Søk

Innhold

Merknad

Klikk HER for vedlegg 1 i pdf Klikk HER for vedlegg 2 i pdf

5. Barnehager

5.1 Kap. 231 Barnehager

Komiteen viser til den nylig vedtatte bemanningsnormen og merker seg at regjeringen foreslår å bevilge 102,8 mill. kroner til å bedre finansieringen av bemanningsnormen i barnehagene. Komiteen merker seg at regjeringen mener at kommunesektoren og de private barnehagene er kompenserte for innføringen av bemanningsnormen.

Komiteen mener at tidlig deltakelse i barnehagen er viktig for blant annet å styrke språkutviklingen, og registrerer at regjeringen foreslår å utvide ordningen med gratis kjernetid i barnehagen til å inkludere toåringer fra familier med lav inntekt.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, merker seg at regjeringen foreslår en mindre økning i maksimalprisen for en barnehageplass for å gi rom for denne utvidelsen, samtidig som det nasjonale minstekravet til redusert foreldrebetaling for familier med lav inntekt videreføres.

Flertallet er glade for at satsingene til regjeringen og Kristelig Folkeparti har bidratt til et positivt løft for barnehagesektoren, og viser til at en stadig høyere andel barn går i barnehagen, og at også antall minoritetsspråklige barn i barnehagen øker. Flertallet viser til at regjeringen foreslår en samlet bevilgning på om lag 430 mill. kroner i 2019 til tiltak for å fremme kvalitet og kompetanse i barnehagene. Høy kvalitet i barnehagetilbudet er avgjørende for at hvert enkelt barn skal trives, utvikle seg positivt og lære gjennom lek. Flertallet er særlig opptatt av at barnehager med lav kvalitet på tilbudet får støtte i implementeringen av den nye rammeplanen. Flertallet er positive til at regjeringen foreslår å styrke kompetansetiltak for ansatte med 15 mill. kroner i 2019.

Flertallet mener trygge fagpersoner er avgjørende for å ha god kvalitet i barnehagen. Flertallet viser til at regjeringen har skjerpet pedagogtettheten, og foreslo en minstenorm for bemanning i barnehagene, som Stortinget har vedtatt.

Flertallet ønsker en barnehagesektor som preges av et stort mangfold av private og kommunale tilbydere av barnehager, både store og små. Mangfoldet er viktig for familiens valgfrihet. Det er forskjell på familier og barn. Noen barn trives i en realfagsbarnehage, mens andre vil være i en naturbarnehage. Flertallet er glad for at private og ideelle barnehager bidrar med variasjon i pedagogisk opplegg, aktiviteter, tilknytning til organisasjoner eller trossamfunn, friluftsliv og annet. Flertallet tror at ulike barnehager inspirerer hverandre til stadig å forbedre kvaliteten og tenke nytt, og at det er til barnas beste. Flertallet vil understreke at etablering av barnehager i privat eierskap og drift har spilt en stor rolle i arbeidet med å oppnå det tverrpolitiske målet om full barnehagedekning, og at barnehagene i dag er en sentral del av hverdagen for nesten 300 000 barn.

Flertallet vil vise til resultatene fra tidenes største foreldreundersøkelse i norske barnehager, der over 100 000 foreldre deltok. Den viser at foreldre med barn i private barnehager er mer tilfreds med tilbudet barna får enn foreldre med barn i kommunale barnehager. Foreldrene mener blant annet at de private barnehagene er best på lokaler, sikkerhet og personaltetthet.

Flertallet er glad for at regjeringen har tatt initiativ til en kunnskapsbasert gjennomgang av regelverket for etablering og finansiering av private barnehager, bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling og tilsynssystemet. Barnehagesektoren er i endring, og flertallet mener det er klokt å oppdatere regelverket deretter. Flertallet er opptatt av at vi har et regelverk for tilskudd og kontroll som sikrer gode og trygge barnehager, og som legger til rette for et mangfold av eiere og valgfrihet for familiene. Flertallet mener at et oppdatert regelverk vil sikre en barnehagesektor som også i fremtiden har langsiktige eiere med legitimitet i befolkningen.

Flertallet vil understreke viktigheten av å sikre at de private barnehagene har gode og forutsigbare vilkår. Flertallet viser til at det går om lag 140 000 barn i private barnehager, og mener det er viktig å likebehandle støtten til barna uavhengig av barnehagens eierform. Flertallet er derfor glad for at regjeringen opprettholder en lik tilskuddssats for private og offentlige barnehager, og mener dette er særlig viktig for de mindre, enkeltstående barnehagene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, der partiet øker satsingen på barnehage med 580 mill. kroner ut over regjeringens forslag. For disse medlemmer er det avgjørende at man utvikler barnehagen som en fellesarena for tidlig innsats, sosial læring og inkludering, der alle barn skal oppleve at de er del av et fellesskap.

Mange nok ansatte med riktig kompetanse er den viktigste forutsetningen for at alle barn blir sett og for at lek og læring skjer på barnas premisser, og disse medlemmer ønsker derfor en mer ambisiøs pedagognorm med krav om at halvparten av de voksne skal være barnehagelærere, samtidig som det arbeides systematisk for flere fagarbeidere. Disse medlemmer viser derfor til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett setter av 125 mill. kroner til å sikre 50 pst. barnehagelærere innen to år.

Et godt og tilgjengelig barnehagetilbud er viktig for barn, foreldre og for arbeidslivet. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås en bevilgning på 175 mill. kroner for å øke antallet barnehageplasser.

Disse medlemmer mener regjeringens stadige økning i barnehageprisen gjør barnehage stadig dyrere for vanlige småbarnsfamilier, og viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås en bevilgning på 65 mill. kroner for å unngå økt makspris for barnefamiliene.

Disse medlemmers intensjon er at pengene fellesskapet bruker på barnehager, skal gå til barna, ikke gevinster for kommersielle selskaper. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der tilskuddssatsen til private barnehager reduseres med i underkant av 1 pst., som utgjør 85 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at partiet samtidig setter av 400 mill. kroner, det vil si 300 mill. kroner mer enn regjeringen, til å fullfinansiere bemanningsnormen. Midlene til bemanningsnormen er særlig innrettet mot små og ideelle barnehager. Disse medlemmer vil derfor påpeke at mens de store kommersielle barnehagene ville fått kompensert noe mindre, ville justeringen av tilskuddssatsen ikke ført til noen stor endring for små og ideelle barnehager, som tvert imot vil få romsligere økonomi med Arbeiderpartiets budsjett enn regjeringens forslag til statsbudsjett.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at barnehagen skal bygge på en grunnleggende respekt for barndommens egenverdi og bidra til en meningsfull oppvekst. Dette må gjelde uavhengig av barnets funksjonsnivå, bosted og den bakgrunnen barnet har sosialt, kulturelt og etnisk. Disse medlemmer mener læring i barnehagen må skje på barnas egne premisser og først og fremst gjennom lek. Den faglige kvaliteten sikres gjennom pedagogiske ledere som gis tillit og tar ansvar for barnehagens innhold innenfor en nasjonalt fastsatt rammeplan. Det er viktig å styrke kvaliteten i barnehagetilbudet. Det må derfor satses på de ansattes kompetanse, på flere ansatte per barn og på barnehagene som fysisk anlegg.

Disse medlemmer viser til finansinnstillingen og Senterpartiets alternative budsjett med forslag om å øke bevilgningen til barnehager med 300 mill. kroner ut over regjeringens forslag ved å øke rammetilskuddet til kommunene.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er opptatt av at barnehagen skal anerkjenne barndommens egenverdi og ivareta barns behov for omsorg og lek, og legge grunnlaget for livslang læring og dannelse. En god barndom varer hele livet. Sosialistisk Venstreparti vil prioritere tiltak som styrker kvaliteten i barnehagen, og som gir alle barn mulighet til å gå i barnehage. Gjennom sterke fellesarenaer gir vi barna våre best forutsetninger for å lykkes. Dette medlem vil hegne om prinsippet om at barnehagen skal være et universelt velferdstilbud som kommer alle barn til gode, uavhengig av foreldrenes økonomi eller bosted. Dette medlem vil ha en barnehage som gir alle barn like muligheter og bidrar til å utjevne sosial ulikhet. I Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett foreslås det derfor bevilgninger på om lag 130 mill. kroner for lavere foreldrebetaling. Dette medlem vil vise til at foreldrebetalingen under den rød-grønne regjeringen reelt sett ble redusert med 35 pst, før den har begynt å stige igjen under den borgerlige regjeringen. Å igjen nå målet om en makspris på 1 750 kr (i 2005 kroner) vil være første store milepæl for Sosialistisk Venstreparti, som på sikt vil gjøre barnehagene gratis.

For å styrke kvaliteten på barnehagetilbudet foreslår Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett å skjerpe kravet om andel barnehagelærere til minimum 50 pst. av de ansatte, innføre et nytt krav om at minimum 25 pst. av de ansatte skal være fagarbeidere, samt styrke finansieringen av barnehagelærerutdanningen. I partiets alternative budsjett foreslås det dessuten å kutte regjeringens bevilgninger til kontantstøtte, men slik at 275 mill. kroner omgjøres til en kommunal ventestøtte på kr 6 000 kroner i måneden for barnefamilier som ikke har fått barnehageplass, og 342 mill. kroner til etablering av flere barnehageplasser på grunn av forventet økt etterspørsel på denne bakgrunn.

Gratis kjernetid i barnehagen

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at regjeringen foreslår å innføre gratis kjernetid for 2-åringer, og mener det vil være et viktig tiltak for å øke barnehagedeltakelsen for familier med lav inntekt og styrke språkopplæringen til minoritetsspråklige barn. Flertallet viser til at regjeringen foreslår en mindre økning i maksprisen for en barnehageplass med 50 kroner for blant annet å gi rom til denne utvidelsen. Flertallet er glade for at regjeringen viderefører det nasjonale minstekravet til redusert foreldrebetaling for familier med lav inntekt, slik at de er skjermet mot økningen i maksimalprisen. Flertallet mener det er riktig å prioritere barn i familier med lavere inntekt, slik at alle får muligheten til å delta i det viktige barnehagefellesskapet. Flertallet viser også til at inntektsgrensen for rett til gratis kjernetid ble hevet til 533 500 kroner fra 1. august 2018. Flertallet synes det er positivt at Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre og Kristelig Folkeparti har gitt 33 800 barn rett til gratis kjernetid siden 2015, og viser blant annet til en ny rapport fra SSB (Gratis kjernetid i barnehage i Oslo, Rapport 2: Oppfølging av barna på femte trinn), der det fremgår at minoritetsspråklige barn som har hatt gratis kjernetid i barnehage, gjør det bedre på nasjonale prøver på 5. trinn enn de barna som ikke har hatt tilbudet.

Post 21 Særskilte driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til regjeringens beskrivelse av at et samlet forsøk med gratis barnehage og SFO har vist seg vanskelig å sette i gang og lage et godt forskningsopplegg for, hovedsakelig på grunn av andre positive initiativ for lavere foreldrebetaling for barnehage og SFO for lavinntektsfamilier. Flertallet mener det er positivt at regjeringens styrking av gratis kjernetid og innsats for lavere foreldrebetaling for SFO i utsatte byområder kommer lavinntektsfamilier til gode. Både barnehage og SFO er viktige arenaer for inkludering og sosialt fellesskap, og det er viktig at barn i familier med lav inntekt har mulighet til å delta på disse arenaene.

Flertallet viser til at en evaluering av SFO skal være ferdig innen utgangen av 2018. Flertallet merker seg samtidig at det er forsket mindre på SFO enn på skole og barnehage, og ønsker at det i oppfølgingen av evalueringen igangsettes ytterligere forskning om SFO. Flertallet ønsker derfor at de aktuelle midlene gjennom forskning særlig bidrar til økt kunnskap om SFO, samtidig som en andel kommer familier med lav inntekt med barn i SFO til gode. For å legge til rette for dette foreslår flertallet å flytte 23,75 mill. kroner fra kap. 231 post 21 Særskilte driftsutgifter til kap. 226 post 21 Særskilte driftsutgifter.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er opptatt av å redusere foreldrebetalingen for SFO/AKS for alle og på sikt gjøre denne gratis. Dette medlem er derimot kritisk til at regjeringen foreslår behovsprøving for redusert foreldrebetaling etter samme modell som på barnehageområdet. Dette medlem vil vise til evalueringen som viser til at en slik ordning er byråkratisk, og at mange ikke kjenner til tilbudet, og således ikke benytter seg av den.

Post 60 Tilskudd til bemanningsnorm i barnehage

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til enighet om å styrke tilskuddet med 160 mill. kroner i 2019 for å bidra til å bedre innføringen av bemanningsnormen. Nok trygge voksne er avgjørende for kvaliteten i barnehagene og at barn i hele landet skal ha gode og trygge barnehagedager. Flertallet viser til at det i innføringsfasen er særlig viktig å bidra til en bærekraftig økonomi i små private barnehager som ligger i kommuner som hadde over 6,0 barn per voksen i kommunens egne barnehager per desember 2017. Flertallet ber om at de nye tilskuddsmidlene innrettes slik at de bidrar til en bærekraftig økonomi i disse barnehagene i innføringsfasen.

Flertallet viser videre til forliket og enighet om ny bemanningsnorm, hvor regjeringen bes senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2019 redegjøre for erfaringer med innfasing av bemanningsnormen i barnehager.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil ha en bemanningsnorm som sikrer at barna møter nok trygge voksne, og viser til at partiet foreslår 400 mill. kroner til finansering av bemanningsnormen i 2019 i Arbeiderpartiets alternative budsjett. Dette er en økning på 300 mill. kroner ut over regjeringens forslag. Disse medlemmer viser til at KS har uttalt at regjeringen legger opp til en klar underfinansiering av barnehagene, og er bekymret for at den manglende finansieringen av bemanningsnormen vil føre til utfordringer for både kommunale og private barnehager, særlig for de små og ideelle barnehagene, og at dette truer mangfoldet i barnehagesektoren. Disse medlemmer foreslår derfor at normen fullfinansieres for 2019 slik at alle barnehagebarn sikres nok voksne.

Disse medlemmer viser til at Stortinget fattet vedtak nr. 807, 31. mai 2018 under behandling av sak om bemanningsnorm i barnehage:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake i statsbudsjettet for 2019 med en plan for gjennomføring av bemanningsnormen som inneholder dekning av merkostnader for både offentlig og private barnehageeiere som sikrer at normen oppfylles i alle barnehager i løpet av overgangsordningen med varighet fram til 1. august 2019. Planen skal innrettes med sikte på en rettferdig fordeling mellom kommunene og bærekraftig økonomi i de små private barnehagene ved innføring av normen.»

Disse medlemmer kan ikke se at dette vedtaket er fulgt opp på en måte som sikrer finansiering til at alle barnehager kan oppfylle bemanningsnormen, eller at regjeringen har lagt fram en plan som Stortinget etterlyste.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet er positive til innføring av bemannings- og pedagognormen i barnehagene, og viser i den forbindelse til tidligere merknader i sakene der dette er behandlet. Men disse medlemmer viser samtidig til at Senterpartiet, i forbindelse med behandlingen av lovproposisjonen vårsesjonen 2018, advarte mot å iverksette reformene før uklarhetene i finansieringen var i orden. For å unngå en situasjon der kommunene og private barnehageeiere ble påført en økonomisk usikkerhet og underfinansiering, med det resultat at en risikerte kutt i andre velferdstjenester og kvaliteten i barnehagene, foreslo disse medlemmer derfor en utsettelse på ett år. Dessverre viser regjeringens budsjettforslag at vi fikk rett i vår kritikk. Disse medlemmer viser til beregninger fra både KS og PBL som viser at regjeringens budsjettforslag innebærer at reformene vil bli underfinansiert med over 400 mill. kroner i 2019. Disse medlemmer er bekymret for at innføringen av ny bemannings- og pedagognorm både vil redusere kvaliteten i barnehagetilbudet og vil føre til flere oppkjøp og større eierkonsentrasjon i private barnehager dersom reformene ikke fullfinansieres.

Disse medlemmer viser til finansinnstillingen og Senterpartiets alternative budsjettforslag med forslag om en økning i rammeoverføringene over kap. 571 post 60 for blant annet å kompensere for innføringen av barnehagereformene med 400 mill. kroner ut over regjeringens budsjettforslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener nok voksne med god barnefaglig kompetanse er nøkkelen til gode barnehager. En god barnehage er en barnehage der alle barn blir sett hver dag og får omsorg og oppmuntring. Dette medlem vil vise til at den rød-grønne regjeringen i 2013 foreslo innføringen av et minimumskrav til grunnbemanning i tråd med Barnehagelovutvalgets anbefalinger, og med utgangspunkt i bemanningen i barnehagene i 2011 viste beregninger at kostnadene anslagsvis ville være på 830 mill. kroner. Der den rød-grønne regjeringen altså var innforstått med at en nasjonal norm skulle kompensere barnehagene for økte utgifter, så har den borgerlige regjeringen fastholdt påstandene om at normen ikke utløser ekstra bevilgningsbehov. Regjeringen legger til grunn at det nasjonale snittet er på nivå med bemanningskravene. Ifølge Utdanningsdirektoratet (Utdanningsspeilet 2016) har personaltettheten økt svakt siden 2011, men det vises til relativt store variasjoner mellom kommunene, og dette medlem mener det da er urimelig å legge et nasjonalt snitt til grunn for utmåling av kommunenes kompensasjon.

Dette medlem vil påpeke at det i lengre tid har vært stor tverrpolitisk enighet om å innføre en nasjonal bemanningsnorm, og det er noe foreldre og ansatte har ventet på i flere år. Til tross for dette er det stor uro i sektoren, selv flere måneder etter at bemanningsnormen er vedtatt og barnehagene er i full gang med å sette denne ut i livet. Dette medlem mener regjeringen ikke har gjort nok for å legge til rette for en god implementering. Dette medlem er dessuten enig med ansatte og foreldre i at den vedtatte bemanningsnormen er et absolutt minimum. Derfor har Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett foreslått å bevilge 436 mill. kroner til fullfinansieringa av bemanningsnormen og foreslått å styrke den ytterligere ved å kreve at minst 50 pst. av de ansatte skal ha barnehagelærerutdanning og minst 25 pst. skal være fagarbeidere.

Forrige kapittel
Neste kapittel