Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
lederen Dag Terje Andersen, Eva Kristin Hansen og Magne Rommetveit,
fra Høyre, Svein Harberg og Bente Stein Mathisen, fra Fremskrittspartiet,
Hanne Dyveke Søttar, fra Senterpartiet, Nils T. Bjørke, fra Sosialistisk
Venstreparti, Freddy André Øvstegård, og uavhengig representant
Ulf Leirstein, viser til at et godt fungerende system for
godkjenning av utdanning og yrkeskvalifikasjoner fra utlandet er
av stor betydning for dem det gjelder.
Et betydelig antall
personer med utdannelse eller yrkeserfaring fra utlandet har behov
for å få kvalifikasjonene sine godkjent for å få relevant arbeid
i Norge. Med i overkant av 160 lovregulerte yrker som krever midlertidig
godkjenning, og 16 godkjenningsmyndigheter for yrkeskvalifikasjoner
underlagt 11 departementer, er god rettledning og klargjørende informasjon
helt avgjørende.
Komiteen vil understreke betydningen
av at brukerne får lett tilgang til enkel og relevant informasjon. En
vesentlig del er norske utenlandsstudenter som søker kompetanse
i lovregulerte helseyrker, men som ikke automatisk er gjort kjent
med hvorvidt utdannelsen vil bli godkjent i Norge. En annen betydelig
gruppe er flyktninger og innvandrere med ulik bakgrunn og ulik grad av
mulighet for å dokumentere egne kvalifikasjoner.
Komiteen registrerer at Riksrevisjonen
i sin undersøkelse slår fast at informasjonen til brukerne ikke
er god nok, og at det er et betydelig forbedringspotensiale. Blant
annet vises det til mangelfulle opplysninger om muligheten for godkjennelse,
og om hvordan man kan finne fram til riktig godkjenningsaktør og
ordning. Videre anses informasjonen, som gis på flere godkjenningsmyndigheters
nettsider, som lite brukertilpasset. Komiteen har imidlertid merket
seg at Riksrevisjonen positivt fremhever Utdanningsdirektoratets
informasjon på engelsk på deres hjemmeside.
Komiteen registrerer at Kunnskapsdepartementet
er enig i at informasjonen fra enkelte godkjenningsmyndigheter kunne
vært bedre, og forutsetter at nødvendige tiltak iverksettes.
Komiteen har merket seg at
tre av de fem største godkjennelsesmyndighetene ikke har et saksbehandlingssystem
som gjør det mulig å finne fram til vurderinger i tidligere saker.
Dette gjør saksbehandlingen vilkårlig og åpner for tilfeldige utfall
av behandling av søknader. Omtrent halvparten av godkjenningsmyndighetene
oppgir dessuten at de ikke bruker informasjon om saksbehandlingen,
som saksinngang og saksbehandlingstid, i sin interne styring.
Komiteen viser videre til
Riksrevisjonens påpekning av at avslag på søknader om godkjenning
i mange tilfeller ikke suppleres med informasjon om mulighet for
å bygge på kompetansen, og registrerer at statsråden er av den oppfatning
at påbygging av eller kompletterende utdanning isolert sett ikke
er aktuelt for dem som omfattes av yrkeskvalifikasjonsdirektivet.
Opplysning om muligheter for påbyggingstiltak er etter komiteens syn
svært viktig for å bidra til at brukerne viderefører prosesser for
å sikre seg arbeidskvalifikasjoner. Svakheter i informasjonskjeden
underbygger Riksrevisjonens innvendinger om at systemet er dårlig
tilrettelagt for påbygging av utdanning og yrkeskvalifikasjoner fra
utlandet, og at godkjenningsfeltet er preget av lite samordning. Komiteen har
merket seg Riksrevisjonens påpeking av at det heller ikke er lagt
tilstrekkelig godt til rette for effektiv saksbehandling hos godkjenningsmyndighetene,
og at verken Helsedirektoratet, Arbeidstilsynet eller DSB har statistikk
for saksbehandlingstid.
Komiteen viser til at Riksrevisjonen
anbefaler Kunnskapsdepartementet å ta initiativ overfor sektordepartementene
for å sikre at informasjonen om godkjenningsordningene blir bedre
og mer brukerrettet.
Videre oppfordres
departementet til å vurdere tiltak for å utnytte kompetanse på tvers
av godkjenningsfeltet og sørge for å spre kunnskap om beste praksis
til godkjenningsmyndighetene for yrkeskvalifikasjoner der det er
felles regelverk eller like utfordringer i saksbehandlingen.
Riksrevisjonen anbefaler
også at departementet i samarbeid med sektordepartementene avklarer
om det skal legges felles prinsipper til grunn for søkere fra land utenfor
EU/EØS, og at sektordepartementene legger til rette for at godkjenningsmyndighetenes
kunnskap om søkernes behov blir tatt med i vurderingen av om det skal
etableres tilbud om kompletterende utdanning.
Riksrevisjonen anbefaler
videre at departementet veileder fylkeskommunene om deres ansvar
for godkjenning av utenlandsk videregående opplæring, slik at veien
mot fullført videregående opplæring ikke blir lengre enn nødvendig.
Riksrevisjonen oppfordrer
dessuten til at Kunnskapsdepartementet i samarbeid med sektordepartementene
sikrer bedre statistikkgrunnlag som gjør det mulig å følge opp om
godkjenningsarbeidet er effektivt.
Komiteen støtter Riksrevisjonens
anbefalinger.