Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Innhold
Pasient- og brukerombudene har opplevd en jevn saksøkning de siste år, også i 2017 hvor de hadde 15 200 henvendelser. I 2017 omhandlet 46 prosent av sakene tjenestesteder i spesialisthelsetjenesten, 32 prosent var knyttet til tjenestesteder i kommunal helse- og omsorgstjeneste. I årsmeldingen påpekes blant annet følgende:
Ombudene ser mye kunnskapsløshet i tjenestestedenes saksbehandling av klager. Ombudene gjentar at det trengs et kompetanseløft på pasient- og brukerrettigheter blant ansatte i helse- og omsorgstjenestene.
Fastlegeordningen må moderniseres, og ombudene påpeker at mange av henvendelsene handler om manglende tilgjengelighet. Pasienter er avhengig av informasjon om rettigheter for å kunne manøvrere godt i pasientens helsetjeneste. Ombudene mener fastlegeordningen må ivareta dette i større grad enn i dag. Enkelte fastlegekontor er ikke universelt utformet. Andre har ikke lokaler som er tilrettelagt med tanke på personvern. Ombudene mener kopi av alle prøvesvar bør være et tilbud til pasientene. Helsepersonellets ansvar for å bestille tolk ved behov må etterleves. Henvisninger til spesialisthelsetjenesten må gi tilstrekkelig informasjon.
I oktober 2017 publiserte Helsetilsynet rapporten «Det gjelder livet» om tilsyn med kommunale helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming. Rapporten påviste omfattende og til dels alvorlig svikt. Ombudene deler erfaringene til Helsetilsynet på dette området.
Det er få som klager på vedtak om avlastning, men de pårørende som gjør det, vinner ofte frem. Ombudene mener det er urovekkende når kommunenes avgjørelser på dette området ikke står seg i nesten halvparten av klagesakene som behandles hos fylkesmennene. Også ombudene erfarer mangelfull kunnskap og regelforståelse hos kommunene på dette området.
Ombudene erfarer ulik praktisering og lokal variasjon i forhold til å tilby eldre sykehjemsplass. Pårørende forteller om fallskader, liggesår, uoppdagede brudd, feilmedisinering, mangelfull ernæring og dehydrering.
Samhandling og kommunikasjon ved overgangen fra sykehus til kommune er et gjentakende problem.
Rusavhengige har ofte behov for ulike hjelpetiltak over tid. Da er det avgjørende at tiltakene er koordinert. Opphold i behandlingsforløpet kan være sårbare overganger. En mer aktiv bruk av individuell plan kan bidra til bedre behandlingsforløp.
Helsetjenester til barn og unge møter ikke i tilstrekkelig grad reelle behov. Det er store forskjeller i barn og unges tilgang til helsestasjon og skolehelsetjeneste. Overgangene mellom barne- og voksenavdelinger i sykehus kan by på store utfordringer for pasientene. Ombudene uttrykker også bekymring for tilbudet til barn og unge med psykisk sykdom. Fra foreldre, ungdom og ansatte i tjenestene etterspørres en økning i kapasiteten ved poliklinikkene og døgnavdelingene, men også at samarbeidet mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten styrkes.
Ombudene påpeker også utfordringer i pasientforløpene og mener at ordningen med kontaktlege ikke fungerer som forutsatt.
Ombudene erfarer at utskrivingssamtale gjennomføres i for liten grad.
Komiteen viser til at pasient- og brukerombudene har hatt en økende saksmengde de siste årene, og 15 200 henvendelser i 2017. Henvendelsene fordeler seg på spesialisthelsetjenesten, kommunehelsetjenesten og andre henvendelser. Mangelfull eller dårlig informasjon er gjennomgående i mange av sakene. Komiteen mener det er nødvendig med bedre kommunikasjon med pasienter og mellom aktører i helsetjenesten, og utvikling av «pasientens digitale helsetjeneste» må være en prioritet for regjeringen. Komiteen mener ansattes kunnskap og kompetanse om saksbehandling og rettigheter også må styrkes, og at det er behov for bedre informasjon om klageordningene for pasienter og pårørende. Dette for å sikre at man har reelle klagemuligheter, og ikke bare på papiret. Komiteen viser til at også pasient- og brukerombudene etterlyser evaluering av fastlegeordningen, og uttrykker behov for bedre kommunikasjon knyttet til eksempelvis prøvesvar og henvisninger. Komiteen merker seg pasient- og brukerombudenes tilbakemelding om variasjon i eldreomsorgen og svikt i samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene. Komiteen viser til behovet for bedre behandlingsforløp og bedre involvering av rusavhengige. Komiteen mener at barn er en sårbar pasientgruppe som må ivaretas særskilt i spesialisthelsetjenesten, kommunehelsetjenesten og i overgangen mellom disse. Komiteen støtter ombudenes anbefaling om å etablere ungdomsråd ved sykehusene og sørge for et godt samarbeid med disse. Komiteen merker seg at ordningen med kontaktlege i spesialisthelsetjenesten etter ombudenes oppfatning ikke fungerer som forutsatt.