4.2 Komiteens merknader
Komiteen viser til at det
er utført tilsyn med akuttmottakenes identifisering og behandling
av sepsis i perioden 2016–2018, og ser alvorlig på at det er avdekket
svikt og mangler i alle helseforetakene som ble undersøkt. Komiteen vil
understreke viktigheten av fortsatt tett oppfølging og kunnskapsheving
om sepsis i helsetjenesten.
Komiteen viser til at Statens
helsetilsyn har håndtert 638 tilsynssaker på grunnlag av varsler
om alvorlige og uventede hendelser, hvorav halvparten er fra psykisk
helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Komiteen ser
alvorlig på hendelser som fører til død eller varige mén for pasientene,
og forventer at virksomhetene følger opp hendelsene for å lære av dem
og unngå at samme alvorlige feil skjer igjen.
Komiteen viser til at det
fortsatt er mange ubesatte stillinger på fødeavdelingene, samt at
det er behov for tydeligere avklaringer i ansvaret mellom jordmor
og lege for å ivareta kravene i veilederen «Et trygt fødetilbud
– kvalitetskrav til fødselsomsorgen».
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at sepsis over flere år har vært en stor utfordring og årsak
til unødvendig mange liggedøgn i norske sykehus. Disse medlemmer ser med bekymring
på forekomsten av og manglene knyttet til behandling av sepsis. Disse medlemmer viser
til «Oppsummering av landsomfattende tilsyn i 2016–2018 med spesialisthelsetjenesten:
helseforetakenes somatiske akuttmottak og deres identifisering og
behandling av pasienter med sepsis». I denne rapporten fremkommer
det at tilsynene avdekker svikt og mangelfull pasientsikkerhet i
alle helseforetak. Det mest gjennomgående funnet var at det kunne
ta uforsvarlig lang tid før kritisk syke pasienter med sepsis fikk
antibiotikabehandling. Disse
medlemmer mener det er kritikkverdig at behandlingen av sepsis
er så mangelfull, med tanke på kunnskapen som er formidlet om sepsis
i norske sykehus gjennom de årlige rapporteringene om kvalitet og
pasientsikkerhet. Disse
medlemmer mener dette tyder på at det tar for lang tid fra avvik
og risiko oppdages, til praksis endres til det beste for pasienten.
Tilsynet viser viktigheten av å finne metoder for tidligst mulig
diagnostisering av sepsis og å utvikle mer effektiv behandling. Disse medlemmer er positive
til det omfattende forskningsarbeidet som drives på sepsis i Midt-Norge,
og opprettelsen av Gemini-senter for sepsisforskning ved St. Olavs
hospital, som SINTEF og NTNU står bak.
Disse medlemmer viser også
til at det i dag er et stort press på akuttmottakene ved landets
sykehus. Det er ikke bare ved sepsisbehandling det er utfordringer ved
akuttmottak. Disse
medlemmer viser til at det ved Haukeland universitetssjukehus
og Stavanger universitetssjukehus er stor uro blant ansatte for
høy bruk av overtid, liten grunnbemanning og høyt arbeidspress som
går ut over pasientsikkerheten, og at avviksmeldinger fra ansatte
tilsynelatende ikke har blitt tatt på alvor. Disse medlemmer viser også
til det landsomfattende tilsynet med akuttmottak, som viser grunn
til bekymring for situasjonen i akuttmottak, og forventer at regjeringen
følger opp dette området.
Disse medlemmer merker seg
at det ennå ikke blir kartlagt på en oversiktlig måte om hvorvidt
kvalitetskrav til fødselsomsorgen blir fulgt opp i tjenestene når
det gjelder anbefalingen om at alle kvinner skal ha jordmor hos
seg så tidlig som mulig i aktiv fase av fødselen og til fødselen
er over. Dette er et viktig tiltak for å unngå skader og uheldige
hendelser, og for å sikre kvaliteten i tilbudet. Disse medlemmer forutsetter
at regjeringen følger opp dette snarest.
Disse medlemmer merker seg
at det under meldingens kapittel 7.4 Pasienterfaringer fastlås at
det i fødselsomsorgen er en særlig utfordring i overgangen fra spesialisthelsetjenesten
til kommunehelsetjenesten. Disse medlemmer merker seg
at dette er en svært sårbar periode i en familie, og mener det er
en utfordring som må tas på alvor. Disse medlemmer minner om
at spesialisthelsetjenesten planlegger for stadig tidligere hjemreise,
og mener det ytterligere understreker behovet for å gjøre overgangen
mellom helseforetak og kommunehelsetjenesten så god som mulig.