videre.»

Vedtak nr. 400, 16. mars 2020

«Stortinget ber regjeringen sørge for at tidsavgrensede ytelser, som arbeidsavklaringspenger, får forlenget perioden sin slik at manglende avklaring nå ikke fører til at kvoten på tre år avkortes for mottakerne. Dette er en midlertidig ordning inntil videre. Endringen trer i kraft umiddelbart og utbetalingene skjer så raskt Nav får på plass en teknisk løsning.»

Arbeids- og sosialdepartementet fastsatte 20. mars 2020 forskrifter som fulgte opp lovvedtak 53 (2019–2020) om endringer i folketrygdloven, jf. midlertidig forskrift 20. mars 2020 nr. 368 om unntak fra folketrygdloven og arbeidsmiljøloven i forbindelse med covid-19-pandemien. I lys av vedtak 399 ble det presisert i forskriften at ytelser fra folketrygdloven skal kunne utbetales uten hensyn til krav til medvirkning og aktivitet mv. som ikke kan gjennomføres som følge av generelle eller individuelle restriksjoner grunnet covid-19. I lys av vedtak 400 ble det regulert at stønadsperiodene for arbeidsavklaringspenger etter folketrygdloven § 11-12 (maksimal stønadsperiode på tre år – fire år hvis ytelsen er innvilget før 2018 – og unntakene på inntil to år) forlenges med seks måneder.

Det vises til proposisjonens kapittel 2.1 der gjeldende rett er nærmere redegjort for.

2.2 Departementets vurderinger og forslag

Stortinget har ikke presisert nærmere hva som menes med «sosiale ytelser» etter vedtak 399, eller hvilke tidsavgrensede ytelser som faller inn under vedtak 400 i tillegg til arbeidsavklaringspenger.

Det kan i nåværende situasjon være svært vanskelig eller umulig å gjennomføre avtalt aktivitet for rett til økonomisk stønad eller som avtalt i kvalifiseringsprogrammet. Det legges til grunn at Stortinget gjennom de to anmodningsvedtakene også ønsket å ivareta dem som mottar økonomisk stønad og deltakere i kvalifiseringsprogrammet.

Gjennom behandlingen av Innst. 198 L (2019–2020), jf. Prop. 53 LS (2019–2020), er det inntatt en ny lovbestemmelse i sosialtjenesteloven, § 51 a Forskrifter om unntak ved allmennfarlig smittsom sykdom mv. Det foreslås at forskriftshjemmelen utvides for å kunne gi nødvendige, midlertidige unntak fra bestemmelser om vilkår for tildeling av økonomisk stønad. Videre foreslås det å utvide hjemmelen for å kunne gi tilsvarende unntak fra bestemmelser i kvalifiseringsprogrammet. Det skal i midlertidig forskrift blant annet kunne gis regler om permisjon med rett til løpende kvalifiseringsstønad, så lenge deltakelse i program ikke er mulig som følge av utbrudd eller fare for utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom. Dette vil avlaste arbeids- og velferdsforvaltningen i behandling av søknader om økonomisk stønad.

Inntil den nye forskriftshjemmelen er på plass, er det gitt en egen bestemmelse i forskriften om kvalifiseringsprogram og -stønad, jf. ny § 17 a. Denne skal sikre at dersom deltakelse i program ikke kan gjennomføres som følge av covid-19-pandemien, verken reduseres eller faller stønaden bort, og at denne typen fravær ikke skal telle med i programmets varighet. Det er ikke ideelt å gi slike særregler som følge av covid-19-pandemien i den generelle forskriften, men denne bestemmelsen vil oppheves umiddelbart dersom den «skreddersydde» hjemmelen for dette formålet som foreslås her kommer på plass.

Grunnet covid-19-pandemien kan det i tillegg være behov for å vurdere alternative modeller for refusjon etter sosialtjenesteloven § 26. En del personer mottar økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven i tiden de venter på folketrygdytelsen. Det er ikke rimelig at en person mottar to ytelser som skal dekke det samme inntektstapet. Kommunene kan på denne bakgrunn søke refusjon fra staten etter sosialtjenesteloven § 26. Denne prosessen er imidlertid administrativt krevende for både kommunene og Arbeids- og velferdsetaten som på grunn av situasjonen allerede har kapasitetsutfordringer. Dersom det blir stor pågang av søknader som faller innunder denne kategorien, vil det være nødvendig å ha en hjemmel klar slik at en omgående kan gjøre unntak fra bestemmelsen og vurdere andre mulige ordninger for refusjon til kommunene. Ved et eventuelt unntak fra bestemmelsen, skal det fortsatt legges til grunn at en person ikke skal kunne motta to ytelser som skal dekke det samme inntektstapet.

Det vises til lovforslaget, sosialtjenesteloven § 51 a.

2.3 Komiteens merknader

2.3.1 Generelle merknader til sosialtjenesteloven

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til Prop. 72 L (2019–2020), som er regjeringens oppfølging av Stortingets anmodningsvedtak nr. 399 og nr. 400 av 16. mars 2020. Flertallet mener regjeringens forslag ivaretar intensjonene i vedtakenes ordlyd.

Flertallet viser først til vedtak nr. 399 (2019–2020) hvor «Stortinget ber regjeringen om å stille aktivitetskrav i sosiale ytelser i bero inntil videre».

Flertallet viser deretter til vedtak nr. 400 (2019–2020) hvor «Stortinget ber regjeringen sørge for at tidsavgrensede ytelser, som arbeidsavklaringspenger, får forlenget perioden sin slik at manglende avklaring nå ikke fører til at kvoten på tre år avkortes for mottakerne. Dette er en midlertidig ordning inntil videre. Endringen trer i kraft umiddelbart og utbetalingene skjer så raskt Nav får på plass en teknisk løsning.»

Flertallet viser til at regjeringen i lys av vedtakene ved forskrift fastslo at ytelser etter folketrygdloven kunne utbetales uten hensyn til medvirkning og aktivitet som ikke kunne gjennomføres på grunn av covid-19-pandemien. Videre ble maksimal stønadsperiode for arbeidsavklaringspenger forlenget med seks måneder.

Flertallet viser videre til at regjeringen i proposisjonen foreslår nye forskriftshjemler i sosialtjenesteloven for deretter å kunne unnta aktivitetskravene for både mottakere av økonomisk stønad og deltakere i kvalifiseringsprogrammet. Det er fornuftig at det også samtidig skal gis regler om permisjon med rett til løpende kvalifiseringsstønad uten at deltakeren mister rett til oppfølging gjennom deltakelse i program.

Flertallet understreker at det ut over disse tiltakene sikres at deltakere i kvalifiseringsprogram ikke mister ytelsen, inntil forskriftshjemmelen er på plass.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at overgangsstønad skal sikre inntekt til foreldre som er alene med omsorgen for barn, opptil tre år til sammen. Stønadsperioden er nærmere fastsatt i en tidsbegrenset periode, fordelt over et bestemt antall måneder.

Disse medlemmer viser videre til kravet om yrkesrettet aktivitet for å motta overgangsstønad dersom barnet det mottas overgangsstønad for, er over ett år. En rekke mottakere av overgangsstønad oppfyller kravet til yrkesaktivitet ved å være i arbeid, ved å være registrert som reell arbeidssøker hos Nav og motta dagpenger, ved å være under utdanning eller ved å etablere egen virksomhet. Inntektssituasjonen til mottakerne av overgangsstønad er på grunn av dette svært ulik. For noen mottakere er ikke inntektssituasjonen eller utsiktene til arbeid eller aktivitet forandret av covid-19-pandemien. Endringer i perioden for å motta overgangsstønad bør derfor utredes nærmere før det eventuelt besluttes å utvide stønadsperioden.

Disse medlemmer legger til grunn at regjeringen vil vurdere å forlenge stønadsperioden for mottakere av overgangsstønad og holde Stortinget løpende oppdatert om utviklingen. Stortinget gjorde ved behandlingen av Prop. 67 S (2019–2020), jf. Innst. 216 S (2019–2020) følgende vedtak, nr. 452:

«Stortinget ber regjeringen om å komme tilbake med en vurdering av ytterligere forbedringer i inntektssikringsordningene senest i revidert nasjonalbudsjett 2020.»

Disse medlemmer mener det ikke er grunnlag for en endring av stønadsperioden for overgangsstønad, uten utredning, på det nåværende tidspunkt.

2.3.2 Utvidelse av unntakshjemmelen i § 51 a i lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen

Komiteen viser til sosialtjenesteloven § 51 a, tilføyd ved lov 27. mars 2020 nr. 10, som gir hjemmel til midlertidige bestemmelser om økonomisk stønad til selvstendig næringsdrivende og frilansere, uten hensyn til økonomisk behovsprøving etter § 18.

Komiteen viser til at regjeringen i Prop. 72 L (2019–2020) foreslår at denne bestemmelsen utvides til å kunne fastsette midlertidig forskrift om unntak fra aktivitetsplikt for økonomisk stønad (lovens §§ 20 og 20 a) og bestemmelsene om kvalifiseringsprogram og -stønad (§§ 29–40), herunder å kunne forlenge perioden. Komiteen slutter seg til regjeringens forslag og viser i den forbindelse til at forslaget er en oppfølging av vedtak fattet i Stortinget 16. mars 2020.

Komiteen viser til andre grupper som nå står uten inntekt, for eksempel personer som er i karantene etter folketrygdloven § 11-31 om arbeidsavklaringspenger uten å være ferdig avklart til arbeid eller trygd, personer som har søknad om ulike folketrygdytelser/klager på avslag om ytelser i det ordinære Nav-systemet, og som nå ifølge regjeringen (jf. proposisjonen side 7) må påregne lang tid før søknaden/klagen kan behandles, og personer som nå ikke får nødvendig oppfølging og behandling. Det vises i den forbindelse til Skype-møte mellom Arbeids- og sosialdepartementet og Stortingets finanskomité og arbeids- og sosialkomité torsdag 2. april 2020, der det ble informert om at det foreløpig ikke er iverksatt tiltak for automatisk og rask saksbehandling for andre grupper enn dem som søker dagpenger (under permittering), og ekstraordinære tiltak for selvstendige og frilansere. Et annet eksempel på personer som står uten dekning, er kadetter som er satt i land på grunn av pandemien, og som står utenfor eksisterende inntektssikringsordninger. Komiteen understreker i denne forbindelse viktigheten av sosial rettferdighet i de ekstraordinære og midlertidige bestemmelsene om inntektssikring.

Komiteen viser til statsrådens svarbrev av 5. april 2020, der det vises til at forslaget om å gi adgang til å forskriftsfeste automatisering av saksbehandlingen etter folketrygdloven er særlig aktuelt for de ytelsene som er under et stort press som følge av covid-19-pandemien, og hvor regelverket er egnet for dette. Per i dag er det, ifølge statsrådens svarbrev, i hovedsak krav om sykepenger og omsorgspenger og kompensasjonsordningene for permitterte og selvstendig næringsdrivende som er aktuelle for slik automatisert saksbehandling. Statsråden viser videre til at det er utarbeidet en veileder for forenklet saksbehandling av søknader om økonomisk stønad innenfor gjeldende regelverk. Veilederen antas å både forenkle og effektivisere saksbehandlingen samt utvide det skjønnsmessige handlingsrommet for tildeling av økonomisk stønad i forbindelse med covid-19-pandemien.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser videre til at statsråden i sitt svarbrev viser til at regelverk med stor grad av skjønn ikke er særlig egnet for helautomatisering, og at det derfor følger at økonomisk sosialhjelp ikke er egnet for omfattende digitalisering. I tillegg viser statsråden til at det kreves gode tekniske løsninger som muliggjør automatisering av saksbehandlingen, noe mange kommuner foreløpig ikke har. Flertallet påpeker at stor grad av adgang til å utvise skjønn også i større grad kan åpne for forenklet saksbehandling.

Flertallet viser til at det uansett kan være behov for å vurdere ekstraordinære tiltak for andre personer som står helt uten inntekt, ut over dem som måtte falle inn under reglene for sykepenger, omsorgspenger, permitterte og selvstendig næringsdrivende. Flertallet merker seg at det er igangsatt et arbeid for å digitalisere søknader om sosialhjelp. Flertallet viser videre til at selv om søknad om sosialhjelp normalt er underlagt stor grad av skjønn, bør det likevel vurderes om de som står helt uten inntekt, herunder i påvente av ytelser fra folketrygden, likevel kan tilstås sosialhjelp etter forenklet saksbehandling.

Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen så snart som mulig og på egnet måte komme tilbake til Stortinget med en vurdering av behovet for å utvide sosialtjenesteloven § 51 a til å omfatte alle som nå står helt uten inntekt, uten hensyn til økonomisk behovsprøving etter § 18.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere om det er behov for fullmakt til forenklet saksbehandling etter sosialtjenesteloven etter hvert som kommunene tar i bruk digitale løsninger for søknad om sosialhjelp.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser videre til tilbakemeldinger gjennom media fra Frelsesarmeen og andre som til vanlig organiserer matutdeling, om økt pågang, samtidig som tendenser til hamstring gjør at butikkene har mindre mat til overs til slike formål. Disse medlemmer mener derfor at det i dagens situasjon er viktig at sosialhjelp, unntaksvis, etter en forenklet behandling også kan gis i form av rekvisisjoner for å sikre innkjøp av blant annet mat og medisiner.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at Stortinget ved behandling av Prop. 53 LS (2019–2020), jf. Innst. 198 L (2019–2020) vedtok å innføre et unntak fra behovsprøving av økonomisk stønad for frilansere og selvstendig næringsdrivende i sosialtjenesteloven § 51 a. Unntaket var begrunnet med at frilansere og selvstendig næringsdrivende skulle ha rett til kompensasjon fra en ny ordning i folketrygden, jf. Stortingets vedtak nr. 395 i forbindelse med Prop. 53 LS (2019–2020). Det var ventet at den nye ordningen i folketrygden ville ta noe tid å etablere. Ut over dette hadde en rekke frilansere og selvstendig næringsdrivende allerede før vedtaket opplevd vesentlig inntektsbortfall. Gruppen har heller ikke krav på kompensasjon før 17. dag etter inntektsbortfallet.

På grunn av de nevnte forholdene ble frilansere og selvstendig næringsdrivende gitt et særskilt unntak fra behovsprøvingen i sosialtjenesteloven § 18 for mottak av økonomisk stønad. Intensjonen var ikke å fjerne kravet om behovsprøving for økonomisk stønad for alle grupper. Disse medlemmer mener derfor at det i utgangspunktet ikke er grunnlag for å unnta flere grupper fra ordinær saksbehandling av økonomisk stønad. Disse medlemmer legger til grunn at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte dersom det er behov for å utvide unntaket fra behovsprøving i sosialtjenesteloven § 51 a til flere grupper.

Disse medlemmer viser til at regjeringen i alle tilfeller skal se helhetlig på ytterligere forbedringer i inntektssikringsordningene, senest i revidert nasjonalbudsjett 2020, jf. Stortingets vedtak nr. 452 (2019–2020).

Disse medlemmer viser videre til statsrådens svarbrev til Arbeiderpartiet av 5. april 2020 (vedlagt).

Disse medlemmer understreker at det ikke er faglig grunnlag for å gjennomføre en omfattende helautomatisering av søknader om økonomisk sosialhjelp, lik søknader for ytelser etter folketrygdloven. Dette skyldes delvis at regelverket knyttet til økonomisk sosialhjelp inneholder stor grad av skjønnsutøvelse fra forvaltningens side. I tillegg er det nødvendig med tekniske løsninger som gjør det mulig med forenklet og automatisert saksbehandling. Ettersom disse kriteriene vanskelig kan sies å være oppfylt, mener disse medlemmer det ikke er naturlig å be om vurdering av forenklet behandling av søknader om økonomisk sosialhjelp nå.

Disse medlemmer vil påpeke at det vil kunne ta forholdsvis lang tid å få på plass forenklet behandling og automatisering av søknader om økonomisk sosialhjelp. Det er ønskelig at regjeringen og statsforvaltningen heller prioriterer tiltak som kan gi rask effekt og hjelpe flest mulig, raskest mulig.

Disse medlemmer viser til at det nå jobbes iherdig i KS og Arbeids- og velferdsdirektoratet med å få etablert muligheter for å søke om økonomisk sosialhjelp på nett i alle kommuner. Denne muligheten vil heve kvaliteten på søknadene og åpne for å hente inn informasjon fra andre offentlige registre. Disse medlemmer legger til grunn at denne effektiviseringen av saksbehandlingen vil redusere saksbehandlingstiden og gjøre søknadsprosessen mer brukervennlig. Det er derfor god grunn til å forvente at tiltaket vil avhjelpe utfordringen med lang saksbehandlingstid.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti understreker at utfordringene Nav står overfor, er massive og krever ekstraordinære tiltak.

Disse medlemmer mener det er viktig og riktig med effektiv og rask saksbehandling av søknader i Nav fremover. En del ytelser vil det være riktig å behandle på bakgrunn av standardisert informasjon om den enkelte søker. Men andre ytelser og ordninger vil vanskelig kunne behandles godt nok uten at en saksbehandling vurderer den enkeltes sak konkret i dialog med den som søker om ytelsen. Sosialhjelp er en ytelse som i stor grad krever skjønn. Disse medlemmer mener likevel omstendighetene krever at det gis fullmakt til forenklet saksbehandling også av sosialhjelp. Til tross for den krevende tiden Nav står overfor, er det viktig at de som søker om ytelser ,får sin søknad behandlet på en tilstrekkelig god og individuell måte. En helautomatisert beregning av sosialhjelp vil imidlertid kunne virke mot sin hensikt ved at menneskers behov ikke blir fanget opp. Når det gjelder utmåling av sosialhjelp, er det viktig at veiledende satser overholdes som et minimumsnivå hvis det gjøres en forenklet behandling.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser videre til regjeringens omtale av forlengelse av perioden for tidsavgrensede ytelser i Prop. 67 S (2019–2020):

«Aktivitetskrav for sosiale ytelser stilles i bero inntil videre, blant annet fordi det kan være vanskelig å gjennomføre aktiviteter i den nåværende situasjonen. Mottakere av tidsavgrensede ytelser, som arbeidsavklaringspenger, får forlenget perioden slik at manglende avklaring nå ikke fører til at stønadsperioden avkortes for mottakerne.»

Flertallet viser også til at Stortinget fattet vedtak nr. 400 den 16. mars 2020:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at tidsavgrensede ytelser, som arbeidsavklaringspenger, får forlenget perioden sin slik at manglende avklaring nå ikke fører til at kvoten på tre år avkortes for mottakerne. Dette er en midlertidig ordning inntil videre. Endringen trer i kraft umiddelbart og utbetalingene skjer så raskt Nav får på plass en teknisk løsning.»

Flertallet vil peke på at det er helt avgjørende at alle som mottar tidsbegrensede ytelser fra Nav, får forlenget den ordinære stønadsperioden. Det er ikke tilstrekkelig at aktivitetskravene stilles i bero. Folk må få mulighet til å kvalifisere seg og delta i nødvendig utdanning, arbeidstrening og andre tiltak som bedrer deres muligheter på arbeidsmarkedet.

Flertallet viser til at overgangsstønad er en slik tidsavgrenset ytelse med aktivitetskrav. Det er derfor svært viktig at mottakere av denne ytelsen også får klargjort at de får forlengelse av ytelsen i perioden der aktivitet utgår.

Komiteen viser til følgende utdrag av komitémerknad om Nav i Innst. 197 S (2019–2020), jf. Prop. 52 S (2019–2020):

«De ansatte i Nav tilhører den førstelinja i velferdssamfunnet vårt som nå har et svært viktig ansvar for å holde samfunnet i gang. Komiteen viser til at alle virkemidler som er nødvendige for at de ansatte skal få muligheter til å utføre sitt arbeid, nå må tas i bruk. Nødvendige midler må stilles til rådighet for at datasystemene skal kunne fungere, det må gis anledning til å hente inn tilgjengelig ekstra arbeidskraft (jf. helsevesenet), alle løpende ytelser forlenges inntil videre, og de ansatte må gis rom for å utvise skjønn når det gjelder ytelser til personer som har søknader til behandling, herunder legge beslutningsmyndighet til førstelinja for å unngå omstendelig og unødig tidkrevende saksbehandling. Komiteen viser til at sosialhjelp etter sosialtjenesteloven i kommunene må kunne ytes på en forenklet måte i akutte tilfeller der søknad om trygdeytelser er til behandling. Komiteen mener at den kommunale og den statlige delen av Nav må få adgang til å utvise nødvendig skjønn.»

Komiteen tok på denne bakgrunn i telefonmøte med statsråd Torbjørn Røe Isaksen torsdag 2. april opp at førstelinjen i Nav må gis tilbake myndighet til å avgjøre alle midlertidige ytelser for slik å effektivisere etaten og frigjøre saksbehandlerkapasitet fra spesialenheter. Komiteen ble overrasket over å høre at Nav ikke allerede hadde iverksatt dette som ledd i å frigjøre saksbehandlingskapasitet. Komiteen vil understreke viktigheten av at Nav følger opp Stortingets vilje.

2.3.3 Unntak fra § 26 i lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen

Komiteen viser til regjeringens forslag om adgang til å kunne gjøre unntak fra sosialtjenesteloven § 26 om refusjon i ytelser fra folketrygden dersom det skulle bli en stor andel saker der kommunen må søke refusjon fra staten etter denne bestemmelsen. Komiteen viser til at refusjonsordningen mellom offentlige instanser er en ressurskrevende prosedyre, som nå bør nedprioriteres til fordel for å sette alle ressurser inn på saksbehandling av søknader om inntektssikring for dem som er rammet av covid-19-pandemien. Komiteen er enig i den prioriteringen og gir sin tilslutning til regjeringens forslag. Komiteen forutsetter at forslaget kun gjelder en midlertidig bestemmelse om å utsette, men ikke oppheve, refusjon fra stat til kommune. Komiteen forutsetter at refusjonsoppgjøret gjennomføres så snart som mulig. Komiteen merker seg at regjeringen vil vurdere andre mulige ordninger for refusjon til kommunene dersom den nye unntakshjemmelen blir tatt i bruk.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, forutsetter at én slik ordning om nødvendig kan være et foreløpig summarisk oppgjør i forbindelse med revidert budsjett 2020.

Komiteen har merket seg at unntakshjemmelen ikke innebærer en fravikelse av prinsippet om at ingen skal kunne motta to ytelser som skal dekke samme inntektstap.

3.1 Bakgrunn

Virkningene av covid-19-pandemien og tiltakene som er iverksatt for å hindre spredning, har medført en umiddelbar krise i arbeidsmarkedet. Fra 12. mars til 29. mars 2020 har Arbeids- og velferdsetaten mottatt 306 400 søknader om dagpenger. Fra 8. mars til 29. mars 2020 har Arbeids- og velferdsetaten registrert 30 200 sykmeldinger som følge av en covid-19-diagnose (påvist eller mistanke om smitte).

Den store saksinngangen vil ikke kunne håndteres tilfredsstillende gjennom oppbemanning alene. Det er anslått at det vil ta mange måneder å behandle krav om livsoppholdsytelser som følge av covid-19-pandemien selv om Arbeids- og velferdsetaten nå oppbemannes.

3.2 Departementets vurderinger og forslag

Med bakgrunn i det enorme og økende presset på Arbeids- og velferdsetatens saksbehandlere og de digitale tjenestene gis det hjemmel til å fastsette forskrift om midlertidig rettslig grunnlag til følgende:

• Viderebehandling av personopplysninger til analyse og innsikt.

• Adgang til bruk av personopplysninger ved utvikling og test av IT-systemer i unntakstilfeller.

• Automatisk saksbehandling.

• Midlertidig å kunne laste ned kopi av hele basen med a-ordningsinntekter fra Skatteetaten (inntektskomponenten).

Disse tiltakene skal kun gjelde for en begrenset periode, men det er grunn til å tro at det vil være behov for dem i de nærmeste månedene for å kunne håndtere den svært krevende situasjonen etaten nå står i.

Folketrygdloven fikk ved lov 20. mars 2020 nr. 7 en egen bestemmelse i § 25-16 som gir hjemmel til å fastsette særskilte regler i forskrift på bakgrunn av allmennfarlig smittsom sykdom – nettopp en slik situasjon som covid-19-pandemien. Det foreslås at de nye forskriftshjemlene tas inn i denne bestemmelsen.

3.2.1 Viderebehandling av personopplysninger

Det foreslås en ny bestemmelse som gir anledning til å gi Arbeids- og velferdsetaten adgang til å bruke personopplysninger, herunder særlige kategorier personopplysninger, i forbindelse med analyser for å få innsikt, kunnskap og erfaringer om forvaltningen innenfor de berørte tjeneste- eller ytelsesområdene. Adgangen er begrenset til tilfeller hvor det er umulig eller uforholdsmessig krevende å bruke anonyme opplysninger. Den rokker således ikke ved det prinsipielle utgangspunktet om at Arbeids- og velferdsetaten skal sikre at opplysningene ikke skal identifisere enkeltpersoner i større utstrekning eller i lengre tid enn nødvendig for å oppfylle formålet med behandlingen av personopplysninger.

Det er behov for at slik hjemmel foreligger snarest mulig. Om slik hjemmel ikke kommer på plass, vil det gå utover både kvalitet og svartid på de berørte tjeneste- eller ytelsesområdene som er omfattet av tiltak i forbindelse med covid-19-pandemien.

3.2.2 Adgang til bruk av personopplysninger ved utvikling og test av IT-systemer i unntakstilfeller

Det foreslås en midlertidig hjemmel som åpner for å bruke produksjonsdata til testformål der hvor det ikke er mulig å bruke syntetiske testdata. Dette omfatter også adgang til å behandle særlige kategorier av personopplysninger etter personvernforordningen artikkel 9, når dette er nødvendig.

Unntakshjemmelen er en viktig forutsetning for at Arbeids- og velferdsetaten skal få utviklet, testet og raskt få iverksatt de regelendringer som er vedtatt og vil vedtas av Stortinget og regjeringen som følge av virusutbruddet.

Bestemmelsen foreslås kun å gjelde i kriseperioder og vil gi Arbeids- og velferdsetaten et lovlig rettsgrunnlag i unntakstilfeller til å kunne teste på personopplysninger fra produksjon.

Adgangen til å bruke allerede innhentede personopplysninger gjelder bare hvor det vil være umulig eller uforholdsmessig vanskelig å bruke syntetiske testdata.

Arbeids- og velferdsetaten skal ivareta alle krav til personvern og særlig påse at prinsipper om dataminimering og formålsbestemthet er oppfylt. Det skal utarbeides tilpassede retningslinjer med tiltak for å sikre at personvern og sikkerhet også ivaretas ved slik bruk av personopplysninger fra produksjon til utvikling og test.

Det er behov for at en slik hjemmel foreligger snarest mulig. Om slik hjemmel ikke kommer på plass, vil det kunne gå utover kvalitet i løsninger og fremdrift med sikte på å etablere løsninger for tjeneste- eller ytelsesområdene som er særlig berørt i forbindelse med covid-19-pandemien.

3.2.3 Helautomatisert saksbehandling

Med den økte inngangen av saker til Arbeids- og velferdsetaten som følge av covid-19, er automatisering av saksbehandlingen et helt nødvendig tiltak for at etaten skal kunne yte rett ytelse til rett tid i tiden som kommer.

Det foreslås derfor at det gis adgang til at det fattes avgjørelser som utelukkende er basert på automatisert behandling av personopplysninger. Den automatiserte avgjørelsen kan være både enkeltvedtak og andre beslutninger som «i betydelig grad påvirker» enkeltpersoner og kan både omfatte vedtak om innvilgelse og vedtak om avslag på krav om ytelse.

Personvernforordningen artikkel 22 gir særskilte regler for behandling av personopplysninger ved helautomatiserte avgjørelser. Den enkelte har i utgangspunktet rett til ikke å være gjenstand for avgjørelser som utelukkende baserer seg på automatisert saksbehandling og som har rettsvirkning for eller på tilsvarende måte som i betydelig grad påvirker vedkommende, med mindre en av unntaksbestemmelsene kommer til anvendelse, jf. artikkel 22 nr. 1 og 2.

Etter artikkel 22 nr. 2 bokstav b kan det gjøres unntak fra artikkel 22 nr. 1 dersom avgjørelsen er tillatt i henhold til medlemsstatenes nasjonale rett som den behandlingsansvarlige er underlagt, såfremt det er fastsatt «egnede tiltak for å verne den registrertes rettigheter, friheter og berettigede interesser».

Det foreslås at det gis hjemmel til å gi forskrift om midlertidig å tillate at det fattes avgjørelser som utelukkende er basert på automatisert behandling av personopplysninger. Den automatiserte avgjørelsen kan være både enkeltvedtak og andre beslutninger som «i betydelig grad påvirker» noen. Behandlingen må i alle tilfeller sikre partens krav til forsvarlig saksbehandling og være forenlig med retten til vern av personopplysninger. Det foreslås videre at særlige kategorier av personopplysninger etter personvernforordningen artikkel 9 nr. 1, som blant annet helseopplysninger, kan inngå i avgjørelsen. Automatiserte avgjørelser kan etter forordningen ikke bygge på særlige kategorier av personopplysninger med mindre behandlingen er nødvendig av hensyn til «viktige allmenne interesser» etter artikkel 9 nr. 2 bokstav g, jf. artikkel 22 nr. 4, og det er innført egnede og særlige tiltak for å verne den registrertes grunnleggende rettigheter, friheter og berettigede interesser.

Det legges til grunn at effektiv saksbehandling i Arbeids- og velferdsetaten omfattes av «viktige allmenne interesser».

3.2.4 Kopi av inntektskomponenten i a-ordningen

Ved behandling av søknader om dagpenger, sykepenger og omsorgspenger er Arbeids- og velferdsetaten avhengig av inntektsopplysninger innhentet fra Skatteetaten (a-ordningen) via inntektskomponenten. Etaten opplever som følge av virusutbruddet en stor økning i antall søknader og påfølgende oppslag mot Skatteetatens tjeneste og inntektskomponenten. Dette øker risikoen for at Skatteetatens tjeneste ikke tåler den økte belastningen.

Det er derfor behov for at det gis adgang til at Arbeids- og velferdsetaten kan laste ned en fullstendig kopi av alle inntektsopplysninger om alle inntektsmottakere fra a-ordningen (inntektskomponenten). Arbeids- og velferdsetaten har etter a-opplysningsloven § 8 første ledd tilgang til opplysningene i registeret i forbindelse med forvaltning og beregning av ytelser etter folketrygdloven. Tilgangen er begrenset til opplysninger som organet har hjemmel i lov til å innhente, jf. fjerde ledd.

Folketrygdloven § 21-4, jf. § 25-10, hjemler innhenting av blant annet inntektsopplysninger for å kontrollere om vilkårene for en ytelse er oppfylt. Bestemmelsen forutsetter således at det må foreligge et konkret krav om en ytelse før opplysninger kan innhentes. Slik nedlasting innebærer at det lastes ned opplysninger om flere personer enn dem som på nedlastingstidspunktet har fremmet en søknad om de aktuelle ytelsene. Dette utfordrer blant annet dataminimeringsprinsippet. Departementet har likevel kommet til at dette er et nødvendig tiltak. Hensikten med lovforslaget er å sikre rettidig utbetaling på mest mulig effektiv måte i en tid med betydelig økning i antall søknader på nevnte stønadsområder. Opplysningene fra en slik kopi skal imidlertid kun brukes dersom det ikke er mulig å innhente opplysningene fra a-ordningen direkte og skal kun benyttes til å fastsette riktig ytelse. Det skal ikke benyttes andre opplysninger enn det som normalt innhentes i forbindelse med saksbehandling av en søknad.

Behovet for slik nedlasting gjelder så lenge Arbeids- og velferdsetaten har uvanlig høy saksinngang og saksbehandlingstid av krav etter folketrygdloven relatert til covid-19-pandemien. For å sikre at kopien inneholder oppdaterte opplysninger som etaten kan gjøre nytte av, må det hentes daglige oppdateringer siden inntektsopplysninger er i stadig endring. Tidligere innhentede kopier slettes fortløpende.

Arbeids- og velferdsetaten er avhengig av å få dette på plass så raskt som mulig slik at det ikke er tekniske utfordringer som hindrer snarlig utbetaling til alle dem som har fremmet søknader om inntektssikring.

3.3 Forslag

Det foreslås at det gis hjemmel i folketrygdloven § 25-16 til å gi forskrift som gir midlertidig hjemmel for viderebehandling av personopplysninger til analyse og innsikt, adgang til bruk av personopplysninger ved utvikling og test av IT-systemer, helautomatisk saksbehandling og til å kunne laste ned kopi av basen med a-ordningsinntekter fra Skatteetaten (inntektskomponenten). Dette foreslås inntatt i nytt tredje ledd til bestemmelsen. Det foreslås, på linje med bestemmelsen i andre ledd, at departementet gis hjemmel til å fastsette forskriften.

Det vises til lovforslaget, folketrygdloven § 25-16.

3.4 Komiteens merknader

Komiteen viser til regjeringens forslag i Prop. 72 L (2019–2020) om endringer i folketrygdloven § 25-16 Forskrifter ved allmennfarlig smittsom sykdom, som ble tilføyd ved lov 27. mars 2020 nr. 7, og der forskriftshjemmelen nå foreslås utvidet til å kunne gi regler om automatisk saksbehandling og viderebehandling av personopplysninger til analyse og å kunne gi adgang til midlertidig å kunne laste ned kopi av basen med a-ordningsinntekter fra Skatteetaten (inntektskomponenten). Komiteen viser videre til at forslagene er begrunnet i en svært stor økning i saksinngangen i Arbeids- og velferdsetaten som følge av den umiddelbare krisen i arbeidsmarkedet på grunn av covid-19-pandemien og tiltakene for å hindre spredning. Det vises i den forbindelse til at det på under en måned er mottatt nesten 307 000 søknader om dagpenger og over 30 000 sykmeldinger som følge av en påvist eller en mistanke om covid-19-diagnose. Komiteen viser også til at de nye hjemlene er forutsatt å være midlertidige, men at det samtidig vil være behov for dem i de nærmeste månedene for å kunne håndtere den svært krevende situasjonen Arbeids- og velferdsetaten nå står i.

Komiteen viser til regjeringens understreking av at de nye hjemlene skal praktiseres med vekt på å innføre «egnede tiltak for å verne den registrertes rettigheter, friheter og berettigede interesser».

Komiteen har videre merket seg at det vil ta mange måneder å behandle krav om livsoppholdsytelser som følge av pandemien, og at de foreslåtte tiltakene anses nødvendige for å sikre berørte personers ytelser til livsopphold.

Komiteen gir på denne bakgrunn sin tilslutning til regjeringens forslag.

Komiteen viser til lovforslaget i Prop. 72 L (2019–2020) om endringer i folketrygdloven. Bestemmelsen skal gi adgang til en forskrift om midlertidig viderebehandling av personopplysninger til analyse og innsikt. Det skal åpnes for bruk av personopplysninger ved utvikling og test av IT-systemer i unntakstilfeller. Saksbehandlingen skal kunne automatiseres. Og det skal gis adgang til midlertidig å laste ned kopi av hele basen med a-ordningsinntekter fra Skatteetaten.

Komiteen understreker at det er avgjørende å sikre personvernet i forbindelse med håndteringen av personopplysningene og dataene i saken. Videre legges det til grunn at Arbeids- og velferdsetaten etterlever kravene i personopplysningsloven og følger opp dette tett. Det forventes også at etaten gjør fortløpende vurderinger av personvernet på områder som er særlig utsatt som følge av covid-19-pandemien.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at Stortinget ved behandlingen av Prop. 53 LS (2019–2020), jf. lovvedtak 53 (2019–2020), allerede har vedtatt en ny forskriftshjemmel i folketrygdloven som blant annet gir grunnlag for å utvide folketrygdens ansvar for å utbetale ytelser etter folketrygdloven, gitt covid-19-pandemien vi står i. Bestemmelsen i folketrygdloven § 25-16 åpner for at sykepengeperioden kan forlenges ved forskrift.

Disse medlemmer viser til at det før utbruddet av covid-19-pandemien ikke var uvanlig at mottakere av sykepenger som ventet helsehjelp, benyttet seg av maksimal periode for sykepenger. Det vil være vanskelig å differensiere mellom mottakere som kunne fått helsehjelp og vært tilbake i arbeid innen utgangen av sykepengeperioden grunnet pandemien, og hvilke mottakere som ikke ville vært det.

Disse medlemmer mener det er nødvendig å se folketrygdens helserelaterte ytelser i sammenheng, og vil derfor påpeke at en rekke av sykepengemottakerne vil kvalifisere til å motta arbeidsavklaringspenger.

Disse medlemmer legger til grunn at regjeringen fortløpende vil vurdere behovet for endringer i sykepengeordningen og holde Stortinget løpende oppdatert om utviklingen. Stortinget vedtok følgende ved behandlingen av Prop. 67 S (2019–2020), jf. Innst. 216 S (2019–2020), vedtak nr. 452:

«Stortinget ber regjeringen om å komme tilbake med en vurdering av ytterligere forbedringer i inntektssikringsordningene senest i revidert nasjonalbudsjett 2020.»

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener det derfor ikke er grunnlag for en ensidig endring av sykepengeperioden, uten utredning, på det nåværende tidspunkt.

Flertallet viser videre til bankenes nedsettelse av boliglånsrentene. Flertallet peker på at statsbankenes kunder over tid også vil få redusert sine rentekostnader, selv om tidsforløpet blir noe annerledes. Dette gjelder også for boliglåneordningen i Statens pensjonskasse (SPK). Dette henger sammen med modellen for beregningen av basisrenten og normrenten for beskatning av rimelige lån hos arbeidsgiver og hvordan denne påvirker renten for kundene i SPKs boliglåneordning. Dersom rentenedsettelse i statsbankene fremskyndes, vil dette ha begrenset betydning for likviditeten til personer som opplever inntektsbortfall. Det er derfor ikke et målrettet tiltak mot denne gruppen.

Flertallet legger til grunn at regjeringen løpende vil vurdere en forskrift om fastsettelse av nytt rentenivå for kunder i boliglånsordningen i SPK.

Komiteen viser til den store saksinngangen til Arbeids- og velferdsetaten og behovet for å sikre berørte personer ytelser til livsopphold. Det vises i den forbindelse til allerede vedtatte midlertidige bestemmelser om unntak fra lov om permittering, folketrygdens bestemmelser om dagpenger og tiltak for å sikre inntekt for selvstendig næringsdrivende og frilansere og til forslagene i Prop. 72 L (2019–2020), som komiteen støtter.

Komiteen viser også til Prop. 70 LS (2019–2020), jf. Innst. 232 L (2019–2020), som Stortinget behandler parallelt med Prop. 72 L (2019–2020), og der regjeringen blant annet har fremmet forslag til lov om midlertidig tilskuddsordning for bedrifter med stort omsetningsfall.

Komiteen viser til de ekstraordinære krisetiltakene som Stortinget så langt har vedtatt i forbindelse med covid-19-pandemien. Komiteen viser i den forbindelse til disse partiers begrunnelse for å bidra til å sikre bred enighet i Stortinget for de ulike tiltakene – begrense smitte, sørge for inntektssikring for ulike grupper i en kritisk periode, bevare arbeidsplasser og sist, men ikke minst, at tiltakene skal ha en profil som sikrer sosial rettferdighet. Det vises til at tiltakene, i tråd med dette, først og fremst har handlet om å begrense smittespredning og sikre at helsevesenet har god nok kapasitet til å håndtere situasjonen. Disse tiltakene har vært omfattende og medført at mange, både arbeidstakere, studenter, lærlinger, små og store selvstendig næringsdrivende og frilansere brått har mistet all eller store deler av sin inntekt, samtidig som de faste utgiftene består. For komiteen har det vært viktig å bidra til at et samlet storting stiller opp med inntektssikring for dem som nå står på bar bakke eller i en svært vanskelig situasjon. Det vises i den forbindelse blant annet til de midlertidige forbedringene som er vedtatt i regelverket for permitteringer og dagpenger, samt hjemler for automatisk saksbehandling av søknader om dagpenger, og forlengelse av løpende ytelser i Nav. Komiteen viser til også til krisepakke for bedrifter som har måttet stenge ned eller opplevd at bunnen brått har falt ut av det markedet de til vanlig opererer i, og som behandles i Stortingets finanskomité, parallelt med behandlingen av Prop. 72 L (2019–2020) (jf. Prop. 73 S (2019–2020), jf. Innst. 233 S (2019–2020), og Prop. 70 LS (2019–2020), jf. Innst. 232 L (2019–2020)).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser imidlertid til at det fortsatt er personer som ikke er omfattet av allerede vedtatte og foreslåtte tiltak for inntektssikring. Disse medlemmer viser i den forbindelse til brevet fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe av 4. april 2020 (vedlagt) og ovennevnte møte 2. april 2020 mellom departementet og Stortingets finanskomité og arbeids- og sosialkomité. Disse medlemmer viser videre til statsrådens svarbrev av 5. april 2020, der det vises til at departementets vurdering er at det foreløpig ikke grunnlag for å gjøre endringer i sykelønnsordningen som følge av covid-19-pandemien, men at regjeringen følger utviklingen nøye og vil komme tilbake til Stortinget dersom situasjonen skulle tilsi det. Det vises i den forbindelse til at Stortinget i tilknytning til behandlingen av Prop. 67 S (2019–2020) fattet følgende vedtak:

«Stortinget ber regjeringen om å komme tilbake med en vurdering av ytterligere forbedringer i inntektssikringsordningene senest i revidert nasjonalbudsjett 2020».

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn spesielt vise til behovet for å se nærmere på situasjonen for følgende grupper:

• Permitterte ansatte som tar annet midlertidig arbeid, frivillig eller etter beordring, og som taper inntekt og inntektsgrunnlag for fremtidige ytelser etter folketrygdloven, herunder også personer med uføretrygd.

• Behovet for automatisk behandling av søknader/klager fra personer som ikke er omfattet av den etablerte ordningen for dagpenger, herunder personer som har vært eller er i karantene etter folketrygdloven § 11-31 om arbeidsavklaringspenger.

• Forlengelse av arbeidsavklaringspenger tilstått etter folketrygdloven §§ 11-17 og 11-18.

• Behovet for at enslige forsørgere med overgangsstønad får rask beskjed om at de vil omfattes av forlengelse av perioden for tidsavgrensede ytelser (jf. Prop. 67 S (2019–2020).

• Uføre med gradert uføretrygd som permitteres fra, eller mister vikar- eller tilkallingsoppdrag i mindre stillingsbrøker.

• EØS-borgere som på grunn av reiserestriksjoner er avskåret fra å søke dagpenger, som de ved opphold i Norge ville hatt krav på.

• Muligheten for å innlemme ansatte i fiskeindustrien uten rett til ordinære dagpenger under permittering, i de nye reglene for lønn og dagpenger under permittering.

• Forhindre permitteringer som følge av at offentlige myndigheter setter inn annet personell for å hindre smittespredning, og som overtar ordinære oppgaver fra ansatte i de virksomhetene som til vanlig utfører oppgavene.

• Tiltak for å forhindre unødig permittering av ansatte i kulturinstitusjoner som mottar 50 pst. eller mer i offentlig støtte.

• Vurdere tilpasninger i forskrift om endring i forskrift 15. mars 2020 nr. 293 om bortvisning mv. av utlendinger uten oppholdstillatelse i riket av hensyn til folkehelsen, for å forhindre forskjellsbehandling mellom utsendte arbeidstakere og arbeidstakere som er tilbudt fast jobb i Norge.

• Vurdere om det er andre bransjer enn landbruk, gartneri, skogbruk, fiske, fiskeindustri, matindustri og petroleumsnæring som bør omfattes av revidert rundskriv G07-2020 om utenlandsk arbeidskraft i samfunnskritiske næringer.

• Situasjonen for ilandsatte kadetter som ikke er omfattet av noen former for inntektssikring.

Disse medlemmer viser til at det også kan finnes andre grupper som risikerer å falle utenfor, og forventer at regjeringen hele tiden vurderer behovet for nye midlertidige tiltak for inntektssikring. Disse medlemmer viser i den forbindelse til statsrådens svarbrev av 5. april 2020 (vedlagt), der det påpekes at det i forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 72 L (2019–2020) ikke har vært kapasitet i departementet til å besvare spørsmål som ikke direkte er tatt opp i proposisjonen, men at svar vil komme på et senere tidspunkt.

Disse medlemmer har stor forståelse for det arbeidspresset det for tiden er i Arbeids- og sosialdepartementet, og vil vurdere videre oppfølging av de spørsmålene som reises, når svar foreligger. Disse medlemmer viser i den forbindelse også til brev fra arbeids- og sosialministeren til Stortingets finanskomité av 20. mars 2020 om fare for kollaps/utsettelser av saksbehandlingen i Nav på grunn av stort arbeidspress. Disse medlemmer vil uttrykke forståelse for dette og understreker viktigheten av at regjeringen gir Nav tilgang til de ressursene de trenger for å håndtere situasjonen

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til regjeringens forslag i Prop. 72 L (2019–2020) om hjemmel til å forlenge sykepengeperioden for personer med covid-19-diagnose/mistanke om slik diagnose og støtter dette. Flertallet viser imidlertid til at mange syke og sykmeldte nå får nødvendig oppfølging i Arbeids- og velferdsetaten og behandling i helsevesenet satt på vent.

Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett fremme forslag om utvidet rett til sykepenger for personer som nå har fått nødvendig oppfølging i Nav og behandling i helsevesenet satt på vent, uavhengig av diagnose.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Stortingets anmodning til banker og finansieringsselskaper om generell senkning av boliglånsrenten. Disse medlemmer viser videre til at KLP på eget initiativ har senket boliglånsrenten i to omganger og innført spesielle tiltak for personer som på grunn av covid-19-pandemien nå sitter med to boliger. Det vises til at Statens pensjonskasse ikke har samme handlingsrom som KLP til å sette boliglånsrenten ned eller ivareta dem som nå ikke får solgt tidligere bolig og blir sittende med to boliglån.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere en midlertidig unntaksbestemmelse som gir Statens pensjonskasse fullmakt til å sette ned boliglånsrenten og innføre tiltak for personer som nå sitter med to boliglån.»

4.1 Innledning og bakgrunn

Anke til Trygderetten fremsettes for ankemotparten, som forbereder ankesaken, jf. trygderettsloven § 13. Ankemotparten utarbeider et oversendelsesbrev som sendes rekommandert til den ankende part. Kravet til rekommandert brev følger av en henvisning til trygderettsloven § 31 første ledd første punktum i trygderettsloven § 13 femte ledd. Kravet ble opprettholdt ved lovrevisjonen i 2016, jf. Prop. 139 L (2014–2015) punkt 11.2.4, der notoritetshensynet er fremhevet. En større grad av sikkerhet for at den ankende part har kunnet gjøre seg kjent med oversendelsesbrevet vil redusere risikoen for unødvendige begjæringer om gjenopptak av ankesaken.

4.2 Departementets vurdering og forslag

Ved lovendring 19. desember 2017 nr. 113 med ikrafttredelse fra 1. januar 2018, ble det tatt inn et tredje punktum i trygderettsloven § 31 første ledd, der det ble gitt hjemmel for Trygderetten til å sende meldinger elektronisk, jf. Prop. 7 L (2017–2018) punkt 3.4. Ved en inkurie ble henvisningsbestemmelsen i trygderettsloven § 13 femte ledd oversett. Det var ingen grunn til å opprettholde et krav til rekommandert sending av Arbeids- og velferdsetatens oversendelsesbrev der en digital løsning gir minst like god sikkerhet for at den ankende part kan gjøre seg kjent med oversendelsesbrevet og dessuten at tidspunktet for mottak av meldingen enkelt vil kunne dokumenteres. Det foreslås derfor å ta inn en henvisning også til § 31 første ledd tredje punktum i § 13 femte ledd. Trygderettsloven § 31 første ledd andre punktum gjelder meldinger der notoritetshensynet er mindre fremtredende. En henvisning til hele første ledd vil derfor kunne føre til uklarheter.

Elektronisk melding kan ikke gjennomføres overfor den som har reservert seg mot dette eller av andre grunner ikke har tilgang til digital postkasse. Den som ikke kan få oversendelsesbrevet via en betryggende digital løsning, vil som tidligere motta oversendelsesbrevet rekommandert.

Trygderettsloven § 31 andre ledd har en bestemmelse om at meldingen anses mottatt to uker etter innlevering til postoperatør. Det foreslås å ta inn en henvisning til denne bestemmelsen i § 13 femte ledd, noe som vil lette fristberegningen i de tilfeller oversendelsesbrevet blir sendt rekommandert.

Det vises til lovforslaget, trygderettsloven § 13.

4.3 Komiteens merknader

Komiteen viser til regjeringens forslag om å endre trygderettsloven § 13, der ankemotparten i forberedelse av ankesaken gis mulighet til å kunne sende oversendelsesbrevet til Trygderetten og ankepartene elektronisk i stedet for ved rekommandert sending.

Komiteen ser behovet for permanent hjemmel for forenklet saksbehandling i klagesaker til Trygderetten og gir sin tilslutning til regjeringens forslag, under forutsetning av at saksdokumenter fortsatt sendes rekommandert til klager som ikke har adgang til digitalt mottak av oversendelsesbrev. Komiteen forutsetter at Nav som saksforberedende instans og Trygderetten som behandlende instans forsikrer seg om at klager har mottatt nødvendige dokumenter, enten elektronisk eller ved rekommandert sending.

5.1 Innledning

Hovedforslagene i proposisjonen her gjelder til dels oppfølging av to vedtak fattet av Stortinget 16. mars 2020, og dels endringer for at Arbeids- og velferdsetaten skal kunne klare å ta unna den store saksmengden og håndtere regelverksendringene som følge av covid-19-pandemien. Trygderettens utsendelse av rekommanderte sendinger og mottakers henting av disse, gir utfordringer under den pågående pandemien. Det foreslås at endringene trer i kraft straks, men med virkning fra 16. mars 2020, dvs. fra samme dag som Stortinget vedtok den første tiltakspakken.

5.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til proposisjonen og har ingen merknader.