5.1 Sammendrag

Synet på sentralbankens forhold til regjering og Storting har endret seg over tid. Mens Norges Bank før andre verdenskrig hadde en stilling som var nokså uavhengig av de politiske myndighetene, tok staten etter krigen over eierskapet til banken, og fra 1949 skulle bankens årsberetning sendes til Finansdepartementet og ikke lenger til Stortinget. For noen tiår siden var det vanlig at de pengepolitiske beslutningene i hovedsak ble foretatt av politiske myndigheter. I dag bestemmer banken selv over virkemidlene i pengepolitikken, ut fra sitt faglige skjønn og gitt retningslinjer fastsatt av myndighetene. Fra 2001 har regjeringen fastsatt et inflasjonsmål for pengepolitikken i forskrift med hjemmel i sentralbankloven. En mer selvstendig sentralbank med ansvar for gjennomføringen av pengepolitikken er i samsvar med utviklingen i andre land.

Med høy grad av uavhengighet er det avgjørende at målene for Norges Bank er demokratisk forankret, og at virksomheten er gjenstand for åpenhet og innsyn. Stortinget bestemmer bankens overordnede mål i sentralbankloven. Regjeringen fastsetter de operative målene for sentralbanken innenfor rammen som loven stiller opp.

Det vises til meldingen for nærmere redegjørelse.

5.2 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rødt, viser til at i forslaget til ny lov er forholdet til statsmyndighetene tydeliggjort. Etter forslaget kan regjeringen fastsette operative mål innenfor de rammene sentralbankloven setter opp. Etter flertallets syn er dette i tråd med gjeldende praksis. Flertallet er enig i at Norges Bank fremdeles bør ha stor grad av uavhengighet i bruken av virkemidler for å oppfylle sine mål.

Komiteens medlem fra Rødt viser til høringssvaret fra LO og støtter deres innvending mot å heve terskelen for når myndighetene kan instruere sentralbanken, til bare å gjelde i «ekstraordinære situasjoner». Dette medlem kan i likhet med LO ikke se behovet for å endre lovteksten som regulerer forholdet mellom staten og sentralbanken.

Dette medlem viser videre til høringssvaret fra Rethinking Economics Norge, som peker på at utvalgets forslag om økt uavhengighet for Norges Bank går på tvers av den internasjonale trenden. Flere framstående økonomer tar nå til orde for mindre, ikke mer, uavhengighet, og for at utviklingen de siste tiårene taler for en større grad av koordinasjon mellom penge- og finanspolitikken.