Sammendrag

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ruth Grung, Cecilie Myrseth, Nils Kristen Sandtrøen og Terje Aasland, fra Høyre, Margunn Ebbesen, Linda C. Hofstad Helleland, Kårstein Eidem Løvaas og Tom-Christer Nilsen, fra Fremskrittspartiet, Morten Ørsal Johansen og Bengt Rune Strifeldt, fra Senterpartiet, Geir Adelsten Iversen og lederen Geir Pollestad, fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes, fra Venstre, André N. Skjelstad, og fra Kristelig Folkeparti, Steinar Reiten, viser til Prop. 95 L (2018–2019), som er en oppfølging av havbruksmeldingen (Meld. St. 16 (2014–2015)), der regjeringen foreslo et nytt system for regulering av produksjonskapasiteten (trafikklyssystemet).

Komiteen viser videre til at formålet med den forelagte lovendringen i akvakulturloven er å gi klar hjemmel til å justere ned produksjonskapasiteten i «røde» produksjonsområder av miljøhensyn, og at dette kan gjøres i forskrift. Komiteen er enig i departementets vurdering av at det er en fordel å klargjøre hjemmelsgrunnlaget for å unngå usikkerhet rundt dette i offentligheten og dermed redusere risikoen for rettslige prosesser.

Komiteen viser til at næringen har vært kjent med trafikklyssystemet og at dette vil kunne føre til nedjustering i produksjonskapasiteten i «røde» produksjonsområder.

Komiteen viser til at det høsten 2019 skal foretas en ny vurdering, og at det denne gangen vil være aktuelt å slå på det «røde» lyset dersom miljøpåvirkningen er uakseptabel i et produksjonsområde, og redusere kapasiteten i det aktuelle området.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til det nye systemet for kapasitetsjusteringer i norsk lakse- og ørretoppdrett, det såkalte trafikklyssystemet, som trådte i kraft høsten 2017. Det skal bidra til at veksten i norsk lakse- og ørretoppdrett skjer på en miljømessig bærekraftig måte, og det vil vurderes annethvert år om det skal gjennomføres endringer i kapasiteten.

Dette flertallet viser til behandlingen av Meld. St. 16 (2014–2015), hvor det ble lagt stor vekt på å skape forutsigbarhet for havbruksnæringen. Stortinget sluttet seg til trafikklyssystemet og prinsippet om at produksjonskapasiteten kan justeres ned i «røde» produksjonsområder der miljøsituasjonen anses som uakseptabel.

Dette flertallet viser til første runde hvor trafikklyssystemet ble benyttet høsten 2017, og hvor det da ble gjennomført en runde med tildeling av økt kapasitet. I denne tildelingsrunden ble det både gitt tilbud om økt kapasitet på eksisterende tillatelser og tildelt nye tillatelser. Dette ga oppdrettsnæringen muligheter til å øke sin produksjon og verdiskaping – og den ga verdifulle inntekter til kommunene våre.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til prinsippet bak trafikklyssystemet, som Stortinget har sluttet seg til, nemlig at det er næringens samlede påvirkning på miljøet som skal styre produksjonskapasiteten. Nedtrekk av produksjonskapasitet gjennom enkeltvedtak, der forvaltningen foretar en konkret vurdering av om et slikt inngrep er forholdsmessig overfor den enkelte innehaver av tillatelse, vil derfor være i strid med dette prinsippet.

Et tredje flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Kristelig Folkeparti, støtter regjeringens syn på at departementet har lovhjemmel til å redusere produksjonskapasiteten i røde produksjonsområder, og at dette kan gjennomføres gjennom forskrift, og mener det også er hensiktsmessig å fremme en lovproposisjon der hjemmelsgrunnlaget for et slikt nedtrekk tydeliggjøres. Formålet er å redusere lovtolkningsspørsmålene, øke legitimiteten til trafikklyssystemet og redusere incentivene til å ta ut søksmål.

Dette flertallet merker seg at det nå slås tydelig fast at departementet har kompetanse til gjennom forskrift å fastsette begrensninger på tillatelsenes omfang og utnyttelsen av tillatelser innenfor nærmere angitte geografiske områder, av hensyn til miljøet. Flertallet merker seg videre at endring av tillatelsens omfang og reduksjon av muligheten til å utnytte tillatelsen etter lovendringsforslaget kan gjøres både for tillatelsen og for lokalitetsklareringen.

Dette flertallet er innforstått med at dette innebærer at det ved «rødt lys» i et produksjonsområde kan bli aktuelt å redusere havbruksnæringens produksjonskapasitet eller muligheten til å utnytte denne innenfor et område.

Et fjerde flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, mener lovendringen ikke innebærer endringer i gjeldende rett, noe som reduserer betenkelighetene med en kort høringsfrist. Samtidig vil fremtidig nedtrekk i kapasitet bli gjennomført gjennom forskrifter som er gjenstand for alminnelig høring. Det gis innsyn i det faglige grunnlaget som beslutningene om nedtrekk hviler på, og gyldigheten av forskriften kan prøves for domstolene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er uheldig at forslag til lovendring ble sendt på høring med en frist som er vesentlig kortere enn minstefristen i utredningsinstruksen. Næringslivet er avhengig av forutsigbarhet, og det skaper stor usikkerhet når endring av § 9 i akvakulturloven kommer halvannet år etter at produksjonsområdeforskriften er fastsatt, og bare få måneder før regjeringen skal fastsette begrensinger i oppdrettstillatelsene som en konsekvens av trafikklyssystemet. Det er heller ikke gitt noen begrunnelse for ikke å følge utredningsinstruksen i dette tilfellet.

Disse medlemmer viser til at trafikklyssystemet har et unntak i produksjonsområdeforskriften § 12. Dette er et smalt nåløye som kan gi unntak fra nedtrekk på bestemte lokaliteter basert på lusesituasjonen i siste produksjonssyklus. I 2019 ble det søkt om unntak for 18 lokaliteter i produksjonsområdene PO3 og PO4, mens det for de øvrige 11 produksjonsområdene i landet var totalt 22 søknader om unntak.

Disse medlemmer mener unntaksbestemmelsene i produksjonsområdeforskriften må tydeliggjøres.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utforme unntaket i produksjonsområdeforskriften § 12 slik at det gis tydelig fortrinn til de som over tid klarer å holde et lavt nivå av lus.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti er kjent med at nyere forskning har bidratt til å tette kunnskapshull i dagens metode og kan ha betydning for fargene som settes som følge av trafikklyssystemet. Målrettet forskning i flere sentrale lakseelver og fjorder på Vestlandet har dokumentert at den ville laksesmolten vandrer tidligere ut enn antatt, at fjordvandringen er hurtigere, overlevelse er høyere og økning i vannføring er identifisert som viktigste årsak til vandring. Ny kunnskap bør legges til grunn for målemetodene, og gi grunnlag for at oppdrettere kan tilpasse tiltak når villakssmolten faktisk passerer lokalitetene.

Disse medlemmer mener at lovforslaget er for dårlig utredet både av hensyn til rettssikkerhet og konsekvensene av de foreslåtte endringene. Ny fagkunnskap gjør det også nødvendig å oppdatere modellene som legges til grunn for trafikklyssystemet.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Prop. 95 L (2018–2019) Endringer i akvakulturloven (tilpasning av produksjon av hensyn til miljøet) sendes tilbake til regjeringen.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at intensjonen med endringsforslagene er ifølge regjeringen å øke forutsigbarheten for næringen og redusere muligheten for eventuelle sivile søksmål mot staten. Under høringen var sjømatnæringen tydelig på at de foreslåtte endringene er for dårlig utredet, og at det er for mange uklarheter i loven.

I forbindelse med behandlingen av Meld. St. 16 (2014–2015) ble det lagt stor vekt på å skape en forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett. Stortinget sluttet seg til trafikklyssystemet og prinsippet om at produksjonskapasiteten kan justeres ned i «røde» produksjonsområder der miljøsituasjonen anses som uakseptabel. Disse medlemmer mener imidlertid at man med regjeringens forslag i Prop. 95 L (2018–2019) risikerer å skape ny uforutsigbarhet, noe som forsterkes av at et eventuelt nedtrekk ikke trenger å ha forankring fra ekspertgrupper, faglige råd eller forskning. Disse medlemmer mener det også bør utredes en tydeligere hjemmel for å foreta et større nedtrekk på enkeltlokaliteter som over tid ikke klarer å holde lusegrensen. Det vil kunne ha større effekt enn en kollektiv nedjustering.