Søk

Innhold

Merknad

Klikk HER for vedlegg 1 i pdf Klikk HER for vedlegg 2 i pdf

11. Forskning under Nærings- og fiskeridepartementet

Under programkategorien 17.20 Forskning og innovasjon behandles i denne innstillingen Nærings- og fiskeridepartementets tilskudd gjennom Norges forskningsråd, herunder blant annet tilskudd til marin forskning, samt kapitlene for Havforskningsinstituttet, forskningsfartøy og NIFES.

Øvrige kapitler under programkategorien behandles av næringskomiteen i Innst. 8 S (2018–2019). Skattefunnordningen behandles av finanskomiteen i Innst. 3 S (2018–2019).

11.1 Kap. 920 Norges forskningsråd

Post 50 Tilskudd til forskning

Komiteen merker seg at Forskningsrådet langt på vei har nådd målene som var satt for bevilgningen i 2017, og at Forskningsrådets virksomhet bidrar til forskning og utvikling som på sikt gir økt verdiskaping i norsk økonomi.

Komiteen merker seg at Forskningsrådets bidrag er utløsende for næringslivets egen forskningsinnsats, og at Forskningsrådets virkemidler, inklusiv Skattefunn, bidrar til styrket konkurranseevne og omstillingsevne i næringslivet og økt kommersialisering av forskning. Virkemidlene bidrar til å styrke næringslivets konkurranseevne og omstilling gjennom direkte støtte til bedriftenes innovasjonsprosjekter.

Komiteen merker seg at havforskning foreslås styrket for å realisere verdiskapingspotensialet i havet og langs kysten, og understreker viktigheten av at Norge har ambisjoner om å være i førersetet i den globale utviklingen av havnæringene. Norge har komparative fortrinn i form av naturressurser og kunnskap innenfor havbaserte næringer. Kunnskaps- og teknologiutvikling er viktig for fremtidig bærekraftig vekst og nye arbeidsplasser innenfor disse næringene.

Komiteen viser til en styrket satsing på muliggjørende teknologier som IKT, nanoteknologi og bioteknologi. Dette er teknologiområder som kan understøtte innovasjon innenfor de fleste næringer, og komiteen understreker viktigheten av en satsing på disse teknologiene for å lette den omstillingen næringslivet nå står overfor, bl.a. knyttet til digitalisering, robotisering og avanserte produksjonsprosesser.

Komiteen understreker viktigheten av å styrke kommersiell utnyttelse av forskningsresultater utført ved universiteter, høyskoler, helseforetak og institutter. Støtte til kommersialisering av forskningsresultater bidrar til at forskningsresultater fra offentlig finansierte forskningsinstitusjoner kommer til nytte og skaper verdier i samfunnet. Komiteen viser til at FORNY2020 er et viktig virkemiddel for å fremme økt verdiskaping gjennom økt kommersiell utnyttelse av forskningsresultater, og at denne satsingen videreføres i 2019.

Komiteen viser til at det foreslås en økning av basisbevilgningen til de teknisk-industrielle instituttene, og understreker viktigheten av forskningsinstituttenes rolle i en kunnskapsbasert nyskaping og omstilling i næringslivet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, merker seg at regjeringen styrker satsingen på virkemidler som skal fremme forskningsdrevet innovasjon og omstilling i både etablert og nytt næringsliv for å øke konkurranseevnen og styrke evnen til langsiktig omstilling i norsk økonomi. Flertallet understreker viktigheten av å videreføre satsingen på virkemidler for å øke kunnskapsbasert omstilling og innovasjon i næringslivet.

Flertallet merker seg at Nærings- og fiskeridepartementet fortsatt satser stort på Brukerstyrt Innovasjonsarena (BIA) for å fremme økt forskning i norsk næringsliv. BIA er rettet mot bredden av norsk næringsliv og skal stimulere bedriftene til økt og mer ambisiøs forskning innenfor næringslivets egne prioriterte områder og temaer.

Flertallet viser til budsjettavtalen, hvor det foreslås å øke bevilgningen til MAROFF-programmet med 25 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative budsjett, hvor det foreslås 15 mill. kroner til forskningssentre for havet, kysten og fjordene som legger til rette for langsiktig samarbeid mellom næringsliv og forskning langs hele kysten.

Disse medlemmer viser også til at det i Arbeiderpartiets alternative budsjett foreslås 30 mill. kroner til et forskningssenter for næringsrettet digitalisering, som ikke bare kan være landslag innenfor viktige teknologiområder, som AI og autonome systemer, men også bidra til å løfte de små og mellomstore bedriftene (SMB).

For å sikre at Norge fortsatt skal være verdensledende innen klimavennlig skipsfart, vil disse medlemmer styrke bevilgningene til dette gjennom forskningsprogrammet MAROFF. Det vises til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås å styrke ordningen med 30 mill. kroner.

11.2 Kap. 923 og kap. 3923 Havforskningsinstituttet

Komiteen viser til omtalen av dette kapitlet i proposisjonen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti vil påpeke at det er ventet en betydelig vekst innen marin sektor, og at Havforskningsinstituttet spiller en viktig rolle innen marin kunnskap og forvaltningsrådgivning. Disse medlemmer viser til behovet for mer og raskere kunnskap om havets helse, og er tilfreds med at det bevilges 30 mill. kroner til styrking av Havforskningsinstituttet, Norges forskningsråd og Veterinærinstituttet til forskning på blant annet effekten av nano- og mikroplast på marine ressurser.

Flertallet viser til budsjettavtalen, der det foreslås å øke bevilgningen til prosjektmidler til utvikling og etablering av Blått kompetansesenter Sør med 5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det foreslås 5 mill. kroner i prosjektmidler til utvikling og etablering av Blått kompetansesenter Sør, som er et av Havforskningsinstituttets regionale blå kompetansesentre ved Flødevigen i Sør, i likhet med Austevoll og Matre i Vest, Frøya i Midt-Norge og Senja i Nord. Her inngår forsknings- og undervisningsmiljøene i samarbeid med annen forvaltning og næringsliv, utvikler ny kunnskap og skaper nye, marine arbeidsplasser. Disse medlemmer vil spesielt fremheve behovet for mer kunnskap om kysten og fjordene, samt nye arter, fiskevelferd, fôr og atferd.

Disse medlemmer mener at opptrappingen av ressurs- og bestandsforskningen må fortsette for å sikre bærekraftig forvaltning og ny kunnskap. Disse medlemmer mener mer bestandsforskning er nødvendig for en best mulig forvaltning av fiskeriressursene og for økt verdiskaping.

11.3 Kap. 926 og kap. 3926 Havforskningsinstituttet, forskningsfartøy

Komiteen viser til omtalen av dette kapitlet i proposisjonen.

11.4 Kap. 928 Annen marin forskning og utvikling

Komiteen viser til omtalen av dette kapitlet i proposisjonen.

Komiteen vil understreke viktigheten av solide kunnskapsmiljøer for å sikre bærekraftig forvaltning av de marine ressursene i økosystemene og en bærekraftig utvikling av havbruksnæringen, som er svært viktig for Norge.

Forrige kapittel
Neste kapittel