Post 21 Særskilte driftsutgifter
Komiteen merker seg at tiltak
for blant annet kvalitetsutvikling i grunnopplæringen, arbeidet
med nye læreplaner (fagfornyelsen) og gjennomgang av kvalitetsvurderingssystemet
blir finansiert av denne posten. Komiteen imøteser en gjennomgang
av kvalitetsvurderingssystemet i forbindelse med fagfornyelsen jf.
anmodningsvedtak 886, 11. juni 2018.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil
vise til Dokument 8:194 S (2017–2018), der disse partiene foreslo
å nedsette et utvalg der partene, lærerutdanningsinstitusjonene,
elever, lærerstudenter, skoleeiere og skoleledere er representert,
for å gjennomgå det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet i skolen. Disse medlemmer mener
dette arbeidet burde vært igangsatt umiddelbart og ikke måtte vente til
fagfornyelsen er ferdigstilt.
Rekruttering av lærere
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til tall fra Samordna opptak som viser at nesten én av ti
søkere til høyere utdanning ønsket å bli lærere i 2018. Antallet
søkere som hadde grunnskolelærerutdanning som førstevalg, har økt
med 15 prosent. Totalt har 1 753 flere søkt om plass på lærerutdanning
sammenlignet med i fjor. Flertallet er fornøyd med
at søkertallene vokser, og opplever at flere av de politiske grepene
som har blitt tatt de siste årene, gjør det mer attraktivt å ønske
seg en karriere i norske klasserom. Flertallet vil spesielt trekke
frem lærernormen, ny femårig masterutdanning for lærere, avskriving
av lån, nye karriereveier for lærere, kompetansekrav og økt karakterkrav
som bidrag til å gjøre læreryrket mer attraktivt. Flertallet stiller seg derfor
undrende til Sosialistisk Venstrepartis påstand om at regjeringen
ikke har prioritert rekruttering av lærere og har bidratt til å
forsterke lærermangelen. Flertallet er opptatt av
å gi lærerne flere karriereveier og mener lærerspesialistordningen
er et godt bidrag til dette, og er fornøyd med at regjeringen har
prioritert dette i statsbudsjettet for 2019 slik at flere lærere
kan søke seg til nye utfordringer, og forbli i klasserommet.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener
læreren er den viktigste enkeltfaktoren for elevenes læring i skolen.
Til tross for stor tverrpolitisk enighet om viktigheten av kvalifiserte lærere
har lærermangelen økt dramatisk de senere årene. Andelen som underviste
i grunnskolen uten godkjent lærerutdannelse, økte fra 3,4 pst. i
2013–2014 og til 5,6 pst. i 2017–2018. Dette tilsvarer en økning
på hele 40 pst. og betyr at barn og unge i 1,5 millioner skoletimer blir
undervist av personer som ikke er utdannet lærer. I videregående
opplæring mangler over 15 pst. av lærerne den nødvendige pedagogiske
kompetansen. Disse medlemmer er
derfor kritiske til at regjeringen ikke har prioritert rekruttering
av lærere høyere på sin politiske dagsorden, men tvert imot har
bidratt til å forsterke lærermangelen.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet er bekymret for at regjeringen de senere
årene har gjennomført flere politiske beslutninger som i sum forsterker
en allerede utfordrende rekrutteringssituasjon, og viser til omtalen
av dette i partiets generelle merknad under punkt 2.3. Disse medlemmer viser for
øvrig til at Senterpartiet tidligere i år fremmet et representantforslag
om rekruttering av lærere, jf. Dokument 8:115 S (2017–2018), Innst.
243 S (2017–2018).
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til representantforslag
fra Sosialistisk Venstreparti, Dokument 8:14 S (2018–2019), med forslag
til 13 tiltak til en nasjonal satsning for flere lærere. I Sosialistisk
Venstreparti sitt alternative statsbudsjett foreslås det bevilget
210 mill. kroner utover regjeringens forslag som en start på dette
arbeidet, der blant annet 80 mill. kroner omhandler en rekrutteringspakke
for flere lærere i hele grunnopplæringen og 30 mill. kroner for
å utdanne og rekruttere flere lærere med spesialpedagogisk kompetanse.
For å kunne nå kravene til lærertetthet i henhold til den vedtatte
lærernormen for grunnskole, foreslås det bevilget 100 mill. kroner
til kommunene over kap. 571 post 60. Økt lærertetthet vil gi lærerne
mer tid og bedre muligheter til å følge opp elevene på en god måte.
En tillitsreform, slik Sosialistisk Venstreparti har foreslått,
vil dessuten bidra til å redusere rapporteringsbyrden og en overdreven
test- og målstyring av skolen. Lærere som har sluttet i skolen,
den såkalte reservestyrken, melder at tid til å gjøre en god jobb,
med økt faglig handlingsrom og mindre byråkrati, er viktig for at
de skal søke seg tilbake til læreryrket. På sikt vil derfor disse
tiltakene bidra til å rekruttere og beholde lærere.
Videre vil dette medlem vise
til at Stortinget på initiativ fra Sosialistisk Venstreparti vedtok
en styrket veiledningsordning for nyutdannede lærere, slik at alle nyutdannede
lærere skulle få et likeverdig og godt tilbud. De første årene i
yrket er spesielt viktige ettersom dette er en kritisk fase der
mange lærere faller fra. Dette medlem er skuffet over
regjeringens oppfølging, og mener at den nye avtalen er for uforpliktende
for kommunene. Sosialistisk Venstreparti har derfor foreslått at ordningen
bør forskriftsfestes, og har dessuten i sitt alternative statsbudsjett
foreslått bevilget 40 mill. kroner for å frigi tid til veiledning
og samarbeid mellom mentor og den nyutdannede. Dette medlem er kritisk til regjeringens
utvidelse lærerspesialistordning. Dette medlem mener ordningen
med lærerspesialister må forankres bedre og ha en annen innretning,
slik blant annet Utdanningsforbundet har tatt til orde for. På denne
bakgrunn vil dette
medlem vise til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett
der regjeringens ordning foreslås avviklet.
IKT i skolen
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til at det senest høsten 2017 ble lagt frem en egen digitaliseringsstrategi
for grunnopplæringen 2017–2021 som heter «Framtid, fornyelse og
digitalisering». Flertallet vil
i denne sammenheng trekke frem satsingene i budsjettet gjennom eksempelvis
den teknologiske skolesekken, som sammen med strategien bygger opp
under et IKT-løft for norsk skole i tiden fremover.
Flertallet vil videre peke
på arbeidet med å få teknologi og koding inn i skolens læreplaner,
innføring av valgfag i koding samt forsøk med koding som programfag
på videregående. Flertallet vil
også trekke frem nettbasert videreutdanning for lærere og lærerspesialistutdanningen
i pedagogisk bruk av IKT som andre satsingsområder.
Flertallet mener det også
er viktig å styrke den digitale kompetansen i lærerutdanningen,
og vil videre legge til rette for økt forskning og formidling om
IKT og læring. Flertallet vil
også trekke frem budsjettsatsingen på 15 mill. kroner til utstyr
for skoleeiere som prioriterer videreutdanning og kompetanseheving
innen programmering.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener
det å kunne bruke IKT og digitale tjenester på en god måte blir
en stadig viktigere kompetanse i arbeidslivet, for at elever skal
lære mer, og i samfunnet for øvrig. Disse medlemmer mener derfor det
må gjøres mer for at barn og unge ikke bare er i stand til å bruke,
men også skape digitalt innhold og digitale tjenester, og for at
alle elever skal få lære koding allerede fra barnetrinnet. Det forutsetter
at lærerne har tid til å følge opp hver enkelt elev, og at lærere
får bedre tilbud om etter- og videreutdanning i god pedagogisk bruk
av digitale læremidler.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet mener at norsk skole trenger et teknologiløft, og
viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås
å sette av 100 mill. kroner til dette, inkludert en ny ordning for
utvikling og innkjøp av digitale læremidler.
Digitale læremidler
Komiteen mener økt konkurranse
i utvikling av digitale læremidler er helt nødvendig og avgjørende
for både nyskaping og mangfold på feltet. Det er videre viktig for
å sikre både dagens og fremtidens skole og at elever ikke blir hengende
etter i det digitale paradigmeskiftet.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
vil blant annet peke på utviklingen av tilskuddsordninger gjennom
Utdanningsdirektoratet for innkjøp av digitale læremidler når læremidler
skal fornyes i forbindelse med fagfornyelsen. Flertallet vil også vise
til den varslede endringen som vil gjøre det mulig å digitalisere
prøver og eksamener som i dag blir gjennomført på papir.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ønsker
å innføre en ny nasjonal ordning for digitale læremidler som stimulerer
kommunesektoren til innkjøp av digitale læremidler, og som øker
innovasjon og utvikling i et åpent mangfoldig edtech-marked.
Disse medlemmer vil trekke
frem den danske modellen som et eksempel på en slik ordning som
fungerer godt, der den danske stat har opprettet en fondsordning
for å stimulere til kjøp i markedet, og friheten til å velge løsninger
ligger hos læreren. Skolene får tilbakebetalt 50 pst. av investeringen
om de kjøper digitalt, og det er opprettet enkle kriterier for hvem
som kan levere til danske skoler, samt en lett tilgjengelig materialplattform
som er utstillingsvindu for digitale læremidler. Disse medlemmer mener det
er et akutt behov for en lignende helhetlig ordning i Norge.
Disse medlemmer viser til
Stortingets anmodningsvedtak nr. 350, 18. desember 2017, fattet
ved behandlingen av statsbudsjettet for 2018, hvor regjeringen bes
om å utrede hvordan en nasjonal ordning for digitale læremidler
kan innrettes. Disse
medlemmer er bekymret for at digitaliseringen i skolen går
for sent, og at forskjellene på hva ulike kommuner tilbyr elevene
får fortsette å vokse. Disse medlemmer er skuffet
over at regjeringen ikke har fulgt opp Stortingets vedtak bedre,
og ber igjen regjeringen utrede en fondsmodell for digitale læremidler.
Skolebibliotek
Komiteen vil understreke
at skolebibliotekene og bibliotekarenes fagkompetanse har en viktig
funksjon i elevenes læringsarbeid, både når det gjelder tilgang
på litteratur, formidlingskompetanse osv.
Komiteen viser til at rik
tilgang på god litteratur vekker elevenes leseengasjement. Skolebibliotekene kan
derfor spille en viktig rolle i en elevs faglige, språklige og sosiale
utvikling. Skolebibliotekaren er avgjørende for at barna skal få
nødvendig oppfølging og kan støtte opp under elevenes læring ved
å stimulere til leselyst og fremme utviklingen av et godt språk.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at det er svært store forskjeller i landets skolebibliotek.
De beste bibliotekene er å finne som et hjerte i skolen, og bibliotekaren
er aktivt involvert i alt arbeid på skolen. På den andre siden er
det skolebibliotek som i praksis er ubemannet, og som har svært
små innkjøpsbudsjetter. Kravet til rapportering om eget skolebibliotek
er svakt, og rapporteringen foregår på en måte som gjør at det er
ingen som har en fullgod oversikt over tilstanden i norske skolebibliotek.
Disse medlemmer mener regjeringen
må se på oppgavefordeling og samhandling på tvers av forvaltningsnivåer,
og blant annet se på samarbeid mellom folkebibliotekene og skolebibliotekene
og legge til rette for videreutvikling av kombinasjonsbibliotek.
Videre bør regjeringen se på hvordan nasjonale lesetiltak kan spille
en rolle i samarbeid med bibliotekene.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet mener at det er på tide å belyse skolebibliotekenes funksjon
og inkludere dette i arbeidet med fagfornyelsen òg. Disse medlemmer viser
til at Senterpartiet tidligere har fremmet forslag om en melding
om biblioteksektoren som inkluderer skolebibliotekenes og universitetsbibliotekenes
rolle i utdanningene. Disse medlemmer mener
skolebibliotek må inngå som en del i skolens pedagogiske planer,
og at skolebibliotekene utvikles i samarbeid med de kommunale folkebibliotekene.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til at i forskrift til
opplæringsloven heter det: «Skolen skal ha skolebibliotek med mindre tilgang
til skolebibliotek er sikra gjennom samarbeid med andre bibliotek.»
Denne formuleringen stiller ingen krav til kvaliteten på det aktuelle
skolebiblioteket, noe som fører til store forskjeller. Dette medlem registrerer
at forskriften heller ikke stiller krav til hvordan samarbeidet
med andre bibliotek skal være. Det finnes flere gode eksempler på
kombinasjonsbibliotek der biblioteket som er på skolens område,
fungerer både som skolebibliotek og som folkebibliotek. Dette er
en modell som bør vurderes utviklet flere steder.
For å sørge for
at alle skoleelever får et like godt tilbud om skolebibliotek, har
Sosialistisk Venstreparti foreslått at det bør utredes og foreslås
en egen lov om skolebibliotek som stiller klare kvalitetskrav til
den enkelte skole. Videre bør rapportering om skolebibliotek flyttes
fra Nasjonalbiblioteket og innlemmes i grunnskolens informasjonssystem
(GSI). Dette
medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative
budsjett har satt av 20 mill. kroner til et nasjonalt digitalt medieløft
under Kulturdepartementets budsjett. Det vil ha stor betydning for
landets skolebibliotek og forsknings- og høgskolebibliotek som i
dag ofte ikke har mulighet til å tilby tilgang til digitale lisenser. Dette medlem er
kjent med at regjeringen skal legge fram en egen nasjonal bibliotekstrategi.
Skole–hjem-samarbeid
Komiteen understreker at
styrkingen av skole–hjem-samarbeidet må sikre barn og unge en god
oppvekst. Etter dette flertallets mening er det viktig at skolen
og hjemmet i større grad samarbeider mer om tema som rus, sosiale
medier, mobbing m.m.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til budsjettavtalen, hvor det foreslås at skole–hjem-samarbeid
styrkes med 5 mill. kroner. Flertallet viser til Islandsmodellen
som et forbilde for systematisert og forskningsbasert forebyggende
arbeid for å redusere rusproblemer blant unge.
Flertallet understreker at
et godt skole–hjem-samarbeid er avgjørende for å gi den enkelte
elev en god hverdag. Mange barn opplever mobbing, utenforskap eller
andre krevende utfordringer. Det er derfor etter flertallets mening
viktig at skole–hjem-samarbeidet organiseres til det beste for eleven.
Ifølge skoleforskeren
John Hattie er foreldrenes positive forventninger til barnas skoleprestasjoner
en av de viktigste faktorer for elevenes innsats og motivasjon på
skolen. Det er derfor etter flertallets mening helt avgjørende
at man styrker skole–hjem-samarbeidet.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til finansinnstillingen, der Arbeiderpartiet
foreslo å bevilge 5 mill. kroner til å øke bevilgning til skole–hjem-samarbeid,
etter Islandsmodellen.
En mobbefri skole
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
mener alle barn og unge har rett til et trygt og godt læringsmiljø. Flertallet er
derfor glad for at det nå er lovfestet nulltoleranse mot mobbing.
Vi må gjøre vårt ytterste for å sikre alle barn en god barndom. Flertallet viser
til den nye mobbeloven som trådte i kraft 1. august 2017, hvor vi
blant annet innførte en ny aktivitetsplikt som skal sikre at skolene
handler raskt og riktig når en elev ikke har det bra. Flertallet viser
også til at det ble innført en skjerpet aktivitetsplikt i de tilfeller
hvor det er en voksen på skolen som krenker elever.
Flertallet viser til at Høyre,
Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti sørger for at
det nå innføres egne mobbeombud i fylkene som skal gi støtte og veiledning
til barn, elever og foreldre som opplever mobbing, slik at de får
ivaretatt sin rett til et godt psykososialt miljø i barnehagen og
skolen.
Et annet flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at mobbingen har
gått kraftig ned ved 103 skoler som har fått ekstern veiledning
i regi av Utdanningsdirektoratet. Dette flertallet mener det
er positivt at så mange skoler som har slitt med mobbing, får hjelpen
de trenger til å snu utviklingen. Dette flertallet vil videre
vise til en evaluering fra NTNU som viser at nasjonale satsinger
for å redusere mobbing ved skoler som har hatt mye mobbing over
tid, har gitt gode resultater. Andelen elever som opplever mobbing,
har gått kraftig ned ved samtlige skoler, skolene er blitt bedre
til å avdekke og løse mobbesaker, kommunen og skoleeierne opplever
at de har blitt bedre til å følge opp skolenes arbeid med mobbing,
og foreldre og elever har blitt mer bevisste på betydningen av læringsmiljø.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener
regjeringen har brukt for lang tid på oppfølgingen av Djupedal-utvalgets
anbefalinger, og at tiltakene på forebygging av mobbing har vært
for få. Disse
medlemmer mener det er viktig med et bredt syn på hva som
trengs for å fremme god læring, med større fokus på trivsel, helse
og antimobbetiltak. Mobbing går utover barns livsglede, helse og
trygghet, det hindrer læring og kan gi langvarige, alvorlige helseproblemer. Disse medlemmer viser
for øvrig til at forslaget om å be regjeringen innføre lokale mobbeombud i
hvert fylke ble vedtatt av et enstemmig Storting, jf. Innst. 289
S (2016–2017).
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet vil derfor styrke skoler med store læringsmiljøutfordringer
med flere miljøarbeidere, gi flere ansatte kompetanseheving på forebygging
av mobbing og innføre beredskapsteam mot mobbing for alle kommuner, og
viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, der det er
satt av 77 mill. kroner for tiltak mot mobbing.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet viser til finansinnstillingen og Senterpartiets
alternative budsjett med forslag om å øke rammeoverføringene til
kommunene med 2 mrd. kroner utover regjeringens budsjettforslag,
slik at kommunene som skoleeier får større økonomisk mulighet til
å styrke læringsmiljøet, for eksempel ved å få flere yrkesgrupper
og miljøarbeidere inn i skolen.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til at en inkluderende
fellesskole hvor alle barn kan lære, lykkes og trives trenger flere kvalifiserte
lærere, skolehelsesøstre og andre ansatte som for eksempel miljøarbeidere
som kan se og følge opp hvert enkelte barn, og har tid og mulighet
til å styrke elevfellesskapet gjennom trivselsfremmende tiltak. Elevene
og elevrådet må trekkes aktivt med i arbeidet og oppleve reell medbestemmelse
over sin skolehverdag. Dette medlem vil vise til
Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett der det foreslås
over en halv mrd. kroner for å sikre skolene flere lærere og skolehelsesøstre,
samt forslag som skal skape en mer praktisk og variert skoledag,
med mer kreativitet, fysisk aktivitet og skolemat. Dette medlem vil videre understreke
at arbeid for et inkluderende og godt skolemiljø må prioriteres
av lokale utdanningsmyndigheter og skolens ledelse, slik at dette
gjennomsyrer alt arbeid i skolen, og ikke blir gjenstand for skippertak
i ny og ne. Dette
medlem vil derfor vise til at mobbingen har gått kraftig ned
ved 103 skoler i 42 kommuner som en følge av Læringsmiljøprosjektet
som ble iverksatt under den rødgrønne regjeringen, jf. en nylig
framlagt evalueringsrapport fra NTNU. Dette medlem mener dette viser
at systematisk og langsiktig arbeid har positiv effekt, og at det
er nødvendig at nasjonale myndigheter stiller ressurser og kompetanse
til rådighet for å veilede og støtte skoler og skoleiere i deres
arbeid for en inkluderende fellesskole. Dette medlem vil derfor understreke
viktigheten av at dette arbeidet prioriteres og videreutvikles videre.
Skolemat og frukt
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til at et sunt og riktig kosthold er en viktig forutsetning
for både trivsel, velvære og læring, og at inntak av mat og drikke
i løpet av skoledagen er nødvendig for å opprettholde konsentrasjon
og energinivå. Det er i dag foreldrene som har ansvar for at barna
spiser frokost og har med seg mat på skolen. I rapporten «Hva spiser
elevene på skolen?», publisert av Norges forskningsråd, kartlegges
matvanene til over 15 000 skoleelever i barneskole, ungdomsskole
og videregående skole. Rapporten viser at totalt 86 pst. av elevene
har med matpakke hjemmefra. For elevene i barneskolen viser den
fylkesvise oversikten at andelen elever som har med seg matpakke
hjemmefra, varierer fra 88 til 100 pst. Rapporten viser også at
de aller fleste spiser normal og sunn mat på skolen, men at det
samtidig er bekymringsfullt at 14 pst. av elevene ikke har med matpakke. Flertallet mener
at et styrket samarbeid mellom skole og hjem vil kunne bidra til
å følge opp og bevisstgjøre foreldrene på det ansvaret de har for
barnas kosthold, samt på betydningen av at barna spiser sunt og
riktig.
Flertallet viser også til
de nye faglige retningslinjene for skolemåltid som skal bidra til
å øke andelen skoler som faktisk følger disse. I en kartlegging
fra 2013 ble det nemlig avdekket at andelen skoler som hadde organisert
skoledagen slik at elevene fikk minst 20 minutters spisepause, bare
var 55 pst. for barnetrinnet (1.–4. trinn) og 40 pst. for mellomtrinnet
(5.–7. trinn). Flertallet mener
skoleeieres innsats på dette området vil kunne bidra betydelig til
at flere elever spiser skolemat hver dag. I tillegg vil det øke
kunnskapen blant elever og foresatte om hva et sunt skolemåltid
med riktig ernæring skal bestå av, hvorfor et sunt skolemåltid er
viktig, samt at skoleledelse, lærere, elever og foresatte vet hva som
er gode rammer for måltider i skolen. Måltidene er i seg selv en
viktig sosial arena, en arena for trivsel og en god læringsarena
knyttet opp mot kultur, miljø og forbruk.
Flertallet vil påpeke at
en nasjonal ordning med gratis skolemåltider til alle i grunnskolen
i liten grad tar hensyn til lokale prioriteringer og muligheter,
behov ved den enkelte skole eller hva foreldre og elever etterspør
innen rammen av sunn og ernæringsrik skolemat. I tillegg vil en
nasjonal ordning medføre betydelige investerings- og driftskostnader
som kunne gått til arbeidet med å styrke kvaliteten i skolen.
Flertallet understreker at
spørsmålet om innføring av en nasjonal ordning med skolemåltid for
alle elever vil være et spørsmål om prioritering av skolens økonomiske
og menneskelige ressurser. Flertallet mener lokale tiltak
som man allerede ser rundt omkring i landet, vil være mer målrettet.
Tiltak for å styrke skole–hjem-samarbeidet, heve kvaliteten i undervisningen
og gi lærerne mer tid til hver enkelt elev er en riktigere prioritering
i dagens skole. Tiltak og ressurser for tidlig innsats, satsing
på lærere og skoleledelse, kampen mot mobbing samt øvrige kvalitetstiltak
har nå fått økt prioritering, slik at skoleeiere settes bedre i
stand til at flere elever kan møte en skole hvor flere fullfører
og består.
Flertallet vil peke på at
den avgjørende årsaken til sosial ulikhet i helse er knyttet til
utdanning og arbeid. Internasjonal forskning fremhever at et av
de viktigste tiltakene for at barn og unge skal lykkes med å gjennomføre
et utdanningsforløp, er å møte lærere med god kompetanse. Det å
satse på muligheten til å gjennomføre et utdanningsforløp er den
faktoren som betyr mest for sosial utjevning både når det gjelder
helse og økonomi.
Flertallet vil også vise
til Helse- og omsorgsdepartementets samarbeid med næringslivsgruppen,
herunder en samling av dem som produserer mesteparten av maten Norges
befolkning spiser. Dette konkrete samarbeidet har allerede gitt
seg utslag i forpliktelser på redusert saltinnhold i maten vi kjøper
i dagligvarebutikken, og videre jobber denne gruppen med reduksjon
av mettet fett og sukker. Denne typen universelle tiltak har stor
betydning for både måltid hjemme og matpakken, uavhengig av folks
bevissthet eller tid til å ta kloke valg selv.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser
til at Norge er et av få land i Europa som ikke har skolemattilbud. Disse medlemmer mener
at tilbud om sunn mat i løpet av skolehverdagen er et effektivt
grep for bedre læring og bedre folkehelse. Feilernæring, overvekt
og livsstilsykdommer er økende blant norske barn og unge. Disse medlemmer mener
en skolematordning med brød, frukt og melk vil være en gavepakke
for både barna og foreldrene og for skolen. Sunn skolemat i magen
gjør at hodene blir klarere og mer konsentrert for å lære mer, og
mat på skolen vil sørge for at alle barn, uansett foreldrenes økonomi, får
et ordentlig måltid om dagen. Disse medlemmer viser til
at Folkehelseinstituttet nevner det som et av de mest åpenbare tiltakene
for å utjevne sosiale helseforskjeller.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative
statsbudsjett, som prioriterer 716 mill. kroner til innføring av skolemat
i hele grunnskolen, fra og med høsten 2019. Dette skal gå til brødmat,
frukt og grønt og melk. I Arbeiderpartiets løsning er det tatt høyde
for kostnader knyttet til logistikk ved at det er satt av midler
tilsvarende en 20-prosentstilling ved den enkelte skole til mottak, merking
av mat, utdeling av mat og rydding. Disse medlemmer understreker
at den enkelte kommune må få organisere tilbudet slik de selv ønsker.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag med
forslag om å øke rammeoverføringene til kommunene, herunder rom
for 100 mill. kroner for å gjeninnføre gratis skolefrukt på alle
ungdomsskoler og kombinerte barne- og ungdomsskoler fra høsten 2019.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis
alternative statsbudsjett der det foreslås å bevilge 321 mill. kroner
over kap. 714 på helsebudsjettet til gratis skolemat på 8.–10 trinn
samt 100 mill. kroner i tilskudd til gratis skolefrokost for elevene
i videregående opplæring. Dette er starten på en opptrapping der
målet er at alle barn og ungdommer i grunnopplæringen skal få tilbud
om et gratis skolemåltid i løpet av dagen.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil
vise til at forskning bekrefter at foreldrenes bakgrunn og ressurser
har stor betydning for barnas fysiske aktivitetsnivå, kostholdsvaner
og forekomst av overvekt. Likevel har høyresiden en lang tradisjon
for å motarbeide forslag om mer fysisk aktivitet eller sunnere mat
i skolen. Dette har blant annet kommet til syne ved at den borgerlige
regjeringen fjernet ordningen med gratis frukt og grønt, som ble
innført av den rød-grønne regjeringen. Elevene på alle landets ungdomsskoler,
samt 1–10-skolene, fikk gratis frukt og grønt fra 2007 til 2014.
To store forskningsprosjekter har evaluert effekten, og dommen er
krystallklar: Gratis frukt og grønt gir sunnere barn. Disse medlemmer er
opptatt av at elever trenger påfyll av næring for å kunne arbeide,
lære og yte. Mette barn lærer best. Samtidig er det ingen tvil om
at dette har stor betydning for folks helse. Stillesitting og usunn
mat har skapt en fedmeepidemi blant barn i hele den vestlige verden.
Usunne vaner i barndommen fører til dårlig helse seinere i livet. Disse medlemmer er
overbevist om at dersom vi satser på sunn mat og fysisk aktivitet
i skolen i dag, kan vi spare store summer på helsebudsjettene i
morgen. Disse
medlemmer mener det er oppsiktsvekkende at Norge, som en av
ytterst få land i Europa, ikke har tatt seg råd til å innføre skolemat.
I Norden er det bare Norge som ikke har et slikt tilbud. I vårt
naboland Sverige har de fleste barn hatt gratis skolemat i over
50 år allerede.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti mener det nå er på tide at også
vi også kommer etter. Sosialistisk Venstreparti vil finansiere ordningen
over helsebudsjettet, slik at det skal ikke tas av ressursene i
skolen. I stedet for store skattekutt til de rikeste har vi råd
til en skole med flere lærere, mer fysisk aktivitet og gratis skolemat.
Det er godt forskningsmessig dokumentert at en slik skoledag sannsynligvis
vil bidra til mer læring og økt trivsel for alle.
Skolefritidsordning
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til at regjeringen har gjennomført forsøk med gratis skolefritidsordning/aktivitetskole(SFO/AKS)
som ledd i områdesatsning i utvalgte byer rundt om i landet. Flertallet viser
også til at regjeringen gjennomfører en evaluering av SFO/AKS som vil
bli fulgt opp i en egen stortingsmelding om tidlig innsats og inkluderende
fellesskap i barnehage og skole. I den forbindelse vil man også
se på ulike ordninger for redusert foreldrebetaling og gratis halvdagsplass.
For å styrke forskning
på SFO foreslår flertallet at 23,75
mill. kroner overføres fra kap. 231 post 21 til kap. 226 post 21.
Se omtale under kap. 231 post 21.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti har merket
seg at kartleggingen av SFO-ansattes utdanning ble avsluttet etter
2014/2015, og at statsråden begrunner dette med behov for kutt i
skoleeiers rapportering og oppfølging av Grindheimrapporten. Disse medlemmer stiller
seg kritisk til at regjeringen med dette har fjernet den eneste
jevnlige og landsomfattende kartleggingen av SFO-ansattes kompetanse,
og dermed fjernet en viktig kilde til informasjon om kompetanse
og kvalitet i skolefritidsordninger. Disse medlemmer stiller seg
spørrende til om rapporteringsbyrden av denne enkeltrapporteringen
er viktigere enn informasjon om de ansatte som har ansvar for å
gi flertallet av de yngste elevene i norsk skole et tilbud før og
etter skolen.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til Sosialistisk Venstrepartis
alternative statsbudsjett, der det foreslås bevilget 80 mill. kroner
til å styrke kvaliteten og deltakelsen på SFO/AKS. Dette medlem vil vise til
at det rød-grønne byrådet med sin satsing på gratis kjernetid i
Oslo kommune har økt deltakelsen betydelig og gitt mange flere barn
muligheter til å delta i det sosiale felleskapet. En skolefritidsordning
med god kvalitet og som inkluderer alle barn, er en viktig støtte
til skolens læringsarbeid og barnas språklige og sosiale utvikling.
Dette er en god
start på veien til en heldagsskole for alle. På sikt mener dette medlem at
kvaliteten og et likeverdig tilbud best kan ivaretas ved å utvide
skoledagen for elever på barnetrinnet. Når en overfører tid fra skolefritidsordingen
til skoletiden, vil skoledagen kunne gjøres mer praktisk og variert
med mer fysisk aktivitet og inneholde et kunst- og kulturtilbud
som er gratis for alle. Når en overfører tid fra skolefritidsordingen
til skoletiden, vil alle elever også kunne gjøre lekser på skolen
med hjelp fra kvalifiserte lærere og ha fri når de kommer hjem. Dette medlem mener
at Sosialistisk Venstrepartis plan for en heldagsskole vil sikre
elevene en mer helhetlig skoledag som støtter opp under skolens
brede kunnskapssyn, og som gir mer tid til lek, fysisk aktivitet,
familie og fritid.
Skolehelsetjeneste
Komiteen mener det er svært
viktig med et lavterskeltilbud – som kan fange opp barn og unge
med psykiske plager, avdekke mobbing, vold og overgrep mot barn
– slik skolehelsetjenesten og helsestasjonene i kommunene er. Det
er fortsatt en utfordring at mange barn og unge som oppsøker skolehelsetjenesten,
møter lukket dør. Komiteen viser
til at skolehelsetjenesten og helsestasjonen er en svært viktig
prioritet, og at tjenestene har blitt offensivt styrket de siste
årene.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til at det som følge av budsjettenigheten mellom regjeringspartiene
og Kristelig Folkeparti er enighet om å øremerke ytterligere 120 mill.
kroner til helsestasjonene og skolehelsetjenesten.
Flertallet anerkjenner viktigheten
av å sørge for opptrapping av kapasitet og kvalitet ved helsestasjonene
og i skolehelsetjenesten, og at øremerkede bevilgninger er nødvendige
for å sikre at tjenestene kan utøve sin helsefremmende og forebyggende
funksjon de neste årene. Flertallet har som ambisjon
at ingen skal møte en lukket dør hos helsesøster på skolen, og at
alle nybakte foreldre skal få hjemmebesøk i tråd med eksisterende
retningslinjer. Ansatte på helsestasjonene må ha kapasitet til å
følge opp familier både underveis og i etterkant av et svangerskap,
og i barnets oppvekst.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet mener at samfunnet må ta på større alvor
at så mange unge opplever at skolerelatert stress og press gjør dem
syke, og viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, som
prioriterer et løft for skolehelsetjenesten med økt bemanning, styrket
kompetanse og bedre tilgjengelighet. Disse medlemmer mener skolehelsetjenesten
skal være tilgjengelig for alle elever hver dag, ha kompetanse på
psykisk helse og også være tilgjengelig digitalt for ungdommene,
og viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett samlet
har foreslått 150 mill. kroner til utvikling av skolehelsetjenesten,
hvorav 50 mill. kroner til flere helsesykepleiere og 100 mill. kroner
til å styrke bemanning, faglig utvikling og digitalisering av lavterskel
helsetjenester for ungdom.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet viser til at mange elever sliter med psykiske
problemer i barndom og ungdomstid. Stress og press relatert til
skolen er en vesentlig årsak til at mange sliter psykisk, noe som
også gir seg utslag i somatiske plager. Dette bidrar til frafall
i utdanning og problemer i arbeidslivet eller privatlivet, og for
noen utvikler det seg til livsvarige tilstander og uførhet. Beregninger
fra Folkehelseinstituttet viser at mellom 15 og 20 pst. av barn
og unge har så betydelige psykiske plager at det går ut over hvordan de
fungerer i hverdagen. Mange av disse kan sannsynligvis klare seg
godt dersom de får tilbud om lavterskelhjelp og tidlig intervensjon.
Disse medlemmer viser til
finansinnstillingen og Senterpartiets alternative budsjett med forslag
om å øke rammeoverføringene til kommunene med 2 mrd. kroner ut over
regjeringens budsjettforslag, slik at kommunene blant annet kan
styrke skolehelsetjenesten.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil
vise til at forskning og undersøkelser viser at stress og psykiske
helseplager øker hos ungdom, og at testpress og målstyring i skolen
er én av flere medvirkende årsaker til dette. Disse medlemmer mener det
bør innføres en tillitsreform i skolen, som skal redusere antall
tester og fjerne målstyring basert på konkurranse og rangering.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti vil i den forbindelse vise til
Sosialistisk Venstrepartis merknader og forslag i Innst. 378 S (2017–2018),
samt til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der
det foreslås å øremerke 200 mill. kroner til skolehelsetjenesten
i grunnskolen og 100 mill. kroner ut over regjeringens forslag til
en styrket skolehelsetjeneste i videregående opplæring.
Seksualundervisning
Komiteen vil peke på at flere
høringsinstanser mener seksualundervisningen trenger fornyelse,
og at seksualitet stadig er et aktuelt tema. Komiteen mener undervisningen
og læremidlene må gjenspeile den virkeligheten barn og unge står
i, med digital utvikling og tilgjengelighet.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener
det er på høy tid å fornye seksualundervisningen i skolen og barnehagen,
slik at barn og ungdom lærer mer om grensesetting, seksualitet,
relasjoner og følelser, og at de ansatte gis mer kompetanse om kjønns-
og seksualitetsmangfold, normer og ulike familieformer.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative
statsbudsjett, der det er satt av 5 mill. kroner til et pilotprosjekt for
å fornye og styrke seksualundervisningen i skolen og barnehagen.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til partiets alternative
statsbudsjett, der det foreslås en økning på 20 mill. kroner for
å styrke seksualundervisningen i skolen. Dette medlem vil videre vise
til Dok 8:75 S (2017–2018), der representanter fra Sosialistisk
Venstreparti fremmet 12 forslag til tiltak mot seksuell trakassering,
og der flere av tiltakene handlet om å styrke skolens arbeid for
å forebygge og redusere seksuell trakassering, blant annet gjennom
å øke elevenes og lærernes kompetanse og bevissthet. Dette medlem viser
til at det derfor ble foreslått bevilget 12,5 mill. kroner til et
program mot seksuell trakassering over kap. 846 post 21 i Sosialistisk Venstrepartis
alternative budsjett.