3.1 Sammendrag

Det vises til meldingen for nærmere redegjørelse.

3.2 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteen viser til Meld. St. 7 (2018–2019) Om ny sentralbanklov. Meldingen er en oppfølging og drøfting av NOU 2017:13 «Ny sentralbanklov. Organisering av Norges Bank og forvaltningen av Statens pensjonsfond utland» og høringsuttalelser som har kommet til denne. Komiteen viser til, og mener det er fornuftig, at regjeringen legger frem en stortingsmelding før en lovproposisjon for å få større og bedre forankring i Stortinget om viktige veivalg for Norges Bank og forvaltningen av Statens pensjonsfond utland (SPU).

Komiteen minner om at det ikke er første gang spørsmål som berøres i denne meldingen, blir drøftet og diskutert. I takt med at forvaltningen av SPU og sentralbankvirksomheten utvikler og forandrer seg, bør denne typen problemstillinger tas oppnår det er behov. Dagens sentralbanklov ble vedtatt i 1985 og avløste den tidligere loven av 1892. Komiteen peker på at oppgavene er vesentlig endret siden 1985, samtidig som det bare har kommet mindre endringer i gjeldende lov fra 1985. Blant de viktigste endringene er endringer i pengepolitikken, deregulering av finansmarkedene og ikke minst at ansvaret for forvaltningen av SPU har kommet til. Det ble derfor ved kongelig resolusjon av 10. april 2015 satt ned et utvalg som skulle gjennomgå sentralbankloven. Komiteen viser til at en av begrunnelsene for at Norges Bank ble valgt som forvalter av fondet, var at Norges Bank var uavhengig av særinteresser og en institusjon godt forankret i norsk samfunnsliv.

Komiteen viser til at sentralbanklovutvalget drøfter tre ulike modeller for god styring. Utvalget har anbefalt modell A, som innebærer at SPU skilles ut av Norges Bank, og at denne skal legges til et særlovselskap underlagt Finansdepartementet. Utvalget anbefalte at det bør opprettes en fagkomite for pengepolitikk og finansiell stabilitet med interne og eksterne medlemmer. Det ble også anbefalt at representantskapet bør legges ned fordi det ikke vil være behov for dette med kun eksterne medlemmer i styret. Finansdepartementet ville ved valg av denne modellen vært ansvarlig for å utpeke ekstern revisor og godkjenne regnskap for Norges Bank og det utskilte forvalterselskapet.

Komiteen er enig med regjeringen i at et bytte av forvalter, som ville skjedd i modell A, ville medføre engangskostnader og kreve planlegging og ressurser.

I modell B vil SPU bli liggende i Norges Bank, og det vil bli opprettet et eget styre for forvaltningen av SPU og en komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet. Komiteen merker seg at også i denne modellen vil representantskapet legges ned.

Komiteen viser til at modell C er modellen som bygger mest på dagens styringsstruktur. Det foreslås også her at det opprettes en komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet. Sentralbanklovutvalget anbefaler at styret reduseres fra 8 til 7 medlemmer, og at representantskapet reduseres fra 15 til 7 medlemmer. Det foreslås at dagens praksis med at den daglige ledelsen av forvaltningen av SPU er lagt til daglig leder for kapitalforvaltningen, lovfestes.

Komiteen merker seg at flere høringsinstanser påpeker risikoen for at en forvalter utenfor Norges Bank i større grad vil kunne være tilbøyelig til å ha egne prioriteringer som ikke nødvendigvis vil være sammenfallende med eiers prioriteringer. Komiteen er enig i departementets vurdering om at Norges Bank som forvalter vil innebære en mindre sannsynlighet for dette. Selv om negative hendelser i en del av virksomheten kan påvirke tilliten til den andre, kan også det at SPU er underlagt Norges Bank, føre til økt tillit til forvaltningen.

Videre viser komiteen til usikkerheten, som flere høringsinstanser peker på, knyttet til å forvalte SPU gjennom et særlovsselskap underlagt Finansdepartementet fremfor under Norges Bank. Også sentralbanklovutvalget viser til at en forvaltning innenfor Norges Bank kan gi bedre vern mot søksmål og beslag av midler i SPU enn i et utskilt særlovsselskap. Videre er det knyttet noe usikkerhet til skattespørsmål ved et eventuelt bytte av forvalter.

Komiteen merker seg Finansdepartementets vurdering om at Norges Bank bør fortsette å være operativ forvalter av SPU også fremover, og at det bør opprettes en komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet for å styrke styringsstrukturen og forvaltningen, noe som vil øke den samlede kapasiteten og kompetansen i bankens styrende organer. Komiteen mener Norges Bank som kapitalforvalter nyter stor tillit både innen sentralbankvirksomheten og som forvalter av SPU, og støtter dermed departementets vurdering.

Komiteen minner om at en av Norges Banks viktigste oppgaver er, og også i fremtiden vil være, å styre pengepolitikken i tråd med de retningslinjer som gjelder. Regjeringen foreslår i meldingen at utøvelsen av pengepolitikken ikke lenger skal tilligge hovedstyret, men en egen komité for pengepolitikk. Komiteen viser til at regjeringens forslag innebærer at fagkomiteen skal bestå av et flertall av interne medlemmer fra banken og et eksternt mindretall. Komiteen peker på at det er lang tradisjon for ekstern kompetanse og deltakelse i Norges Bank, blant annet i hovedstyret, og ser det som positivt at eksterne medlemmer også deltar og bidrar med sin kompetanse i gjennomføringen av pengepolitikken. Komiteen støtter regjeringens forslag til sammensetning.

Komiteen viser til at det overordnede tilsynsorganet i Norges Bank er representantskapet. Representantskapet har femten medlemmer som velges av Stortinget for fire år, og skal ifølge sentralbankloven blant annet føre tilsyn med bankens drift og med at reglene for bankens virksomhet blir fulgt. Representantskapet skal herunder føre tilsyn med at hovedstyret har tilfredsstillende styring og kontroll med bankens administrasjon og virksomhet, og med at det er etablert hensiktsmessige rutiner for å sikre at bankens virksomhet utøves i henhold til lov, avtaler, vedtak og rammeverk for øvrig. Tilsynet omfatter ikke hovedstyrets eller fagkomiteens utøvelse av skjønnsmyndighet etter loven. Komiteen legger til grunn at representantskapet også fremover vil ha rett til innsyn i alle bankens anliggender, og at representantskapet kan foreta de undersøkelser som det finner nødvendig for sine oppgaver etter loven.

Komiteen mener det er svært viktig at det føres en demokratisk kontroll over Norges Bank gjennom representantskapet. Riksrevisjonen viser også til at representantskapet i sine rapporter tar opp kritiske forhold. Det antas også at Riksrevisjonen ville måtte bygge opp et tilsvarende apparat hvis representantskapet skulle legges ned. Komiteen er derfor positiv til at regjeringen foreslår at representantskapet videreføres med like mange representanter som i dag, og vil avvente departementets vurderinger av hovedstyrets og representantskapets ansvarsområde i lovproposisjonen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rødt, viser til at Norges Banks hovedstyre også har vært styre for SPU, men er oppnevnt og satt sammen som sentralbankstyre. Med en ny organisering hvor hovedstyrets oppgave i større grad rettes inn mot forvaltningen av SPU, er det avgjørende viktig at styrets kompetanse også orienteres mot spesialkompetanse innen internasjonal kapitalforvaltning og måling, styring og kontroll av risiko, samt innsikt i ansvarlig forvaltningspraksis. Oppgaven som styreleder for forvaltningen av SPU er krevende og må også vektlegges når kravene til sentralbanksjefens kompetanse formuleres.

I tillegg må styret ha en generell samfunnsforståelse, herunder forståelse for ansvars- og rolledelingen mellom styret og politiske myndigheter, samt god forståelse for fondets rolle i det samlede økonomiske rammeverket.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt, viser til at regjeringen foreslår at representantskapet opprettholdes. Dette flertallet støtter denne løsningen og presiserer at forslaget på dette punktet ivaretar grunnleggende prinsipper om folkevalgt kontroll av den virksomhet Norges Bank driver på landets og folkets vegne.

Dette flertallet har også merket seg departementets vurderinger av viktigheten av at det tenkes helhetlig ved Stortingets oppnevning av medlemmer til representantskapet. Dette flertallet er enig i at en ved utpekingen bør søke å oppnå at representantskapet samlet sett innehar den nødvendige kompetanse som er relevant for å dekke organets ansvarsområder.

Dette flertallet mener videre at representantskapet bør inviteres til å gi til kjenne sine synspunkter om krav til ny sentralbanksjef før departementet utlyser stillingen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Rødt fremholder at målloven må gjøres gjeldende for Norges Bank. Norges Bank står for en ikke ubetydelig publiseringsvirksomhet, og det store tilfanget av rapporter, analyser og vurderinger har et stort nedslagsfelt – ikke minst gjelder dette de publiseringer som angår bankens forvaltningsvirksomhet. Norges Bank har gjennom sin rolle som forvalter av vår fellesformue en unik og meget fremtredende plass i norsk samfunnsliv og i nordmenns bevissthet, og det faller seg etter disse medlemmers syn unaturlig at banken skal unntas fra de krav til representativ språkbruk som statlige virksomheter generelt omfattes av.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil understreke at styrets oppgave også må omfatte utvikling av SPUs organisasjon og forvaltningspraksis, og at det må ha nødvendige fullmakter til å ta risikoen i fondet ned når særskilte forhold i risikobildet i finansmarkedene og internasjonal økonomi tilsier det.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Rødt mener derfor at det i lovproposisjonen bør fremgå tydelig at målloven nå gjøres gjeldende for Norges Bank i all dens virksomhet. Disse medlemmer mener for øvrig at arbeidsspråket skal være norsk i hele virksomheten, og at dette også bør fremgå i lovforslaget.

Disse medlemmer påpeker ellers at Norges Bank, inkludert dens forvaltningsvirksomhet, i så stor grad som mulig bør legge opp virksomheten slik at den skaper positive ringvirkninger i det norske samfunnet. Disse medlemmer mener at banken som hovedregel bør gjøre bruk av norsk arbeidskraft og kompetanse i Norge i sin virksomhet, og at avvik fra dette, for eksempel bruk av eksterne utenlandske forvaltere, må gjøres gjenstand for løpende nødvendighetsvurdering. Banken skal ha hovedsete i Oslo, men bankens virksomhet bør også kunne foregå andre steder i Norge.