5.1 Sammendrag
Antall saker meldt
til NPE gikk opp fra 5 629 i 2016 til 5 821 i 2017. Dette er en
økning på 3 prosent. I 2017 fikk 1 220 erstatningssøkere medhold
i kravet sitt, mens 3 037 fikk avslag. Dette gir en medholdsandel
på 29 prosent. Medholdsandelen er tre prosentpoeng lavere enn i
2016. I offentlig helsetjeneste er medholdsandelen 28 prosent, mens
den er 38 prosent i privat helsetjeneste. NPE utbetalte i alt 979
mill. kroner i erstatninger i 2017. Dette er omtrent på samme nivå
som i 2016.
I rapporten for
regionale helseforetak framkommer det at NPE innenfor spesialisthelsetjenesten
behandler flest saker knyttet til ortopedi (38 prosent), svulster
og kreftsykdommer (15 prosent), fødselshjelp og kvinnesykdommer
(6 prosent), gastroenterologisk kirurgi (6 prosent) og psykiatri
(5 prosent). Svikt i behandlingen er den hyppigste årsaken til medhold
med 57 prosent. Forsinket eller feil diagnose utgjør den nest største
andelen med 27 prosent. Nytt av året er at det er tatt med detaljert
statistikk som viser årsak til svikt i behandling og diagnostikk
fordelt på de medisinske områdene for hvert av de regionale helseforetakene.
Hver enkelt innmeldt
sak knyttes til en eller flere helsepersonellgrupper. Tannleger
og tannlegespesialister utgjør totalt 58 prosent av helsepersonellgruppene. Kirurger
er den nest største helsepersonellgruppa med 16 prosent av sakene.
Kirurgi er hovedsakelig knyttet til de tre medisinske områdene plastikkirurgi,
ortopedi og gastroenterologisk kirurgi. Hele 77 prosent av medholdssakene
i privat helsetjeneste gjelder svikt i behandlingen.
Svikt i behandlingen
skyldes oftest feil behandlingsteknikk eller behandlingsmetode,
ufullstendig eller ikke igangsatt behandling, at det ikke var tilstrekkelig grunnlag
for behandlingen eller at det var mangelfull sikring, overvåking
eller tilsyn med pasienten.
Svikt i diagnostikk
skjer primært ved at funn ikke blir fulgt opp, feiltolkning av prøvesvar
eller klinisk undersøkelse, at det ikke ble rekvirert prøve eller
undersøkelse, eller at symptomer i akuttsituasjon har blitt feiltolket.
I mange av sakene
har svikt i helsehjelpen gitt alvorlige pasientskader som forverret
sykdomsforløp, mer omfattende behandling, dårligere sluttresultat,
redusert prognose og dødsfall.