Søk

Innhold

5. Statens pensjonsfond Norge: videreutvikling av strategi og forvaltning

5.1 Sammendrag

Rammen for avvik fra referanseindeksen

I mandatet for forvaltningen av Statens pensjonsfond Norge (SPN) er det lagt opp til at Folketrygdfondet kan avvike noe fra referanseindeksen fastsatt av Finansdepartementet, innenfor gitte risikorammer. Formålet er å legge til rette for at Folketrygdfondet har et visst handlingsrom til å gjennomføre en kostnadseffektiv forvaltning og til å søke å oppnå meravkastning i forvaltningen. Departementet har blant annet fastsatt en ramme for forventet relativ volatilitet. Forventet relativ volatilitet er et uttrykk for hvor mye den annualiserte avkastningsforskjellen mellom SPN og referanseindeksen kan ventes å variere. Rammen for forventet relativ volatilitet har ligget fast på 3 prosentenheter siden 2008, etter å ha blitt redusert fra 3,5 prosentenheter i 2007, se figur 5.1.

Avsnitt 4.3 gjør rede for en gjennomgang av Folketrygdfondets forvaltning av SPN. Som del av disse gjennomgangene, vurderer Finansdepartementet om rammen for forventet relativ volatilitet bør endres. Dagens ramme og vurderinger fra Folketrygdfondet er omtalt i avsnitt 5.1.2, mens departementets vurderinger er gitt i avsnitt 5.1.3.

Det vises til meldingen for nærmere redegjørelse.

5.2 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til at Folketrygdfondets styreleder Siri Teigum under komiteens høring sa at fondets størrelse nå var blitt slik at det nærmer seg rammene for det fastsatte investeringsunivers i Norge og Norden, og at fondet i lys av dette ville be om en vurdering av mandatet.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn be om at regjeringen i neste års melding legger fram en vurdering av dette og foreslår nødvendige endringer som kan sikre at fondet fortsatt kan vokse.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt viser til at Tax Justice Network i sitt høringsinnspill mener at Folketrygdfondet som ledd i sitt aktive og ansvarlige eierskapsarbeid bør utvikle et rettledende dokument på åpenhet og skatt, hvor det kreves at selskaper fondet er investert i, er åpne om de reelle eierne bak sine 20 største aksjeposter, at de offentliggjør et utvidet land-for-land-regnskap om de har virksomhet i flere land, og er åpne om hele sin foretaksstruktur og interessefellesskap samt alle jurisdiksjoner de har aktivitet i. Dette er i tråd med Investor Relations-anbefalingene til Oslo Børs.

Disse medlemmer er enig i dette og ber regjeringen legge fram et forslag til hvordan dette bør implementeres i Folketrygdfondets retningslinjer for sin aktive eierskapspolitikk i neste års melding.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til egne merknader i kapittel 7 i innstillingen til Finansmarkedsmeldingen 2019 (Meld. St. 24 (2018–2019)) for en mer utfyllende vurdering og forpliktende forslag knyttet til Folketrygdfondets investeringsunivers for Statens pensjonsfond Norge (SPN). Disse medlemmer viser til at regjeringens godkjenning av salg av Oslo Børs ytterligere kan forsterke utfordringene Folketrygdfondet nå melder om.