Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Innhold
OECDs rapport «Health at a Glance 2017» bekrefter hovedinntrykk fra tidligere rapporter: Helsetilstanden i Norge er god, det er høy forventet levealder, lav dødelighet etter hjerteinfarkt og slag, og god overlevelse etter fem års overlevelse etter kreft. Norge er blant beste tredel på tolv indikatorer, midtre tredel på fem indikatorer og dårligste tredel på seks indikatorer.
Ved å måle innleggelser på sykehus for kronisk syke pasienter ønsker OECD å se om pasienter som får god oppfølging i primærhelsetjenesten, sjeldnere legges inn på sykehus for behandling av sykdommen. OECD har undersøkt innleggelsesfrekvens for astma, KOLS, diabetes og kronisk hjertesvikt. Når det gjelder innleggelsesfrekvens for diabetes og kronisk hjertesvikt, er Norge blant de beste landene med få sykehusinnleggelser. For den sammensatte indikatoren for astma og KOLS ligger Norge nær snittet. I Norge er det relativt mange diabetikere som må amputere et ben eller en fot.
OECD ser også på variasjon mellom landene i bruk av legemidler. Norge er blant de landene som har lavest forbruk av antibiotika, både generelt og for volum av såkalt bredspektret eller andrelinjes antibiotika. I Norge er det flere eldre som står på angst- og sovemedisin (benzodiazepiner) i mer enn ett år enn snittet i OECD. Norge er også blant den dårligste tredelen av OECD-landene på indikatoren som viser forhøyet dødelighet innenfor psykisk helsevern. Øvrige funn i rapporten er blant annet:
Norge er blant de land som har høyest andel pasienter som er mindre fornøyd med fastlegene.
Norge er blant de land som har klart best resultater når det gjelder dødelighet i sykehus innen 30 dager etter innleggelse for hjerteinfarkt (AMI) og hjerneslag.
Norge skårer dårlig med hensyn til sykehusinfeksjoner etter større mage/tarm-operasjoner (postoperativ sepsis), men her er det utfordringer med rapporteringen. Det kan være en overrapportering ettersom pasientpopulasjonen ikke kan avgrenses til kirurgiske pasienter.
For fødsler hvor en har tatt i bruk fødselsinstrument, er Norge blant de land som rapporterer minst skader. For vanlige fødsler uten bruk av fødselsinstrument er forekomsten av skader noe høyere, og på snittet i OECD.
Raten for forhøyet dødelighet for pasienter med alvorlige psykiske sykdommer viser at Norge er blant de land som skårer dårligst.
Norge skårer godt når det gjelder kreftbehandling, med unntak av leukemi (blodkreft) hos barn.
Det er lettere å få helsehjelp utenfor fastlegenes kontortid i Norge enn i de andre landene.
Flere oppgir at de er fornøyd med kvaliteten på helsetjenester, og svært få av de norske svarerne rapporterer problemer med å betale for helsehjelp.
Som i tidligere år skårer også Norge dårligere enn snittet når det gjelder utskrivingsprosess fra sykehus, og det rapporteres også dårligere erfaringer med informasjonsutveksling og koordinering mellom tjenester.
Komiteen viser til at årets melding i stor grad peker på de samme utfordringene som tidligere meldinger om kvalitet og pasientsikkerhet. Utfordringer knyttet til kols, diabetes, sepsis og vaksinasjonsprogrammet er kjent fra tidligere. Komiteen viser til OECD-rapporten «Health at a Glance» og merker seg at Norge er i beste tredel på tolv indikatorer, midtre tredel på fem indikatorer og dårligste tredel på seks indikatorer. Komiteen merker seg at antallet parametre der Norge scorer i midtre eller nedre tredel, har økt siden fjorårets melding. Komiteen ser med bekymring på at Norge ligger i nederste tredel på både forhøyet dødelighet innen psykisk helse, og benzodiazepinbruk blant eldre.
Komiteen viser videre til at rapporten fra Commonwealth Fund nok en gang peker på fastlegenes kapasitet og tilgjengelighet, noe som understreker behovet for en evaluering av ordningen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det ikke er noen grunn til at Norge skal skåre lavt på dette punktet, og mener det viser hvor presset fastlegeordningen er blitt. De siste årene har man spesielt opplevd tilføring av nye oppgaver uten at kapasiteten i ordningen er økt tilsvarende. Disse medlemmer mener at situasjonen ikke bare krever en evaluering, men tiltak som virker både straks, på kort sikt og på lengre sikt. Det holder ikke etter disse medlemmers syn å vente til en handlingsplan kommer i 2020, slik regjeringen har varslet.