2.3 Generelle merknader fra Senterpartiet
Tillit og kvalitet i skolen
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil
understreke at god kvalitet i barnehagene, grunnskolen og i videregående
opplæring krever en solid økonomi i kommunene og fylkeskommunene,
slik Senterpartiet foreslår i sitt alternative budsjett. Disse medlemmer mener
det nå er behov for et reelt yrkesfagløft, både i videregående opplæring
og i høyere yrkesfaglig utdanning, for å imøtekomme arbeidslivets behov
for arbeidskraft i årene som kommer. Disse medlemmer vil påpeke
at kunnskap og kompetanse er grunnleggende for den enkeltes mulighet
til å leve et godt liv, for gode velferdstjenester og for utviklingen
av nærings- og samfunnsliv. Lik rett til utdanning må sikres gjennom
hele utdanningsløpet og over hele landet.
Behov for styrket finansiering
av barnehagene
Disse medlemmer viser til
at Senterpartiet er positiv til innføringen av bemannings- og pedagognormen
i barnehagene, forutsatt at den fullfinansieres fra staten. For
andre året på rad unnlater imidlertid regjeringen å dekke kommunenes
merutgifter til økt bemanning. Disse medlemmer er bekymret
for at en sterkt underfinansiert barnehagesektor innebærer en risiko for
kutt i andre velferdstjenester i kommunene og kvaliteten i barnehagene.
Senterpartiet er bekymret for at underfinansieringen vil føre til
flere oppkjøp, eller at barnehager blir avviklet dersom reformene
ikke fullfinansieres. I Senterpartiets alternative budsjettforslag foreslås
derfor en økning i rammeoverføringene til kommunene for blant annet
å fullfinansiere barnehagereformene og sikre god kvalitet i tilbudet,
både i kommunale og private barnehager.
Mindre testing og mer tillit
Disse medlemmer er svært
kritiske til at regjeringen har gjort skolen til en konkurransearena.
Senterpartiet mener at styring gjennom mål og resultater i for sterk
grad har fått innvirkning på utformingen av skolen. Dette skaper
problemer. Det som måles, er det som får oppmerksomhet. Det som
ikke måles – eller ikke kan måles – står i fare for å bli nedprioritert.
Senterpartiet frykter at skolene presses til å prioritere gode testresultater
framfor god undervisning. Disse medlemmer vil understreke
at mange faktorer virker inn på elevens læring, og det er viktig
å innse at nasjonale prøver ikke gir et helhetlig bilde. I sin iver
etter å gjøre norsk skole til en konkurransearena, benytter regjeringen
såkalte skolebidragsindikatorer som en fasit på skolekvaliteten
i den enkelte kommune. Til grunn for disse indikatorene er resultatene
på nasjonale prøver. Senterpartiet advarer mot regjeringens bruk
av slike indikatorer til å vurdere kvaliteten på undervisningen
i den enkelte kommune, og for å styre ressurser og presse fram strukturendringer
lokalt. Disse
medlemmer er også kritiske til at regjeringen fortsetter å
styre mot en lærerkrise, og faktisk forsterker denne, ved å bifalle
nedlegging av lærerutdanninger i regioner som vi vet har underdekning
av kvalifiserte lærere. Det hjelper fint lite å rangere skoler etter
resultater dersom de samme skolene tvinges til å tape i konkurransen
om kvalifiserte lærere, slik regjeringen legger opp til.
Disse medlemmer viser til
Senterpartiets alternative budsjettforslag, der det foreslås å redusere
midlene som går til nasjonale prøver og andre målinger i det nasjonale
kvalitetsvurderingssystemet, og isteden bruke midlene på andre formål
med reell betydning for kvaliteten i skolen.
Skolen må tilpasses elevene – ikke
omvendt
Disse medlemmer viser til
at Senterpartiet i mai 2018 fikk gjennomslag i Stortinget for et
representantforslag om en evaluering av seksårsreformen, jf. Dokument
8:149 S (2017–2018) og Innst. 317 S (2017–2018). Bakgrunnen for
forslaget var bekymringene fra forskere innen pedagogikk og medisin,
lærere og foreldre for hvordan de yngste elevene har det på skolen
etter at alderen for skolestart ble senket fra sju til seks år. Disse medlemmer har
merket seg at regjeringen i budsjettproposisjonen for 2020 skriver
at anmodningsvedtaket vil være oppfylt når de nye læreplanene trer
i kraft fra høsten 2020. Disse medlemmer mener regjeringen
med dette ikke har oppfylt Stortingets vedtak. Stortingets ønske
var en egen evaluering av 6-årsreformen. Å hevde at dette oppfylles
gjennom læreplanene er ikke tilstrekkelig, og det er ikke i tråd
med det som lå til grunn for Stortingets vedtak om en evaluering
av reformen.
Regjeringen styrer fortsatt mot
en lærerkrise – Senterpartiet vil gi alle elever en kvalifisert
lærer
Disse medlemmer viser til
at mangelen på tilstrekkelig kvalifiserte lærere i hele landet er
en av de største utfordringene skolen står overfor de kommende årene.
Svært mange kommuner rapporterer om vansker med å tiltrekke seg
ansatte i alle fag med godkjent kompetanse for undervisning. Situasjonen
er vanskelig i hele landet, men situasjonen er spesielt utfordrende
i Nord-Norge, der lærermangelen er størst.
Underdekning på
kvalifiserte lærere er ikke en ny problemstilling. I de senere årene
har regjeringen gjennomført flere politiske beslutninger som forsterker
en allerede utfordrende rekrutteringssituasjon, blant annet innføringen
av kravet om karakteren 4 i matematikk for opptak til lærerutdanningen,
samt at nye kompetansekrav for undervisning er gitt tilbakevirkende
kraft og dermed har «avskiltet» mange tusen erfarne lærere. Køene
for å ta etter- og videreutdanning blant lærere var lange også før
dette kravet kom.
Disse medlemmer reagerer
på at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett for 2020 ikke
har foreslått kompetansemidler til innføring av nye læreplaner.
Senterpartiet mener det et stort behov for skolebasert utviklingsarbeid
før lærerne høsten 2020 skal ta i bruk de nye læreplaner. Dette
gjelder kompetanseutvikling i alt fra vurdering, å utvikle profesjonsfellesskap
for ny undervisningspraksis i forbindelse med nye kompetansemål
og kjerneområdene i fagfornyelsen. I Senterpartiets alternative
budsjettforslag foreslås det derfor å omprioritere deler av midlene
avsatt til videreutdanning i kun noen få teorifag, til lokal skolebasert
kompetanseutvikling rettet inn mot fagfornyelsen. Kommunenes innsats
i spleiselaget for å sikre lærere etter- og videreutdanning bør
synliggjøres, da dette er en kostnad som kommer i tillegg til øvrige
ressurser som går til innføring av nye læreplaner.
Norge trenger flere fagarbeidere
og et reelt yrkesfagløft
Disse medlemmer viser til
at Senterpartiet i en årrekke har arbeidet for at skolesystemet
i større grad skal anerkjenne praktisk kunnskap og kompetanse. Senterpartiet
har foreslått en rekke tiltak, både for å gjøre grunnopplæringen
mer praktisk rettet, heve kvaliteten i fagopplæringen, fjerne hindringer
i systemet og øke elevenes motivasjon for å velge yrkesfag. Endringene
i arbeidslivet gjør det nødvendig å vurdere om fagopplæringen i
dag samsvarer med den kompetansen som arbeidslivet trenger. Det
er fortsatt et problem med høyt frafall i videregående opplæring,
og størst er frafallet innen de yrkesfaglige utdanningsprogrammene.
Disse medlemmer mener det
er et problem at skolene i dag slipper ansvaret for elevene når
de går ut i læretida. Gjennom vekslingsmodellene og andre tiltak, må
skolene i større grad følge opp elevene fram til fagbrev. Ved å
beholde elevene/lærlingene som en del av skolemiljøet ved overgangen
til læretid, vil lærlingene beholde kontakten med medelever, lærere
og skolens støttesystem. Disse medlemmer viser til
Senterpartiets alternative budsjettforslag med forslag om økte midler
til hospitering for yrkesfaglærere slik at disse får oppdatert sin
kunnskap, og nærmere kontakt med lokalt og regionalt næringsliv.
Dette vil bidra til å øke antall læreplasser, og sjansen for at
elevene får fullført fagopplæringen.
For små og mellomstore
bedrifter kan det være en økonomisk utfordring å ta inn lærlinger.
For å imøtekomme dette, foreslår Senterpartiet å øke læretilskuddet
med 3 000 kroner i forslaget til alternativt budsjett.
Disse medlemmer viser til
at bruk av utstyr i form av maskiner og verktøy er en vesentlig
del av fagopplæringen. For at fagopplæringen skal være relevant,
er det viktig at elevene får benytte utstyr som er oppdatert og
tilsvarende det de vil møte i læretida og i arbeidslivet etter endt
utdanning. Det er kostnadskrevende å oppdatere skolens utstyr. Derfor
foreslår Senterpartiet i sitt alternative budsjettforslag økte midler
til utstyr generelt og en egen tilskuddsordning slik at skolene
kan søke om tilskudd til særskilt kostnadskrevende utstyr.
Disse medlemmer foreslår
å utjevne kostnadsforskjellene mellom de ulike utdanningsprogrammene i
videregående opplæring og oppfylle gratisskoleprinsippet, gjennom
å øke utstyrsstipendene. I dette alternative budsjettforslaget foreslår disse medlemmer derfor
en økning i bevilgningen for å heve satsene for å imøtekomme de
reelle kostnadene som elevene har.
Disse medlemmer viser til
at Senterpartiet, gjennom en rekke ulike tiltak i sitt alternative
budsjett, foreslår et reelt løft for yrkesfagene i en egen yrkesfagpakke
på til sammen 300 mill. kroner.
Lik rett til utdanning over hele
landet
Disse medlemmer viser til
at mange elever og lærlinger i dag har en kostnadsulempe som følge
av at de må bo på hybel. Særlig gjelder dette ungdom som bor i distriktene.
De siste årene har regjeringen gjennomført flere grep som øker kostnadsulempen
for elever og lærlinger som må flytte på hybel for å ta videregående
opplæring. I praksis betyr det at man påfører borteboende elever
og lærlinger en dårligere økonomi enn hjemmeboende elever og lærlinger. Disse medlemmer mener
dette er dårlig distriktspolitikk, og at det vil ha en negativ effekt
på rekrutteringen av ungdom til videregående opplæring generelt
og yrkesfagene spesielt. Disse medlemmer foreslår
å øke bostipendet med 2 000 kroner pr. år fra høsten 2020.
Disse medlemmer viser til
at antallet studenter i boligkø hos landets studentsamskipnader
fortsatt er høyt. Senterpartiet foreslår i sitt alternative budsjett
å følge opp målsetningen om 20 pst. dekningsgrad av studentboliger
ved å øke antall boenheter i 2020 med 500 studentboliger sammenlignet
med regjeringens forslag.
Fagskoleutdanning for å dekke framtidas
behov
Disse medlemmer har merket
seg at mens vel 30 pst. av de over 16 år har universitets- og høyskoleutdanning,
er det bare ca. 1,4 pst. i samme aldersgruppe som har fagskoleutdanning. Disse medlemmer viser
til at dette ikke er tilstrekkelig for å dekke arbeidslivets behov.
Senterpartiet mener derfor det er et paradoks at regjeringen i sitt
budsjettforslag for 2020 kun legger opp til beskjedne 100 nye studieplasser
i fagskolen når arbeidslivet så tydelig etterspør langt flere.
Disse medlemmer viser til
at Senterpartiet, i sitt alternative budsjettforslag, foreslår å
øke utdanningskapasiteten i fagskolesektoren med 500 studieplasser
som ledd i en opptrapping. I tillegg foreslås det en økning i utviklingsmidler
til fagskolene for å sikre en nødvendig kvalitetsutvikling av tilbudet
i tråd med arbeidslivets behov for kompetanse.
Disse medlemmer viser til
at gjeldende finansiering av fagskoleutdanningene ikke er tilstrekkelig
til å dekke kostnadene ved å tilby disse utdanningene. Fagskoleutdanningen
er de eneste av de offentlige utdanningene som ikke er omfattet
av gratisprinsippet. Disse
medlemmer viser til Senterpartiets alternative budsjett, der
det foreslås økt basisfinansiering av fagskolene, i tillegg til
økt ramme til fylkeskommunene.
Lik tilgang til høyere utdanning
over hele landet
Disse medlemmer viser til
at Senterpartiet helt siden 2015 har advart mot konsekvensene av
strukturreformen i høyere utdanning. Ved gjennomføringen av strukturreformen
i universitets- og høyskolesektoren (UH-sektoren) var målet bedre
kvalitet gjennom sammenslåing. Senterpartiet advarte mot at reformen
ville resultere i sentralisering. Disse medlemmer viser til at
situasjonen ved Nord universitet i år har vist at Senterpartiet
fikk rett, og at sentraliseringen allerede er et faktum. Selv om
regjeringen kategorisk avviste Senterpartiets advarsler som skremselspropaganda,
er det nå en situasjon der styret ved universitetet har vedtatt
å legge ned studiestedene på Nesna og Sandnessjøen etter at det
har pågått en nedbygging av studiestedene ved Nord universitet helt
siden fusjonen var et faktum. Disse medlemmer viser til
at Senterpartiet er bekymret for regjeringens ambisjon om at finansieringen av
høyere utdanning i større grad skal baseres på konkurranse. Særlig
er disse medlemmer kritiske
til at systemet sementerer de historiske skjevheter mellom institusjonene,
ved at den resultatbaserte komponenten vektes sterkere, og at antall
fullførte grader gir bedre uttelling enn antall studiepoeng. Historiske
skjevheter og økt innslag av konkurranse vil kunne forsterke institusjonenes
ulike forutsetninger for å få uttelling i finansieringssystemet.
Senterpartiet mener dette vil kunne medføre et ytterligere press
på mindre studiesteder og viktige profesjonsutdanninger, som lærere,
sykepleiere og ingeniører, og gjøre det vanskelig for institusjonene
å løse sitt samfunnsoppdrag. Disse medlemmer viser til
at Senterpartiet i sitt alternative budsjettforslag tar grep for
å vri dette, og foreslår isteden en omprioritering fra resultatstyrt
andel til basisfinansiering av universitet og høyskoler, herunder
en særskilt økning til de nye universitetene for å bidra til å jevne
ut skjevhetene i finansiering mellom nye og gamle institusjoner.
For å få finansieringen til å understøtte institusjonenes samfunnsoppdrag
regionalt, foreslås det også å innføre tilskudd til desentraliserte
utdanningstilbud og tilskudd som kan kompensere for merkostnadene
ved å drive flercampusinstitusjoner. Senterpartiet foreslår også
flere rekrutteringsstillinger øremerket de institusjonene som har
størst behov for å styrke forskerkompetansen i tråd med akkrediteringskravene.
Disse medlemmer viser til
at det innen flere næringer og yrker er en kritisk mangel på kvalifisert
arbeidskraft. Senterpartiet mener at regjeringens budsjettforslag
ikke i tilstrekkelig grad imøtekommer verken næringslivets eller
det offentliges behov for kompetanse. Derfor foreslår Senterpartiet
i sitt alternative budsjett å øke antallet studieplasser i UH-sektoren
innen flere framtidsrettede utdanninger.
Sterkt behov for økt IKT-kompetanse
Disse medlemmer viser til
at mangel på studieplasser innen IKT-fag er en kritisk faktor for
realisering av viktige prosjekter og etablering av arbeidsplasser både
i offentlig virksomhet og i privat næringsliv. Mangelen på kandidater
og arbeidskraft innenlands fører til at mange bedrifter og virksomheter
outsourcer driften av sine IT-oppgaver til utenlandske firmaer.
Dette fører til press på det norske arbeidsmarkedet, økt sårbarhet og
utgjør en sikkerhetsrisiko for kritisk digital infrastruktur.
Disse medlemmer mener at
dersom landet skal kunne realisere mulighetene som ligger i digitaliseringen,
både når det gjelder innovasjon, effektivisering og nye arbeidsplasser,
samt ivareta høy grad av IKT-sikkerhet, er det behov for å etablere
nye studieplasser innen IKT-fag. Disse medlemmer viser til
Senterpartiets alternative budsjettforslag med forslag om 600 nye
studieplasser innen IKT-fag i 2020, spesielt femårige utdanninger
og masterutdanninger.
Regional forskning for å dekke
regionale behov
Disse medlemmer vil understreke
behovet for regional forskning. De regionale forskningsfondene skal
bidra til forskning som styrker regional innovasjon og utvikling. Disse medlemmer har
merket seg erfaringene etter opprettelsen i 2010 som viser at de
regionale forskningsfondene har en viktig rekrutteringsoppgave og
mobiliserer både til nasjonale og internasjonale forskningsprogrammer.
Senterpartiet ser et stort potensial i regional innovasjon og utvikling,
og at de regionale forskningsfondene spiller en viktig rolle i dette
arbeidet. Derfor foreslår Senterpartiet i sitt alternative budsjett
å øke bevilgningen til regional forskning gjennom regionale forskningsfond
og forskningsinstitutter i 2020 med 26 mill. kroner. I tillegg styrkes
den regionale forskningsinnsatsen gjennom forslag om 15 nye rekrutteringsstillinger
(Phd) og økt basisfinansiering av de nye universitetene og høgskoler.
Studieforbund
Disse medlemmer viser til
at opplæring er en bærebjelke i frivillige lag og organisasjoner,
både i idrettslag, kulturorganisasjoner, barne- og ungdomsorganisasjoner
og ideelle organisasjoner. For samfunnet er studievirksomhet viktig
demokratiarbeid som engasjerer folk lokalt utover de som er folkevalgte
eller tillitsvalgte. Disse
medlemmer viser til proposisjonen og regjeringens forslag
om å kutte i bevilgningen til studieforbund i 2020. I Senterpartiets
alternative budsjettforslag foreslår Senterpartiet å reversere dette
kuttet, samt øke bevilgningen med 20 mill. kroner utover regjeringens
forslag.