5.1 Kap. 231 Barnehager
Komiteen viser til den nylig
vedtatte bemanningsnormen og merker seg at regjeringen foreslår
å bevilge 102,8 mill. kroner til å bedre finansieringen av bemanningsnormen
i barnehagene. Komiteen merker seg
at regjeringen mener at kommunesektoren og de private barnehagene
er kompenserte for innføringen av bemanningsnormen.
Komiteen mener at tidlig
deltakelse i barnehagen er viktig for blant annet å styrke språkutviklingen, og
registrerer at regjeringen foreslår å utvide ordningen med gratis
kjernetid i barnehagen til å inkludere toåringer fra familier med
lav inntekt.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
merker seg at regjeringen foreslår en mindre økning i maksimalprisen
for en barnehageplass for å gi rom for denne utvidelsen, samtidig
som det nasjonale minstekravet til redusert foreldrebetaling for familier
med lav inntekt videreføres.
Flertallet er glade for at
satsingene til regjeringen og Kristelig Folkeparti har bidratt til
et positivt løft for barnehagesektoren, og viser til at en stadig
høyere andel barn går i barnehagen, og at også antall minoritetsspråklige
barn i barnehagen øker. Flertallet viser til at regjeringen
foreslår en samlet bevilgning på om lag 430 mill. kroner i 2019
til tiltak for å fremme kvalitet og kompetanse i barnehagene. Høy
kvalitet i barnehagetilbudet er avgjørende for at hvert enkelt barn
skal trives, utvikle seg positivt og lære gjennom lek. Flertallet er særlig
opptatt av at barnehager med lav kvalitet på tilbudet får støtte
i implementeringen av den nye rammeplanen. Flertallet er positive til
at regjeringen foreslår å styrke kompetansetiltak for ansatte med
15 mill. kroner i 2019.
Flertallet mener trygge fagpersoner
er avgjørende for å ha god kvalitet i barnehagen. Flertallet viser til at regjeringen
har skjerpet pedagogtettheten, og foreslo en minstenorm for bemanning
i barnehagene, som Stortinget har vedtatt.
Flertallet ønsker en barnehagesektor
som preges av et stort mangfold av private og kommunale tilbydere
av barnehager, både store og små. Mangfoldet er viktig for familiens
valgfrihet. Det er forskjell på familier og barn. Noen barn trives
i en realfagsbarnehage, mens andre vil være i en naturbarnehage. Flertallet er
glad for at private og ideelle barnehager bidrar med variasjon i
pedagogisk opplegg, aktiviteter, tilknytning til organisasjoner
eller trossamfunn, friluftsliv og annet. Flertallet tror at ulike
barnehager inspirerer hverandre til stadig å forbedre kvaliteten
og tenke nytt, og at det er til barnas beste. Flertallet vil understreke
at etablering av barnehager i privat eierskap og drift har spilt
en stor rolle i arbeidet med å oppnå det tverrpolitiske målet om
full barnehagedekning, og at barnehagene i dag er en sentral del
av hverdagen for nesten 300 000 barn.
Flertallet vil vise til resultatene
fra tidenes største foreldreundersøkelse i norske barnehager, der
over 100 000 foreldre deltok. Den viser at foreldre med barn i private
barnehager er mer tilfreds med tilbudet barna får enn foreldre med
barn i kommunale barnehager. Foreldrene mener blant annet at de
private barnehagene er best på lokaler, sikkerhet og personaltetthet.
Flertallet er glad for at
regjeringen har tatt initiativ til en kunnskapsbasert gjennomgang
av regelverket for etablering og finansiering av private barnehager, bruk
av offentlige tilskudd og foreldrebetaling og tilsynssystemet. Barnehagesektoren
er i endring, og flertallet mener
det er klokt å oppdatere regelverket deretter. Flertallet er opptatt av
at vi har et regelverk for tilskudd og kontroll som sikrer gode
og trygge barnehager, og som legger til rette for et mangfold av
eiere og valgfrihet for familiene. Flertallet mener at et oppdatert
regelverk vil sikre en barnehagesektor som også i fremtiden har
langsiktige eiere med legitimitet i befolkningen.
Flertallet vil understreke
viktigheten av å sikre at de private barnehagene har gode og forutsigbare
vilkår. Flertallet viser
til at det går om lag 140 000 barn i private barnehager, og mener
det er viktig å likebehandle støtten til barna uavhengig av barnehagens
eierform. Flertallet er
derfor glad for at regjeringen opprettholder en lik tilskuddssats
for private og offentlige barnehager, og mener dette er særlig viktig
for de mindre, enkeltstående barnehagene.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative
statsbudsjett, der partiet øker satsingen på barnehage med 580 mill.
kroner ut over regjeringens forslag. For disse medlemmer er det avgjørende
at man utvikler barnehagen som en fellesarena for tidlig innsats,
sosial læring og inkludering, der alle barn skal oppleve at de er del
av et fellesskap.
Mange nok ansatte
med riktig kompetanse er den viktigste forutsetningen for at alle
barn blir sett og for at lek og læring skjer på barnas premisser,
og disse medlemmer ønsker
derfor en mer ambisiøs pedagognorm med krav om at halvparten av
de voksne skal være barnehagelærere, samtidig som det arbeides systematisk
for flere fagarbeidere. Disse medlemmer viser derfor
til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett setter av 125
mill. kroner til å sikre 50 pst. barnehagelærere innen to år.
Et godt og tilgjengelig
barnehagetilbud er viktig for barn, foreldre og for arbeidslivet. Disse medlemmer viser
til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås
en bevilgning på 175 mill. kroner for å øke antallet barnehageplasser.
Disse medlemmer mener regjeringens
stadige økning i barnehageprisen gjør barnehage stadig dyrere for
vanlige småbarnsfamilier, og viser til Arbeiderpartiets alternative
statsbudsjett, der det foreslås en bevilgning på 65 mill. kroner
for å unngå økt makspris for barnefamiliene.
Disse medlemmers intensjon
er at pengene fellesskapet bruker på barnehager, skal gå til barna,
ikke gevinster for kommersielle selskaper. Disse medlemmer viser til
Arbeiderpartiets alternative budsjett, der tilskuddssatsen til private
barnehager reduseres med i underkant av 1 pst., som utgjør 85 mill.
kroner. Disse
medlemmer viser til at partiet samtidig setter av 400 mill.
kroner, det vil si 300 mill. kroner mer enn regjeringen, til å fullfinansiere
bemanningsnormen. Midlene til bemanningsnormen er særlig innrettet
mot små og ideelle barnehager. Disse medlemmer vil derfor påpeke
at mens de store kommersielle barnehagene ville fått kompensert
noe mindre, ville justeringen av tilskuddssatsen ikke ført til noen
stor endring for små og ideelle barnehager, som tvert imot vil få
romsligere økonomi med Arbeiderpartiets budsjett enn regjeringens forslag
til statsbudsjett.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet viser til at barnehagen skal bygge på en
grunnleggende respekt for barndommens egenverdi og bidra til en meningsfull
oppvekst. Dette må gjelde uavhengig av barnets funksjonsnivå, bosted
og den bakgrunnen barnet har sosialt, kulturelt og etnisk. Disse medlemmer mener
læring i barnehagen må skje på barnas egne premisser og først og
fremst gjennom lek. Den faglige kvaliteten sikres gjennom pedagogiske
ledere som gis tillit og tar ansvar for barnehagens innhold innenfor
en nasjonalt fastsatt rammeplan. Det er viktig å styrke kvaliteten
i barnehagetilbudet. Det må derfor satses på de ansattes kompetanse,
på flere ansatte per barn og på barnehagene som fysisk anlegg.
Disse medlemmer viser til
finansinnstillingen og Senterpartiets alternative budsjett med forslag
om å øke bevilgningen til barnehager med 300 mill. kroner ut over
regjeringens forslag ved å øke rammetilskuddet til kommunene.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti er opptatt av at barnehagen
skal anerkjenne barndommens egenverdi og ivareta barns behov for omsorg
og lek, og legge grunnlaget for livslang læring og dannelse. En
god barndom varer hele livet. Sosialistisk Venstreparti vil prioritere
tiltak som styrker kvaliteten i barnehagen, og som gir alle barn
mulighet til å gå i barnehage. Gjennom sterke fellesarenaer gir
vi barna våre best forutsetninger for å lykkes. Dette medlem vil hegne om
prinsippet om at barnehagen skal være et universelt velferdstilbud
som kommer alle barn til gode, uavhengig av foreldrenes økonomi
eller bosted. Dette
medlem vil ha en barnehage som gir alle barn like muligheter
og bidrar til å utjevne sosial ulikhet. I Sosialistisk Venstrepartis
alternative statsbudsjett foreslås det derfor bevilgninger på om
lag 130 mill. kroner for lavere foreldrebetaling. Dette medlem vil vise til
at foreldrebetalingen under den rød-grønne regjeringen reelt sett
ble redusert med 35 pst, før den har begynt å stige igjen under
den borgerlige regjeringen. Å igjen nå målet om en makspris på 1 750
kr (i 2005 kroner) vil være første store milepæl for Sosialistisk
Venstreparti, som på sikt vil gjøre barnehagene gratis.
For å styrke kvaliteten
på barnehagetilbudet foreslår Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative
budsjett å skjerpe kravet om andel barnehagelærere til minimum 50
pst. av de ansatte, innføre et nytt krav om at minimum 25 pst. av
de ansatte skal være fagarbeidere, samt styrke finansieringen av
barnehagelærerutdanningen. I partiets alternative budsjett foreslås
det dessuten å kutte regjeringens bevilgninger til kontantstøtte,
men slik at 275 mill. kroner omgjøres til en kommunal ventestøtte
på kr 6 000 kroner i måneden for barnefamilier som ikke har fått
barnehageplass, og 342 mill. kroner til etablering av flere barnehageplasser
på grunn av forventet økt etterspørsel på denne bakgrunn.
Gratis kjernetid i barnehagen
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
viser til at regjeringen foreslår å innføre gratis kjernetid for
2-åringer, og mener det vil være et viktig tiltak for å øke barnehagedeltakelsen
for familier med lav inntekt og styrke språkopplæringen til minoritetsspråklige
barn. Flertallet viser
til at regjeringen foreslår en mindre økning i maksprisen for en barnehageplass
med 50 kroner for blant annet å gi rom til denne utvidelsen. Flertallet er
glade for at regjeringen viderefører det nasjonale minstekravet
til redusert foreldrebetaling for familier med lav inntekt, slik
at de er skjermet mot økningen i maksimalprisen. Flertallet mener det er riktig
å prioritere barn i familier med lavere inntekt, slik at alle får
muligheten til å delta i det viktige barnehagefellesskapet. Flertallet viser også
til at inntektsgrensen for rett til gratis kjernetid ble hevet til
533 500 kroner fra 1. august 2018. Flertallet synes det er positivt
at Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre og Kristelig Folkeparti
har gitt 33 800 barn rett til gratis kjernetid siden 2015, og viser
blant annet til en ny rapport fra SSB (Gratis kjernetid i barnehage
i Oslo, Rapport 2: Oppfølging av barna på femte trinn), der det fremgår
at minoritetsspråklige barn som har hatt gratis kjernetid i barnehage,
gjør det bedre på nasjonale prøver på 5. trinn enn de barna som
ikke har hatt tilbudet.