Søk

Innhold

2. Statens pensjonsfond utland: strategi og resultater

2.1 Sammendrag

Staten sparer de løpende inntektene fra petroleumsvirksomheten i Statens pensjonsfond utland (SPU). Sparingen er fullt ut integrert i statsbudsjettet, se boks 2.1 i meldingen. Det årlige uttaket fra fondet, det oljekorrigerte underskuddet, bestemmes i statsbudsjettet. Underskuddet skal over tid følge forventet realavkastning av SPU (handlingsregelen).

SPU er en finansiell investor. Målet med forvaltningen er høyest mulig avkastning, etter kostnader og målt i internasjonal valuta, innenfor rammen av akseptabel risiko. Investeringsstrategien følger av mandatet for forvaltningen av SPU, som er fastsatt av Finansdepartementet. Den operasjonelle gjennomføringen av forvaltningsoppdraget ivaretas av Norges Bank.

Strategien er utformet med utgangspunkt i fondets formål og særtrekk samt antakelser om hvordan finansmarkedene fungerer. Den er utviklet over tid med utgangspunkt i allment tilgjengelig kunnskap, forskning, praktiske erfaringer og grundige vurderinger. Hovedtrekk ved investeringsstrategien for SPU er oppsummert i figur 2.1 i meldingen.

SPU forvaltes nær referanseindeksen som Finansdepartementet har fastsatt. Mer enn 99 pst. av variasjonen i avkastningen av fondet kan forklares med variasjonen i avkastningen av referanseindeksen. Det er en begrenset ramme for avvik fra denne indeksen. Over tid har Norges Bank oppnådd en høyere avkastning enn referanseindeksen (meravkastning) i forvaltningen av fondet.

Åpenhet er en forutsetning for bred oppslutning om og tillit til forvaltningen av SPU. Videre er bred oppslutning om hovedlinjene for forvaltningen av fondet en forutsetning for at en kan holde fast ved den langsiktige strategien, også i perioder med uro i finansmarkedene.

Det vises til meldingen for nærmere redegjørelse om strategi og resultater.

2.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til Meld. St. 20 (2017–2018) om forvaltningen av Statens pensjonsfond utland (SPU) og Statens pensjonsfond Norge (SPN) for omtaler av resultater og vurderinger av forvaltningen og investeringsstrategien. Komiteen viser til at markedsverdien av SPU ved utgangen av 2018 var på 8 251 mrd. kroner. Målt i norske kroner ble markedsverdien redusert med 232 mrd. kroner i 2018, som tilsvarer en avkastning for SPU på -6,1 pst. før fradrag for forvaltningskostnader. Reduksjonen i markedsverdien av SPU skyldes i all hovedsak en negativ avkastning på aksjeporteføljen på 9,5 pst. Obligasjonsporteføljen hadde i 2018 en avkastning på 0,56 pst., og avkastningen for investeringene i unotert eiendom hadde en avkastning på 7,53 pst. Svekkelse av den norske kronen, målt i fondets valutakurv, bidro isolert sett til at verdien av fondet målt i norske kroner økte. I 2018 var den samlede avkastningen av fondets investeringer 0,30 prosentenheter lavere enn referanseindeksen. De siste 20 årene har gjennomsnittlig årlig nominell avkastning vært på 5,3 pst. Meravkastningen målt opp mot referanseindeksen har de siste 20 årene vært 0,25 prosentenheter.

Målt som andel av forvaltet kapital var kostnadene i 2018 på 0,05 pst. Komiteen merker seg at dette er innenfor rammene fastsatt av Finansdepartementet. Komiteen viser til at Finansdepartementets anslag for forventet realavkastning fra SPU over tid er 3 pst. Den gjennomsnittlige årlige realavkastningen av fondet som så langt er realisert, var ved utgangen av 2018 i overkant av 3,3 pst. Dette er en nedgang fra 4,2 pst. fra inngangen til året. Komiteen påpeker at svingninger i de globale finansmarkedene innebærer at en må være forberedt på at avkastningen av fondet svinger betydelig fra år til år. Komiteen er enig med departementet i at det er den langsiktige avkastningen som oppnås etter kostnader, som er det viktigste for å nå fondets mål.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil peke på at det framover vil være naturlig at fondets resultater ikke bare måles mot referanseindeksen, men også mot resultatene i andre store globale fond, hvor ulikheter i struktur og rammevilkår hensynstas.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet minner om at Norges Banks representantskap i sin rapport for 2017 problematiserer kostnadsutviklingen i forvaltningen av oljefondet (jf. Dokument 9 (2016–2017)). Disse medlemmer fremhever at graden av aktiv forvaltning i oljefondet i dag synes høy gitt den kunnskap man nå har vedrørende kost–nytte-forholdet ved ulike typer intensiv forvaltning av store fond samt det faktum at fondet er blitt større. Disse medlemmer fremhever at aktiv forvaltning har gitt meravkastning for oljefondet, og viser her bl.a. til rapporten «A Review of Norges Bank`s Active Management of the Government Pension Fund Global», som ble publisert 5. januar 2018. Her antydes det at aksjeplukking («security selection») kan forklare brorparten av meravkastningen på 0,2 prosentpoeng p.a. Tidligere ekspertvurderinger, bl.a. fra professorene Andrew Ang, William Goetzmann og Stephen Schaefer, konkluderer derimot med at bidraget fra aktiv forvaltning var «ekstremt lite». Samtidig er historisk avkastning ingen garanti for fremtidig avkastning – heller ikke av denne typen strategier. Nyere forskning viser at aktiv forvaltning i form av aksjeplukking generelt ikke er regningssvarende for store fond – og mindre regningssvarende jo større fondet er. Derimot vil aktiv indeksering («asset positioning») og andre semiaktive strategier kunne være fordelaktige. Disse medlemmer tar ikke stilling til de konkrete vurderingene som her må gjøres, men registrerer at kostnadene i forvaltningen av oljefondet er blitt høye, og at kostnadene relativt til kapitalen ikke går vesentlig ned selv om det ville være det naturlige for et voksende fond. Disse medlemmer mener oljefondet selv må vurdere hvilke strategier som skal benyttes for å sikre høy avkastning til akseptabel risiko, men finner det meget problematisk at kostnadene til forvaltningen av fondet er blitt høye uten at behovet for dette underbygges i tilstrekkelig grad.

Disse medlemmer mener det er positivt at Norges Bank selv har tatt initiativ til innsparinger, for eksempel gjennom beslutningen om å legge ned den uavhengige administrasjonen av eiendomsforvaltningen (NBREM), som ble offentliggjort i februar i år. Disse medlemmer vil oppfordre banken til å fortsette arbeidet med kostnadsreduksjoner, også på andre områder.

Forrige kapittel
Neste kapittel