15. Sektoravgifter

Sammendrag

Statens samlede inntekter fra sektoravgifter anslås til i underkant av 3,6 mrd. kroner i 2019. Nedenfor er det redegjort for endringer i sektoravgifter som regjeringen foreslår i 2019.

Sektoravgift Petroleumstilsynet

For å finansiere en fireårig satsing på å styrke IKT-sikkerheten i petroleumsnæringen blir sektoravgiften til Petroleumstilsynet satt opp med omtrent 6 mill. kroner i både 2018 og 2019. I tillegg foreslår regjeringen å øke sektoravgiften med 7 mill. kroner i 2019 for å styrke Petroleumstilsynets oppfølging av sikkerheten i næringen, jf. Prop. 1 S (2018–2019) Arbeids- og sosialdepartementet.

Ny sektoravgift – kontroll og sporing av tobakksvarer

Det foreslås å innføre en sektoravgift på tobakksvarer fra 1. januar 2019. Inntekten skal dekke myndighetenes utgifter til etablering av ny bevillingsordning, tilsyn med bevillingshaverne samt etablering av et system for sporing og sikkerhetsmerking. Norge er forpliktet til å innføre disse ordningene etter både tobakkskonvensjonens protokoll mot ulovlig handel og EUs tobakksproduktdirektiv, jf. Prop. 75 L (2017–2018) Endringer i tobakksskadeloven (ulovlig handel med tobakksvarer mv.).

Det er lagt opp til at kostnader med bevillingssøknader finansieres med gebyr, mens regjeringen foreslår at myndighetenes øvrige kostnader finansieres av tobakksindustrien med sektoravgift. Inntektene av sektoravgiften er foreløpig anslått til 15 mill. kroner i 2019. For nærmere omtale vises det til Prop. 1 S (2018–2019) Helse- og omsorgsdepartementet.

Sektoravgifter Nasjonal kommunikasjonsmyndighet

Regjeringen foreslår at Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) setter i gang flere satsinger i 2019. Det skal blant annet etableres en sentral informasjonstjeneste med oversikt over hvor fiberkabler er lagt, og et tvisteløsningsorgan for fiberutbygging. I tillegg vil Nkom styrke sitt arbeid med IKT-sikkerhet og -beredskap. Tilsyn med elektroniske signaturer gir også merarbeid for Nkom. Regjeringen foreslår at tiltakene finansieres av næringen gjennom å øke sektoravgiftene til Nkom med omtrent 29 mill. kroner i 2019. For nærmere omtale vises det til Prop. 1 S (2018–2019) Samferdselsdepartementet.

Samlet oversikt

For overordnet omtale vises det til Prop. 1 LS (2018–2019) kapittel 15. For nærmere omtale av de ulike sektoravgiftene vises det til de ulike fagdepartementenes Prop. 1 S (2018–2019).

Regjeringens forslag til sektoravgifter for 2019 følger av tabellen (i mill. kroner):

Kap.	Post		Anslag 2019
5568		Kulturdepartementet
	71	Årsavgift – stiftelser	24,2
	73	Refusjon – Norsk Rikstoto og Norsk Tipping AS	41,2
	74	Avgift – forhåndskontroll av kinofilm	5,5
	75	Kino- og videogramavgift	32,0
5571		Arbeids- og sosialdepartementet
	70	Petroleumstilsynet – sektoravgift	122,1
5572		Helse- og omsorgsdepartementet
	70	Legemiddeldetaljistavgift	63,0
	72	Avgift utsalgssteder utenom apotek	4,9
	73	Legemiddelleverandøravgift	207,5
	74	Tilsynsavgift Statens legemiddelverk	3,8
	75	Avgift kontroll tobakksvarer	15,0
5574		Nærings- og fiskeridepartementet
	71	Avgifter immaterielle rettigheter	154,5
	72	Kontroll- og tilsynsavgift akvakultur	29,6
	73	Årsavgift Merkeregisteret	8,6
	74	Fiskeriforskningsavgift	236,5
	75	Tilsynsavgift Justervesenet	49,6
5576		Landbruks- og matdepartementet
	70	Forskningsavgift landbruksprodukter	158,9
	72	Jeger- og fellingsavgifter	95,0
5577		Samferdselsdepartementet
	74	Sektoravgifter Kystverket	798,0
	75	Sektoravgifter Nasjonal kommunikasjonsmyndighet	243,4
5578		Klima- og miljødepartementet
	70	Sektoravgifter Svalbards miljøvernfond	19,7
	72	Fiskeravgifter	19,0
	73	Påslag på nettariffen (Enova)	670,0
5580		Finansdepartementet
	70	Tilsynsavgift Finanstilsynet	418,4
5582		Olje- og energidepartementet
	70	Bidrag til kulturminnevern	0,0
	71	Konsesjonsavgifter fra vannkraftutbygging	166,0
Sum sektoravgifter			3586,4

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Miljøpartiet De Grønne og Rødt, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at den vestlige verden har et materielt forbruk som tilsvarer ressursene til nesten tre jordkloder dersom alle skulle ha levd som oss. Mange av produktene vi har rundt oss medfører store klimagassutslipp og råvareuttakene innebærer en stor miljøbelastning. Vi må jobbe med å lage en økonomi som i større grad priser uttak av råvarer på en måte som reflekterer kostnaden det faktisk har. Dette medlem viser til at en økonomi basert på sirkulære prinsipper må sikre at det blir dyrere å introdusere nye råvarer inn i sirkulasjon, og i større grad stimulere til gjenbruk og reparasjoner. Vi må få et økonomisk system hvor det blir lønnsomt å hente ut de verdifulle råvarene fra avfallsprodukter.

Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett hvor det foreslås innført en avgift som skal reflektere et produkts økologiske avtrykk. Dette medlem vet at det vil være en stor jobb å implementere et slikt avgiftssystem, men at kloden og vi vil være tjent med en slik omlegging.

Oppdrettsanlegg påfører villaks og sjøørret store skader. Dette medlem mener at forurenser bør betale og foreslår en avgift på lakselus.

Komiteens medlem fra Rødt viser til sitt alternative budsjett der det foreslås to nye sektoravgifter på henholdsvis deponering av gruveavfall og på fiskeoppdrett.

Dette medlem viser til at den omfattende oppdretten som pågår i norske fjorder og kyststrøk kjennetegnes av høy fortjeneste for eierne og store miljøproblemer. Rødt jobber for lukkede anlegg og strengere regulering av utslipp og rømming. Som et hastetiltak foreslår dette medlem en oppdrettsavgift på 25 øre/kg på oppdrettet fisk. Deler av denne avgifta skal gå tilbake til kommunene som huser næringa, mens resten finansierer miljøtiltak som økt innsats mot parasitten Gyrodactylus salaris.

Dette medlem mener prinsippet om at forurenser betaler tilsier at deponering av gruveavfall bør ilegges avgift. Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett hvor det foreslås en slik avgift på 50 kr/tonn for gruveavfall som deponeres i sjø og på land, avfall som fylles tilbake i gruva vil ikke ilegges avgift. En slik avgift vil ikke komme som erstatning for en streng regulering av tillatelser med basis i forurensningsloven, men vil bidra til å gjøre det mer lønnsomt med gjenbruk eller tilbakefylling av gruveavfall.

Forrige kapittel

Neste kapittel