1.2 Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Fredric Holen Bjørdal, Svein Roald Hansen, Ingrid Heggø, Åsunn Lyngedal
og Rigmor Aasrud, fra Høyre, Elin Rodum Agdestein, lederen Henrik
Asheim, Mudassar Kapur, Vetle Wang Soleim og Aleksander Stokkebø,
fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad, Bård Hoksrud og Jan Steinar
Engeli Johansen, fra Senterpartiet, Sigbjørn Gjelsvik og Trygve
Slagsvold Vedum, fra Sosialistisk Venstreparti, Kari Elisabeth Kaski,
fra Venstre, Abid Q. Raja, fra Kristelig Folkeparti, Tore Storehaug, fra
Miljøpartiet De Grønne, Kristoffer Robin Haug, og fra Rødt, Bjørnar
Moxnes, tar omtalen til orientering.
Komiteen viser til at forvaltningen
av Statens pensjonsfond utland (SPU) og Statens pensjonsfond Norge
(SPN) bygger på bred politisk enighet om at formålet med Statens
pensjonsfond er å støtte opp under langsiktige hensyn ved bruk av
statens petroleumsinntekter og sparing for å finansiere pensjonsutgifter
i folketrygden. Fondet skal ikke være et politisk virkemiddel. En
langsiktig og god forvaltning legger til rette for at petroleumsformuen
kan komme både dagens og fremtidige generasjoner til gode. Komiteen
viser til at investeringsstrategiene for SPU og SPN er utviklet
over tid basert på faglige utredninger, praktiske erfaringer og
grundige vurderinger. Målet med investeringene i SPU og SPN er høyest
mulig avkastning til et risikonivå som er akseptabelt. Samtidig
skal fondene ha en ansvarlig investeringspraksis som bygger på internasjonalt
anerkjente standarder, og som innebærer å stille klare forventninger
til selskapene, blant annet gjennom forventningsdokumenter. Komiteen viser
til at handlingsregelen som ligger til grunn for forvaltningen av
oljeformuen, har bred politisk oppslutning og har tjent landet godt.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet
De Grønne og Rødt understreker at fondet tilhører det norske
folk og skal forvaltes på en måte som det brede lag av befolkningen kan
slutte opp om. Målet om å oppnå høyest mulig avkastning til moderat
risiko ligger fast, samtidig som det er bred enighet om at det også
skal ligge et etisk rammeverk til grunn.
Disse medlemmer viser til
at SPU skal forvaltes på en måte som tar langsiktige hensyn og vil
fremheve viktigheten av at Stortinget gjennom sine vedtak gir Norges
Bank Investment Management (NBIM) rom til å følge opp denne strategien
i praksis, en strategi som i stor grad sammenfaller med det norske
samfunns interesser.
Disse medlemmer viser til
at om vi investerer i klimaødeleggelse i dag, vil dette påvirke
avkastningen til alle investeringer på sikt, og dermed også oljefondet. Disse medlemmer mener
vi må ha et evighetsperspektiv når vi skal vurdere hvordan fondet
forvaltes på best mulig måte.
Disse medlemmer merker seg
at det i mandatet for forvaltningen av SPU er lagt til grunn at
god avkastning på lang sikt avhenger av en bærekraftig utvikling
og velfungerende markeder.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De
Grønne og Rødt merker seg at NBIM har utviklet en rekke forventningsdokumenter
til selskapene de investerer i, innenfor områdene klimaendringer,
vannforvaltning, menneskerettigheter, barns rettigheter, skatt og
åpenhet og antikorrupsjonsarbeid. Dette er en viktig del av arbeidet
med ansvarlig forvaltning av fellesskapets midler. Disse medlemmer viser til
at det har blitt mer åpenhet og rapportering rundt NBIMs aktive
eierskap, og mener dette er positivt. Disse medlemmer mener NBIM
også bør rapportere om hvilke tema som blir tatt opp i selskapsdialogen
og i eierskapsutøvelsen og hvorvidt bruken av forventningsdokumenter
fører til faktisk endret adferd hos selskap.
Disse medlemmer vil fremheve
at SPU lenge har vært i front i verden med en ansvarlig og langsiktig investeringsstrategi.
Nå ser vi en utvikling der stadig flere internasjonale pensjons-
og investeringsfond går lenger enn SPU i å ta hensyn til hvordan
dagens investeringer påvirker den økonomiske veksten på sikt. Disse medlemmer er
bekymret for at NBIM ikke skal klare å følge opp sin vedtatte strategi
om å være en global leder innenfor ansvarlige investeringer, gitt
det mandatet fondet har i dag.
Disse medlemmer mener at etiske
risikovurderinger og vurderinger av klimarisiko før investeringer kan
være en god strategi for fondet på lengre sikt. Slik forhåndsfiltrering
kan gjøres ut fra vurderinger av land og/eller sektorer. Disse medlemmer viser
til at blant annet Etikkrådet har pekt på at et alternativ for å bedre
kunne sikre investeringer i tråd med de etiske retningslinjene vil
være å legge opp til at det gjøres en større grad av etiske risikovurderinger
før inkludering av nye markeder.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede hvorvidt det er hensiktsmessig å innføre
forhåndsfiltrering i Statens pensjonsfond utland, hvor selskaper
vurderes særlig med vekt på etiske risikovurderinger og vurdering
av klimarisiko før investeringsbeslutning fattes."»
Komiteens medlem
fra Rødt viser til Dokument 8:103 S (2018–2019), der det blant
annet foreslås å åpne for at en andel av oljeformuen brukes som
et nasjonalt grønt industrifond og som et grønt infrastrukturfond
som investerer i utbygging av klimavennlig infrastruktur i Norge.