Søk

Innhold

5. Personskatt for øvrig

5.1 Sentrale satser, grenser og fradrag

5.1.1 Trinnskatt

Sammendrag

Trinnskatt på personinntekt ble innført i 2016. Trinnskatten ble innført for å dekke inn hoveddelen av provenytapet i personbeskatningen som følge av lavere skattesats på alminnelig inntekt, men slik at samlet skattesats (summen av sats på alminnelig inntekt og trinnskatt) ble redusert. Trinnskatten har fire innslagspunkter med stigende skattesats for hvert innslagspunkt. Trinn 3 og 4 erstattet den tidligere toppskatten.

Som ledd i gjennomføringen av skattereformen foreslår regjeringen å redusere skattesatsen på alminnelig inntekt fra 23 pst. til 22 pst. i 2019. Samtidig økes satsene i trinnskatten for å begrense det samlede provenytapet av lavere skatt på alminnelig inntekt.

Regjeringen foreslår at satsene i trinnskatten settes til 1,9 pst. i trinn 1, 4,2 pst. i trinn 2, 13,2 pst. i trinn 3 (11,2 pst. i Finnmark og Nord-Troms) og 16,2 pst. i trinn 4. Innslagspunktene foreslås justert med forventet lønnsvekst. Resultatet blir lavere marginalskattesatser når en ser endringene i trinnskatten og skattesatsen på alminnelig inntekt samlet. Marginalskatten reduseres for de aller fleste inntektsnivåer fra 2018 til 2019, og regjeringen har dermed fulgt opp målsettingen i skattemeldingen om å redusere marginalskatten med minst 0,8 prosentenheter fra 2015 til 2019. Departementet viser til forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2019 § 3-1.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket mellom de fire partiene hvor det er enighet om å gjøre en endring i trinnskatten. Endringen som gjøres er at innslagspunktet for trinn 4 reduseres med 28 500 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til stortingsvedtak om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret 2019 § 3-1 med følgende endring:

  • § 3-1 første ledd skal lyde:

  • Personlig skattyter i klasse 0 og 1 skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12, svare trinnskatt til staten med

  • 1,9 pst. for den delen av inntekten som overstiger 174 500 kroner,

  • 4,2 pst. for den delen av inntekten som overstiger 245 650 kroner,

  • 13,2 pst. for den delen av inntekten som overstiger 617 500 kroner, og

  • 16,2 pst. for den delen av inntekten som overstiger 964 800 kroner.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative budsjett der trinnskatten er 0,6 pst. på trinn 1, 3,2 pst. på trinn 2, 13,2 pst. på trinn 3 og 16,4 pst. på trinn 4. Dette må sees i sammenheng med at disse medlemmer beholder skatt på alminnelig inntekt på 23 pst.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett der trinnskatten settes til 2 pst. (trinn 1), 4 pst. (trinn 2), 15 pst. (trinn 3) og 18 pst. (trinn 4) samtidig som den generelle skattesatsen på alminnelig inntekt reduseres til 22 pst. og trygdeavgiften reduseres til 8 pst. Innslagspunktet for trinn 4 reduseres til 800 000 kroner. Endringene innebærer en skattelette på ca. 2 000 kroner for en person med gjennomsnittlig inntekt sammenlignet med om skattesystemet for 2018 hadde blitt videreført.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett hvor trinnskatten foreslås endret på følgende måte:

  • Trinn 1: 1,4 pst. med innslagspunkt på 200 000 kroner.

  • Trinn 2: 3,3 pst. med innslagspunkt på 300 000 kroner.

  • Trinn 3: 15,4 pst. med innslagspunkt på 598 050 kroner.

  • Trinn 4: 18,4 pst. med innslagspunkt på 962 050 kroner.

  • Nytt trinn 5: 27 pst. med innslagspunkt på 1,5 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til egen merknad i denne innstillingen under punkt 2.3.2.7 med forslag til endringer i trinnskatten som gir en kraftig omfordeling fra de med høye inntekter til de med lavere inntekter.

Komiteens medlem fra Rødt viser til sin merknad under kap. 2.3.2, der Rødts forslag til en mer progressiv innretning på trinnskatten beskrives. Totalt innebærer omleggingen et økt proveny på 12,3 mrd. kroner i 2019, sammenlignet med regjeringens forslag.

5.1.2 Minstefradrag

Sammendrag

Regjeringen foreslår å øke maksimalt minstefradrag i lønn og trygd med anslått lønnsvekst til 100 800 kroner.

Departementet viser til forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2019 § 6-1 første ledd.

Regjeringen foreslår å øke maksimalt minstefradrag i pensjonsinntekt med veksten i ordinær alderspensjon til 85 050 kroner.

Departementet viser til forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2019 § 6-1 annet ledd.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag til minstefradragets grenser i skattevedtaket § 6-1.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sitt alternative budsjett der satsen for minstefradrag i lønnsinntekt settes til 48 pst., en økning på 3 pst. fra regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett hvor satsen for minstefradrag i lønnsinntekt foreslås satt til 48 pst. For minstefradrag i pensjonsinntekt økes sats til 38 pst. og øvre grense økes til 87 000 kroner.

5.1.3 Personfradrag

Sammendrag

Det gis et personfradrag i alminnelig inntekt. Fradraget er 54 750 kroner i 2018. Det foreslås å lønnsjustere personfradraget til 56 550 kroner.

Departementet viser til forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2019 § 6-3.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett hvor personfradraget foreslås økt til 68 000 kroner.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett der det foreslås å øke personfradraget til 72 000 kroner som ledd i et samlet skatteopplegg som reduserer skattene for de som har lave inntekter og øker skattene for de som har høye inntekter.

5.1.4 Andre grenser og fradrag

Sammendrag

Skattefradraget for pensjonsinntekt ble innført i forbindelse med pensjonsreformen i 2011. Skattefradraget trappes ned med pensjonsinntekten. Fradraget sikrer at pensjonister med minste pensjonsnivå for enslige ikke skal betale skatt. Forslagene om lavere skattesats på alminnelig inntekt og høyere trinnskattesatser i 2019 krever at skattefradraget justeres noe for at inntektsgrensen for å betale inntektsskatt for pensjonister skal opprettholdes på dagens nivå. Regjeringen foreslår derfor å sette det maksimale fradragsbeløpet til 30 000 kroner.

Videre økes innslagspunktene for nedtrapping i trinn 1 i skattefradraget for pensjonsinntekt med anslått vekst i minste pensjonsnivå fra 193 250 kroner til 198 200 kroner. Innslagspunktet for nedtrapping i trinn 2 i skattefradraget for pensjonsinntekt økes med vekst i ordinær alderspensjon fra 290 700 kroner til 297 900 kroner.

Departementet viser til forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2019 § 6-5.

Stortinget vedtok i revidert nasjonalbudsjett 2018 endringer i reglene for skattlegging av naturalytelser. Regjeringen varslet at den ville komme tilbake til fastsettelse av beløpsgrensene for skattefrie personalrabatter og skattefri overtidsmat i statsbudsjettet for 2019. Regjeringen foreslår at den skattefrie grensen for personalrabatter settes til 7 000 kroner. Beløpsgrensen for skattefri overtidsmat settes til 200 kroner. Provenytapet ved å innføre disse beløpsgrensene anslås på usikkert grunnlag til 160 mill. kroner påløpt og 128 mill. kroner bokført i 2019.

Departementet og Skattedirektoratet vil fastsette beløpsgrensene i forskrift.

Stortinget vedtok i revidert nasjonalbudsjett 2018 enklere regler for skattlegging av personer som er skattemessig bosatt i utlandet, men som arbeider i Norge. Reglene, som får virkning fra 1. januar 2019, innebærer at lønnsmottakere blir skattlagt etter en bruttoskatt med en bestemt sats som er uavhengig av inntekten. Det ble i revidert nasjonalbudsjett 2018 foreslått at denne satsen skal fastsettes til 25 pst. Stortingets flertall sluttet seg til en sats på 25 pst., og satsen vedtas gjennom Stortingets skattevedtak for 2019.

Departementet viser til forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2019 § 3-9.

Øvrige beløpsgrenser holdes nominelt uendret. Det gjelder blant annet nedre grense for å betale trygdeavgift, maksimalt fradrag for innbetalt fagforeningskontingent mv., maksimalt foreldrefradrag, særskilt fradrag i Finnmark og Nord-Troms, kilometersatsene i reisefradraget, den skattefrie nettoinntekten og formuestillegget i skattebegrensningsregelen, særfradraget for enslige forsørgere, jordbruksfradraget, fiskerfradraget, sjømannsfradraget og maksimal årlig og samlet sparing med BSU.

Det vises til tabell 1.5 i proposisjonen for en oversikt over forslagene til ulike satser, grenser og fradrag i personbeskatningen.

Komiteens merknader

Komiteen viser til at reisefradragets bunnbeløp behandles i Innst. 4 L (2018–2019) kapittel 5, og at maksimalt fradrag for gaver til frivillige organisasjoner og arbeidsgiveravgift for frivillige organisasjoner behandles i Innst. 4 L (2018–2019) kapittel 13.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt, mener det bør fremgå klarere i skattevedtaket i hvilke tilfeller satsen skal reduseres. Flertallet viser til at satsen i kildeskatteordningen på 25 pst. er fastsatt med utgangspunkt i at skattyter plikter å betale trygdeavgift til Norge, og at denne satsen skal gjelde for hele inntekten. Det fremgår av forarbeidene at reglene i folketrygdloven om beløpsgrenser for og innfasing av trygdeavgiftsplikten ikke er aktuelle i den nye ordningen. Flertallet viser til at det derfor i kildeskatteordningen ble lagt til grunn at satsen skulle settes ned når det følger av trygdeavtaler med andre land eller av rådsforordningen at skattyter ikke er pliktig til å betale trygdeavgift til Norge, eller evt. lav sats. Uten en slik reduksjon i satsen ville skattyter i realiteten måttet betale slike avgifter til to land uten motsvarende trygdedekning.

Flertallet viser til at en ren henvisning til «alminnelige regler» i skattevedtaket § 3-9 kan tolkes slik at den generelle beløpsgrensen mv. som er satt som vilkår for at avgiftsplikten skal inntre, likevel skal komme til anvendelse for personer i den forenklede skatteordningen. Selv om det følger klart av formålet bak ordningen og forarbeidene at dette ikke er tilfellet, mener Flertallet det vil være klargjørende å presisere at satsen bare kan settes ned der det følger av «trygdeavtaler med andre land eller rådsforordning nr. 883/2004» i skattevedtaket.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«Stortingsvedtak om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret 2019 § 3-9 skal lyde:

§ 3-9 Skatt til staten for personer bosatt i utlandet

Skattyter som skattlegges etter reglene i skatteloven kapittel 19, svarer skatt til staten med 25 pst. av inntekten. Dersom det følger av trygdeavtaler med andre land eller forordning (EF) nr. 883/2004 at skattyter etter alminnelige regler ikke skal betale trygdeavgift til Norge, eller bare skal betale trygdeavgift med lav sats, skal skattesatsen etter første punktum reduseres tilsvarende.»

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag med unntak av foreslått § 3-9 i Stortingets skattevedtak.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at høy organisasjonsgrad i arbeidsmarkedet er et bærende element i den norske modellen. Det bør være attraktivt for både arbeidstakere og arbeidsgivere å organisere seg. Disse medlemmer og øker derfor fagforeningsfradraget med 1 000 kroner til 4 850 kroner.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett der følgende endringer foreslås:

  • Fagforeningsfradraget økes til 4 000 kroner

  • Nedre grense for å betale trygdeavgift fastsettes til 50 000 kroner

  • Særskilt fradrag for Nord-Troms og Finnmark økes til 20 000 kroner

  • Begge kilometersatsene i reisefradraget økes til 1,60 kroner

  • Jordbruksfradraget økes til minimum 80 000 kroner, sats 50 pst. og maksimum 180 000 kroner

  • Fiskerfradraget økes til 155 000 kroner

  • Sjømannsfradraget økes til 85 000 kroner

Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett for nærmere begrunnelser for disse endringene.

Disse medlemmer påpeker generelt at regjeringen gjennom systematisk å underregulere fradrag bidrar til å skape et mindre rettferdig og omfordelende skattesystem.

Disse medlemmer viser videre til Senterpartiets alternative statsbudsjett der den særskilte skatteordningen for utenlandske arbeidstakere samt standardfradraget foreslås opphevet. Disse medlemmer påpeker at disse ordningene representerer en skatterabatt for utlendinger som er til ugunst for norske arbeidstakere og viser til egne merknader i Innst. 399 L (2017–2018) for en mer utførlig begrunnelse av dette. Disse medlemmer mener at nordmenn skal ha minst like gunstige skatteregler som utlendinger i Norge.

Disse medlemmer viser ellers til at ordningen med skattlegging av naturalytelser innebærer en rekke utfordringer og vil medføre økt byråkrati og økte kostnader for norsk næringsliv. Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjøre en ny vurdering av de vedtatte endringene i skattlegging og rapportering om naturalytelser og komme tilbake til Stortinget med et nytt forslag som ivaretar hensynet til brede skattegrunnlag, redusert byråkrati og forenkling av rapportering.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor følgende endringer i fradrag og beløpsgrenser foreslås:

  • Jordbruksfradraget: Satsen økes til 40 pst., bunnfradrag økes til 80 000 kroner og øvre grense økes til 200 000 kroner.

  • Fiskerfradraget: Satsen økes til 35 pst. og øvre grense økes til 180 000 kroner.

  • Sjømannsfradraget: Satsen økes til 35 pst. og øvre grense økes til 100 000 kroner.

  • Endringene i pendlerfradraget for kost og losji, som ble gjort i statsbudsjettet for 2018, reverseres til 2017-regler.

  • Fagforeningsfradraget økes til 6 000 kroner.

  • Skattefritaket for sluttvederlag gjeninnføres.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett der det foreslås å øke bunnfradraget i jordbruksfradraget til 80 000 kroner, å øke satsen til 45 pst. og sette den øvre grensen til 200 000 kroner. I tillegg foreslås det en ytterligere økning i øvre grense for jordbruksfradraget med 20 000 kroner for økologisk produksjon.

Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett der foreslås å øke fiskerfradraget for å bedre lønnsomheten i fiskerinæringen. Dette medlem foreslår å øke fiskerfradraget til 200 000 kroner og at satsen settes økes til 35 pst. Dette medlem viser videre til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett der det foreslås å øke satsen i sjømannsfradraget fra 30 til 35 pst. og øke beløpsgrensen til 100 000 kroner.

Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett der det foreslås et tak på fradrag for renter på lån på 40 G eller mer. Det innebærer at det ikke gis fradrag for den andelen av et lån som overstiger 3,88 mill. kroner for enslige og 7,55 mill. kroner for ektefeller, mens det gis normalt fradrag for den delen av lånet som er under 40 G.

Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett der det foreslås å fjerne rentefradraget på forbrukslån og kredittkortgjeld. Dette medlem viser også til forslaget om å styrke og målrette «oppstartsfradraget» der man kan få fradrag i inntektsskatten for investeringer

Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett der det foreslås å prøve ut en Miljøfunnordning med skattefradrag for investeringer som fører til miljøforbedringer.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts merknader i Innst. 399 L (2017–2018). Dette medlem uttrykte der sin bekymring for at man samtidig med å gjennomføre en forenkling av beskatningen av utenlandske arbeidere på midlertidig opphold også reduserte det anslåtte skatteprovenyet fra denne gruppa med 50 mill. kroner. Blant annet med henvisning til LOs høringsuttalelse som advarte mot at den flate skattesatsen ikke måtte settes så lavt at det medførte et skattekutt, foreslo dette medlem å fastsette satsen til 26 pst.

Dette medlem viser til regjeringens forslag om nominell videreføring av maksimalt fradrag for fagforeningskontingent og særfradraget for enslige forsørgere. Dette medlem viser til forslag i Rødts alternative statsbudsjett om å øke fagforeningsfradraget til 7 000 kroner, samt å øke særfradraget for enslige forsørgere til 53 895 kroner. Dette medlem viser til nærmere omtale under hovedmerknaden under punkt 2.3.2 i denne innstillingen.

Dette medlem viser til at regjeringen Solberg i 2016 fjernet skattefritaket på sluttvederlag. Sluttvederlag gis til arbeidstakere som blir oppsagt på grunn av nedbemanning eller konkurs, og når skattefritaket ble fjernet medførte det 70 mill. kroner i økt skatt for denne gruppen. Dette medlem viser til forslag i Rødts alternative statsbudsjett om å gjeninnføre dette skattefradraget.

5.2 Skattefrie satser ved kostdekning

Sammendrag

Ansatte som reiser i tjeneste for staten, har etter særavtaler om dekning av utgifter på reiser som forhandles frem mellom staten ved Kommunal- og moderniseringsdepartementet og hovedsammenslutningene, krav på å få dekket utgifter som påløper på grunn av reisen.

I utgangspunktet skal kun merutgifter ved slike reiser dekkes skattefritt. Eventuell godtgjørelse utover faktiske merutgifter skal skattlegges som lønn. Kostsatsene ved dagsreiser innenlands i særavtalene er gjennomgående høyere enn det som kan anses som rimelige merutgifter. Samtidig er de tilhørende skattefrie kostsatsene ved slike reiser satt lik satsene i særavtalene, se tabell 5.2 i proposisjonen som gir en oversikt over sentrale satser for kostdekning innenlands. Det gir mulighet for å få et skattefritt overskudd på reiser, som kan gi insentiver til å vri avlønning over på skattefrie ytelser i stedet for kontant lønn.

Reglene for beskatning av reisegodtgjørelser ved tjenestereiser fastsettes i skattelovgivningen. Til tross for at skattereglene er frikoblet fra reglene om reisedekning ifølge særavtalene, har det i stor grad vært samsvar mellom satsene for skattefri kostgodtgjørelse og statens kostdekningssatser. Fra 2016 er det for kilometergodtgjørelse fastsatt en lavere sats for skattefri dekning enn det som gis i reisedekning etter statens særavtaler. I budsjettet for 2018 ble det fastsatt egne skattefrie satser for kostdekning på innenlandsreiser med overnatting. Satsene ble satt om lag 150 kroner lavere enn satsene i særavtalen ved utgangen av 2017. Kostdekning i tråd med satsene i særavtalen gir dermed et skattepliktig overskudd i 2018 ved kostdekning innenlands ved overnatting, jf. tabell 5.2 i proposisjonen.

Fra 2015 ble flere kostsatser i særavtalene slått sammen, kravet om å levere kvittering for de faktiske utgiftene ble fjernet, og det ble isteden innført sjablongsatser som benyttes uavhengig av faktiske utgifter. Det har gitt mindre treffsikre regler. Grunnlagsdata over reisegodtgjørelser fra et utvalg statlige virksomheter for tidsrommet 2013–2015 viser at samlede kostgodtgjørelser for reiser under 12 timer har steget betydelig. Gjennomsnittlig godtgjørelse har økt fra 136 kroner til 229 kroner (målt i 2015-kroner) i samme periode.

Det foreslås at de skattefrie satsene for kostdekning på innenlandsreiser uten overnatting reduseres med om lag 100 kroner til en sats på 200 kroner for reiser mellom 6–12 timer og med om lag 150 kroner for reiser over 12 timer uten overnatting til en sats på 400 kroner per døgn. Førstnevnte sats blir sammenfallende med satsen for skattefri dekning av overtidsmat, jf. punkt 5.1.4 i proposisjonen. Det vil fortsatt være mulig å få skattefri dekning for høyere, dokumenterte kostutgifter ved reiser. Endringen vil gi bedre samsvar mellom skattefrie satser for kostgodtgjørelse på dagsreiser og skattefrie satser for kostgodtgjørelse ved overnatting på hotell.

Forslaget vil gi økt forutsigbarhet og virke forenklende for Skatteetaten og for arbeidsgivere og arbeidstakere som ikke følger satsene i statens reiseavtaler. I dag må en vente på resultatet av forhandlingene mellom Kommunal- og moderniseringsdepartementet og hovedsammenslutningene i staten før satsene fastsettes og kunngjøres for inntektsåret. For de som benytter statens satser, kan endringen oppleves som noe kompliserende ved at dekning gir et skattepliktig overskudd. Tall fra Skattedirektoratet viser at det for nesten 300 000 personer er oppgitt skattefri kostgodtgjørelse på reiser uten overnatting, med et gjennomsnittlig beløp på i underkant av 3 000 kroner. Forslaget anslås å øke skatten i gjennomsnitt for de som berøres med i underkant av 300 kroner.

Forslaget øker statens inntekter med om lag 80 mill. kroner påløpt og 65 mill. kroner bokført.

De nødvendige forskriftsendringene gjennomføres av Skattedirektoratet.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket mellom de fire partiene hvor det er enighet om å gjøre endringer i de skattefrie satsene for kostgodtgjørelse på tjenestereiser i staten.

Endringen er å gjøre de skattefrie satsene for kostgodtgjørelse like for både innenlands og utenlands tjenestereiser, med utgangspunkt i de skattefrie satsene for innenlandsreiser. Dagens skattefrie sats for kostgodtgjørelse for tjenestereiser innenlands for arbeidstaker som bor på hotell er på 569 kroner (2018) og prisjusteres til 578 kroner i 2019. For reiser utenlands varierer de skattefrie satsene og er i mange land langt høyere enn dette, selv om Norge er et høykostland. Dette fører til at arbeidstakere på tjenestereise får en overkompensasjon i forhold til merutgiftene som er ment godtgjort.

Flertallet vil understreke at om de faktiske utgiftene til kost likevel har oversteget den skattefrie satsen, kan arbeidstakeren få dekket disse kostnadene av arbeidsgiver skattefritt så lenge dette dokumenteres.

Flertallet mener dette er en forenkling for både arbeidstaker og arbeidsgiver, som nå ikke lenger må forholde seg til flere titalls ulike skattefrie satser.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det i 2019 settes like skattefrie satser ved kostgodtgjørelse for tjenestereiser og pendleropphold utenlands som innenlands. Regjeringen bes om å ta utgangspunkt i de enhver tid gjeldende skattefrie satser for innenlandsreiser.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er for forenkling og avbyråkratisering og går i sitt alternative budsjett imot skattlegging av deler av diett.

5.3 Samlet, øvre grense for reisefradrag

Reisefradrag behandles i Innst. 4 L (2018–2019) kapittel 5.

5.4 Skattebegrensning

Skattebegrensning behandles i Innst. 4 L (2018–2019) kapittel 5.

5.5 Arbeidsgivers plikter når ansatte mottar tips

Tips behandles i Innst. 4 L (2018–2019) kapittel 5.

5.6 Aksjesparekonto

Aksjesparekonto behandles i Innst. 4 L (2018–2019) kapittel 5.

5.7 Skattefavorisert pensjonssparing for selvstendig næringsdrivende

Pensjonssparing behandles i Innst. 4 L (2018–2019) kapittel 5.

5.8 Skattører og fellesskatt

Sammendrag

Skattørene fastsettes innenfor et samlet opplegg for kommuneøkonomien og må ses i sammenheng med utviklingen i skattegrunnlagene, endringer i personbeskatningen og fordelingen av inntektene til kommuner og fylkeskommuner mellom overføringer og skatter.

I Prop. 88 S (2017–2018) Kommuneproposisjonen 2019 ble det varslet at skattørene på vanlig måte fastsettes ved behandlingen av statsbudsjettet. Det ble også varslet at skattørene fastsettes med sikte på at skatteinntektene skal utgjøre 40 pst. av kommunenes samlede inntekter.

De kommunale og fylkeskommunale skattørene for personlig skattytere foreslås noe redusert fra 2018 til 2019.

Som følge av regjeringens forslag om å redusere skattesatsen på alminnelig inntekt fra 23 pst. til 22 pst. foreslås skattesatsen på fellesskatt for personlig skattytere redusert med 0,70 prosentenhet, fra 8,55 pst. i 2018 til 7,85 pst. i 2019 jf. tabell 5.3.

Det vises til forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2019 § 3-2 og § 3-8.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til sine alternative statsbudsjett hvor det foreslås å beholde skattesatsen på 23 pst., og går derfor imot forslaget om å redusere skattesatsen på fellesskatt for personlige skattytere.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative budsjett, der det foreslås å reversere reduksjonen i skatt på alminnelig inntekt fra 23 pst. til 22 pst. Dette medlem er også i mot øvrige endringer som følger av regjeringens forslag, og viser til nærmere omtale under punkt 2.3.2 i denne innstillingen.

5.9 Arveavgift

Sammendrag

Det er nødvendig at Stortinget treffer arveavgiftsvedtak også for senere budsjettår for å opprettholde arveavgiftsplikten for arvinger som mottar arv fra dødsfall før 1. januar 2014, men hvor rådigheten ved offentlig skifte først inntrer i 2014 eller senere. Det foreslås et arveavgiftsvedtak for budsjetterminen 2019 som viderefører tidligere satser og fribeløp i tråd med forutsetningene i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013–2014).

Det vises til forslag til Stortingsvedtak om avgift til statskassen på arv for budsjettåret 2019.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Dokument 8:10 (2018–2019), representantforslag fra Audun Lysbakken og Kari Elisabeth Kaski om å sikre at alle, også landets rikeste, bidrar til fellesskapet gjennom gjeninnføring av en rettferdig skatt på arv, og forslagene der om å gjeninnføre arveavgiften i en forbedret og mer omfordelende form.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at arveavgift er et viktig tiltak for å bekjempe forskjeller og motvirke dynastitendenser i det norske samfunnet. To av tre av Norges 100 rikeste personer har arvet formuen sin, og de økonomiske forskjellene er økende. Dette medlem mener det trengs en ny progressiv modell for arveavgift, som gjør at vi kommer nærmere målet om at hvem foreldrene dine er, ikke skal være bestemmende for hvilke muligheter du har i livet.

Forrige kapittel
Neste kapittel