Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av oppfølging av objektsikring

Dette dokument

Tilhører sak

Alt om

Gå til alle temaer
Søk

Innhold

Merknad

Klikk HER for vedlegg i pdf

Innhold

Til Stortinget

1. Sammendrag

1.1 Bakgrunn

Etter terrorhendelsen 22. juli 2011 forventet Stortinget bedre samarbeid mellom politiet og Forsvaret. Instruks om sikring og beskyttelse av objekter ved bruk av sikringsstyrker fra Forsvaret og politiet i fred, krise og krig (objektsikringsinstruksen) var et av tiltakene for å bedre samarbeidet og tydeliggjøre ansvaret. Politiet og Forsvaret skal ved bruk av sikringsstyrker sikre og beskytte viktige områder og fast og rørlig eiendom (objekter) når situasjonen tilsier det. I tillegg er det krav om at skjermingsverdige objekter skal være beskyttet og sikret, for eksempel med fysiske stengsler og barrierer (permanent grunnsikring) i henhold til sikkerhetsloven og forskrift om objektsikkerhet.

Dokument 1 (2016–2017) Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjonen og kontroll for budsjettåret 2015, med vedlagt gradert rapport Riksrevisjonens rapport om revisjon av politiets og Forsvarets objektsikring – Dokument 1 Tillegg nr. 1 (2016–2017), ble overlevert Stortinget 18. oktober 2016. Rapporten omtalte vesentlige svakheter i Politidirektoratets og Forsvarets objektsikring.

I behandlingen av Innst. 483 S (2016–2017) vedtok Stortinget å be Riksrevisjonen følge opp saken og komme tilbake til Stortinget med en statusrapport om objektsikring per 29. mai 2017.

Riksrevisjonen har med bakgrunn i Stortingets vedtak gjennomført undersøkelsen Oppfølging av objektsikring. Målet med undersøkelsen har vært å gi Stortinget informasjon om utvikling siden 2014 og status for objektsikring ved utgangen av 2017, herunder om Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet har bedret objektsikringen, slik Stortinget forutsetter. Med objektsikring menes både grunnsikring av skjermingsverdige objekter og sikring og beskyttelse av objekter ved bruk av sikringsstyrker fra politiet og Forsvaret ved Heimevernet.

Sentrale revisjonskriterier i undersøkelsen er:

  • Sikkerhetsloven

  • Forskrift om objektsikkerhet

  • Innst. 483 S (2016–2017)

  • Objektsikringsinstruksen

Den graderte rapporten ble forelagt Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet ved brev 23. mars 2018. Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet har i brev av henholdsvis 17. og 18. april 2018 gitt kommentarer til rapporten. Relevante kommentarer er innarbeidet i rapporten og i Dokument 3:11 (2017–2018).

Riksrevisorkollegiets oversendelsesbrev til departementet 3. mai 2018, justis-, beredskaps- og innvandringsministerens svar 23. mai 2018, forsvarsministerens svar 22. mai 2018 og rapportens kapittel 1–3 fulgte som vedlegg til Dokument 3:11 (2017–2018). Rapportens kapittel 4–9 ble oversendt Stortinget gradert.

Den 20. november 2018 overleverte Riksrevisjonen en ugradert rapportversjon av kapittel 4–9, der deler av de tidligere graderte kapitlene er avgradert i samarbeid med Forsvarsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet, jf. Dokument 3:11 (2017–2018) Riksrevisjonens undersøkelse av oppfølging av objektsikring – oppdatert.

1.1.1 Nærmere om objektsikring

Justis- og beredskapsdepartementet har ansvaret for samordning av samfunnssikkerhet i sivil sektor. Departementet har ansvaret for å sikre et koordinert og helhetlig arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap på tvers av sektorgrensene og departementer i sivil sektor. Forsvarsdepartementet har ansvaret for å sikre statssikkerheten, det vil si statens eksistens, suverenitet og integritet, samt sikre politisk handlefrihet. Forsvarsdepartementet har videre forvaltningsansvaret for sikkerhetsloven og objektsikringsinstruksen.

Både grunnsikring av skjermingsverdige objekter i politiet og Forsvaret, og politiets og Heimevernets sikring og beskyttelse av objekter ved bruk av sikringsstyrker, er en del av samfunns- og statssikkerheten.

Skjermingsverdige objekter har betydning for sikkerhetspolitisk krisehåndtering og forsvar av Norge. Dette er objekter som skal ivareta kritiske funksjoner for samfunnet, har symbolverdi eller hvor angrep på objektene kan utgjøre en fare for miljøet eller befolkningens liv og helse. Eksempelvis vil de skjermingsverdige objektene i politiet ha avgjørende betydning for samfunnets sikkerhet og politiets beredskap. Sikkerhetsloven stiller krav til permanent grunnsikring for skjermingsverdige objekter. Handlinger mot objekter kan skje uten varsel, eller med så kort varsel at grunnsikringen må være egnet til å avverge eller forsinke trusler. Det er derfor viktig at departementene ivaretar sitt overordnete ansvar for etablering av grunnsikring for skjermingsverdige objekter.

Forebyggende grunnsikring av skjermingsverdige objekter omfatter tiltak som kan redusere muligheten for at en sikkerhetstruende hendelse inntreffer, og som på forhånd kan redusere konsekvensene av mulige hendelser.

Sikring av objekter ved bruk av sikringsstyrker er et beredskapstiltak som skal iverksettes ved indikasjoner om økte trusler for sikkerhetstruende hendelser, for å heve objektets sikringsnivå, eller som et tiltak for å gjenopprette objektets normaltilstand. I fred, krise og krig har politiet ansvaret for å sikre og beskytte sivile objekter ved bruk av sikringsstyrker fra politiet. Dette gjennomføres som et ledd i bekjempelse av kriminalitet.

Ved behov kan politiet gjennom bistandsinstruksen anmode Forsvaret om å sikre og beskytte objekter ved bruk av sikringsstyrker fra Heimevernet. I krig har Forsvaret ansvaret for å sikre og beskytte sivile og militære nøkkelobjekter ved bruk av sikringsstyrker fra Heimevernet. Politiets sikring mot en samfunnssikkerhetstrussel (kriminalitet) og Forsvarets militære sikring mot en statssikkerhetstrussel kan også skje samtidig, dersom det foreligger trusler mot både samfunnssikkerheten og statssikkerheten.

Utviklingen av hendelser og en økende krise fører til en økende trussel mot statssikkerheten, som kan føre til krig. Det vil være økende behov for bruk av sikringsstyrker fra politiet og Forsvaret etter hvert som krisen eskalerer.

I uavklarte situasjoner, eksempelvis hybride hendelser, er det krevende å fastslå om en situasjon er av sivil eller militær karakter. Hybride trusler er statlige eller ikke-statlige aktørers trussel om, eller bruk av, en kombinasjon av politiske, militære og økonomiske maktmidler. Hensikten er å destabilisere samfunnet, svekke myndighetenes styringsevne og eventuelt berede grunnen for militære operasjoner.

Det kan være utfordrende å avdekke om en hendelse som rammer en kritisk samfunnsfunksjon, er en planlagt handling som ledd i en militær operasjon, en kriminell handling eller en systemfeil.

1.2 Hovedfunn

  • Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet har ikke i nødvendig grad sørget for at grunnsikringen av skjermingsverdige objekter i politiet og Forsvaret er i samsvar med sikkerhetsloven og Stortingets forutsetninger:

    • Tre år etter tidsfristen som Stortinget har fastsatt, senest innen 1. januar 2015, er grunnsikringen av de skjermingsverdige objektene i politiet og Forsvaret fortsatt mangelfull.

    • Det vil ta lang tid før grunnsikringen av skjermingsverdige objekter i politiet og Forsvaret er i samsvar med sikkerhetsloven og Stortingets forutsetninger.

    • Tidsestimatene er usikre og vil være avhengig av prioriteringer og bevilgninger.

    • Forsvarsdepartementet har fortsatt ikke en totaloversikt over tilstanden på grunnsikringen av de skjermingsverdige objektene i Forsvaret.

    • Forsvarsdepartementets plan om etablering av grunnsikring for de skjermingsverdige objektene innen 2025 er ikke i tråd med Stortingets vedtak og forutsetninger.

    • Justis- og beredskapsdepartementet har ikke sørget for at finansieringen av grunnsikringen av skjermingsverdige objekter i politiet står i forhold til de estimerte kostnadene.

    • Stortinget er ikke blitt informert om kostnadene ved etablering av grunnsikring av de skjermingsverdige objektene i politiet.

  • Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet har bedret oppfølgingen av politiets og Forsvarets bruk av sikringsstyrker, men det gjenstår fortsatt mye før Stortingets vedtak og forutsetninger er oppfylt:

    • Manglende felles forståelse av objektsikringsinstruksen.

    • Svakheter ved prosessen med utpeking av sivile nøkkelobjekter.

    • Svakheter ved Heimevernets operative evne.

    • Manglende avklaringer og analyser av politiets og Heimevernets kapasitet til å sikre og beskytte objekter ved bruk av sikringsstyrker.

1.3 Riksrevisjonens merknader

Bedre objektsikring, herunder grunnsikring av skjermingsverdige objekter og sikring og beskyttelse av objekter ved bruk av sikringsstyrker, var ett av kjernepunktene i oppfølgingen av terrorhendelsen 22. juli 2011. Undersøkelsen viser at objektsikringen ikke er bedret i tilstrekkelig grad siden Riksrevisjonens forrige undersøkelse fra 2015. Det er ifølge Riksrevisjonen svært alvorlig at manglene ved grunnsikringen av de skjermingsverdige objektene i politiet og Forsvaret fortsatt ikke er i henhold til kravene i sikkerhetsloven. Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet har ikke ivaretatt sitt overordnete ansvar for samfunns- og statssikkerheten.

1.3.1 Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet har ikke i nødvendig grad sørget for at grunnsikringen av skjermingsverdige objekter i politiet og Forsvaret er i samsvar med sikkerhetsloven og Stortingets forutsetninger

Riksrevisjonen ser svært alvorlig på at verken Justis- og beredskapsdepartementet eller Forsvarsdepartementet har sørget for å bedre den permanente grunnsikringen av skjermingsverdige objekter i politiet og Forsvaret, slik Stortinget forutsetter. Tre år etter tidsfristen som Stortinget fastsatte, senest innen 1. januar 2015, er grunnsikringen av de skjermingsverdige objektene i politiet og Forsvaret fortsatt ikke i henhold til kravene.

1.3.1.1 Grunnsikringen av de skjermingsverdige objektene i politiet er fortsatt mangelfull

Riksrevisjonens forrige undersøkelse viste at det ikke var etablert permanent grunnsikring for de skjermingsverdige objektene i politiet i henhold til sikkerhetsloven og forskrift om objektsikkerhet. I den lukkede høringen kom det lite fram om den faktiske tilstanden for grunnsikringen av de skjermingsverdige objektene. Undersøkelsen viser at det på tidspunktet for den lukkede høringen fortsatt var mangler ved grunnsikringen av de fleste skjermingsverdige objektene i politiet.

Justis- og beredskapsdepartementet har per 31. desember 2017 fortsatt ikke sørget for at grunnsikringen av de skjermingsverdige objektene er i henhold til sikkerhetsloven og forskrift om objektsikkerhet. Det gjenstår et betydelig arbeid før alle de skjermingsverdige objektene vil være sikret i henhold til kravene. Justis- og beredskapsdepartementet har i liten grad sørget for en overordnet plan for etablering av permanent grunnsikring for de skjermingsverdige objektene i politiet. Videre foreligger det i liten grad konkrete planer for kompenserende tiltak i påvente av å få på plass tilstrekkelig grunnsikring. Mangelfull grunnsikring av de skjermingsverdige objektene kan føre til at viktige og kritiske samfunnsfunksjoner i politiet faller bort ved uønskede hendelser. Dette kan få alvorlige følger for den nasjonale krisehåndteringen og beredskapen.

Stortinget forutsatte at gjennomføring av sikkerhetstiltak på bakgrunn av fastsatt sikkerhetsklassifisering skal skje så raskt som mulig og senest innen 1. januar 2015. Det vil ta flere år før tilfredsstillende grunnsikring er etablert for politiets skjermingsverdige objekter.

På tidspunktet for den lukkede høringen var kostnadene til grunnsikringstiltak på nåværende lokasjoner for skjermingsverdige objekter i politiet estimert til 530 mill. kroner, inkludert sikringstiltak for alle operasjonssentralene. Verken Justis- og beredskapsdepartementet eller Politidirektoratet informerte om dette beløpet i den lukkede høringen. I ettertid har Justis- og beredskapsdepartementet bedt Politidirektoratet om å finne alternative grunnsikringstiltak for å redusere de estimerte kostnadene. Per 31. desember 2017 er kostnadsestimatet derfor redusert til 350 mill. kroner. I kostnadsanalysen er det lagt til grunn at det er tilstrekkelig å iverksette minimum av grunnsikringstiltak på eksisterende lokasjoner i påvente av nye bygg. Stortinget har ikke fått informasjon om kostnadene ved etablering av grunnsikring av de skjermingsverdige objektene i politiet.

Stortinget forutsatte ved behandlingen av den forrige undersøkelsen, at det er statsråden selv som må legge fram et budsjett for Stortinget som reflekterer behovet for å sikre skjermingsverdige objekter, jf. Innst. 483 S Tillegg 1 (2016–2017). Justis- og beredskapsdepartementet har i statsbudsjettet for 2018 ikke prioritert særskilte midler til grunnsikring av skjermingsverdige objekter i politiet. Manglende prioriteringer i 2018 fører til at igangsetting av grunnsikringstiltak er forskjøvet i tid. Justis- og beredskapsdepartementet legger til grunn at utgifter til grunnsikring av skjermingsverdige objekter skal dekkes over politiets driftsbudsjett. Det er imidlertid usikkert hvordan politiet skal klare dette.

Riksrevisjonen ser svært alvorlig på at grunnsikring av skjermingsverdige objekter ikke er prioritert av Justis- og beredskapsdepartementet.

1.3.1.2 Grunnsikringen av de skjermingsverdige objektene i Forsvaret er fortsatt mangelfull

Riksrevisjonens forrige undersøkelse viste at det ikke var etablert permanent grunnsikring for de skjermingsverdige objektene i Forsvaret i henhold til kravene i sikkerhetsloven og forskrift om objektsikkerhet. Det var heller ikke utarbeidet en samlet oversikt over tilstanden på grunnsikringen for disse objektene. I den lukkede høringen uttalte forsvarsministeren at alle skjermingsverdige objekter i Forsvaret har en form for permanent grunnsikring. Ut over dette kom det lite fram om den faktiske tilstanden på grunnsikringen. Det ble heller ikke informert om hvor lang tid det vil ta før de skjermingsverdige objektene i Forsvaret har grunnsikring i henhold til sikkerhetsloven med forskrift. Undersøkelsen viser at på tidspunktet for den lukkede høringen var grunnsikringen for de skjermingsverdige objektene i Forsvaret ikke i henhold til kravene i sikkerhetsloven.

Riksrevisjonen vurderer det som positivt at Forsvarsdepartementet i november 2016 igangsatte prosjektet Hele landet – sikring av skjermingsverdige objekter (Hele landet – SVO) for å få oversikt over tilstanden, samt bedre tilstanden, på grunnsikringen av de skjermingsverdige objektene i Forsvaret. Prosjektet har en estimert kostnadsramme på 435 mill. kroner.

Undersøkelsen viser at Forsvarsdepartementet per 31. desember 2017 fortsatt ikke har en helhetlig oversikt over tilstanden på grunnsikringen av de skjermingsverdige objektene i Forsvaret. Gjennom prosjektet er tilstanden for kun en firedel av de skjermingsverdige objektene i Forsvaret kartlagt. Det vil ta flere år før tilstanden for de skjermingsverdige objektene i Forsvaret er kartlagt. Kartleggingen per 31. desember 2017 viser at grunnsikringen for disse objektene ikke er i henhold til kravene i sikkerhetsloven. Det er mangler både ved barrierer, deteksjon, verifikasjon og reaksjon. Per 31. desember 2017 har ingen av de skjermingsverdige objektene i Forsvaret fått bedret grunnsikringen som følge av prosjektet.

Prosjektet Hele landet – SVO er planlagt ferdigstilt i 2025. Dette betyr at grunnsikringen av de skjermingsverdige objektene i Forsvaret tidligst vil kunne komme på et tilfredsstillende nivå ti år etter fristen som Stortinget har satt. Det foreligger i liten grad konkrete planer for kompenserende tiltak i påvente av å få på plass grunnsikring i henhold til kravene. Prosjektet omfatter kun fysiske grunnsikringstiltak, og ikke krav om reaksjon. Det er uklart om prosjektet vil føre til at grunnsikringen av de skjermingsverdige objektene vil bli i henhold til sikkerhetsloven og forskrift om objektsikkerhet.

Mangelfull grunnsikring av de skjermingsverdige objektene i Forsvaret kan føre til at viktige og kritiske funksjoner kan falle bort ved uønskede hendelser. Dette kan få svært alvorlige følger for den nasjonale krisehåndteringen, når riket er i væpnet konflikt, væpnet konflikt truer eller når Norges selvstendighet står i fare.

Riksrevisjonen ser svært alvorlig på at Forsvarsdepartementet ikke i nødvendig grad har sørget for å bedre grunnsikringen av de skjermingsverdige objektene i Forsvaret.

1.3.2 Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet har bedret oppfølgingen av politiets og Forsvarets bruk av sikringsstyrker, men det gjenstår fortsatt mye før Stortingets vedtak og forutsetninger er oppfylt

Riksrevisjonen vurderer det som positivt at Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet har bedret oppfølgingen av Politidirektoratets og Forsvarets arbeid med å sikre og beskytte objekter ved bruk av sikringsstyrker. Justis- og beredskapsdepartementet og Politidirektoratet har utarbeidet kriterier for hvilke objekter som skal pekes ut, og hvilke objekter som skal prioriteres. I tillegg har Politidirektoratet bedgjeldsletteret arbeidet med å lage oversikt over hvilke objekter politiet skal sikre og beskytte ved bruk av sikringsstyrker. Også politiets og Forsvarets arbeid med objektplaner og felles øvelser/treninger er bedret.

Riksrevisjonen ser imidlertid svært alvorlig på at det fortsatt er vesentlige utfordringer på området tre år etter forrige undersøkelse, og det gjenstår mye før Stortingets vedtak og forutsetninger er oppfylt. Manglende avklaring av politiets og Forsvarets kapasitet medfører at det fortsatt er risiko for at politiet og Heimevernet ikke vil være i stand til å sikre og beskytte objekter ved bruk av sikringsstyrker.

1.3.2.1 Manglende felles forståelse av objektsikringsinstruksen

Verken Justis- og beredskapsdepartementet eller Forsvarsdepartementet har sikret en felles forståelse av objektsikringsinstruksen. Undersøkelsen viser at objektsikringsinstruksen framstår som uklar. Dette kan føre til misforståelser og uklarheter i politiet og Forsvaret, og mellom politiet og Forsvaret. Intensjonene med innføring av objektsikringsinstruksen var å bedre samarbeidet og tydeliggjøre ansvaret mellom politiet og Forsvaret ved sikring og beskyttelse av objekter ved bruk av sikringsstyrker.

Justis- og beredskapsdepartementet har siden Riksrevisjonens forrige undersøkelse sett behov for å endre instruksen. Forsvarsdepartementet har imidlertid ikke sett behov for dette, og har ikke vært villig til å revidere instruksen. Det er uheldig at departementene ennå ikke har avklart viktige spørsmål om objektsikringsinstruksen som skal fastsette ansvarsforholdet og samarbeidet mellom de to sektorene. Manglende avklaringer og prosesser som tydeliggjør forståelsen for bruk av objektsikringsinstruksen, kan få betydning for politiets og Forsvarets evne til å sikre og beskytte objekter.

1.3.2.2 Svakheter ved Forsvarets prosess med utpeking av sivile nøkkelobjekter

Forsvaret skal beslutte hvilke sivile og militære objekter som skal bli utpekt som sivile og militære nøkkelobjekter. Nøkkelobjekter er objekter med avgjørende betydning for forsvarsevnen og det militære forsvar i krig. Undersøkelsen viser at Forsvaret ikke har rådført seg med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og fylkesmennene i nomineringen av sivile nøkkelobjekter, til tross for at dette ble pekt på som en utfordring både i Riksrevisjonens forrige undersøkelse og i den lukkede høringen. Dette kan føre til at sivile objekter, som er nødvendig for forsvarsevnen, ikke blir pekt ut som nøkkelobjekter.

Forsvarsdepartementet og Forsvaret har i liten grad igangsatt prosesser som sikrer at sivile nøkkelobjekter blir pekt ut som skjermingsverdige, til tross for at det i den forrige undersøkelsen ble vist til at dette var en utfordring. Mangelfull forebyggende sikring, herunder krav til permanent grunnsikring, kan få konsekvenser for den forebyggende statssikkerheten.

1.3.2.3 Fortsatt svakheter ved Heimevernets operative evne

Den forrige undersøkelsen viste at det var svakheter ved den operative evnen i Heimevernet. Forsvarsdepartementet redegjorde i liten grad for Heimevernets operative evne i den lukkede høringen.

Undersøkelsen viser at det fortsatt er svakheter ved den operative evnen i Heimevernet. Hovedutfordringen i Heimevernet er mangler ved visse materiellkategorier. Det er også mangler ved Heimevernets bemanning og kompetanse. Undersøkelsen viser at Heimevernets områdestruktur har lavere bemanning enn det Stortinget forutsetter i Innst. 50 S (2017–2018). I tillegg er det mangel på befal i Heimevernet. Videre mangler Heimevernet kritisk materiell, og det er flere av heimevernsområdene som har mindre stridsviktig materiell enn det Forsvaret stiller krav om, herunder ammunisjon.

Den operative evnen vil ha betydning for Heimevernets kapasitet til å sikre og beskytte sivile og militære nøkkelobjekter. I væpnet konflikt, når væpnet konflikt truer, eller når Norges selvstendighet eller sikkerhet står i fare vil Heimevernet ha ansvaret for territoriell overvåking og kontroll, sikre mottak av allierte styrker og sikring og beskyttelse av sivile og militære nøkkelobjekter. Undersøkelsen viser at Heimevernet i disse scenariene ikke vil ha tilstrekkelig kapasitet til å sikre og beskytte alle sivile og militære nøkkelobjekter og samtidig sikre alle objekter som politiet har forhåndsplanlagt med bistand fra Forsvaret.

1.3.2.4 Manglende avklaringer og analyser av politiets og Heimevernets kapasitet til å sikre og beskytte objekter ved bruk av sikringsstyrker

Undersøkelsen viser at verken Justis- og beredskapsdepartementet eller Forsvarsdepartementet har gjennomført nødvendige avklaringer og analyser av kapasiteten i politiet og Heimevernet til å sikre og beskytte objekter ved bruk av sikringsstyrker, hver for seg og sammen. På grunn av manglende ressurser og kapasitet i politiet, vil politiet være avhengig av bistand fra Heimevernet til å sikre og beskytte sivile objekter i fred og krise. Forsvaret vil imidlertid i en krisesituasjon måtte prioritere å sikre og beskytte sivile og militære nøkkelobjekter framfor å bistå politiet. Dagens trusselvurderinger tilsier at det kan oppstå uavklarte situasjoner, hybgjeldsletteride hendelser, hvor både politiets og Heimevernets kapasitet kan bli utfordret. Etter Riksrevisjonens vurdering må Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet ta høyde for at både samfunns- og statssikkerheten kan bli satt på prøve samtidig, og departementene må ha planer for dette.

Verken Justis- og beredskapsdepartementet eller Politidirektoratet har oversikter som viser politiets kapasitet til å sikre og beskytte objekter. Det er heller ikke avklart hvilke krav og hvilket ambisjonsnivå som legges til grunn for politiets sikring og beskyttelse av objekter. Behovet for å avklare dette framkom allerede i forarbeidene til objektsikringsinstruksen fra 2012. Det er kritikkverdig at Justis- og beredskapsdepartementet fortsatt ikke har avklart dette, siden det er politiet som vil sikre og beskytte objekter i de fleste scenarier. Det er dermed risiko for at politiet ikke har den nødvendige kapasiteten til også å ivareta denne oppgaven.

1.4 Riksrevisjonens anbefalinger

Skjermingsverdige objekter er objekter som kan ha betydning for sikkerhetspolitisk krisehåndtering, forsvar av riket, kritiske funksjoner for det sivile samfunn, symbolverdi og mulighet for å utgjøre en fare for miljøet eller befolkningens liv og helse. Skjermingsverdige objekter i politiet og Forsvaret har stor betydning for samfunns- og statssikkerheten.

Riksrevisjonen mener at det fortsatt er betydelige mangler ved objektsikringen, herunder grunnsikring av skjermingsverdige objekter og bruk av sikringsstyrker.

Regjeringens sikkerhetsutvalg (RSU) har et særlig ansvar i beredskapsarbeidet. RSU skal blant annet se til at koordineringen mellom departementene fungerer, og at framdriften er i tråd med Stortingets forutsetninger.

Riksrevisjonen anbefaler at Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet:

  • Sørger for forpliktende framdriftsplan og finansiering, slik at permanent grunnsikring av skjermingsverdige objekter i politiet og Forsvaret blir etablert i tråd med Stortingets forutsetninger.

  • Iverksetter nødvendige midlertidige tiltak for skjermingsverdige objekter i politiet og Forsvaret i samsvar med sikkerhetsloven, fram til permanent grunnsikring er etablert.

  • Sikrer felles forståelse av objektsikringsinstruksen mellom departementene.

  • Avklarer og sørger for at politiet og Heimevernet har nødvendig kapasitet, hver for seg og sammen, til å sikre og beskytte objekter ved bruk av sikringsstyrker.

1.5 Departementets oppfølging

1.5.1 Justis-, beredskaps- og innvandringsministerens svar

Justis-, beredskaps- og innvandringsministeren (justisministeren) merker seg i brev av 23. mai 2018 funnene og anbefalingene Riksrevisjonen har gjort, og legger dette til grunn i det videre arbeidet innenfor objektsikringsområdet. Dokumentet vil være et sentralt og nyttig grunnlag for det videre forbedringsarbeidet.

Justisministeren viser til at han tar Riksrevisjonens merknader og funn alvorlig. Ifølge justisministeren gjenstår det fortsatt et betydelig arbeid før de skjermingsverdige objektene i politiet har en permanent grunnsikring som fullt ut tilfredsstiller ønsket sikringsnivå.

Justisministeren viser til at det i 2018 er bevilget 660 mill. kroner for å starte etableringen av politiets beredskapssenter, som vil ivareta sikringsbehovet for flere av politiets skjermingsverdige objekter. Videre blir det vist til at regjeringen over flere år har bevilget betydelige midler til pågående arbeid med relokalisering av IKT-infrastruktur i politiet.

Justisministeren viser til at igangsatt arbeid med grunnsikring i politiet i større grad enn tidligere gjør det mulig å redusere avhengigheten som enkelte av poligjeldslettetiets skjermingsverdige objekt (funksjoner) har til fysiske lokasjoner. Det er blant annet sett på tiltak som reduserer behovet for fysisk sikring av bestemte lokasjoner gjennom økt redundans, mindre avhengighet mellom funksjon og bestemt fysisk lokasjon samt økt funksjonalitet/fleksibilitet i IKT-løsningene. De 20 mill. kronene som er foreslått bevilget i revidert nasjonalbudsjett for 2018, vil primært gå til slike tiltak.

Justisministeren deler Riksrevisjonens vurdering om at oppfølgingen av arbeidet med å sikre og beskytte objekter ved bruk av sikringsstyrker er bedret. Justisministeren merker seg Riksrevisjonens merknader og anbefalinger om manglende felles forståelse av objektsikringsinstruksen, samt manglende avklaringer og analyser av politiets kapasitet til å sikre og beskytte objekter ved bruk av sikringsstyrker, herunder krav og ambisjonsnivå til politiets sikringsarbeid.

Justisministeren ser behov for å gjennomgå og eventuelt revidere instruksen med sikte på blant annet å tydeliggjøre ansvarsforhold samt forståelsen og samarbeidet mellom de to sektorene. En gjennomgang av objektsikringsinstruksen vil bli iverksatt i tett samarbeid mellom justis- og forsvarsektoren i inneværende år.

Justisministeren erkjenner at en omfattende og langvarig objektsikring ved bruk av sikringsstyrker vil være krevende og utfordre både politiets kapasitet og øvrig oppgaveløsning i kritiske situasjoner. Justisministeren vil derfor initiere et arbeid som avklarer, analyserer og fastsetter ambisjonsnivået til politiets objektsikringsarbeid ved bruk av sikringsstyrker.

1.5.2 Forsvarsministerens svar

Forsvarsministeren merker seg i brev av 22. mai 2018 Riksrevisjonens vurdering om at objektsikringen i 2017 ikke var bedret i tilstrekkelig grad siden den forrige undersøkelsen i 2015. Forsvarsministeren ser svært alvorlig på de gjenstående utfordringene, og vil gi arbeidet med å følge opp Riksrevisjonens funn og merknader høy prioritet.

Forsvarsministeren er enig med Riksrevisjonen i at det vil ta flere år før grunnsikringen av skjermingsverdige objekter i Forsvaret tilfredsstiller kravene i sikkerhetsloven og forskrift om objektsikkerhet. Ifølge forsvarsministeren er grunnsikringen for samtlige skjermingsverdige objekter i Forsvaret planlagt ferdigstilt innen 2025.

Forsvarsministeren mener at prosjektet Hele landet – sikring av skjermingsverdige objekter (Hele landet – SVO) ivaretar Riksrevisjonens anbefaling om en forpliktende framdriftsplan og finansiering, slik at permanent grunnsikring blir etablert. Det vil også bli sett nærmere på eventuelle midlertidige tiltak som kan iverksettes for å oppnå en tilstrekkelig sikring inntil prosjektet Hele landet – SVO er ferdigstilt.

Forsvarsministeren viser til at det de senere år er igangsatt tiltak innen permanent grunnsikring i forsvarssektoren som beløper seg til totalt 2 mrd. kroner. Tiltakene har ifølge forsvarsministeren ført til at man har kommet vesentlig lenger på området enn det som var situasjonen for noen år siden. Forsvarsministeren uttaler at det siden 2015 er igangsatt, eller under igangsetting, prosjekter for å bedre grunnsikringen med en total kostnadsramme på om lag 1,6 mrd. kroner.

Forsvarsministeren merker seg at Riksrevisjonen vurderer det som positivt at Forsvarsdepartementet har bedret oppfølgingen av Forsvarets arbeid med å sikre objekter ved bruk av sikringsstyrker. Videre ser forsvarsministeren alvorlig på de gjenstående svakhetene og manglene som Riksrevisjonen peker på innenfor objektsikring med sikringsstyrker, og vil prioritere oppfølging av disse.

Forsvarsministeren deler Riksrevisjonens vurdering av at det fortsatt er svakheter og mangler i Heimevernets operative evne. Ifølge forsvarsministeren vil styrking av Heimevernets operative evne fortsatt bli gitt høy prioritet framover.

Forsvarsministeren viser også til at det vil være hensiktsmessig å vurdere revisjon av objektsikringsinstruksen. Forsvarsdepartementet vil ta initiativ til at instruksen blir gjennomgått i et tett samarbeid mellom forsvars- og justissektoren.

Forsvarsministeren uttaler at Forsvarsdepartementet har fått bekreftet fra Forsvaret Riksrevisjonens funn om at dialogen med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og fylkesmennene ikke har vært tilstrekkelig ved utpeking av sivile nøkkelobjekter. Ifølge forsvarsministeren har Forsvaret informert om at det fra og med 2018 er lagt større vekt på rådføring med DSB og fylkesmennene i utpeking av sivile nøkkelobjekter.

Forsvarsministeren viser til at det er naturlig å vurdere om et objekt som blir utpekt som nøkkelobjekt også bør bli utpekt som skjermingsverdig objekt. Ifølge forsvarsministeren igangsatte Forsvaret og Forsvarsdepartementet i 2017 arbeidet med at sivile nøkkelobjekter, som ikke har status som skjermingsverdige objekter, får dette. Forsvarsministeren viser til at dette arbeidet vil gis ytterligere prioritet, og at øvrige ansvarlige departementer vil bli involvert.

Forsvarsministeren viser videre til at på bakgrunn av Riksrevisjonens rapport vil beregninger av kapasitetsbehovet kvalitetssikres og nødvendige analyser gjøres. Ifølge forsvarsministeren vil politiet bli invitert med i kvalitetssikringen.

1.6 Riksrevisjonens sluttmerknad

Riksrevisjonen merker seg at både forsvarsministeren og justisministeren slutter seg til Riksrevisjonens funn og merknader. Riksrevisjonen ser positivt på at begge statsrådene anerkjenner behovet for gjennomgang og eventuell revidering av objektsikringsinstruksen, for å tydeliggjøre ansvarsforholdet samt forståelsen og samarbeidet mellom de to sektorene.

Riksrevisjonen merker seg at statsrådene er enige i at det fortsatt gjenstår et betydelig arbeid. Det vil ta tid før grunnsikringen av de skjermingsverdige objektene i politiet og Forsvaret er i henhold til sikkerhetsloven og forskrift om objektsikkerhet.

Riksrevisjonen registrerer at forsvarsministeren viser til at tidsfristen som i sin tid ble satt for å etablere permanent grunnsikring i henhold til lov og forskrift, var for optimistisk og basert på et ufullstendig beslutningsgrunnlag. Riksrevisjonen gjør oppmerksom på at det ikke er fremmet noen forslag til endringer av tidsfrister overfor Stortinget.

Riksrevisjonen konstaterer at justisministeren ikke gir en fullgod forklaring på hvilke midlertidige tiltak som skal iverksettes for skjermingsverdige objekter i politiet for å sikre disse inntil permanent grunnsikring etter sikkerhetsloven er etablert.

Riksrevisjonen merker seg at justisministeren legger til grunn at grunnsikring skal finansieres over poligjeldslettetiets driftsbudsjett. Manglende forpliktende framdriftsplan og finansiering vil kunne føre til at etablering av grunnsikring av skjermingsverdige objekter i politiet etter lov og forskrift blir ytterligere forskjøvet i tid. Dette vil være uheldig.

2. Komiteens behandling av saken

Som ledd i behandlingen av saken har kontroll- og konstitusjonskomiteen avholdt to kontrollhøringer og sendt skriftlige spørsmål til statsministeren, justis-, beredskaps- og innvandringsministeren og forsvarsministeren.

Korrespondansen følger som vedlegg 1-25 til denne innstillingen. Noen av svarbrevene og vedleggene er graderte og vedlegges derfor ikke.

2.1 Åpen kontrollhøring 27. august 2018

Kontroll- og konstitusjonskomiteen besluttet i møte 5. juni 2018 å avholde en åpen kontrollhøring i saken. Den åpne kontrollhøringen ble avholdt 27. august 2018. Det fremgår av invitasjonsbrevene til høringen at komiteen hadde besluttet at høringen skulle omhandle – men ikke begrense seg til – følgende problemstillinger:

  1. Hva er årsaken til at grunnsikringen av de skjermingsverdige objektene i politiet og Forsvaret fortsatt ikke er i samsvar med sikkerhetsloven og Stortingets forutsetninger?

  2. Hvilke tiltak, både midlertidige strakstiltak og permanente løsninger, er iverksatt for å innfri kravene i henhold til instruks om sikring og beskyttelse av objekter ved bruk av sikringsstyrker fra Forsvaret og politiet i fred, krise og krig, og Stortingets forutsetninger etter Stortingets behandling i 2017?

  3. Hva er grunnen til at Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet ikke har kommet til enighet om hvordan objektsikringsinstruksen skal forstås?

  4. I hvilken grad stemmer Riksrevisjonens funn med den situasjonsbeskrivelse som ble gitt fra regjeringens medlemmer ved behandlingen av saken i 2017?

  5. Hva er begrunnelsen for at Justis- og beredskapsdepartementet ikke har sørget for en finansiering av grunnsikringen av skjermingsverdige objekter i politiet som står i forhold til estimerte kostnader, og hvorfor er ikke Stortinget blitt informert om kostnadene ved dette?

Følgende ble invitert og møtte til høringen:

  • Statsminister Erna Solberg

  • Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen

  • Tidligere forsvarsminister Ine Eriksen Søreide

  • Justis-, beredskaps- og innvandringsminister Tor Mikkel Wara

  • Tidligere justis-, beredskaps- og innvandringsminister Sylvi Listhaug

  • Tidligere justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen

  • Politidirektør Odd Reidar Humlegård

  • Forsvarssjef admiral Haakon Bruun-Hanssen

  • Sjef Heimevernet generalmajor Eirik Johan Kristoffersen

  • Nasjonal sikkerhetsmyndighet v/direktør Kjetil Nilsen

Det ble tatt stenografisk referat fra høringen. Referatet fra høringen følger som vedlegg 26 til denne innstillingen.

2.2 Lukket kontrollhøring 22. oktober 2018

Kontroll- og konstitusjonskomiteen besluttet i møte 8. august 2018 at det i tillegg til den åpne kontrollhøringen 27. august 2018 også skulle avholdes en lukket kontrollhøring. Den lukkede høringen ble avholdt 22. oktober 2018.

Formålet med høringen var å belyse den delen av Riksrevisjonens rapport som er gradert og få svar på spørsmål som ikke kunne besvares i den åpne høringen. Det fremgår av invitasjonsbrevene til høringen at komiteen hadde besluttet at høringen skulle omhandle – men ikke begrense seg til – de samme problemstillingene som den åpne høringen.

Følgende ble invitert og møtte til høringen:

  • Statsminister Erna Solberg

  • Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen sammen med forsvarssjef admiral Haakon Bruun-Hanssen, sjef Heimevernet generalmajor Eirik Johan Kristoffersen og Nasjonal sikkerhetsmyndighet v/direktør Kjetil Nilsen

  • Justis-, beredskaps- og innvandringsminister Tor Mikkel Wara sammen med politidirektør Odd Reidar Humlegård og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) v/direktør Cecilie Daae

  • Tidligere justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen

  • Tidligere forsvarsminister Ine Eriksen Søreide

  • Tidligere forsvarsminister Grete Faremo

  • Riksrevisor Per-Kristian Foss

Det ble tatt stenografisk referat fra høringen.

3. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Dag Terje Andersen, Eva Kristin Hansen og Magne Rommetveit, fra Høyre, Svein Harberg og Bente Stein Mathisen, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen og Ulf Leirstein, fra Senterpartiet, Nils T. Bjørke, fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes, og fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, viser til at terrorhendelsen 22. juli 2011 avdekket betydelige svakheter i samarbeidet mellom politiet og Forsvaret og i den generelle beredskap.

For å sikre at befolkningens sikkerhet skulle gis høy prioritet, valgte Stortinget å nedsette Den særskilte komité, under ledelse av Knut Arild Hareide, som skulle komme med forslag til bedring av beredskapen. Videre nedsatte regjeringen Stoltenberg en kommisjon, ledet av Alexandra Bech Gjørv, som skulle gi en samlet framstilling av hva som skjedde 22. juli 2011 i regjeringskvartalet og på Utøya, samt gi anbefalinger om hvilke tiltak som burde iverksettes. Basert på tilrådningene fra komiteen og kommisjonen, fattet Stortinget en rekke vedtak som skulle sørge for bedre beredskap.

Instruks om sikring og beskyttelse av objekter ved bruk av sikringsstyrker fra Forsvaret og politiet i fred, krise og krig (objektsikringsinstruksen) var ett av tiltakene for å bedre samarbeidet og tydeliggjøre ansvaret mellom politiet og Forsvaret.

Når det gjelder forskrift om objektsikkerhet, uttalte Den særskilte komité følgende:

«Komiteen viser til at Forskrift om objektsikkerhet trådte i kraft 1. januar 2011. I henhold til dette reglementet pålegges virksomheter overfor overordnet departement å foreslå hvilke objekter som er skjermingsverdige etter sikkerhetsloven. Objekteiere som ligger utenfor departementenes styringslinje må følges opp spesielt fra det enkelte departement. I henhold til det samme regelverket påligger det departementene å utpeke objekter innen sitt myndighetsområde, basert på gitte kriterier. Komiteen vil understreke betydningen av at virksomheter og departementer gjennomfører de plikter som følger av objektsikkerhetsforskriften.

Komiteen viser til at førstegangsfastsettelse av sikkerhetsklassifisering og vurdering av tiltak mot etterretningstrussel i forbindelse med klassifisering, skal skje senest to år etter ikrafttredelsen av regelverket, dvs. i løpet av 2012. Gjennomføringen av sikkerhetstiltak på bakgrunn av fastsatt sikkerhetsklassifisering mv. skal skje så raskt som mulig, og senest tre år etter ikrafttredelsen, dvs. i løpet av 2013. Komiteen understreker betydningen av at dette følges opp innen de angitte tidsfristene.»

Uttalelsen skulle være retningsgivende for regjeringens videre arbeid med objektsikring.

Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjonen og kontroll med budsjettåret 2015, Dokument 1 (2016–2017), viste imidlertid at det flere år senere fortsatt var vesentlige svakheter i politiets og Forsvarets objektsikring, både i objektsikringen generelt og i grunnsikringen spesielt. Etter en omfattende behandling i kontroll- og konstitusjonskomiteen med åpne høringer 20. og 21. mars 2017 og en lukket høring 29. mai 2017, vedtok Stortinget derfor å be Riksrevisjonen komme tilbake til Stortinget med en statusrapport om regjeringens arbeid med å sikre de skjermingsverdige objektene.

Komiteen viser til at målet med Riksrevisjonens siste rapport har vært å gi Stortinget informasjon om utvikling siden 2014 og status for objektsikring per 31. desember 2017, jf. Dokument 3:11 (2017–2018). Undersøkelsen tar både for seg grunnsikring av skjermingsverdige objekter og sikring og beskyttelse av objekter ved bruk av sikringsstyrker fra politiet og Forsvaret ved Heimevernet. Rapporten er inndelt i en offentlig del (kapittel 1–3) og en gradert del (kapittel 4–9). Det er avholdt to høringer med bred deltakelse fra statsministeren, tidligere og nåværende statsråder og med embetsmenn fra underliggende etater.

Komiteen viser til ansvarsfordelingen mellom Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet. Førstnevnte har ansvaret for samordning av samfunnssikkerhet i sivil sektor, mens Forsvarsdepartementet har ansvaret for statssikkerheten.

Komiteen har merket seg at Riksrevisjonens kritikk av regjeringens manglende oppfølging betegnes som «svært alvorlig», som er den høyeste alvorlighetsgraden i Riksrevisjonens kritikkformer, og som brukes ved forhold der konsekvensene for samfunnet eller berørte borgere er svært alvorlige, for eksempel risiko for liv eller helse. Dette understreker alvoret i saken.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til de store reformene i justis-, politi- og forsvarssektoren de siste fire årene. Dette er reformer som har vært meget tid- og ressurskrevende for samtlige involverte parter, og de har bidratt til å svekke fokuset på arbeidet med sikring av viktige installasjoner og objekter som er avgjørende for landets trygghet og beredskap. Dette medlem mener det viktigste i beredskapsarbeidet er å gjøre Norge til et tryggere land å bo i, samtidig som vi sikrer våre skjermingsobjekter bedre.

Dette medlem mener nedbyggingen av det lokale heimevernet, lokale lensmannskontor og den siste tids reformer i offentlig forvaltning er med på å svekke beredskapen. Nedbyggingen fører til at det blir færre til å ta hånd om lokale installasjoner, lengre responstid og mindre lokalkunnskap. Et kutt på 5 000 HV-soldater, nedleggelsen av Sjøheimevernet og manglende investeringer i flere forsvarsgrener, er eksempler på denne nedbyggingen. Dette medlem mener at kapasiteten i Heimevernet må økes, at Sjøheimevernet gjenopprettes og at investeringstakten i politi- og justissektoren økes.

Dette medlem viser også til beslutningen om å legge ned 2. bataljon og gjøre om denne til en mobiliserbar avdeling. I sum vil dette føre til en reduksjon i antall vernepliktige fordi hæren får et mindre behov for soldater. Når antall vernepliktige kuttes og færre fullfører tjenesten, vil også tilfanget av soldater til Heimevernet reduseres. Dette medlem mener dette er en uklok beslutning.

Dette medlem viser til høringen 27. august 2018 der det kom fram at politiet og forsvaret i fellesskap ikke vil ha nok personell til å kunne ta hånd om viktige sivile samfunnsinstitusjoner ved en større krise. Dette demonstrerer etter dette medlems mening at HV-styrkene må bygges opp, ikke ned. Dette er avgjørende for å sikre tilstrekkelig kapasitet til å skjerme viktige sivile mål, som elektrisitetsforsyning, vannforsyning og annen viktig infrastruktur.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, vil understreke at Riksrevisjonens rapport har pekt på dårlig samspill mellom viktige aktører. Flertallet viser til at bedre samspill mellom politi, forsvar, fylkesmenn, fylkeskommuner, kommuner og frivillige organisasjoner er en hovednøkkel til en bedre beredskap. Samfunnet har de siste årene blitt mer sårbart på grunn av overgang til elektronisk kommunikasjon og satellittbaserte tjenester, noe som sterkt påvirker energiforsyning, olje- og gassproduksjonen, vannforsyning, finansielle tjenester, helse- og omsorgsektoren, transport og infrastruktur, fellesfunksjoner, styringsapparat osv. Dette skaper store utfordringer i samfunnets arbeid for å etablere god kriseledelse og evne til å møte digitale angrep. Flertallet mener disse temaene hører hjemme i en ny totalberedskapskommisjon.

Manglende grunnsikring av skjermingsverdige objekter

Komiteen viser til Dokument 1 (2016–2017) hvor Riksrevisjonen blant annet skrev følgende om Forsvarsdepartementets og Justis- og beredskapsdepartementets oppfølging:

«De to departementene har heller ikke sørget for at Politidirektoratet og Forsvaret har etablert en permanent grunnsikring på egne skjermingsverdige objekter. Etter Riksrevisjonens mening er det sannsynlighet for at verken politiet eller Forsvaret, sammen eller hver for seg, vil være i stand til å utøve tilstrekkelig beskyttelse av viktige objekter når en trusselsituasjon tilsier det.»

Konklusjonen i Dokument 3:11 (2017–2018) er ikke bedre.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, konstaterer at regjeringen i perioden mellom første og andre rapport fra Riksrevisjonen fortsatt ikke prioriterte sikring av objektene i politiet, og at Forsvaret fortsatt ikke har sikret seg en helhetlig oversikt over tilstanden på grunnsikringen av de skjermingsverdige objektene.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet vil fremheve at regjeringen og de berørte departementer har prioritert objektsikring og har oversikt over tilstanden på grunnsikringen av de skjermingsverdige objektene.

Disse medlemmer viser til at nåværende regjering i sine budsjettforslag har lagt inn over 7 mrd. kroner til beredskapstiltak på sivil side og 9,9 mrd. kroner til forsvarssektoren. Eksempler på dette er nye politihelikoptre, beredskapssenter for politiet, felles kontraterrorsenter, felles cyberkoordineringssenter, erstatning av Forsvarets radiolinjenett med fibernett osv. Å hevde at regjeringen ikke har prioritert disse områdene faller på sin egen urimelighet.

Komiteen vil understreke at det er Stortinget som er bevilgende myndighet, ikke regjeringen. Komiteen vil videre minne om at det har vært bred enighet om bevilgningene til disse beredskapsformålene.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser videre til det forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen sa under den åpne høringen i Stortinget 27. august 2018:

«Forsvaret har siden forrige høring etablert en detaljert oversikt over status på samtlige skjermingsverdige objekter. 47 pst. av disse objektene ligger inne i en sikret militærleir. Per august 2018 vurderer Forsvaret selv som objekteier at 36 pst. av de skjermingsverdige objektene er tilfredsstillende grunnsikret i henhold til kravene i sikkerhetsloven. 42 pst. av objektene vurderes som mindre tilfredsstillende. Det vil si at de har enkelte mangler, og tiltak bør iverksettes. 18 pst. av objektene vurderer vi selv til å være ikke tilfredsstillende. De har mangler som innebærer at tiltak må iverksettes. 4 pst. av objektene er under utbygging eller utbedring, og disse objektene vil ha tilfredsstillende grunnsikring når de overleveres til Forsvaret.»…. «Vi har prioritert de objektene som er mest kritiske, samt de områdene som er viktigst i forhold til forsvarsplanen for Norge.»

Når det gjelder politiets egne skjermingsverdige objekter, viser disse medlemmer til hva politidirektør Odd Reidar Humlegård sa under den åpne høringen i Stortinget 27. august 2018:

«Gjennom etablering av nye operasjonssentraler i de nye politidistriktene i forbindelse med politireformen er det brukt ca. 250 mill. kr til ombyggingstiltak, bedre teknologiunderstøttelse og IKT-infrastruktur, som også bedrer sikkerhet og funksjonalitet.

I 2016 etablerte vi politiets overvåkings- og supportsenter, som er bemannet 24/7. Politiets IKT-tjenester har også etablert et Security Operations Center for sikkerhetsovervåking, og vi er i gang med å etablere en ny justis-CERT, eller å bygge på den som egentlig skulle ha fungert en stund, og som også kommer til å inngå i disse overvåkingssystemene for å passe på særlig cyberangrep. Med dette har vi styrket vår overvåking av datasystemene, slik at vi tidligere avdekker og kan iverksette mottiltak ved cyberangrep eller gjenopprette funksjonalitet hvis kritiske systemer faller ut av andre grunner. […]

I 2016 ferdigstilte vi datahall 1, som er bygd etter beste standard. I 2019 vil vi på samme vis ferdigstille datahall 2. For å gi et bilde til komiteen om kostnadsomfang og tidsforløp for å planlegge, bygge og relokalisere våre to datahaller, så startet dette arbeidet i 2014 og vil bli sluttført i 2019. De vil ha en samlet kostnadsramme på ca. 400 mill. kr. Da vil fire av våre tolv objekter være sikret.

Bygging av nytt beredskapssenter er i full gang. Det vil stå ferdig i 2020 med en kostnadsramme på 2,6 mrd. kr, hvorav nærmere 250 mill. kr kan knyttes til tiltak for å etterleve kravene til objektsikring. Da vil åtte av våre tolv objekter være relokalisert i helt nye bygg og anlegg og være fullt sikret i tråd med del 3 i denne planen vår. De gjenstående fire skjermingsverdige objektene samt de øvrige operasjonssentralene inngår i vår femårige plan for objektsikring. Den har per i dag et kostnadsestimat på ca. 300 mill. kr. Her har naturligvis de skjermingsverdige objektene fått prioritet. Vi planlegger for at risikoen for de fire siste skjermingsverdige objektene vil være innenfor den nye sikkerhetslovens bestemmelser, slik vi forstår den, i løpet av 2020.»

I komiteens høring 27. august 2018 uttalte statsministeren:

«Når det gjelder grunnsikringen, er det fortsatt mye som ikke har kommet på plass, slik regjeringen også har varslet Stortinget om både i forrige høring og i budsjettdokumenter. Det er ikke tilfredsstillende at det er slik, men det arbeides nå systematisk og målrettet for å bedre situasjonen. Politiet og Forsvaret er i gang med planer og kostnadsberegninger for å arbeide videre med grunnsikringen av de skjermingsverdige objektene.»

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, finner det ikke tillitvekkende at statsministeren seks år etter behandlingen av rapportene etter 22. juli 2011 fremhever at man nå er i gang med planer og kostnadsberegninger.

Komiteen viser til at Politidirektoratets og Forsvarets operative hovedkvarter er pålagt å ha totaloversikter over nøkkelobjekter og objekter av særlig betydning for samfunnet, innen egne ansvarsområder.

I komiteens kontrollhøring den 27. august 2018 opplyste politidirektør Humlegård at

«(…) politiet eier tolv skjermingsverdige objekter, hvilket kun er en liten andel av det totale antall skjermingsverdige objekter her til lands.»

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser videre til at politidirektøren uttalte:

«(…) at vi nå har to av tolv hvor vi mener at vi er… Og det er det for så vidt Riksrevisjonen selv som bekrefter. Det er noen mindre tiltak som gjenstår.»

Flertallet anser det som svært alvorlig at Justis- og beredskapsdepartementet ikke har sørget for at politiet har foretatt full grunnsikring av sine egne tolv skjermingsverdige objekter, men kun er i ferd med å komme i havn for to av dem. Flertallet registrerer imidlertid at man påberoper seg kompenserende tiltak for en rekke av objektene i påvente av flytting, for eksempel til det nye beredskapssenteret, men uten at det er godtgjort at disse tiltakene tilfredsstiller kravene i gjeldende sikkerhetslov.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at det er opprettet to reserveoperasjonssentraler som kan benyttes dersom én eller flere skulle bli satt ut. For de øvrige skjermingsverdige objektene som ikke tilfredsstiller sikkerhetslovens krav, er det iverksatt kompenserende tiltak, blant annet redundante løsninger, slik at funksjonene opprettholdes dersom noe skulle skje. Det er viktigere at funksjonene opprettholdes enn at selve bygningene som sådan sikres.

Disse medlemmer finner det dessuten påfallende at opposisjonspartiene kritiserer regjeringen for at permanent grunnsikring ikke er på plass på alle de 12 skjermingsverdige objektene på justissektorens område, når de samme partiene forsøkte å stoppe byggingen av beredskapssenteret på Taraldrud. Beredskapssenteret vil sikre en tredjedel av politiets skjermingsverdige objekter.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at initiativet til nytt beredskapssenter ble tatt av den rød-grønne regjeringen og er fulgt opp av sittende regjering. Uenigheten mellom partiene gjaldt lokalisering og ikke hvorvidt det er behov for et slikt senter.

Flertallet vil også understreke alvoret i at Riksrevisjonen finner grunnlag for å hevde at

«(…) verken Justis- og beredskapsdepartementet eller Politidirektoratet har oversikter som viser politiets kapasitet til å sikre og beskytte objekter.»

Flertallet viser til at det heller ikke er avklart hvilke krav og hvilket ambisjonsnivå som legges til grunn for politiets sikring og beskyttelse.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til sine merknader vedrørende bruk av Heimevernet.

Brudd på fastsatte frister

Komiteen registrerer at Riksrevisjonen ser svært alvorlig på at verken Justis- og beredskapsdepartementet eller Forsvarsdepartementet har overholdt fristen for gjennomføring av permanent grunnsikring av de skjermingsverdige objektene i politiet og Forsvaret slik Stortinget forutsatte og som er nedfelt i forskrift om objektsikkerhet. Fristen etter mulighet for fristforlengelse med ett år, utløp 1. januar 2015.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at de frister og kostnader som ble lagt til grunn ved innføringen av objektsikkerhetsforskriften som trådte i kraft 1. januar 2011, var urealistiske. I Ot.prp. nr. 21 (2007–2008) side 42 pkt. 9.2 ble det dessuten lagt til grunn at «forslagene sett under ett ikke bør innebære vesentlig økte kostnader». I kgl. res. fra oktober 2010 der forskrift ble fastsatt og lovendring ble besluttet trådt i kraft, står det at «de nye bestemmelsene innebærer derfor i seg selv ikke nye kostnader.» Sett i ettertid har objektsikring kostet milliarder av kroner. I høringen kom det dessuten fram at det fantes begrensede ressurser hos Forsvaret og politiet som hadde denne form for kompetanse. Tilsvarende gjaldt for entreprenører som skulle utføre selve arbeidet og som måtte ha den nødvendige sikkerhetsklarering.

Disse medlemmer viser til det forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen sa under den åpne høringen i Stortinget 27. august 2018:

«Kompetansen og ressursbehovet for å kartlegge og beskrive det store antallet skjermingsverdige objekter har vært langt mer krevende enn først antatt i 2011. Ressursbehovet for å iverksette tiltak er også langt mer omfattende og tidkrevende enn først forutsatt. Dette er etter min vurdering hovedgrunnen til at tidsfristen i forskriften ikke er overholdt.»

I forsvarsministerens brev av 22. mai 2018 til Riksrevisjonen skriver han:

«Jeg mener tidsfristene som i sin tid ble satt av Jens Stoltenbergs andre regjering for å etablere en permanent grunnsikring i henhold til lov og forskrift var for optimistiske og basert på et ufullstendig beslutningsgrunnlag.»

Han viser videre til følgende:

«Tilstandsoversikten utvikles fortløpende og forventes ferdigstilt senest i 2022, mens etableringen av selve grunnsikringen for samtlige skjermingsverdige objekter er planlagt ferdigstilt innen 2025.»

Disse medlemmer viser også til det direktøren for Nasjonal sikkerhetsmyndighet Kjetil Nilsen sa under den åpne høringen 27. august 2018:

«Sikringen av skjermingsverdige objekter i justis- og forsvarssektorene er ikke der den bør være, og det vil ta tid å komme dit. En årsak til dette er at ressursbehovene ved innføringen av objektsikkerhetsregelverket etter sikkerhetsloven i 2011 ble vurdert for lavt. Ettertiden har avdekket et større ressursbehov både når det gjelder økonomi, og når det gjelder tilgjengelig kompetanse.»

Komiteen viser til at fristen i første omgang ble fastsatt av den rød-grønne regjeringen, men ble forsterket og understreket av et samlet storting under behandlingen av utredningen fra Stortingets særskilte komité under ledelse av Knut Arild Hareide.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til følgende merknad fra Den særskilte komité i Innst. 207 S (2011–2012):

«Komiteen viser til at førstegangsfastsettelse av sikkerhetsklassifisering og vurdering av tiltak mot etterretningstrussel i forbindelse med klassifisering, skal skje senest to år etter ikrafttredelsen av regelverket, dvs. i løpet av 2012. Gjennomføringen av sikkerhetstiltak på bakgrunn av fastsatt sikkerhetsklassifisering mv. skal skje så raskt som mulig, og senest tre år etter ikrafttredelsen, dvs. i løpet av 2013. Komiteen understreker betydningen av at dette følges opp innen de angitte tidsfristene.»

Disse medlemmer har merket seg at klassifiseringen skulle vært gjennomført i løpet av 2012 og at sikringstiltakene skulle vært gjennomført senest tre år etter ikrafttredelsen 1. januar 2011, dvs. innen utgangen av 2013.

Komiteen har imidlertid merket seg at forsvarsministeren i sitt brev til komiteen av 21. september 2018 opererer med 2025 som

«(…) sluttdatoen for en planramme til et investeringsprogram i Forsvarsdepartementets perspektivplan for eiendom, bygg og anlegg.»

Komiteen registrerer også at det legges opp til at det først skal foreligge en fullstendig tilstandsrapport i 2022.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, vil bemerke at det ikke er tillitvekkende, men svært foruroligende at det vil ta mange år, kanskje ut over 2025, før de krav til sikring man kan forvente kan innfris.

Flertallet konstaterer at det ville ha krevd en betydelig sterkere innsats enn den regjeringen har lagt opp til, dersom kravene til permanent grunnsikring i henhold til lov og forskrift skulle vært innfridd. Flertallet finner det sterkt kritikkverdig at regjeringen ikke har kommet tilbake til Stortinget med forslag til ny frist eller med forslag om å endre gjeldende bestemmelse.

Flertallet viser til at det er regjeringens plikt å følge opp Stortingets forutsetninger. Makter ikke regjeringen å gjennomføre Stortingets forutsetninger, skal dette meddeles Stortinget.

Flertallet viser til uttalelse fra riksrevisor Per-Kristian Foss til ABC-nyheter 28. august 2018:

«Regjeringen er ikke bare på overtid, det er hinsides alle frister.»

Flertallet slutter seg til dette.

Bedring i oppfølgingen av politiets og Forsvarets bruk av sikringsstyrker

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, noterer at bruken av sikringsstyrker er noe bedret siden Riksrevisjonens forrige rapport, men at innsatsen fortsatt ligger langt bak det Stortinget har forutsatt. Videre mangler det avklaringer og analyser av politiets og Heimevernets kapasitet til og planer for å sikre og beskytte objekter ved bruk av sikringsstyrker.

Flertallet registrerer at Riksrevisjonen fortsatt betegner situasjonen som «svært alvorlig», noe som innebærer at man anser at konsekvensene for samfunnet eller berørte borgere er svært alvorlige, for eksempel risiko for liv eller helse. Tre år etter forrige undersøkelse har man følgelig ikke sikret seg at politiet og Forsvaret ved Heimevernet har kapasitet til å sikre og beskytte de utpekte objektene ved bruk av sikringsstyrker.

Flertallet deler Riksrevisjonens vurdering.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at Riksrevisjonen legger til grunn at Heimevernet skal kunne sikre og beskytte alle sivile og militære nøkkelobjekter, samtidig som de også skal sikre alle objekter som politiet har forhåndsplanlagt med bistand fra Forsvaret.

Disse medlemmer viser til at dersom en slik situasjon oppstår, vil Norge være i en krigssituasjon og at Forsvarets samlede ressurser da må prioriteres for å bekjempe en motstander og beskytte våre verdier. I en slik situasjon må sjef FOH prioritere bruken av styrkene, jamfør det forsvarssjefen sa under den åpne høringen. Heimevernet har aldri vært dimensjonert for å kunne sikre alle skjermingsverdige objekter samtidig. Heimevernet har som en av hovedoppgavene å sikre de sivile og militære nøkkelpunktene.

For øvrig skal det bemerkes at dersom sivile objekter beskyttes med militært personell, så blir disse objektene lovlige militære mål. Disse medlemmer viser til det forsvarssjefen sa under høringen 27. august 2018:

«Vi snakker om en krigssituasjon eller når krig truer, hvor vårt oppdrag og vår prioritering ligger hos nøkkelobjektene. Nøkkelobjektene er lovlige militære mål. Så kan man selvfølgelig diskutere om man skal beskytte sivile objekter, men da burde de sivile objektene i utgangspunktet ha vært gjort til nøkkelobjekter. For i det øyeblikket vi beskytter noe i en krigssituasjon, gjør vi objektet til et lovlig militært mål. Det er derfor vi velger å gjøre sivile objekter til nøkkelobjekter. Øvrige objekter ønsker vi fra Forsvarets side ikke å beskytte i en krigssituasjon – men selvfølgelig, som det står i forskriften, kan regjeringen beslutte at vi skal beskytte andre sivile objekter på lik linje med nøkkelobjektene. Men da er det et bevisst valg at dette er så kritisk for forsvarsevnen at vi gjør det selv om det ikke er forhåndsutpekt. Der ligger nyansen. Når det gjelder nøkkelobjektene, har vi tilstrekkelig med styrker til å beskytte dem.»

Disse medlemmer viser til at det i dag foreligger planer for 94 pst. av Forsvarets nøkkelobjekter. Disse medlemmer viser videre til at forsvarssjefen i høringen 27. august 2018 understreket at prosentandelen kan stige, men fordi det er en årlig revisjon av objektene, vil det alltid være et visst etterslep fra objektene er utpekt til planene er ferdigstilt. Forsvaret har også planer for om lag 80 pst. av politiets forhåndsutpekte objekter.

Disse medlemmer påpeker at forsvarssjefen og sjef Heimevernet understreket at Forsvaret også har et oppdrag om å sikre objekter som ikke er forhåndsutpekt, og at de således også har evne til å sikre de objektene som det ikke foreligger klare objektplaner for.

Disse medlemmer mener det er positivt at Heimevernet øver regelmessig på alle nøkkelobjektene og viser til at det ble gjennomført øving på 36 pst. av nøkkelobjektene i 2017, at det hittil i 2018 er øvd på 31 pst. av nøkkelobjektene, og at det er planlagt øving på 34 pst. av objektene i 2019, noe som innebærer at Heimevernet øver på alle sine nøkkelobjekter i løpet av en treårsperiode.

Disse medlemmer anerkjenner at det foreligger en omforent enighet mellom Heimevernet og politiet om at hvert politidistrikt og heimevernsdistrikt som et minimum skal gjennomføre en samøvelse hvert år.

Særlig om Heimevernet

Komiteen viser til at Riksrevisjonens undersøkelse slår fast at det fortsatt er svakheter i Heimevernets operative evne. Det gjelder mangler i visse materiellkategorier, bemanning og kompetanse.

Komiteen viser i den sammenheng til forsvarsministerens brev av 21. september 2018 med svar på komiteens spørsmål i brev av 6. og 13. september 2018, om Heimevernet hadde «flere beredskapsklare områder per 31. desember 2017 enn i 2014».

Forsvarsministeren skrev:

«Sett i forhold til januar 2015, med nye og strengere kriterier, har det vært mer enn dobling av beredskapsklare områder til desember 2017.»

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, finner – basert på gjennomførte høringer og mottatt dokumentasjon – at forsvarsministerens fremstilling er lite dekkende for den faktiske situasjonen.

Flertallet vil også bemerke at de opplysninger HV-sjefen ga under komiteens åpne høring om situasjonen for beredskapsklare områder i perioden fra 2014 til i dag, heller ikke var i samsvar med den faktiske situasjonen.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at Heimevernet er betydelig styrket de siste årene gjennom budsjettforlik mellom de fire ikke-sosialistiske partiene. Bare i 2017 ble Heimevernet styrket med 191 mill. kroner blant annet for å ta igjen et langvarig etterslep på vedlikehold, reservedeler og ammunisjon. Heimevernet er dessuten tilført nye håndvåpen som HK 416 og vil få nye feltvogner i nærmeste fremtid.

Disse medlemmer viser også til det sjef Heimevernet, Eirik Johan Kristoffersen, sa under den åpne høringen i Stortinget 27. august 2018:

«Heimevernet tilføres stadig mer materiell og ammunisjon i sine beredskapslagre. Denne materielle oppfyllingen er en del av det som kalles grunnmurssatsingen i langtidsplanen. Ambisjonen er at Heimevernet skal ha fylt sine lagre med oppdragskritisk materiell i løpet av 2018, med unntak av det materiellet som skal leveres i nye prosjekter.»

Disse medlemmer viser videre til det sjef Heimevernet, Eirik Johan Kristoffersen, sa om den operative evnen til Heimevernet under den åpne høringen i Stortinget 27. august 2018:

«Den operative statusen til Heimevernet har vært i kontinuerlig bedring de siste årene.»

Når det gjelder beredskapsklare områder, svarte sjef Heimevernet følgende:

«Det har vært en økning i antall beredskapsklare heimevernsområder, helt tydelig.»

Det er oppsiktsvekkende at komiteens flertall mener at Heimevernets operative status ikke er blitt bedre de siste årene med nytt materiell, endret struktur og mer tid til øving.

Manglende felles forståelse av objektsikringsinstruksen

Komiteen viser videre til at Riksrevisjonen kritiserer Politidirektoratets og Forsvarets manglende felles forståelse av objektsikringsinstruksen, og deres uenighet om hvorvidt denne bør endres eller ikke. Dette står i sterk kontrast til statsministerens uttalelse under kontroll- og konstitusjonskomiteens høring 21. mars 2017 hvor hun uttalte:

«Men jeg er nok ikke i stand til å se at dette er et samordningsspørsmål. Jeg ser ikke hvor samordningsproblemet er. Og når det gjelder politiets og Forsvarets samarbeid, mener jeg faktisk at det er bra, og det er løst. Den delen må være den eneste delen av denne saken jeg mener har en samordningsside ved seg.»

Komiteen registrerer statsministerens uttalelse og viser i den sammenheng til brev av 23. mai 2018 fra justis-, beredskaps- og innvandringsminister Tor Mikkel Wara til Riksrevisjonen hvor han skriver:

«Jeg ser, i likhet med Riksrevisjonen, behov for å gjennomgå og eventuelt revidere instruksen med sikte på blant annet å tydeliggjøre ansvarsforhold samt forståelsen og samarbeidet mellom de to sektorene. En gjennomgang av objektsikringsinstruksen vil iverksettes i inneværende år, i tett samarbeid mellom justis- og forsvarssektorene.»

Komiteen registrerer imidlertid justis-, beredskaps- og innvandringsministerens svar til komiteen i brev av 21. september 2018 hvor han skriver:

«Spørsmål knyttet til samarbeidet mellom fylkesmennene og politidistriktene vil naturlig inngå i arbeidet med en gjennomgang og eventuell revisjon av objektsikringsinstruksen.»

Komiteen forutsetter at Stortinget informeres om fremdriften.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, finner det kritikkverdig at en slik gjennomgang fortsatt ikke har funnet sted, men forutsetter at gjennomgangen nå blir gjennomført i tråd med justis- og beredskapsministerens uttalte intensjoner.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til forsvarssjefen og politidirektøren som under høringen uttalte at de ikke er uenige om forståelsen av instruksen, men at det har vært diskusjoner om tidspunktet for når en gjennomgang burde finne sted. Partene ble enige om at dette arbeidet burde starte opp når ny sikkerhetslov var på plass og etter at Riksrevisjonens nye rapport forelå. Arbeidet startet derfor opp sommeren 2018.

Disse medlemmer viser til at partene opplever samarbeidet som godt og at det fungerer slik som forutsatt.

Svakheter ved prosess for utpeking av nøkkelobjekter

Komiteen har merket seg Riksrevisjonens påpeking av manglende kontakt mellom Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og fylkesmennene ved utpeking av sivile nøkkelobjekter, og finner det lite tilfredsstillende at Forsvarsdepartementet og Forsvaret i liten grad har igangsatt prosesser for å sikre at aktuelle objekter blir pekt ut.

Manglende informasjon om antatte kostnader

Komiteen finner det kritikkverdig at Stortinget ikke er blitt informert om planer for og kostnadene ved etablering av grunnsikring av de skjermingsverdige objektene i politiet og forutsetter at kostnadsoverslag og bevilgninger til dette formålet fremgår av fremtidige statsbudsjett.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser i den sammenheng til flertallsmerknaden i Innst. 483 S Tillegg 1 (2016–2017), hvor det står at

«(…) for skjermingsverdige objekter i justissektoren er det statsråden selv som må legge fram et budsjett for Stortinget som reflekterer behovet for å sikre skjermingsverdige objekter. En del av å ta beredskap på alvor er å faktisk bevilge de ressursene som er nødvendige.»

Flertallet registrerer at justis- og beredskapsministeren fram til og med budsjettet for 2018 ikke har fremlagt et budsjett i tråd med flertallsmerknaden.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at det i statsbudsjettet for 2018 er bevilget 660 mill. kroner til bygging av nytt beredskapssenter for politiet. Når senteret tas i bruk, vil vi ha ivaretatt objektsikkerheten for en tredjedel av politiets skjermingsverdige objekter. Over flere år, herunder 140 mill. kroner på 2018-budsjettet, er det bevilget betydelige midler til IKT-sikkerhet. Innen 2020 er det relokalisert, og dermed sikret, to store IKT-infrastrukturobjekter. Disse medlemmer viser videre til at det i statsbudsjettet for 2019 er gitt en bred omtale av status for objektsikkerhet i justissektoren og fremdriftsplan for det videre arbeidet.

Uriktige og/eller mangelfulle opplysninger

Komiteen viser til Grunnloven § 82 som et samlet storting stilte seg bak da paragrafen ble vedtatt i 2007. Her slås det fast at

«Regjeringen skal meddele Stortinget alle de opplysninger som er nødvendige for behandlingen av de saker den fremlegger. Intet medlem av statsrådet må fremlegge uriktige eller villedende opplysninger for Stortinget eller dets organer.»

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, konstaterer at statsministeren og andre medlemmer av regjeringen i denne saken ved flere anledninger har gitt Stortinget og offentligheten mangelfull, og til dels direkte feilaktig, informasjon.

I kontroll- og konstitusjonskomiteens høring 21. mars 2017 uttalte statsministeren:

«Det er gjort veldig mye siden vi ble klar over det, at det f.eks var blitt sendt melding fra Politidirektoratet om at her var all objektsikring klar, når det faktisk ikke var faktum.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til det statsministeren faktisk sa i høringen 27. august 2018:

«I forrige høring uttrykte jeg at opplysningene om at det ble rapportert grønt, var en av grunnene til at regjeringen ikke var klar over situasjonen den gangen. Det er på det rene at Politidirektoratet rapporterte feil i 2015 på spørsmålet om sikringsstyrker. På grunnsikringen ble det ikke rapportert feil fra POD.

I budsjettet for 2016 ble det rapportert til Stortinget om status for grunnsikringen på en måte som ga feilaktig inntrykk. Dette har blitt rettet opp i senere proposisjoner og meldinger. I tillegg var regjeringsmedlemmene og etatssjefene entydig i forrige høring på at det fortsatt gjensto mye på den permanente grunnsikringen.

Men jeg ser at jeg har vært upresis i forrige høring om hva som ble feilaktig rapportert, og hvordan, og det er ikke blitt skilt mellom sikringsstyrker og permanent grunnsikring. Jeg uttalte meg om denne rapporteringen i spørsmålsrunden, ikke i mitt hovedinnlegg, og med henvisning til opplysninger som hadde fremkommet tidligere i høringen, bl.a. fra politidirektøren og tidligere justisminister Anundsen.»

Komiteen viser til at Politidirektoratet riktignok hadde feilrapportert, men ikke om den totale objektsikringen.

Politidirektør Humlegård uttalte i komiteens høring 27. august 2018 følgende:

«Vi laget en liste over oppfølging etter terroranslagene i 2011 og det som kom av rapporter og kommisjonsarbeid. Det er en liste på ca. 200 forskjellige tiltak. Et av disse handlet om dette med å utarbeide et koordinert planverk for bruk av beskyttelse og bruk av sikringsstyrker. Dette var rapporteringspunkt nr. 33. Der, på det punktet brukte vi grønn farge i 2014 og 2015. Det var feil.»

Komiteen har merket seg at statsministeren i komiteens høring 27. august 2018 modererte påstanden om at feilrapporteringen gjaldt all objektsikring, til bare å omfatte spørsmålet om sikringsstyrker.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, registrerer imidlertid at innrømmelsen først kom nesten tre år etter at Justis- og beredskapsdepartementet i november 2015 ble orientert om feilen. På denne bakgrunn er det også grunn til å stille spørsmål ved hvilke opplysninger som tilflyter regjeringens sikkerhetsutvalg. Flertallet viser også til feilinformasjonen i forslaget til statsbudsjettet for Justis- og beredskapsdepartementet for 2016. På tross av at departementet ble informert fra Politidirektoratet – både i form av brev, jf. Politidirektoratets brev av 20. november 2015, og på annen måte før Stortingets endelige behandling av budsjettet for 2016 – ble ikke informasjonen videreformidlet til Stortinget.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at feilrapporteringen ble korrigert i budsjettproposisjonen for påfølgende år, og at det derfor ikke er korrekt at dette først ble rettet opp nesten 3 år senere.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, finner det svært alvorlig og oppsiktsvekkende at statsministeren, som leder regjeringens sikkerhetsutvalg, ikke har en klar formening om hva objektsikringsdiskusjonen dreier seg om, og at hun i det offentlige rom gir et feilaktig bilde av hva Riksrevisjonens undersøkelse omfatter. Under partilederdebatten i Arendalsuka i august 2018 uttalte statsministeren:

«Nei, det er ikke snakk om vann og strøm. Det er snakk om politiets egne bygninger og snakk om Forsvarets egne bygninger.»

Videre i debatten understrekte hun:

«Dette dreier seg om en ting: De fysiske bygningene til politiet og Forsvaret.»

Disse påstandene er direkte feil.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at Riksrevisjonens rapport ikke omhandler grunnsikring av sivile objekter, kun politiets og Forsvarets egne bygninger. Rapporten omhandler imidlertid også bruk av sikringsstyrker (politiet og Heimevernet) for å sikre alle sivile objekter, herunder de som ikke ligger under politiet.

Disse medlemmer finner det noe underlig at en TV-debatt i Arendalsuka skal danne grunnlag for feilrapportering til Stortinget. Polemisering over uttalelser i en partilederdebatt hører ikke hjemme i en innstilling om et såpass alvorlig tema og hvor det kan være tale om konstitusjonelt ansvar.

Komiteen konstaterer at statsministeren har innrømmet at hun har kommet med det hun selv omtaler som noen upresise uttalelser.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, anser det imidlertid for svært alvorlig og lite tillitvekkende at en statsminister med det øverste ansvaret for landets beredskap, ikke har oversikt over hva objektsikring faktisk innebærer. At hun gir uttrykk for at hun har satt seg inn i sakskomplekset og uttaler seg i media på feilaktig måte, gjør situasjonen om mulig enda mer alvorlig.

Komiteen viser videre til fremstillingen av regjeringens arbeid med objektsikring i Prop. 1 S (2018–2019) Forsvarsdepartementet, tilsvarende i Prop. 1 S (2018–2019) Justis- og beredskapsdepartementet, hvor det står:

«I juni 2018 la Riksrevisjonen fram Dokument 3:11 (2017–2018) Riksrevisjonens undersøkelse av oppfølging av objektsikring. Denne rapporten bekrefter at det har skjedd klare forbedringer siden 2015, men at det fremdeles gjenstår mye arbeid.»

Riksrevisjonens hovedfunn er blant annet:

  • at Forsvarsdepartementet ikke i nødvendig grad har sørget for grunnsikringen av skjermingsverdige objekter i samsvar med sikkerhetsloven og Stortingets forutsetninger.

  • at det vil ta lang tid før skjermingsverdige objekter i Forsvaret er i samsvar med sikkerhetsloven og Stortingets forutsetninger.

  • at Forsvarets plan om etablering av grunnsikring innen 2025 ikke er i tråd med Stortingets vedtak og forutsetninger.

Under bruk av sikringsstyrker sier Riksrevisjonen at situasjonen er bedret, men svært alvorlig, en betegnelse som i Riksrevisjonens kritikkformer brukes om forhold der konsekvensene for samfunnet eller berørte borgere er svært alvorlige, for eksempel risiko for liv eller helse.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, vil understreke at situasjonen fortsatt er svært alvorlig og mener regjeringens fremstilling av status fremstår som en sterkt sminket versjon av virkeligheten.

Flertallet viser også til at Stortinget ikke på noe tidspunkt har fått seg forelagt noen oversikt over hvilke kostnader som ville påløpe ved en gjennomføring av grunnsikring av skjermingsverdige objekter i henhold til forskrift om objektsikkerhet. Dette er informasjon Stortinget er helt avhengig av for å kunne bevilge tilstrekkelige midler til å ivareta befolkningens sikkerhet.

Flertallet viser også til at de dokumentene komiteen har fått innsyn, i dokumenterer at mangelfull finansiering av grunnsikring har vært tema i dialogen mellom Politidirektoratet og Justis- og beredskapsdepartementet, men uten at regjeringen har prioritert å bruke midler på dette.

Flertallet anser det som svært kritikkverdig at Stortinget ikke har mottatt korrekt og utfyllende informasjon om status for objektsikring og kostnadsestimatene forbundet med dette.

Avsluttende bemerkninger

Komiteen viser til daværende stortingsrepresentant Erna Solbergs uttalelse i forbindelse med fremleggelsen av 22. juli-rapporten hvor hun uttalte:

«Det er derfor jeg alltid har ment at gode politikere ikke kan nøye seg med å være offensive i media, de må også følge opp vedtakene sine, tørre å engasjere seg i detaljene og hvordan politikken faktisk virker for vanlige mennesker. Det er her jeg mener at Stoltenberg-regjeringen har sviktet mest. Det har blitt for mye mediehåndtering og for lite gjennomføringskraft. Derfor mener jeg at statsministeren og statsministerens kontor må ta ansvaret for gjennomføringskraften i en regjering.»

Komiteen konstaterer at Stortingets forutsetninger om objektsikring etter fem år fortsatt ikke er innfridd.

Komiteen vil på generelt grunnlag understreke at Riksrevisjonens rapport viser at det gjenstår mye før Stortingets vedtak og forutsetninger kan anses oppfylt.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at dette står i sterk kontrast til statsministerens uttalelser i høringen 21. mars 2017 i forbindelse med forrige behandling av sak om objektsikring. Der ga statsministeren uttrykk for at funnene var riktige på det tidspunkt de var gjort, men at regjeringen hadde brakt forholdene i orden. Statsministeren ble i den sammenheng også spurt om sitt ansvar og svarte:

«Som statsminister har jeg altså ansvar for å lede og koordinere regjeringens arbeid. Jeg skal se totalbildet for å ta vurderinger og støtte statsrådene innenfor deres eget ansvarsområde og støtte justis- og beredskapsministeren med å løfte beredskap samlet sett.»

Komiteen viser videre til at statsministeren i samme høring opplyste at

«(…) regjeringen var ikke klar over at situasjonen var sånn før vi faktisk fikk Riksrevisjonens rapport, og fikk status på det. Det var da man først så at det lå dårligere an. Så er det slik at både Forsvarsdepartementet og Justisdepartementet er blant de områdene som under denne regjeringen har vært prioritert økonomisk. Heimevernet har vært prioritert økonomisk, som gir større muligheter, Forsvaret generelt har vært prioritert økonomisk, og Justisdepartementet har hvert eneste år fått betydelig økte bevilgninger.»

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til uttalelsen og vil understreke at det er alvorlig grunn til bekymring når en statsminister som er ansvarlig for koordinering av landets beredskap, ikke er kjent med tingenes tilstand, men er avhengig av innspill fra Riksrevisjonen.

Flertallet registrerer imidlertid at statsministeren i høringen 27. august 2018 kom med innrømmelser, som for eksempel:

«Jeg mener ikke at vi sier mye feil, men det er feil, og det er mangel på presisjon.»

Flertallet vil understreke at Stortinget og befolkningen må kunne stole på at det landets statsminister uttaler er korrekt og dekkende.

Flertallet konstaterer at behandlingen av Riksrevisjonens rapport om objektsikring avdekker alvorlig kunnskapsmangel blant regjeringens medlemmer kombinert med svak gjennomføringskraft. Behandlingen viser også manglende koordinering og sviktende samhandling mellom departementene og andre relevante aktører.

En regjerings viktigste oppgave er å sørge for innbyggernes sikkerhet. Riksrevisjonens rapport viser med all tydelighet at denne oppgaven ikke har vært tilstrekkelig prioritert fra regjeringens side, og at oppfølgingen har sviktet fundamentalt.

Komiteen viser til Riksrevisjonens anbefalinger:

«Riksrevisjonen anbefaler at Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet

  • Sørger for forpliktende framdriftsplan og finansiering, slik at permanent grunnsikring av skjermingsverdige objekter i politiet og Forsvaret blir etablert i tråd med Stortingets forutsetninger

  • Iverksetter nødvendige midlertidige tiltak for skjermingsverdige objekter i politiet og Forsvaret i samsvar med sikkerhetsloven, fram til permanent grunnsikring er etablert

  • Sikrer felles forståelse av objektsikringsinstruksen mellom departementene

  • Avklarer og sørger for at politiet og Heimevernet har nødvendig kapasitet, hver for seg og sammen, til å sikre og beskytte objekter ved bruk av sikringsstyrker.»

Komiteen forutsetter at regjeringen følger opp anbefalingene, og at Stortinget senest i forbindelse med revidert budsjett for 2019 får seg forelagt en helhetlig plan for oppfølging, herunder tidsplan for gjennomføring og forventede kostnader.

Konklusjon

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, ser svært alvorlig på

  • at objektsikringen i Forsvaret og politiet fortsatt ikke er i tråd med forskrift om objektsikkerhet og objektsikringsinstruksen

  • at Justis- og beredskapsdepartementet ikke har prioritert sikring av egne objekter

  • at Forsvarsdepartementet fortsatt ikke har oversikt over tilstanden på sine objekter, eller gjennomført nødvendig sikring av disse

  • at regjeringen ikke har informert Stortinget om utsettelser

  • at regjeringen har holdt tilbake informasjon om forventede kostnader

  • at det ved fjorårets høring ble tegnet et sminket bilde av den faktiske situasjonen

  • at regjeringen i offentligheten forsøker å avdramatisere situasjonen ved å innskrenke hva Riksrevisjonens rapport faktisk beskriver

  • at det fortsatt er svakheter ved Forsvarets prosess med utpekingen av sivile nøkkelobjekter

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget beklager regjeringens manglende oppfølging av objektsikring hva gjelder grunnsikring av skjermingsverdige objekter og sikring og beskyttelse av objekter ved bruk av sikringsstyrker fra politiet og Forsvaret ved Heimevernet, herunder mangelfull informasjon til Stortinget om utsettelser og kostnader.»

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at Riksrevisjonens rapport til Stortinget i 2016 omtalte vesentlige svakheter i Politidirektoratets og Forsvarets objektsikring som var av en slik karakter at dette flertallet i sine merknader betegnet regjeringens håndtering som sterkt kritikkverdig. Dette flertallet mener oppfølgingen heller ikke i ettertid har vist seg å være i tråd med Stortingets forventninger, og at det ikke er iverksatt tilstrekkelige tiltak i perioden fra den første rapporten ble behandlet og frem til i dag. Dette flertallet mener dette er sterkt kritikkverdig og svært alvorlig.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget mener det er sterkt kritikkverdig og svært alvorlig at regjeringen ikke har fulgt godt nok opp arbeidet med objektsikring hva gjelder grunnsikring av skjermingsverdige objekter og beskyttelse av objekter ved bruk av sikringsstyrker fra politiet og Forsvaret ved Heimevernet, samt at det har vært gitt mangelfull informasjon til Stortinget om utsettelser og kostnader.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti vil understreke at statsministeren under høringene har gitt uttrykk for at hun tar saken på største alvor. Objektsikring er et komplekst og dynamisk arbeid, og disse medlemmer mener det er positivt at statsministeren langt på vei deler den virkelighetsbeskrivelsen Riksrevisjonen har gitt. Regjeringen har nå åpnet opp for å legge fram en konkret plan for det videre arbeidet med oversikt over økonomi og fremdrift, noe disse medlemmer mener bør gi et godt grunnlag for regjeringens videre arbeid.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at det norske samfunnet er utsatt for en rekke trusler og at trusselbildet er sammensatt. Ensidig fokus på objektsikring kan gå ut over terrorsikring av myke mål og cyberangrep fra statlige aktører. Disse medlemmer mener at denne typen trusler også må tas på alvor.

Mye av etterretningsaktiviteten rettet mot Norge finner sted i det digitale rom, og stort sett dreier denne aktiviteten seg om å hente ut informasjon. Aktørene har imidlertid både evne og vilje til å utføre cyberangrep. Når det gjelder terrortrusselen, har PST i sin årlige trusselvurdering vurdert det «som mulig at det vil forekomme forsøk på terrorangrep». Det er særlig myke mål som er utsatt.

Disse medlemmer påpeker at arbeidet med beredskap, også objektsikring, aldri er eller kan bli ferdig. Arbeidet må kontinuerlig tilpasses det til enhver tid gjeldende trusselbilde. Disse medlemmer advarer mot en statisk forståelse av beredskapsutfordringene, og mener at vi ikke må komme i den situasjon der fokus på objektsikring går ut over terrorsikring av myke mål og cyberangrep fra statlige aktører.

Disse medlemmer viser til at regjeringen under statsministerens ledelse har prioritert samfunnssikkerhet og beredskap høyt. Alle anbefalinger fra Gjørv-kommisjonen er nå fulgt opp eller under kontinuerlig oppfølging.

En rekke tiltak er iverksatt for å avklare ansvarsforhold og styrke samarbeidet mellom politiet og Forsvaret. Deriblant en ny bistandsinstruks for Forsvarets bistand til politiet, og en ny sikkerhetslov som ble enstemmig vedtatt av Stortinget i 2017. Disse medlemmer understreker videre at det i regjeringsperioden er bevilget meget store summer til fysisk grunnsikring av skjermingsverdige objekter og til samfunnssikkerhet og beredskap for øvrig.

Statsministeren ga i den åpne høringen uttrykk for at man imidlertid ikke var kommet så langt som man ønsket. Hun tok også på vegne av regjeringen selvkritikk for at det ikke var gitt en tidligere, tydeligere og mer samlet fremstilling av hvor komplekst og krevende arbeidet med objektsikkerhet har vært. Disse medlemmer er glad for denne erkjennelsen fra regjeringens side.

4. Forslag fra mindretall

Forslag fra Kristelig Folkeparti:
Forslag 1

Stortinget mener det er sterkt kritikkverdig og svært alvorlig at regjeringen ikke har fulgt godt nok opp arbeidet med objektsikring hva gjelder grunnsikring av skjermingsverdige objekter og beskyttelse av objekter ved bruk av sikringsstyrker fra politiet og Forsvaret ved Heimevernet, samt at det har vært gitt mangelfull informasjon til Stortinget om utsettelser og kostnader.

5. Komiteens tilråding

Komiteens tilråding til romertall I fremmes av komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget til å fatte følgende

vedtak:
I

Stortinget beklager regjeringens manglende oppfølging av objektsikring hva gjelder grunnsikring av skjermingsverdige objekter og sikring og beskyttelse av objekter ved bruk av sikringsstyrker fra politiet og Forsvaret ved Heimevernet, herunder mangelfull informasjon til Stortinget om utsettelser og kostnader.

II

Dokument 3:11 (2017–2018) – Riksrevisjonens undersøkelse av oppfølging av objektsikring – vedlegges protokollen.

Vedlegg

Vedlegg 1 Brev datert 14. august 2018 fra kontroll- og konstitusjonskomiteen til justis-, beredskaps- og innvandringsministeren

Vedlegg 2 Brev datert 16. august 2018 m/ graderte vedlegg fra Justis- og beredskapsdepartementet til kontroll- og konstitusjonskomiteen

Vedlegg 3 Brev datert 6. september 2018 fra kontroll- og konstitusjonskomiteen til statsministeren

Vedlegg 4 Brev datert 6. september 2018 fra kontroll- og konstitusjonskomiteen til justis-, beredskaps- og innvandringsministeren

Vedlegg 5 Brev datert 6. september 2018 fra kontroll- og konstitusjonskomiteen til forsvarsministeren

Vedlegg 6 Brev datert 10. september 2018 fra statsministeren til kontroll- og konstitusjonskomiteen

Vedlegg 7 Brev datert 11. september 2018 fra justis-, beredskaps- og innvandringsministeren til kontroll- og konstitusjonskomiteen

Vedlegg 8 Brev datert 13. september 2018 fra kontroll- og konstitusjonskomiteen til statsministeren

Vedlegg 9 Brev datert 13. september 2018 fra kontroll- og konstitusjonskomiteen til justis-, beredskaps- og innvandringsministeren

Vedlegg 10 Brev datert 13. september 2018 fra kontroll- og konstitusjonskomiteen til forsvarsministere

Vedlegg 11 Brev datert 21. september 2018 fra statsministeren til kontroll- og konstitusjonskomiteen

Vedlegg 12 Brev datert 21. september 2018 fra justis-, beredskaps- og innvandringsministeren til kontroll- og konstitusjonskomiteen

Vedlegg 13 Brev datert 21. september 2018 fra forsvarsministeren til kontroll- og konstitusjonskomiteen

Ikke vedlagt Gradert brev datert 24. september 2018 m/ graderte vedlegg fra justis-, beredskaps- og innvandringsministeren til kontroll- og konstitusjonskomiteen

Ikke vedlagt Gradert brev datert 27. september 2018 m/ graderte vedlegg fra forsvarsministeren til kontroll- og konstitusjonskomiteen

Vedlegg 14 Brev datert 3. oktober 2018 fra kontroll- og konstitusjonskomiteen til statsministeren

Vedlegg 15 Brev datert 4. oktober 2018 fra statsministeren til kontroll- og konstitusjonskomiteen

Ikke vedlagt Gradert brev datert 15. oktober 2018 m/ graderte vedlegg fra forsvarsministeren til kontroll- og konstitusjonskomiteen

Vedlegg 16 Brev datert 16. oktober 2018 fra kontroll- og konstitusjonskomiteen til

Vedlegg 17 Brev datert 16. oktober 2018 fra kontroll- og konstitusjonskomiteen til justis-, beredskaps- og innvandringsministeren

Vedlegg 18 Brev datert 16. oktober 2018 fra kontroll- og konstitusjonskomiteen til forsvarsministeren

Vedlegg 19 Brev datert 16. oktober 2018 m/ graderte vedlegg fra forsvarsministeren til kontroll- og konstitusjonskomiteen

Vedlegg 20 Brev datert 23. oktober 2018 fra statsministeren til kontroll- og konstitusjonskomiteen

Vedlegg 21 Brev datert 23. oktober 2018 fra forsvarsministeren til kontroll- og konstitusjonskomiteen

Vedlegg 22 Brev datert 23. oktober 2018 fra kontroll- og konstitusjonskomiteen til forsvarsministeren

Vedlegg 23 Brev datert 24. oktober 2018 fra justis-, beredskaps- og innvandringsministeren til kontroll- og konstitusjonskomiteen

Vedlegg 24 Brev datert 31. oktober 2018 fra forsvarsministeren til kontroll- og konstitusjonskomiteen

Vedlegg 25 Brev datert 31. oktober 2018 fra Riksrevisjonen til kontroll- og konstitusjonskomitee

Vedlegg 26 Referat fra åpen høring 27. august 2018

Vedleggene finnes kun i PDF, se merknadsfelt

Oslo, i kontroll- og konstitusjonskomiteen, den 29. november 2018

Dag Terje Andersen

leder og ordfører